2 Bakgrunnen for lovframlegget

2.1 ELA-forordninga

2.1.1 Innleiing

ELA-forordninga blei vedtatt i EU 20. juni 2019 for å opprette ei europeisk arbeidsmarknadsstyresmakt, European Labour Authority, forkorta ELA. Forordninga tredde i kraft i EU 31. juli 2019 og blei tatt inn i EØS-avtala 8. desember 2023.

Bakgrunnen for ELA er ein open europeisk arbeidsmarknad med fri rørsle av arbeidstakarar og tenester i den indre marknaden. EU har omfattande lovgjeving som regulerer ulike aspekt ved dette, inkludert regelverket om fri rørsle av arbeidstakarar, utsending av arbeidstakarar i samband med tenesteyting og koordinering av trygdeordningar. Det er medlemsstatane sjølve som har kompetansen til å handheve regelverket om arbeidsmobilitet. Det har likevel vore utfordringar med handheving og utveksling av informasjon på tvers av landegrensene, noko som kan gjere det lettare for useriøse aktørar å kome unna, og som aukar faren for låglønskonkurranse og sosial dumping. ELA blei etablert for å hjelpe medlemsstatane og Europakommisjonen med å bruke og handheve EU-retten meir effektivt på områda arbeidsmobilitet og trygdekoordinering. ELA skal dessutan være eit verkemiddel for (meir) rettferdig arbeidsmobilitet.

ELA skal blant anna bidra til at grensekryssande arbeidstakarar og verksemder får betre informasjon om rettar og plikter i andre medlemsstatar. Vidare skal ELA bidra til å utvikle og styrke samarbeid mellom nasjonale tilsynsetatar og utveksling av informasjon mellom medlemsstatane. Dersom medlemsstatane ønskjer det, skal ELA kunne bidra med å koordinere samordna og felles tilsyn og kontroll på tvers av landegrensene. ELA tilbyr òg ei frivillig meklingsordning dersom det er usemje mellom medlemsstatane om bruken av relevant EU-rett.

ELA har òg fått oppgåva med å koordinere Det europeiske arbeidsformidlingssamarbeidet (EURES) og Den europeiske plattforma mot svart arbeid. Vidare skal ELA utføre analysar og risikovurderingar og støtte medlemsstatane i å byggje kompetanse på desse områda.

ELA har ikkje nokon sjølvstendig myndigheit til å fatte vedtak med verknad for medlemsstatar, sjå òg punkt 2.1.2.

ELA er i dag i full drift med om lag 150 tilsetje og eit årleg budsjett på ca. 50 millionar EUR. Den daglege drifta blir leia av ein administrerande direktør, og den overordna styringa ligg hos styret (Management Board). I ELA sitt personale inngår ein nasjonal kontaktperson (National Liaison Officer, forkorta NLO) frå kvar medlemsstat. Denne skal fungere som eit bindeledd mellom nasjonale styresmakter og ELA.

2.1.2 Formål og sakleg verkeområde

Forordninga regulerer i hovudsak etablering av ELA og styresmakta sitt ansvar og roller. ELA sitt oppdrag er å hjelpe medlemsstatane og Europakommisjonen i å effektivt nytte og handheve EU-retten på områda arbeidsmobilitet og trygdekoordinering, jf. artikkel 1 nr. 2. ELA-forordninga påverkar ikkje utøvinga av grunnleggande rettar som er anerkjend i medlemsstatane og på EU-plan, jf. artikkel 1 nr. 3.

ELA sitt saklege verkeområde kjem fram av dei rettsaktene som er nemnd i artikkel 1 nr. 4, og eventuelle framtidige rettsakter som bygger på desse. Av desse (inkludert nyare rettsakter som byggjer på dei nemnde) er følgjande tatt inn i EØS-avtala:

• På området utsending av arbeidstakarar i samband med tenesteyting: Utsendingsdirektivet, handhevingsdirektivet og endringsdirektivet til utsendingsdirektivet.

• På området trygdekoordinering: Trygdeforordninga og gjennomføringsforordninga.

• På området fri rørsle av arbeidstakarar: Forordninga om fri rørsle av arbeidstakarar i unionen og direktivet om å lette utøvinga av arbeidstakarars rettar i forbindelse med fri rørsle for arbeidstakarar, samt EURES-forordninga.

• På området sosiale regler innan vegtransport: Fartsskrivarforordninga, køyre- og kviletidsforordninga, endringsdirektivet om krav til handheving for utsending av førarar i vegtransport og forordning om yrkestilgang til vegtransportmarknaden.

Vidare inngår føresegner i forordninga som gjeld samarbeid med sikte på kampen mot svart arbeid, jf. artikkel 1 nr. 5.

