7 Kundeklausuler

7.1 Innledning

Det er i dag ingen lovregler som særskilt regulerer kundeklausuler. Utgangspunktet er derfor at det gjelder avtalefrihet på området. Avtalefriheten omfatter både klausulens anvendelsesområde, innhold, lengde og krav på kompensasjon for den ulempe kundeklausulen kan påføre arbeidstakeren. En avtalt kundeklausul kan lempes i medhold av avtaleloven § 36, men denne bestemmelsen er preget av skjønnsmessige vurderinger som gjør det vanskelig for arbeidstakeren å forutse sin rettsstilling.

I høringen foreslo departementet at regler om kundeklausuler skulle følge samme struktur, og dels ha samme vilkår, som forslaget om konkurranseklausuler. Som for konkurranseklausuler ble det foreslått at det skulle gjelde tre hovedvilkår for å kunne gjøre en kundeklausul gjeldende; avtalen måtte være skriftlig, det måtte foreligge særlige grunner og arbeidstakeren måtte ha krav på kompensasjon. Samtidig ble det foreslått at arbeidsgiver både skulle redegjøre skriftlig for hva som ble ansett for å utgjøre særlige grunner, og angi hvilke kunder som skulle bli omfattet av klausulen. En kundeklausul skulle bare kunne omfatte kunder som arbeidstaker hadde hatt kontakt med eller hadde hatt ansvaret for det siste året. Det ble også foreslått at en kundeklausul bare kunne gjelde i inntil tolv måneder etter arbeidsforholdets opphør. Tilsvarende som for konkurranseklausuler, foreslo departementet at årsaken til arbeidsforholdets opphør skulle få betydning for om en kundeklausul skulle kunne gjøres gjeldende.

7.2 Anvendelsesområde

7.2.1 Forslag på høring

Departementet foreslo i høringen at kundeklausuler bare kan begrense arbeidstakers mulighet til å ta kontakt med arbeidsgivers kunder. En kundeklausul skulle ikke være til hinder for at arbeidsgivers kunder selv tar kontakt med arbeidstaker.

7.2.2 Høringsuttalelsene

LO mener at det nærmere innholdet i uttrykket «å kontakte arbeidsgivers kunder» må klargjøres nærmere i lovproposisjonen. Akademikerne støtter forslaget til anvendelsesområde.

NHO og Virke har innspill til utformingen av forslaget og viser til at det reiser bevismessige utfordringer. Det fremholdes at det i praksis er umulig å vurdere om det er arbeidstakeren selv eller kunden som har initiert kontakten. Forslaget kan derfor lett omgås. Kundeklausuler må derfor også omfatte arbeidstakers mulighet til å følge opp mottatte henvendelser fra kunden. NHO mener også at arbeidstakers adgang til å ta ansettelse hos arbeidsgivers kunder må omfattes.

Spekter viser generelt til at de ikke kan se at det er behov for de foreslåtte reguleringene.

Advokatfirmaet Hjort peker også på de bevismessige utfordringene med forslaget, og foreslår derfor at det utvides til å omfatte adgangen til å ta kontakt med, eller for øvrig ha forretningsmessige forbindelser med arbeidsgivers kunder etter at arbeidsforholdet opphører.

7.2.3 Departementets vurderinger og forslag

En kundeklausul avtales som regel for å hindre at arbeidstaker skal ta med seg arbeidsgivers kunder over til ny arbeidsgiver eller til egen virksomhet. Arbeidsgiver kan ha behov for å verne sine kunderelasjoner når sentrale medarbeidere slutter. Departementet antar at en kundeklausul som regel vil være mindre inngripende overfor arbeidstaker enn en konkurranseklausul. I bransjer med få aktører kan imidlertid også en kundeklausul virke svært inngripende overfor arbeidstaker. Også tradisjonelle konkurranseklausuler kan til en viss grad medføre at arbeidstaker har begrenset adgang til å ta kontakt med tidligere arbeidsgivers kunder. Forslaget i proposisjonen her til nye regler om konkurranseklausuler vil stramme inn adgangen til å avtale slike klausuler. Bruken av kundeklausuler kan dermed komme til å øke. Disse forhold tilsier at også adgangen til å inngå kundeklausuler reguleres.

