3 Særlig om forholdet mellom eksportkontrollregelverket og sikkerhetsloven

3.1 Høringsinstansenes syn

I høringsnotatet drøfter departementet behovet for en bedre kobling mellom eksportkontrollregelverket og sikkerhetsloven. Det ble pekt på at det er et behov for en bedre oversikt over potensielle oppkjøp av virksomheter som har listeførte varer etter eksportkontrollreglene. Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det bør etableres en meldeplikt for virksomheter som har fått tildelt eller fått avslag på søknad om eksport, og om samhandlingen mellom eksportkontrollmyndigheten, sikkerhetsmyndigheten og departementene bør styrkes.

Alle høringsinstansene som har avgitt merknad uttaler at det er behov for en bedre kobling mellom eksportkontrollreglene og sikkerhetsloven hva gjelder oppkjøp og investeringer. Direktoratet for e-helse, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og Statsforvalteren i Oslo og Viken støtter alle en meldepliktordning i en eller annen form. Direktoratet for e-helse peker imidlertid på at det også er nødvendig med en styrking av myndighetssamarbeidet.

Både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste peker særlig på behovet for kontroll med oppkjøp som gjøres som en omgåelse av eksportkontrollreglene.

Verken Næringslivets Hovedorganisasjon, Næringslivets sikkerhetsråd eller Utenriksdepartementet støtter en meldepliktordning. De peker først og fremst på at forslaget er lite treffsikkert og at det har negative konsekvenser for næringslivet. De støtter derfor en styrket samhandling på myndighetsnivå.

Utenriksdepartementet fremhever særlig at en eventuell meldeplikt bare vil fange opp virksomheter som søker om lisens, og ikke virksomheter som produserer for det norske markedet, ei heller virksomheter som er underleverandører til eksportører i Norge eller som utvikler eller produserer sensitiv teknologi som ikke ennå reguleres av eksportkontrollregelverket. Utenriksdepartementet mener at det må etableres en bedre nasjonal oversikt over aktuelle innvesteringer og beskyttelsesverdige norske virksomheter. Utenriksdepartementet uttaler også at hensynet til legitim kommersiell eksport og nasjonal sikkerhet må nøye avveies mot hverandre og en meldeplikt må ikke bli et disincentiv til å eksportere og dermed ramme viktige næringer. Dessuten peker Utenriksdepartementet på at det er en risiko for at enkelte bedrifter, særlig de som opererer i flerbruksvaresektoren og innenfor kategorien ikke-listeførte varer, kan bli mer varsomme med å henvende seg til Utenriksdepartementet i eksportsaker hvis de vet at det vil føre til flagging for meldeplikt. For å kunne gjennomføre en effektiv og strategisk eksportkontroll, i tråd med Stortingets forutsetninger og Norges internasjonale forpliktelser, er Utenriksdepartementet helt avhengig av at forsvarsindustrien og høyteknologivirksomheter aktivt tar kontakt med departementet og søker å avklare spørsmål med Utenriksdepartementet. En meldeplikt må finne det rette balansepunktet i avveiningen av hensynet til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser mot hensynet til en effektiv og strategisk eksportkontroll.

Etterretningstjenesten uttaler at det har stor verdi for dem å se eksportkontrollsaker og oppkjøpssaker etter sikkerhetsloven i sammenheng. De fremhever ordningen i Sverige, hvor ansvaret for å vurdere eierskapsrelaterte saker er tillagt eksportkontrollmyndigheten. Etterretningstjenesten uttaler videre blant annet at informasjonsutveksling, meldepliktordninger, registertilgang og grensesnitt mellom eksportkontrollreglene og sikkerhetsloven i eierskapskontrollsaker bør utredes nærmere som ledd i et større lovarbeid. Styrking av samhandlingen på myndighetsnivå er mer aktuelt på kort sikt.

3.2 Departementets vurdering

Departementet merker seg at flere av høringsinstansene erkjenner behovet for en styrket kobling mellom eksportkontrollregelverket og sikkerhetsloven i saker om oppkjøp og investeringer i virksomheter. Høringsinstansene fremstår delt i synet på om en meldepliktordning vil ha ønsket effekt og enkelte peker på behov for ytterligere utredningsarbeid om tematikken.

Departementet fastholder at det er behov for bedre kontroll med oppkjøp og investeringer i virksomheter som produserer listeførte varer etter eksportkontrollreglene. Dette er virksomheter som ikke nødvendigvis skal underlegges sikkerhetsloven på grunnlag av deres direkte betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, men på grunnlag av at de produserer varer, teknologi eller tjenester som vi ønsker å unngå at tilfaller utenlandske interesser uten at myndighetene først har vurdert saken. En meldepliktordning ville ha gitt kunnskap om erverv i slike virksomheter og gitt en mulighet til å vurdere de sikkerhetsmessige implikasjonene ved ervervet.

Departementet ser imidlertid at det er behov for grundigere utredninger av grensesnittet mellom de to regelverkene, men går ikke inn for å fremme forslag om en meldeplikt for virksomheter som enten har fått avslag eller fått tildelt lisens etter eksportkontrollreglene. Departementet vil arbeide videre for å styrke samhandlingen mellom eksportkontrollmyndighetene og myndighetene etter sikkerhetsloven i saker om oppkjøp av virksomheter.