Forordninga skal ikkje røre ved dei rettane eller pliktene enkeltpersonar eller arbeidsgivarar har etter unionsretten eller nasjonal lov eller praksis, eller dei rettane og pliktene til nasjonale styresmakter som følgjer av dette, eller den uavhengige stillinga til partane i arbeidslivet, som er uttrykkeleg anerkjend i EU-traktaten (TEUF), jf. artikkel 1 nr. 6. Det er også presisert i artikkel 1 nr. 6 at ELA-forordninga ikkje skal påverke eksisterande bilaterale avtaler og ordningar for administrativt samarbeid mellom medlemsstatane, særleg dei som gjeld koordinerte og felles tilsyn.

ELA-forordninga inneber ikkje at ELA kan beslutte noko som bind medlemsstatane, eller får direkte verknad overfor borgarar eller verksemder. Det følgjer av forordninga at ELA ikkje skal gripe inn i kompetansen til medlemsstatane og autonomien til partane. ELA skal primært støtte medlemsstatane og leggje til rette for betre samarbeid innanfor verkeområdet sitt. Det er fastsett konkret og uttømmande kva EU-regelverk på arbeidsmobilitetsområdet som er relevante for arbeidet til ELA, og forordninga gir ikkje nye materielle reglar på arbeidsmobilitetsområdet.

ELA-forordninga inneber følgjeleg ikkje avståing av nasjonal styresmakt til ELA.

2.1.3 Nærmare om oppgåvene til ELA

Koordinering av EURES (artikkel 6)

ELA har fått oppgåver knytta til koordineringa av det europeiske arbeidsformidlingssamarbeidet EURES, og skal støtte medlemsstatane i å yte tenester til enkeltpersonar og arbeidsgivarar. ELA har til dømes tatt delvis over Kommisjonen sine arbeidsoppgåver i det europeiske samordningskontoret i EURES.

Samordna og felles tilsyn (artikkel 8 og 9)

ELA skal bidra med å koordinere samordna og felles tilsyn og kontroll på tvers av landegrensene på dei områda som ligg innanfor styresmakta sitt verkeområde. Samordna tilsyn er tilsyn som blir utførd i to eller fleire medlemsstatar på same tid og i samband med andre relaterte saker, og med støtte frå personalet ved ELA der det er føremålstenleg. Felles tilsyn er tilsyn som blir utførd i ein medlemsstat med deltaking av nasjonale styresmakter frå andre medlemsstatar, og med støtte frå personalet ved ELA der det er føremålstenleg. Prosedyrane for tilsyna er nærmare beskrive i artikkel 9, blant anna at avtaler om felles eller samordna tilsyn skal fastsetje vilkår for å gjennomføre tilsynet, inkludert omfang og føremål.

Reglane om felles og samordna tilsyn inneber ikkje at norske styresmakter får plikt til å la andre statar eller ELA gjennomføre tilsyn i Noreg. Deltaking i tilsyn er frivillig, og ELA har heller inga styresmakt til å fatte avgjerd om oppfølging av eventuelle brot som er avdekka ved felles eller samordna tilsyn. Medlemsstatane skal «leggje vinn på» å delta i felles og samordna tilsyn, jf. artikkel 8 nr. 3. Ein medlemsstat som vedtek å ikkje delta, skal grunngje dette skriftleg overfor ELA og dei andre medlemsstatane som er involvert, i tillegg til eventuelle tiltak medlemsstaten vil setje i verk og, straks dette er kjent, resultatet av desse. ELA har ingen avgjerdsmyndigheit eller sanksjonsmoglegheit overfor medlemsstatar som vel å ikkje delta i slike tilsyn.

Etter artikkel 9 nr. 7, skal opplysningar som vert samla inn under samordna eller felles tilsyn, kunne nyttast som prov i rettssaker i dei medlemsstatane som det gjeld, i samsvar med lovgjevinga eller praksisen i den aktuelle medlemsstaten.

Plattforma om å styrke samarbeidet i kampen mot svart arbeid (artikkel 12)

ELA-forordninga innlemmar Den europeiske plattforma mot svart arbeid i ELA. Plattforma er no sett opp som ei permanent arbeidsgruppe under ELA, jf. artikkel 16 nr. 2 jf. artikkel 12.