Departementet foreslår at det skal være adgang til å inngå en kundeklausul som setter begrensninger for arbeidstakers adgang til å kontakte arbeidstakers kunder etter at arbeidsforholdet er opphørt. Det følger av sammenhengen at det først og fremst er der arbeidstaker starter egen virksomhet eller tar ansettelse hos en konkurrent innenfor samme marked som tidligere arbeidsgiver at en kundeklausul vil få betydning.

Det arbeidsgiver gjennom en kundeklausul dermed skal kunne forby, er at arbeidstakeren selv tar initiativ til å kontakte tidligere arbeidsgivers kunder. Departementet mener at det vil være for inngripende for kundenes frihet til selv å velge hvem de vil handle med, å tillate at arbeidsgiver gjennom en kundeklausul skal kunne pålegge arbeidstaker å avvise tidligere arbeidsgivers kunder som tar kontakt av eget tiltak. Departementet har forståelse for at dette kan gi bevismessige utfordringer. Likevel mener departementet at særlig hensynet til kunden og dennes valgfrihet, må gå foran arbeidsgivers behov for beskyttelse. Avgrensningen støttes også av Advokatforeningen, som blant annet viser til at det er nødvendig for å ivareta hensynet til fritt advokatvalg.

7.3 Vilkår om særlige grunner

7.3.1 Forslag på høring

I høringen ble det foreslått at en avtale om kundeklausul bare skulle kunne inngås dersom arbeidsgiver har en særlig grunn. Momentene som skulle vurderes var arbeidsgivers nødvendige behov for å gjøre kundeklausulen gjeldende, arbeidstakers stilling, lengden på ansettelsesforholdet og konsekvensen for arbeidstaker av at en kundeklausul gjøres gjeldende. Kravet til særlig grunn var blant annet ment å skulle begrense kundeklausuler til bare å kunne omfatte arbeidsgivers eksisterende kunder, mens tidligere og potensielle kunder ikke kunne omfattes.

7.3.2 Høringsuttalelsene

Akademikerne og Tekna støtter at forslaget synliggjør at en kundeklausul kun kan ilegges der det er et særlig behov for det, og at en klausul bare kan gjelde eksisterende kunder og løpende kundeforhold. Akademikerne og Tekna støtter også at en klausul ikke skal kunne påberopes hvor arbeidstakeren går over i en annen bransje eller et annet marked enn det arbeidsgiveren opererer innenfor.

Spekter mener at det ikke er behov for de foreslåtte begrensningene i adgangen til å inngå kundeklausuler.

NHOs syn er at kundeklausuler også må kunne omfatte potensielle kunder som arbeidstakeren har hatt kontakt med.

Finans Norge mener at en arbeidsgiver etter forholdene kan ha et legitimt behov for å hindre at tidligere arbeidstakere tar kontakt med forhenværende eller potensielle kunder. Disse bør derfor kunne omfattes av en kundeklausul.

Advokatforeningen uttaler at terskelen for å kunne inngå en kundeklausul er for høy når det stilles krav om «særlige grunner». En kundeklausul vil gjennomgående være langt mindre inngripende enn en ordinær konkurranseklausul. Verken hensynet til kunden eller arbeidstaker er av en slik vekt at det bør stilles krav om «særlige grunner». Advokatforeningen mener også at potensielle og forhenværende kunder bør kunne omfattes av en kundeklausul. Det vises til at det ikke sjelden er nedlagt et betydelig arbeid for å tiltrekke seg en eller flere bestemte kunder. At arbeidsgiver ikke kan avtale en kundeklausul med en arbeidstaker som for eksempel har hatt som arbeidsoppgave å forsøke å verve potensielle kunder, kan fremstå som urimelig.

Revisorforeningen uttaler at selv om vilkåret om særlige grunner i prinsippet er rimelig og akseptabelt, vil det skape unødvendig og uheldig usikkerhet om mulighetene til å inngå og håndheve kundeklausuler. Dette vil bryte med det uttalte formålet i høringen om å bidra til bedre forutberegnlighet.

