10 Godkjenningsbegrepet

10.1 Høringsforslaget

I høringsnotatet presiserte departementet at godkjenningsbegrepet også kunne omfatte sertifisering og akkreditering. I høringsnotatet ble det imidlertid ikke fremmet forslag om etablering av sertifiserings- eller akkrediteringsordninger.

10.2 Høringsinstansenes syn

Noen høringsinstanser (Arbeidsutvalget for fellesnemnda i Trøndelag, Helse Vest RHF og Helse Bergen HF stiller seg tvilende til om disse formene for godkjenning er hensiktsmessige godkjenningsformer i spesialisthelsetjenesten. Helse Bergen HF uttaler bl.a.:

«I høyringsnotatet blir akkreditering og sertifisering nemnd som eksempel på variantar av godkjenningsordningar som kan etablerast i medhald av foreslått forskriftsheimel. Ei slik ordning er fjerna i det danske helsevesenet etter at det viste seg å ikkje vere samanheng mellom den statlege akkrediteringsordninga og pasienttryggleik.

Akkreditering og sertifisering er etter vårt syn ordningar som kan fungere i konkurranseutsette verksemder, der det er reelle alternativ som kundane kan oppsøke dersom ei verksemd ikkje blir godkjent. Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen meiner at det må vurderast om innføring av slike ordningar vil gi ein gevinst i form av kvalitetsauke i heile spesialisthelsetenesta, som overstig det ein oppnår med ei enklare godkjenningsordning i kombinasjon med andre eksisterande ordningar som for eksempel eigarstyring, tilsyn og kontinuerleg kvalitetsforbetring.»

10.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet legger til grunn at § 4-1 allerede i dag åpner for at det i forskrift kan stilles vilkår om sertifisering eller akkreditering for tildeling av godkjenning. Sertifisering eller akkreditering kan med andre ord være aktuelle vilkår for offentlig godkjenning. Departementet har ikke fremmet noe forslag om etablering av ny godkjenningsordning med krav om sertifisering eller akkreditering. Departementet holder det imidlertid som mulig at endringer i tjenesten, som tilsier at f.eks. sertifisering kan være et egnet vilkår for godkjenning, kan skje.

På grunnlag av tilbakemeldinger i høringen, vurderer departementet at forslaget, slik det forelå i høringen, bør endres noe. Noen høringsinstanser (f.eks. Helse Vest RHF og Legeforeningen) stiller seg tvilende til om sertifisering og/eller akkreditering er riktige former for godkjenning av virksomheter i spesialisthelsetjenesten.

Departementet legger den forståelsen til grunn at selve godkjenningsordningen er den ordningen som er etablert med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 4-1. Så kan det være at det i forskrift oppstilles vilkår for godkjenning at virksomheten har en bestemt type sertifisering eller en bestemt type akkreditering. Det kan f.eks. være et vilkår at virksomhetene som søker om godkjenning må dokumentere at det er ISO-sertifisert – f.eks. ISO 9001 for kvalitetsledelse. Selv om vurderingen av om vilkårene for offentlig godkjenning er til stede gjøres av et offentlig organ, kan det være at sertifiseringen vurderes av en privat aktør.

Dersom det senere blir aktuelt å stille vilkår om sertifisering eller akkreditering for å få godkjenning, må forslaget om dette sendes på offentlig høring. Når det gjelder offentlig eid virksomhet kan krav om sertifisering og akkreditering alternativt stilles gjennom eierstyring.