Mekling mellom medlemsstatane (artikkel 13)

ELA tilbyr ei meklingsordning, som er regulert i artikkel 13. Formålet med ordninga er å forlike i enkeltsaker om bruken av unionsretten på områda som er omfatta av ELA-forordninga, og å gi ei ikkje-bindande utsegn. Meklingsprosedyren kan utløysast etter oppmoding frå ein eller fleire medlemsstatar som er partar i tvisten, eller etter forslag frå ELA sjølv, jf. artikkel 13 nr. 2. Mekling kan berre gjennomførast etter avtale med alle medlemsstatane som er partar i tvisten, og frivilligheita gjeld begge fasar av meklinga. Dersom ein medlemsstat ikkje ønskjer å delta i mekling, skal den informere skriftleg ELA og dei andre medlemsstatane som er partar i tvisten om grunnane for dette innanfor fristen i ELA si meklingsprosedyre, jf. nr. 7. Der ein medlemsstat vel å delta i mekling, skal medlemsstaten innan tre månader frå det er gitt ei ikkje-bindande utsegn, rapportere til ELA om kva tiltak som er sett i verk for å følgje opp denne, eventuelt grunngje kvifor det ikkje er sett i verk tiltak. ELA kan likevel ikkje avgjere korleis til dømes Noreg skal stille seg i ein prosess, og heller ikkje treffe avgjerder knytt til korleis oppfølginga etter meklinga og den ikkje-bindande utsegna skal vere.

Dersom tvisten gjeld trygd, kan Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordningar, etter avtale med medlemsstatane som er partar i tvisten, be om å få spørsmåla oversendt til seg, jf. nr. 11.

2.1.4 Plikt til å peike ut ein nasjonal kontaktperson

Forordninga pålegg kvar medlemsstat å peike ut ein nasjonal kontaktperson (NLO) som skal arbeide ved hovudsetet til ELA, jf. artikkel 33, jf. 32 nr. 1. Etter artikkel 32 skal dei nasjonale kontaktpersonane hjelpe til med oppgåvene til ELA, medrekna å lette samarbeidet og den utvekslinga av opplysingar som er fastsetje i artikkel 7, og å bidra til koordinering av tilsyn som er fastsetje i artikkel 8. Kontaktpersonane skal også fungere som kontaktpunkt for spørsmål frå til medlemsstaten deira eller spørsmål frå andre som gjeld medlemsstatane deira, jf. artikkel 32 nr. 2. Den nasjonale kontaktpersonen har rett til å be om å få informasjon frå nasjonale styresmakter i samsvar med den nasjonale lovgjevinga til medlemsstatane, jf. nr. 3.

Dei nasjonale kontaktpersonane har ei sentral rolle i å støtte samarbeidet og informasjonsutvekslinga medlemsstatane imellom. Den nasjonale kontaktpersonen kan be om informasjon frå medlemslanda, men kan ikkje treffe avgjerder med verknad for medlemsstatane.

2.1.5 Evaluering av ELA

Artikkel 40 i forordninga har ei føresegn om evaluering av ELA kvart femte år. Etter denne skal Kommisjonen evaluere resultata til ELA i relasjon til målet, mandatet og oppgåvene til styresmakta. Evalueringa skal særleg omfatte erfaringar frå meklingsordninga, men også eventuelt behov for å endre mandatet og omfanget av aktivitetane til ELA. Det skal også evaluerast om aktivitetane til ELA bør utvidast til å omfatte sektorspesifikke behov, og kva som vil bli dei finansielle verknadene av ei slik endring.

I evalueringa skal det også vurderast moglege synergiar med andre byrå og styresmakter på området for sysselsetjing og sosial- og arbeidsmarknadspolitikk. På grunnlag av evalueringa kan Kommisjonen leggje fram lovgjevingsforslag for å endre verkeområdet til forordninga, jf. artikkel 40 punkt 1. Dersom Kommisjonen finn at det ikkje lenger er grunnlag for å vidareføre ELA, kan den foreslå at forordninga skal endrast eller opphevast. Resultata av Kommisjonens evaluering skal rapporterast til Parlamentet, Rådet og styret til ELA, og dessutan offentleggjerast.

Dei seinare åra har det kome inn slike evalueringsføresegner i fleire rettsakter. Formålet er å kunne revidere korleis rettsakta skal fungere etter at den har virka i fem år. Dette spring også ut av behovet for å vurdere omfanget av rettsakter meir generelt i EU. EU-kommisjonen har ikkje noka plikt til å foreslå å revidere forordninga, men kan gjere det.

Departementet understrekar at frå norsk side vil eventuelle framtidige endringar i mandatet eller rolla til ELA bli nøye vurderte, blant anna opp mot EØS-relevans. Noreg har i samanheng med evalueringa formidla at utviklinga til ELA framover bør skje innanfor dagens mandat og at ei evaluering bør fokusere på korleis ELA har fungert med desse rammene. Departementet er elles einig med LO i at mandatet til ELA ikkje bør inkludere vikarbyrådirektivet, jf. punkt 2.2.2. Etter departementet sitt syn er vikarbyrådirektivet heller ikkje relevant for ELA.

Det er ikkje kjent når resultata frå evalueringa vil kome. Dersom den skulle resultere i forslag om revisjon av mandatet til ELA, må saka gjennom ein ordinær lovgjevingsprosess i EU. Dersom ei revidert rettsakt blir vedtatt i EU, må EØS-relevansen vurderast før denne rettsakta kan innlemmast i EØS-avtala. Ein må i så fall også få godkjenning av Stortinget til innlemming på nytt.