Arbeidstilsynet støtter departementets forslag om vilkåret «særlige grunner», og viser blant annet til at det kan medvirke til å unngå vanskelige grensedragninger mellom konkurranseklausuler og kundeklausuler.

7.3.3 Departementets vurderinger og forslag

På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet foretatt en ny vurdering av om det bør gjelde et vilkår om «særlige grunner» for at en kundeklausul skal kunne gjøres gjeldende. I vurderingen har departementet lagt vekt på innspillene om at kundeklausuler ofte ikke er så inngripende for arbeidstaker og at det kan være svært viktig for arbeidsgiver å verne om virksomhetens kundekrets. Også det forhold at det ikke foreslås å stille krav til særlige grunner for å gjøre en konkurranseklausul gjeldende, er vektlagt.

Departementet har kommet til at adgangen til å inngå avtaler om kundeklausuler ikke skal forutsette at arbeidsgiver har «særlige grunner». For å hindre at en arbeidstaker skal bli avskåret fra å ta kontakt med enhver kunde arbeidsgiver har i sin portefølje, foreslår imidlertid departementet at en kundeklausul bare kan omfatte kunder arbeidstaker har hatt kontakt med eller ansvar for det siste året før oppsigelses- eller avskjedstidspunktet, se nærmere i punkt 7.4 nedenfor.

Etter forslaget skal kundeklausuler bare kunne begrense arbeidstakers adgang til å ta kontakt med kunden. Arbeidstaker vil derfor ikke være forpliktet til å avvise kunder som selv tar kontakt med arbeidstaker eller arbeidstakers nye arbeidsgiver. En kundeklausul kan heller ikke begrense arbeidstakers adgang til å ta ansettelse hos arbeidsgivers kunder. På denne bakgrunn mener departementet at verken hensynet til arbeidstaker eller kunden er av en slik vekt at det bør gjelde et krav om særlige grunner.

7.4 Vilkår om kontakt med eller ansvar for kunden

7.4.1 Forslag på høring

I høringsrunden foreslo departementet at en kundeklausul bare kunne omfatte kunder arbeidstaker hadde hatt kontakt med eller ansvaret for det siste året før oppsigelses- eller avskjedstidspunktet. At også «ansvar» for kunder skulle omfattes, var ment å dekke overordnede ansatte som ikke nødvendigvis hadde hatt direkte kontakt med kundene. Etter forslaget måtte arbeidsgiver vurdere arbeidstakers tilknytning til hver enkelt kunde som skulle omfattes av klausulens virkeområde.

7.4.2 Høringsuttalelsene

Akademikerne og Tekna støtter forslaget om at klausulen kun kan omfatte kunder som arbeidstakeren har hatt kontakt med eller hatt ansvar for det siste året før oppsigelses- eller avskjedstidspunktet. Tilsvarende støttes også forslaget om at overordnede ansatte kan omfattes av kundeklausulen. Bakgrunnen er at disse har ansvar for kunden.

NHO deler departementets syn på at arbeidsgivers behov for vern er størst der arbeidstaker i forbindelse med arbeidsforholdets opphør, benytter sine kontakter etablert ved arbeid for arbeidsgiver til å ta med kunder. NHO støtter også departementets forslag om at kundeklausulen også kan omfatte kunder som arbeidstakeren har hatt ansvar for.

Finans Norge mener at angivelsen av kundekretsen blir for snever. Arbeidsgiver kan også ha behov for å sikre seg mot at tidligere ansatte tar kontakt med tidligere kunder de kjenner til, uten å ha hatt direkte kontakt. Begrensingen på ett år er for kort, fordi hyppigheten av arbeidstakers kontakt med kundene vil variere, avhengig av type kontrakt og bransje.

Advokatforeningen mener at vilkåret «kontakt med eller ansvar for kunden» gir et for snevert anvendelsesområde. Kundeklausuler er begrunnet i arbeidsgivers saklige og berettigede behov for å beskytte kontakten med virksomhetens kunder og forretningsforbindelser, og alle arbeidsgivers kunder og forretningsforbindelser bør derfor omfattes. Arbeidstaker bør heller kunne be om en oversikt som i tilstrekkelig grad angir disse.

