6 Økonomiske og administrative konsekvensar

Avgjerda til EØS-komiteen om deltaking i den europeiske arbeidsmarknadsstyresmakta inneber ei plikt for Noreg til å bidra til finansieringa av operasjonelle kostnader (årleg kontingent) og administrative kostnader (blant anna til den nasjonale kontaktpersonen) samt oppfølging i relevante etatar.

Den årlege kontingenten er anslått til om lag 14 millionar kroner i gjennomsnitt per år. Storleiken til kontingenten i norske kroner vil variere noko frå år til år over perioden, avhengig av aktiviteten og endringar i proposjonalitetsfaktoren (del av Noregs brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til EU-statane sin samla BNP) og valutakurs. I tillegg kjem om lag 2 millionar kroner til administrative kostnader (blant anna nasjonal kontaktperson) samt oppfølging i relevante etatar.

Det er lagt til rette for finansiering av Noregs deltaking innanfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet si gjeldande budsjettramme under kap. 601, post 70, jf. blant anna Prop. 1 S (2024–2025) Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I tildelingsbrevet til Arbeidstilsynet for 2020 blei tildelinga auka med 2 millionar kroner til Arbeidstilsynet si oppfølging i samband med ELA, jf. også Prop. 1 S (2019–2020) Arbeids- og sosialdepartementet side 19. I denne samanhengen legg regjeringa òg vekt på å nytte dei norske EØS-midlane til å finansiere samarbeidstiltak med blant anna andre land sine tilsynsstyresmakter. Dette vil kunne vere eit verdifullt supplement til ELA-aktivitetar.

Når det gjeld administrative konsekvensar, deltek Noreg allereie i mange av aktivitetane til ELA. Innlemming av forordninga i EØS-avtala og følgjande nasjonal gjennomføring inneber likevel høve til full deltaking i alle aktivitetane til ELA. Slik deltaking gjeld fyrst og fremst fagetatane som forvaltar regelverket innanfor verkeområdet til ELA.

Full deltaking i alle aktivitetane til ELA vil kunne føre til noko meir koordineringsbehov hos Arbeidstilsynet, medrekna kontakt og samhandling med den komande norske kontaktpersonen som blir plassert ved hovudkvarteret til ELA i Bratislava, samt full medverknad i relevante ELA-arbeidsgrupper. Ei gjennomføring av ELA-forordninga vil òg innebere vidareføring av og auka medverknad frå Arbeidstilsynet i ulike relevante aktivitetar og samarbeidstiltak, blant anna når det gjeld tilgang til, planlegging og gjennomføring av felles tilsyn og kontrollar. Det kan òg bli aktuelt for Arbeidstilsynet å støtte med faglege eller juridiske vurderingar i eventuelle tvistar og rådgjeving i tilknyting til meklingsordninga. Arbeidstilsynet vil også fortsetje å ha oppgåva med å koordinere norske styresmakter sitt samarbeid med ELA og lede forumet som involverer partane i samarbeidet med ELA. Arbeidstilsynet anslår i høyringssvaret sitt at dei administrative oppgåvene vil krevje 1 til 1,5 årsverk.

Det er elles vanskeleg å anslå nøyaktig dei administrative konsekvensane av å gjennomføre ELA-forordninga. Dette vil blant anna avhenge av satsingsområda til ELA frå år til år, og av ressursane og kapasiteten til etatane, samt i kva grad det blir gjort bruk av dei frivillige aktivitetane til ELA. Eventuelle meirutgifter av eit visst omfang vil handterast i dei ordinære budsjettprosessane.

Etter forordninga kan ELA til dømes foreslå for ein medlemsstat at dei bør gjennomføre samordna tilsyn. ELA kan ikkje påleggje eit slikt samarbeid, og eit eventuelt samarbeid kan gå utan involveringa til ELA slik som før. Representantar frå ELA har etter artikkel 9 rett til å delta i samordna og felles tilsyn som observatørar, men skal også hjelpe med for eksempel logistikk og teknisk bistand. Dette kan klart vere ein fordel ved felles tilsyn og kontrollar. Dersom ELA blir involverte ved tilsyn og kontrollar, vil det likevel òg kunne medføre noko auka administrativt for- og etterarbeid for tilsynsetatane.

Meklingsordninga etter artikkel 13 vil kunne innebere visse administrative plikter for tilsynsetatane som er involverte. Målet er å kome fram til ei ikkje-bindande utsegn om korleis konflikten skal løysast. Sjølv om utsegna ikkje er bindande, vil det truleg liggje ei forventing om at utsegna blir etterlevd. Dette kjem òg fram ved at det er ein tre månaders frist for å melde tilbake til ELA kva tiltak som er gjort for fylgje opp utsegna, og dersom tiltak ikkje er setje i verk, ei grunngjeving for dette. Det vil eventuelt også kunne vere aktuelt for tilsynsetatane å setje av ressursar til å vurdere tvistar som gjeld fagfeltet deira. I meklingsfasen vil det òg kunne oppstå behov for at tilsynsetatane hjelper med ein rådgivande funksjon, ettersom det truleg vil vere behov for fagkompetanse.

Kostnadene knytt til gjennomføring av rettsakta vil bli dekte over Arbeids- og inkluderingsdepartementet sitt budsjett.