2.1.6 Trygdeforordninga

ELA-forordninga artikkel 45 gjer to endringar i trygdeforordninga. I artikkel 1 legg ho til eit nytt punkt (na) med ein definisjon av Den europeiske arbeidsmarknadsstyresmakta. Vidare legg ho til ein ny artikkel 74a som slår fast at ELA skal støtte bruken av trygdeforordninga i samsvar med oppgåvene til ELA slik desse er fastsetje i ELA-forordninga, men utan at dette skal røre oppgåvene og aktivitetane til Den administrative kommisjon. Trygdeforordninga (og den tilhøyrande gjennomføringsforordninga) er gjennomførd ved folketrygdlova § 1-3 a. Det følgjer av § 1-3 a fyrste ledd at trygdeforordninga med dei endringsforordningane som er lista opp der, gjeld som lov med dei tilpassingane som følgjer av vedlegg VI til EØS-avtala, protokoll 1 og avtala elles. Det fylgjer vidare av § 1-3 a. tredje ledd at føresegnene som er gitte i eller i medhald av folketrygdlova, skal fråvikast så langt det er naudsynt for å overhalde pliktene som følgjer av desse. Lista over forordningar i folketrygdlova § 1-3 a fyrste ledd er uttømmande, og den viser alle forordningane som har gjort endringar i trygdeforordninga sidan den blei innlemma i EØS-avtala.

2.1.7 Forordningane om fri rørsle av arbeidstakarar og EURES

ELA skal bidra til å sikre fri rørsle av arbeidstakarar i EU og EØS, og dette har skapt behov for endringar i regelverket om dette. Artiklane 46 og 47 i ELA-forordninga fastset naudsynte endringar i EØS-arbeidstakarforordninga og EURES-forordninga.

Kapittel III i EØS-arbeidstakarforordninga regulerer kva for organ som skal sikre samarbeidet mellom medlemsstatane når det gjeld arbeidstakaranes arbeid og frie rørsle. Artikkel 46 i ELA-forordninga inneheld føresegner som gjeld endringar i organa i EU som kallast det rådgivande utvalet («Advisory Committee») og det faglege utvalet («Technical Committee»). ELA skal delta i møta til det rådgivande utvalet, og dette synleggjerast ved ei tilpassing i teksten i EØS-arbeidstakarforordninga artikkel 26.

Artikkel 46 i ELA-forordninga bestemmer at artiklane 29–34 i EØS-arbeidstakarforordninga opphøyrer. Dette inneber at ELA tar over arbeidsoppgåvene til det faglege utvalet, sjå nærmare i fortalen punkt 43. Opprettinga av ELA fører også til nokre administrative endringar i artikkel 35 og 39 i EØS-arbeidstakarforordninga.

Artikkel 47 i ELA-forordninga gjer endringar i EURES-forordninga. Ved innføringa av ELA blei forvaltinga av det europeiske koordineringskontoret i EURES delvis overført frå Kommisjonen til ELA. Det europeiske koordineringskontoret blir no styrt av både Kommisjonen og ELA. Arbeidsfordelinga mellom organa er skildra i artikkel 6 i ELA-forordninga. Rolla til ELA i EURES-samarbeidet blir synleggjord i artikkel 47 i ELA-forordninga og gjennom endringar i artiklane 1, 3, 4, 7, 8, 9, 14, 16, 19 og 29 i EURES-forordninga. EØS-arbeidstakarforordninga og EURES-forordninga er gjennomførd i EØS-arbeidstakarlova § 1. Det følgjer av fyrste ledd at forordningane med dei endringane som er lista opp, gjeld som lov med dei tilpassingane som følgjer av vedlegg V, protokoll 1 til EØS-avtala, og avtala elles.

2.2 Høyring

2.2.1 Prosessen

Lovframlegget vart sendt på høyring den 5. juni 2024 med høyringsfrist 1. juli 2024. Høyringsnotatet vart sendt til følgande instansar:

• Energidepartementet

• Finansdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utanriksdepartementet

• Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

• Arbeidstilsynet

• Havindustritilsynet

• Luftfartstilsynet

• Politidirektoratet

• Skatteetaten

• Sjøfartsdirektoratet

• Statens vegvesen

• LO

• NHO

• YS

• Virke

• Akademikerne

• Unio

• Spekter

• KS

Departementet inviterte også høyringsinstansane til eit høyringsmøte den 21. juni 2024. I møtet deltok Samferdselsdepartementet, Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Akademikerne, NHO og KS. Utredningsinstruksen punkt 3-3 fastsett at høyringsfristen normalt skal vere tre månader, og ikkje mindre enn seks veker. Instruksen punkt 3-3 siste ledd opnar likevel for å setje kortare høyringsfrist enn seks veker i EØS-saker. I slike saker kan fristen tilpassast tida som står til disposisjon.