7.4.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår at en kundeklausul bare kan omfatte kunder som arbeidstaker har hatt kontakt med eller ansvar for det siste året før arbeidsgivers redegjørelse om anvendelse av kundeklausulen, se nærmere under punkt 7.6 om selve redegjørelsen. Dette tilknytningsvilkåret må være oppfylt overfor enhver kunde klausulen skal omfatte.

Etter forslaget omfattes to ulike former for tilknytning til kunden. For det første omfattes tilfeller hvor arbeidstakeren har hatt direkte kontakt med kunden. Vilkåret vil typisk være oppfylt hvis arbeidstaker har deltatt i drøftelser og kontraktsforhandlinger med kunden. Kravet om kontakt er også ment å dekke tilfeller hvor arbeidstakeren driver med kundepleie og oppfølgning av kunden i et eksisterende avtaleforhold, med mindre kontakten er av rent sporadisk karakter.

For det andre omfattes tilfeller hvor arbeidstaker har hatt ansvar for kunden, men uten at arbeidstaker nødvendigvis har vært i direkte kontakt med kunden det siste året før redegjørelsen. Bestemmelsen er ment å fange opp overordnede ansatte som har myndighet til å binde arbeidsgiver, for eksempel i forbindelse med kontraktsinngåelse og reforhandlinger, men som ikke selv tar del i den løpende kundepleien.

Departementet foreslår videre at det settes en grense for hvor langt tilbake i tid kundekontakt eller -ansvar skal kunne gi grunnlag for slike begrensinger for arbeidstakers handlefrihet som en kundeklausul representerer. Formålet med en kundeklausul er å gi arbeidsgiver en rimelig beskyttelse mot at ansatte tar med seg «sine» kundekontakter over i annen virksomhet. Dette hensynet svekkes jo lenger tid det er gått siden arbeidstaker hadde kontakt med eller ansvar for den enkelte kunde. Departementet foreslår en grense på ett år, regnet fra det tidspunkt plikten til å gi redegjørelse inntrer, se nærmere under punkt 7.6.

7.5 Tidsbegrensning

7.5.1 Forslag på høring

I høringen foreslo departementet at en kundeklausul skulle kunne gjøres gjeldende i inntil ett år fra arbeidsforholdets opphør.

7.5.2 Høringsuttalelsene

Akademikerne og Tekna støtter forslaget om tidsbegrensningen på ett år, og viser til at oppsigelsestiden bør inkluderes i tidsbegrensningen. I praksis vil arbeidstakere allerede fra oppsigelsestidspunktet bli fratatt kontakten med viktige kunder.

Virke viser til sine merknader om tidsbegrensningen for konkurranseklausuler.

NHO mener at tidsbegrensningen på ett år vil innebære en betydelig innskrenkning av dagens rammer. Kundeklausuler medfører et langt mer beskjedent inngrep i arbeidstakers handlefrihet enn konkurranseklausuler. NHO er skeptisk til å innføre en maksimalgrense for kundeklausuler på ett år.

Norges Rederiforbund mener forslaget bør åpne for at det kan avtales kundeklausuler med lengre varighet enn ett år dersom særlige grunner tilsier det.

Advokatforeningen mener også at det bør kunne avtales kundeklausuler med lengre varighet enn 12 måneder. Etter hva Advokatforeningen erfarer er det vanlig med klausuler med en varighet på 18 til 24 måneder. En kundeklausul er mindre inngripende enn en ordinær konkurranseklausul, og det tilsier at den bør kunne gjelde for et lengre tidsrom.

7.5.3 Departementets vurderinger og forslag

Det er i dag ingen lovbestemte grenser for hvor lenge en kundeklausul kan vare.

En kundeklausul vil som regel være mindre inngripende enn en konkurranseklausul. På den annen side er det eksempler på at kundeklausuler nærmest kan fungere som et yrkesforbud, særlig innenfor bransjer med få aktører. For arbeidstakere som betjener en stor kundeportefølje kan bytte av arbeidsgiver innenfor samme bransje være vanskelig når vedkommende ikke står fritt til å kontakte alle potensielle kunder i markedet.

