16 Merknader til bestemmelsen

Til § 4-1

Det følger av første ledd første punktum at departementet kan gi forskrift om krav som kan stilles ved godkjenning av virksomheter og helsetjenester når hensynet til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap tilsier det. Det vil i fremtiden ikke kunne etableres godkjenningsordninger med hjemmel i § 4-1 for andre formål enn de nevnte.

Kravet til faglig forsvarlighet er en grunnleggende plikt som gjelder alle helsetjenesteytere i spesialisthelsetjenesten – både offentlige og private. Alle tjenesteytere i spesialisthelsetjenesten har ansvar for å overholde disse kravene til enhver tid, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helsepersonelloven § 4. Dette gjelder uansett om virksomheten trenger en godkjenning eller ikke.

Godkjenningsordningene som allerede er etablert med hjemmel i dagens spesialisthelsetjenestelov § 4-1 andre ledd skal videreføres.

Godkjenningsordning gitt i medhold av § 4-1 kan i utgangspunktet rette seg mot alle typer virksomheter eller helsetjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Både offentlig og privat eide virksomheter faller inn under begrepet.

Begrepet «virksomhet» vil både omfatte store helseforetak og mindre enheter som organisatorisk ligger under et større helseforetak (en klinikk, et senter, et laboratorium, en blodbank eller lignende). Begrepet vil også omfatte andre virksomheter som yter spesialisthelsetjenester som for eksempel private helseinstitusjoner, laboratorier, røntgeninstitutter, poliklinikker, distriktspsykiatriske sentre og avtalespesialister.

Godkjenningsordning gitt i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 4-1 omfatter bare virksomhet som yter spesialisthelsetjenester. Krav om godkjenning etter bestemmelsen kan for eksempel ikke rettes mot ytelsen av kommunale helsetjenester.

Når en virksomhet eller helsetjeneste er omfattet av godkjenningsordning etablert med hjemmel i denne bestemmelsen, må godkjenning foreligge før helsetjenesten kan ytes. Utøvelse av slik virksomhet eller ytelse av helsetjeneste uten nødvendig godkjenning er straffbart, jf. straffeloven (2005) § 167.

Det følger av første ledd andre punktum at bruk av betegnelsen universitetssykehus ikke kan skje uten godkjenning av departementet. At sykehus må søke om godkjenning for å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus, fremgår ikke direkte av ordlyden i någjeldende § 4-1, men følger av forskrift 17. desember 2010 nr. 1706 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten § 3-1 som er fastsatt med hjemmel i bestemmelsen. Det følger videre av lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler § 7-2 nr. 5 at bruk av betegnelsen universitetssykehus bare kan benyttes av virksomheter som er godkjent som universitetssykehus etter nærmere regler fastsatt med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 4-1. Dette en videreføring av gjeldende rett.

I andre ledd fremgår det at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om vilkår for tildeling av godkjenning gitt i medhold av første ledd.

Videre fremgår det av tredje ledd at godkjenningsmyndigheten kan kalle tilbake godkjenning når den virksomheten eller helsetjeneste som er blitt tildelt godkjenningen ikke fyller de kravene som er satt i forskrift. Godkjenningsmyndigheten kan trekke tilbake godkjenning etter alminnelige forvaltningsrettslige regler. Tilbakekall av godkjenning gitt etter § 4-1 innebærer ikke noen hindring for ny godkjenning. Det skal være adgang til å søke om godkjenning på nytt etter rekvalifiserende tiltak.

I fjerde ledd fremgår det at den som er tildelt godkjenning plikter å gi departementet de opplysningene som myndigheten krever for å kunne utføre sine oppgaver som godkjenningsmyndighet. Godkjenningsmyndigheten kan videre utføre gransking i form av stedlig undersøkelse (inspeksjon). Forvaltningsloven § 14 og 15 stiller opp saksbehandlingsregler for henholdsvis pålegg om å gi opplysninger og om granskning.