I avgjerda om å setje ein kortare høyringsfrist la departementet vekt på at forordninga ikkje omfattar private borgarar sine rettar og plikter, og at deltaking i ELA ikkje vil innebere nokon form for overføring av myndigheit. Vidare blei det lagt vekt på at fristen for nasjonal gjennomføring av forordninga på seks månader etter EØS-komiteen si avgjerd er overskride, og at det er viktig at denne overskridinga blir så liten som mogleg. Det blei òg lagt vekt på at departementet inviterte til eit høyringsmøte der instansane fekk eit ekstra høve til å kome med innspel.

Høyringa blei òg publisert på heimesida til departementet med informasjon om at høyringa er open, og at alle kunne sende innspel. Departementet fekk innspel med realitetsmerknadar frå fylgjande instansar:

• Arbeidstilsynet

• NAV

• Statens vegvesen

• Akademikerne

• KS

• LO

• NHO

• Norsk flygerforbund

• Anonym privatperson

Fylgjande instansar har uttalt at dei ikkje har merknadar:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Havindustritilsynet

• Skattedirektoratet

2.2.2 Generelt om høyringsinstansane sine syn

Høyringa viste brei støtte til forslaget om å gjennomføre ELA-forordninga i norsk rett. Det kom mange synspunkt og innspel utover det konkrete forslaget til gjennomføringslov, blant anna til det norske samarbeidet med ELA og styresmakta si rolle framover. Først blir det derfor gjort nærmare greie for dei generelle og overordna synspunkta frå høyringa. Innspel om dei konkrete framlegga til gjennomføring av forordninga blir omtala i dei aktuelle punkta nedanfor.

LO er positiv til gjennomføring av ELA-forordninga og forventar aktiv og strategisk deltaking frå norske styresmakter i ELA sine ulike organ og prosessar, med føremål om å auke både den nasjonale og europeiske innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. LO meiner at norske styresmakter bør prioritere innsatsen mot sektorar som er særleg prega av negative konsekvensar knytt til grensekryssande aktivitet, som samferdsel og bygg og anlegg. LO har ingen merknadar til forslaget til lov om gjennomføringa av ELA-forordninga.

For det vidare arbeidet og den norske deltakinga i ELA, trekk LO fram at initiativ som kan styrke arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er viktig og at ELA kan styrke det administrative samarbeidet mellom land, bidra til raskare løysingar når det er usemje mellom land, og sikre meir og betre tilgjengeleg informasjon for styresmakter, arbeidsgjevarar og arbeidstakarar. Ofte slit tilsyns- og kontrolletatane med å få naudsynt informasjon, særleg ved grensekryssande arbeids- og tenesteyting. Norske styresmakter bør derfor bruke ELA aktivt for å styrke innsatsen på tvers av land, og gjere det vanskelegare for useriøse aktørar å operere fritt.

Handheving av arbeidsmiljølovgjeving, skattelovgjeving og trygdelovgjeving ovanfor utanlandske aktørar i luftfarten er etter LO sitt syn ikkje-eksisterande. LO ber derfor norske styresmakter om å bruke ELA aktivt for å styrke handheving og oppfølging i luftfarten for å sikre ein sosial berekraftig europeisk luftfart.

LO viser til at ELA no er under evaluering, og understrekar at evalueringa ikkje må føre til eit utvida mandat og oppgåver som svekker autonomien til partane i arbeidslivet. Den må heller ikkje undergrave det nasjonale handlingsrommet i arbeidslivspolitikken. LO ber norske styresmakter følgje evalueringa nøye og med eit særleg fokus på forslag som vil kunne krevje overføring av styresmakt. Primært bør ELA få meir tid til å verke og hauste erfaringar før ei omfattande revidering av mandat og oppgåver blir set i verk. LO er særleg skeptisk til forslag om å gje arbeidsmarknadsstyresmakta mandat til å følgje opp vikarbyrådirektivet. Faste tilsettingar er grunnpilaren i den norske arbeidslivsmodellen og ytterlegare rettsleg normalisering av vikarbyråa kan undergrave norske styresmakter si evne til å regulere den norske arbeidsmarknaden. Avslutningsvis understrekar LO at det er viktig at partane i arbeidslivet blir inkludert i norske styresmakter si oppfølging og utvikling av arbeidet i ELA.