Selv om en kundeklausul ikke er like inngripende som en konkurranseklausul, mener departementet at de begrensningene en kundeklausul tross alt kan medføre for arbeidstakeren tilsier at kundeklausulene gis en tidsbegrensning. Departementet foreslår derfor at det innføres en begrensning på ett år regnet fra arbeidsforholdets opphør. En slik tidsbegrensning bør etter departementets vurdering være tilstrekkelig til at arbeidsgiver får ivaretatt sine interesser i forbindelse med at en medarbeider slutter.

Departementet mener også at det bør være samsvar mellom tidsbegrensningen for kunde- og konkurranseklausuler. En adgang til å avtale kundeklausuler med lengre varighet enn konkurranseklausuler, kan etter departementets vurdering medføre økt bruk av kundeklausuler som et supplement eller alternativ til konkurranseklausuler. En felles tidsbegrensning på ett år vil forebygge denne formen for tilpasninger.

7.6 Redegjørelse

7.6.1 Forslag på høring

Departementet foreslo i høringen at en kundeklausul bare skulle kunne gjøres gjeldende når arbeidsgiver hadde gitt arbeidstaker en skriftlig redegjørelse for hva som anses for å utgjøre særlige grunner for å ha en slik klausul i det konkrete arbeidsforholdet. Arbeidsgiver skulle av eget tiltak gi arbeidstaker en skriftlig redegjørelse for om klausulen skulle gjøres gjeldende og hva som utgjorde grunnlaget for klausulen, senest to uker etter oppsigelses- eller avskjedstidspunktet. Etter høringsforslaget skulle arbeidsgiver innen samme frist også angi hvilke kunder som var omfattet av kundeklausulen.

7.6.2 Høringsuttalelsene

Akademikerne støtter forslaget om at arbeidsgiver må redegjøre for grunnlaget for en kundeklausul. Akademikerne og Tekna støtter at kundene skal identifiseres og angis skriftlig. Unio viser til sine merknader til forslaget om redegjørelse om konkurranseklausuler, hvor det uttales at arbeidstaker til enhver tid må kunne be arbeidsgiver om en redegjørelse hvor det klargjøres om vedkommende er bundet av en klausul.

NHO og Virke viser i det vesentlige til sine merknader om redegjørelsesplikten for konkurranseklausuler, hvor de uttaler at arbeidstaker på et hvert tidspunkt bør kunne be arbeidsgiver redegjøre for om klausulen vil gjøres gjeldende. NHO og Virke mener imidlertid at en tidsfrist på to uker gir arbeidsgiver for kort tid til å gjennomføre den nødvendige vurderingen. NHO mener at det ikke bør gjelde en plikt for arbeidsgiver til å gi en oversikt over kundene som skal omfattes og at arbeidstaker ofte har like stor oversikt over kundene som arbeidsgiver. Spekter mener at forslaget i realiteten vil være umulig for arbeidsgiver å praktisere, særlig når arbeidstaker har en større krets av kunder, og at forslaget er egnet til å favorisere illojale stillingsskifter.

Advokatforeningen viser til sine merknader til det tilsvarende forslaget om redegjørelse for konkurranseklausuler. Oppsummert mener Advokatforeningen at det må kunne stilles krav om at arbeidsgiver gir til kjenne skriftlig om klausulen skal gjelde, men at det må være tilstrekkelig om dette gjøres innen tre uker. Det bør heller ikke være krav om redegjørelse i alle tilfeller, men arbeidstaker kan kreve en redegjørelse og denne skal avgis skriftlig. Arbeidstaker bør også kunne be om at arbeidsgiver angir hvilke kunder som er omfattet.

7.6.3 Departementets vurderinger og forslag

På tilsvarende måte som for konkurranseklausuler, kan det gå lang tid fra en kundeklausul avtales til det oppstår et spørsmål om klausulen faktisk skal gjøres gjeldende. Det er derfor departementets vurdering at det bør gjelde et krav om at arbeidsgiver gir arbeidstaker en skriftlig redegjørelse om anvendelse og rekkevidde av kundeklausulen for at denne faktisk skal kunne gjøres gjeldende.

Om formålet med og bakgrunnen for redegjørelsen vises det til punkt 6.5 om redegjørelse i forbindelse med konkurranseklausuler. Hensynet til økt forutberegnlighet for arbeidstaker, å virke konflikt- og prosessavvergende og å redusere bruken av unødvendige klausuler, gjør seg tilsvarende gjeldende for kundeklausuler.