NHO skriv at ELA har som eit mål å bidra til å sikre rettferdig mobilitet av arbeidskraft i heile EU. Arbeid med dette er noko NHO støttar. For næringslivet utgjer arbeidsinnvandrarar ein betydeleg arbeidskraftsressurs. 6 av 10 medlemsbedrifter i NHO opplyser at dei har udekte kompetansebehov. God tilgang på og tilrettelegging for utanlandsk arbeidskraft er derfor avgjerande framover. Det er positivt med eit organ som ELA som jobbar med å gjere det lettare for enkeltpersonar og bedrifter å dra nytte av den indre marknaden. Arbeids- og tenesteinnvandring har hatt fleire positive verknader for norsk økonomi og næringsliv, som synt i NOU 2024: 7 Noreg og EØS: Utvikling og erfaringar. Samtidig er det påvist tilfelle av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i nokre bransjar. Her er det naudsynt med både førebyggjande arbeid og koordinert innsats, noko NHO jobbar aktivt for på fleire område. NHO oppfattar at ELA kan bidra positivt inn her, ved blant anna å skulle lette utveksling av opplysningar, bidra med kunnskap og leggje til rette for samordna og felles tilsyn. Det er også bra om Noreg sitt samarbeid på arenaer som plattforma mot svart arbeid og EURES, blir styrka gjennom tilknytinga til ELA. NHO er derfor positiv til Noreg si deltaking i ELA, slik dei ulike sidene av dette er presentert i høyringa.

Ved formaliseringa av Noreg si rolle i styret til ELA, ser NHO det som positivt at samarbeidet med partane i arbeidslivet også blir formalisert. Her kan ein ta utgangspunkt i arbeidsgruppa med partane som er knytt til Den europeiske plattforma mot svart arbeid, kor Arbeidstilsynet deltek. Det vil òg vere naturleg at den norske nasjonale kontaktpersonen (NLO) i ELA kan bidra inn i dette samarbeidet. NHO skriv at ELA bidrar med kunnskap og analysar som er av interesse for partane i arbeidslivet, slik som oversikt over arbeidskraftsbehov og -overskot i dei ulike medlemslanda og ulike reguleringar knytt til arbeidslivskriminalitet.

Vidare meiner NHO at erfaringar frå jobbformidlingsportalen EURES, som no delvis ligg under ELA, i større grad kan delast med partane. Det vil òg være relevant å sjå utviklinga av ein jobbportal for tredjelandsborgarar, som del av EUs Skills & Mobility-pakke, opp mot EURES og ELA si rolle. Departementet skriv i høyringsnotatet at regjeringa legg vekt på å nytte dei norske EØS-midlane til å finansiere tiltak for samarbeid med blant anna andre land sine tilsynsstyresmakter, og at dette vil kunne være eit verdifullt supplement til ELA-aktivitetar. Dette meiner NHO at er fornuftig. NHO viser også her til at NHO har vore involvert i fleire prosjekt knytt til EØS-midlane.

NHO viser til at ELA blei oppretta for fem år sidan, men har vore operativ kortare enn dette. NHO støtter derfor Noreg sitt syn om at utviklinga framover bør skje innanfor dagens mandat. Det verkar prematurt å setje i gang med ein revisjon av grunnforordninga allereie no. Dette har òg vært innspelet frå Business Europe til den pågåande evalueringa i regi av Kommisjonen.

Med tanke på ELA sitt arbeid framover, viser NHO til at Business Europe blant anna har anbefalt at ELA bør ha fokus på vidareutvikling av informasjonsformidlinga si, vurdere ein meir framståande rolle når det gjeld informasjon om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar og vidareutvikle støtta til kompetansebygging for partane i arbeidslivet. NHO set pris på departementet si involvering av påverka aktørar, og ser fram til fortsett god dialog og informasjonsdeling om arbeidet i og med ELA framover.

Akademikerne føreset at dagens rammer for ELA ligg fast, det vil seie utan myndigheitsoverføring (jf. høyringsnotatet punkt 5.2 og 5.3). Kommisjonen si evaluering av ELA kvart femte år omfattar ELA sine mål, mandat og oppgåver. Akademikerne har merka seg at i samband med evalueringa i 2024 har norske styresmakter formidla at ELA si utvikling bør skje innanfor rammene av det gjeldande mandatet (høyringsnotatet punkt 5.4). Dersom dette i framtida blir endra, legg Akademikerne til grunn at det blir ein ny høyringsrunde.

Avslutningsvis takkar Akademikerne for god partsdialog i det pågåande arbeidet med ELA, og ser fram til at dette blir vidareført også etter gjennomføringa av ELA-forordninga.

KS støtter implementeringa av ELA-forordninga i norsk rett.

KS støttar dei lovendringane som er foreslått som følgje av ELA-forordninga. Det er viktig å sikre ein heilskapleg og oppdatert implementering av forordninga i norsk rett, samtidig som norske arbeidsgivarar må haldast godt informert og få naudsynt støtte i denne prosessen. KS ser fram til vidare dialog og samarbeid med departementet for å sikre at implementeringa skjer på ein måte som er praktisk og effektiv for norsk arbeidsliv og kommunal sektor. Det er særleg viktig at utforminga av forskrifter skjer i tett dialog med dei partane som vert påverka for å unngå unaudsynte byrder og for å sikre hensiktsmessige løysingar. KS ser òg fram til at implementeringa av ELA-forordninga legg til rette for eit strukturert og godt partssamarbeid, som vil fremje ein rettferdig og effektiv arbeidsmarknad.

Norsk flygerforbund har hatt dialog med ELA, både direkte og via LO, gjennom deira europeiske paraply European Cockpit Association (ECA) og via samanslutninga mellom enkelte arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar i luftfarten, Europeans for Fair Competition (E4FC). Norsk flygerforbund har over lang tid arbeida for ein meir sosialt berekraftig norsk og europeisk luftfart, der fri flyt av arbeidskraft ikkje resulterer i fri flyt av arbeidsvilkår, slik dei meiner det er i dag. Norsk flygerforbund viser til at ELA har kommunisert til organisasjonen at luftfart, som er den mest mobile sektoren av alle, er eit område ELA både ønskjer og meiner det er naturleg å dekke.

Norsk flygerforbund meiner at ELA kan ha ein svært positiv verknad på norsk og europeisk luftfart og ivaretakinga av flygarar og kabintilsetje sine arbeidstakarrettar. Det er allereie etablert kontakt mellom Luftfartstilsynet og ELA gjennom ein workshop i Bratislava for dei europeiske luftfartsstyresmaktene 16. november 2023. Det er gjennom slik deltaking, koordinering av tilsynsaktivitet på tvers av landegrenser og effektiv informasjonsutveksling, at Luftfartstilsynet får tilgang til dei reiskapane dei treng for å rydde opp i arbeidslivet i norsk luftfart – og bidra til oppryddinga av arbeidslivet i europeisk luftfart. Det er ved aktiv deltaking i ELA at Noreg kan setje oppryddinga i norsk og europeisk arbeidsliv, og i særleg grad i luftfarten og andre høgst mobile sektorar, på agendaen.

Norsk flygerforbund er positive til gjennomføringa av ELA-forordninga i norsk rett og til at Noreg deltar aktivt i ELA gjennom sin egen National Liaison Officer.

Arbeidstilsynet erfarer at ELA sidan oppstarten i 2019 har utvikla seg til å bli eit viktig sentrum for informasjonsutveksling og samarbeid mellom tilsynsstyresmaktene i dei europeiske landa. Arbeidstilsynet har vore Noreg sin observatør i nokre av ELA sine arbeidsgrupper, og har hatt stor nytte av dette. Arbeidstilsynet har sidan 2021 deltatt som observatør i arbeidsgruppa for tilsyn, og sidan 2016 som observatør i Den europeiske plattforma mot svart arbeid, som no er innlemma i ELA som ei permanent arbeidsgruppe. Arbeidstilsynet meiner at det vil være positivt og nyttig om Noreg tar steget fullt ut med deltaking i ELA sitt operative arbeid, inkludert deltaking med ein eigen National Liason Offiser (NLO).

Arbeidstilsynet viser til at deira erfaring er at ELA bidrar til betre og styrka samarbeid mellom tilsynsstyresmakter i EU sine medlemsstatar, og til økt kunnskap om arbeidsmobilitet og dei utfordringane som følgjer av slik mobilitet. Gjennom ELA sine mange arbeidsgrupper og ulike aktivitetar vert arenaer for utveksling av erfaringar etablert, der tilsynsstyresmaktene diskuterer prioritering av (risiko)bransjar for tilsyn og rettleiing, tilsynsmetodikk og tilsynsverktøy, analysearbeid og korleis ein kan få til best mogleg samarbeid over landegrensene.

Arbeidstilsynet viser til at dei ofte møter på arbeidsgivarar med aktivitet både i Noreg og heimlandet deira, noko som ofte kompliserer arbeidet. Arbeidstilsynet har derfor behov for dialog og samarbeid med tilsynsstyresmakter og tilsynskollegaer i land kor arbeidstakarar som arbeider i Noreg og deira arbeidsgivarar/verksemder kjem frå.

Tilsynssamarbeid på tvers av landegrensene er eit viktig verktøy for å møte utfordringane Arbeidstilsynet erfarer i tilsynsarbeidet deira, òg for å kunne gi betre informasjon og rettleiing til arbeidstakarar og arbeidsgivarar om plikter og rettar i den norske arbeidsmarknaden.