Når det gjelder redegjørelsesplikten i forbindelse med konkurranseklausuler, foreslår departementet blant annet at arbeidstaker på ethvert tidspunkt skal kunne kreve en slik redegjørelse, redegjørelsen må avgis innen fire uker etter den skriftlige forespørselen og redegjørelsen vil være bindende for arbeidsgiver i inntil tre måneder.

Etter departementets vurdering bør kravet om redegjørelse for kundeklausuler utformes etter de samme linjer som gjelder for konkurranseklausuler.

For å sikre at arbeidsgiver foretar en kritisk vurdering av både behovet for kundeklausulen, og om vilkårene er oppfylt, foreslår departementet at redegjørelsen skal inneholde en angivelse av om og for hvor lang tid en klausul vil bli gjort gjeldende.

Departementet foreslår videre at arbeidsgiver i redegjørelsen skal måtte angi hvilke kunder som omfattes av klausulen. Hensynet til klarhet og forutberegnlighet for arbeidstaker tilsier at det ikke bør være tilstrekkelig med for eksempel en generell henvisning til en ubestemt gruppe kunder eller til enhver kunde som arbeidstaker har hatt kontakt med eller ansvaret for. Det bør kreves at de aktuelle kundene identifiseres på slik måte at det klart fremgår hvilke kunder som er omfattet av klausulen. Forslaget innebærer at arbeidsgiver i forbindelse med redegjørelsen må foreta en konkret vurdering av om tilknytningskravet er oppfylt for den enkelte kunde som omfattes.

Etter forslaget vil redegjørelsen være bindende for arbeidsgiver i tre måneder. Tidsrommet korresponderer med hva som foreslås for konkurranseklausuler. Redegjørelsen binder arbeidsgiver, både med hensyn til spørsmålet om kundeklausulen vil bli gjort gjeldende, tidsrommet den skal gjelde og hvilke kunder som skal være omfattet av kundeklausulen.

Departementet foreslår at avskjed og arbeidstakers egen oppsigelse skal likestilles med skriftlig forespørsel om redegjørelse. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver og ved avskjed skal redegjørelsen gis samtidig med oppsigelsen eller avskjeden.

7.7 Kompensasjon

7.7.1 Forslag på høring

I høringen foreslo departementet at arbeidsgiver måtte betale kompensasjon hvis en kundeklausul ble gjort gjeldende. Kompensasjonens størrelse ble foreslått differensiert etter klausulens varighet. For klausuler med varighet på seks måneder eller mindre foreslo departementet at kompensasjonen skulle utgjøre minst 25 prosent av arbeidstakers arbeidsvederlag på oppsigelses- eller avskjedstidspunktet. For klausuler med varighet på over seks måneder skulle kompensasjonen utgjøre minst 50 prosent. Dersom det i tillegg var avtalt en konkurranseklausul foreslo departementet at arbeidstakeren ikke skulle ha krav på ytterligere kompensasjon for kundeklausulen.

7.7.2 Høringsuttalelsene

LO og YS viser til at kundeklausuler i visse tilfeller kan være svært inngripende, og at kompensasjonen i disse tilfellene bør økes. Akademikerne viser til at en kundeklausul som regel vil være mindre inngripende enn en konkurranseklausul, og at det derfor ikke er nødvendig med et generelt krav om kompensasjon for at klausulen skal være gyldig. Tekna støtter departementets forslag til kompensasjon.

Arbeidsgiversiden går imot forslaget om kompensasjon. NHO og Virke viser til at den foreslåtte kompensasjonen på henholdsvis 25 og 50 prosent er uforholdsmessig høy, sett i forhold til det inngrep klausulen gjør i arbeidstakers handlefrihet.

Advokatforeningen støtter ikke forslaget. Det vises til at kundeklausuler er et så lite inngrep i arbeidstakers rett til å utnytte sin kompetanse at det ikke bør oppstilles en rett til kompensasjon.

7.7.3 Departementets vurderinger og forslag

Det er i dag ingen særskilt regulering av kundeklausuler. Det er ingen klare krav til hvor omfattende en kundeklausul kan være, hvor lenge den kan vare eller om arbeidstaker skal ha krav på kompensasjon for de ulemper klausulen medfører.

I departementets forslag til regulering oppstilles det flere begrensninger i adgangen til å inngå kundeklausuler: For det første kan en kundeklausul bare begrense arbeidstakers adgang til å ta kontakt med kunden. For det andre kan kundeklausulen bare omfatte kunder som arbeidstakeren har hatt kontakt med eller ansvaret for det siste året. For det tredje kan kundeklausulen bare inngås for inntil ett år.

På bakgrunn av høringsuttalelsene har departementet foretatt en ny vurdering og kommet til at det ikke bør foreslås et generelt krav om kompensasjon for at en kundeklausul skal kunne gjøres gjeldende. Med de foreslåtte begrensningene i adgangen til å inngå kundeklausuler, vil klausulene etter departementets vurdering som hovedregel representere et lite inngrep i arbeidstakers frihet til å utnytte sin kompetanse. Det bør være opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å eventuelt avtale kompensasjon.

Etter departementets forslag kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale at det innenfor lovens ramme både skal gjelde en konkurranse- og en kundeklausul. Slike kombinerte avtaler kan innebære en ytterligere belastning for arbeidstaker. Departementet har derfor vurdert om det bør gjelde andre krav til kompensasjon når det avtales slike kombinerte begrensninger. Etter departementets mening vil imidlertid arbeidstakeren i disse tilfellene bli tilstrekkelig kompensert gjennom det kompensasjonsnivået som foreslås for konkurranseklausuler.

7.8 Virkninger av at vilkårene for kundeklausuler ikke er til stede

7.8.1 Forslag på høring

Det ble i høringen foreslått at virkningen av at en kundeklausul ikke oppfyller vilkårene, som utgangspunkt skulle være ugyldig i sin helhet. Det er samme rettsvirkningen som ble foreslått for manglende oppfyllelse av vilkårene for konkurranseklausuler.

Ugyldighet skulle også være rettsvirkningen der vilkåret om å ha hatt kontakt med eller ansvar for de kundene som var omfattet av en kundeklausul, ikke var oppfylt. I disse tilfellene skulle imidlertid ugyldigheten være begrenset til den enkelte kunden som arbeidstakeren ikke hadde hatt tilstrekkelig tilknytning til.

7.8.2 Høringsuttalelsene

Akademikerne og Tekna støtter forslaget om at ugyldigheten i det konkrete tilfellet skal være knyttet til den enkelte kunden på listen og ikke slik at kundeklausulen i sin helhet faller bort.

NHO går i mot den foreslåtte rettsvirkningen om full ugyldighet. De mener at sensurordningen som følger av gjeldende rett bør opprettholdes. Hensynet til å gi arbeidsgiver et insentiv til å vurdere behovet for den aktuelle klausulen kan etter NHOs oppfatning ikke begrunne full ugyldighet.

Virke går imot forslaget, og viser til at det ikke er dokumentert behov for å innføre en så betydelig endring av rettstilstanden. Virke mener at gjeldende rettstilstand må videreføres ved at domstolene foretar en justering av avtalene slik at disse blir mindre inngripende, men normalt uten å bortfalle i sin helhet.

Advokatforeningen mener at det bør åpnes for at kundeklausulene kan settes helt eller delvis til side. Advokatforeningen viser også til sine merknader om dette knyttet til konkurranseklausuler.

7.8.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslo i høringen at en avtale om kundeklausul bare skulle kunne inngås dersom det forelå særlige grunner for å ha en slik klausul. Ved vurderingen av om det forelå særlige grunner skulle det legges vekt på flere momenter av skjønnsmessig karakter. Høringsforslagets øvrige vilkår for å kunne gjøre en kundeklausul gjeldende gav mindre rom for skjønn.

Departementet mener at full ugyldighet vil være en mer problematisk rettsvirkning dess mer skjønnsmessige vilkår det er snakk om. Som det fremgår under punkt 7.3 foreslår departementet å ikke gå videre med forslaget fra høringsrunden om at en kundeklausul bare kan inngås hvor det foreligger særlige grunner.