Arbeidstilsynet har gode erfaringar frå ulike samarbeid med andre land sine tilsynsetatar, blant anna gjennom støtte frå EØS-midla. Gjennom samarbeidsprosjekt med tilsynskollegaer i dei baltiske og andre øst-europeiske land har Arbeidstilsynet kunna gjennomføre bilaterale tilsyn og etablere gode rettleiingstiltak på tvers av landegrensene. Samarbeid med andre land sine etatar gir Arbeidstilsynet høve til å erfare nye metodar for tilsyn, betre innsikt i utfordringar knytt til arbeidsmobilitet og kunnskap om korleis imøtegå utfordringane.

Gjennom fleire år som observatør i ELA-forum, har Arbeidstilsynet fått god innsikt i moglegheitene som full deltaking i ELA legg til rette for. Blant anna er opplæringstiltak, utvekslingsmoglegheiter for læring og hospitering i andre land, noko Arbeidstilsynet har vore avskoren frå å delta i. Men det vil endre seg dersom ELA-forordninga gjennomførast i norsk rett. Arbeidstilsynet erfarer òg at norske løysingar for samarbeid og praksis er etterspurd hos ELA og medlemslanda i EU. Det er særleg stor interesse for norsk trepartssamarbeid, styresmaktssamarbeid og korleis vi har gjennomført bilateralt samarbeid og informasjonstiltak. Arbeidstilsynet legg til grunn at full norsk deltaking i ELA vil kunne gi auka nytte og praktisk støtte til samarbeid om tilsyn og informasjonstiltak på tvers av landegrensene, samt full tilgang til ELA sine ulike arbeidsgrupper og høvet til deltaking i alle ELA sine mange aktivitetar.

Arbeidstilsynet er på denne bakgrunnen positive til og støtter departementet sitt forslag til ny lov om gjennomføring av ELA-forordninga i norsk rett. Ei gjennomføring av ELA-forordninga vil ha nokre administrative konsekvensar for Arbeidstilsynet, blant anna i form av eit auka koordineringsbehov for etaten, i samband med kontakt og samhandling med ein kommande norsk kontaktperson (NLO) og knytta til full deltaking i relevante ELA-arbeidsgrupper. Ei gjennomføring av ELA-forordninga vil òg innebere vidareføring av og auka deltaking frå Arbeidstilsynet i ulike relevante aktivitetar og samarbeidstiltak, blant anna når det gjeld tilgang til, planlegging og gjennomføring av felles tilsyn og kontrollar. Det kan også bli aktuelt for Arbeidstilsynet å hjelpe til med faglege eller juridiske vurderingar i eventuelle tvistar og rådgjeving i tilknyting til ELA sin meklingsordning. Arbeidstilsynet vil også ha oppgåva med å koordinere norske styresmakter sitt samarbeid med ELA (vidareføre nasjonal koordineringsgruppe for ELA) og leie forum for å involvere partane i samarbeidet med ELA (vidareføre nasjonal partssammensatt gruppe for ELA/EØS).

NAV viser til at dei er ein stor og samansett organisasjon med eit breitt fagspekter. ELA treffer derfor NAV på fleire områder, både innanfor det operative samarbeidet mellom arbeidsmarknadsetatane i Europa ved EURES, innanfor trygdekoordinering og i spørsmål om trygdemisbruk og -kontroll. Innanfor dei to førstnemnde områda har NAV allereie deltatt i svært velfungerande EU-samarbeid gjennom mange år, under leiing av Europakommisjonen v/DG Employment. NAV ser fram til at ELA-forordninga kjem på plass i norsk lovverk.

NAV ser i fyrste omgang ingen store behov for endringar av dei skildringane som er gjort i høyringsnotatet på NAV sitt område, men peiker på at beskrivelsen av korleis NAV avdekkar trygdesvindel under punkt 6.3 ikkje bør framstillast som ei uttømmande liste over korleis NAV avdekker trygdesvindel.

Når det gjeld artikkel 13 i forordninga, om mekling i saker der statane ikkje blir einige i spørsmål om trygdekoordinering, ønskjer NAV å påpeike at det allereie finst ein dialogprosedyre som er fastlagd i avgjerd A1. I tillegg har individuelle borgarar høve til å ta opp ei sak via SOLVIT, som nemnt i høyringsnotatet. NAV si erfaring med SOLVIT-saker på trygdeområdet er at eit av problemområda nettopp er at institusjonar i to land ikkje blir einige seg imellom. I slike tilfelle er ikkje alltid dialogprosedyren etter avgjerd A1 hensiktsmessig, samtidig kan det være behov for ei avklaring utan at ein skal gå til domstolen. NAV meiner derfor at meklingsinstitusjonen i ELA-forordninga kan vere nyttig i ein del saker som har «gått seg litt fast i systemet», utan at dei passar inn i dialogprosedyren.

Statens vegvesen støtter forslaget, og har ingen merknader til innhaldet.