Krav om at en avtale om kundeklausul skal inngås skriftlig, skal etter forslaget være et absolutt gyldighetsvilkår. Når det gjelder kravet om redegjørelse, foreslår departementet at en kundeklausul skal falle bort om kravet ikke er oppfylt. Videre foreslår departementet at en kundeklausul ikke kan gjøres gjeldende ut over tidsbegrensningen på ett år. Det er departementets vurdering at disse vilkårene i liten grad inneholder skjønnsmessige vurderinger, slik at det vil være relativt enkelt å vurdere om vilkårene er oppfylt på det tidspunktet kundeklausulen skal gjøres gjeldende.

Etter forslaget kan en kundeklausul bare omfatte kunder arbeidstaker selv har hatt kontakt med eller ansvar for, se nærmere under punkt 7.4. Denne vurderingen skal foretas konkret for hver enkelt kunde som skal omfattes av kundeklausulen og innebærer at klausulen bare skal kunne gjøres gjeldende for kunder som oppfyller disse vilkårene.

7.9 Opphør av arbeidsforhold

7.9.1 Forslag på høring

Departementet foreslo i høringen en tilsvarende regel som for konkurranseklausuler, og som i dag finnes i avtaleloven § 38 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan en konkurranseklausul ikke gjøres gjeldende når arbeidsgiver sier opp et arbeidsforhold, med mindre oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers forhold. Det vil si at en oppsigelse som er begrunnet i virksomhetens forhold, for eksempel på grunn av nedbemanning, omorganisering eller lignende, vil ha som virkning at kundeklausulen automatisk faller bort. Videre foreslo departementet en regel etter mønster fra avtaleloven § 38 tredje ledd andre alternativ, slik at en klausul også kan falle bort om en arbeidstaker selv avslutter sitt arbeidsforhold, når opphøret er forårsaket av at arbeidsgiveren misligholder sine forpliktelser i arbeidsforholdet, se punkt 6.12.

7.9.2 Høringsuttalelsene

Akademikerne og Tekna støtter departementets forslag.

Advokatforeningen mener at dagens rettstilstand bør videreføres slik at kundeklausuler kan opprettholdes uavhengig av årsaken til oppsigelsen. Det vises blant annet til at hensynet til arbeidsgiver og behovet for å sikre fortsatt virksomhet underbygger at en kundeklausul også bør kunne gjøres gjeldende i disse tilfellene.

7.9.3 Departementets vurderinger og forslag

Etter avtaleloven § 38 tredje ledd kan en konkurranseklausul ikke gjøres gjeldende der oppsigelsen ikke er saklig begrunnet i arbeidstakerens forhold. En konkurranseklausul kan heller ikke gjøres gjeldende dersom arbeidstakeren selv avslutter sitt arbeidsforhold når dette skyldes at arbeidsgiveren har misligholdt sine forpliktelser i arbeidsforholdet. Det foreslås å videreføre dette i de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Departementet mener at en tilsvarende regel bør gjelde for kundeklausuler. Departementet ser at det for virksomheter som må nedbemanne på grunn av driftsinnskrenkninger kan være uheldig om en kundeklausul ikke kan gjøres gjeldende. Det er imidlertid departementets vurdering at dersom arbeidsgiveren først beslutter å nedbemanne eller har misligholdt sine forpliktelser overfor arbeidstakeren, bør arbeidstakeren stå mest mulig fritt til å finne seg annet arbeid. Arbeidstakeren mister arbeidet sitt ufrivillig, og kan være mindre attraktiv på arbeidsmarkedet hvis vedkommende er bundet av en kundeklausul.

Departementet foreslår derfor at en kundeklausul ikke kan gjøres gjeldende ved oppsigelse fra arbeidsgiver når oppsigelsen ikke er saklig begrunnet i arbeidstakerens forhold. Departementet foreslår videre at en kundeklausul ikke kan gjøres gjeldende dersom arbeidstakeren selv sier opp, når oppsigelsen er forårsaket av arbeidsgiverens mislighold av sine forpliktelser i arbeidsforholdet, og misligholdet gir arbeidstakeren rimelig grunn til å avslutte arbeidsforholdet. Se for øvrig punkt 6.12.3.