Vedlegg 2 Beregning av deflatoren for spesialisthelsetjenesten for 2023

Kostnadsdeflatoren for de regionale helseforetakene beregnes som et veid gjennomsnitt av to elementer: Lønnskostnader eksklusive pensjonskostnader og kjøp av varer og tjenester i driften (produktinnsats).

Dette vedlegget redegjør for beregningen av den historiske deflatoren for 2023 som brukes i denne rapporten. Beregningene er basert på oppdaterte tall fra SSBs prisstatistikker for 2023, samt tall for lønnsvekst fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.

Vekst i lønnskostnader

Veksten i lønnskostnadene tallfestes med utgangspunkt i beregnet årslønnsvekst per årsverk for arbeidstakere i helseforetakene ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU-inntekt). I de tilfeller den generelle arbeidsgiveravgiftssatsen er justert, tas det også hensyn til dette. Endringer i pensjonskostnadene holdes utenfor fordi disse håndteres særskilt.

For 2023 beregner TBU-inntekt årslønnsveksten per årsverk for ansatte i helseforetakene til 5,8 prosent. Av dette antas det at sammensetningseffekter som følge av endret kompetansesammensetning (økt andel legeårsverk), bidrar med økt lønnsvekst på 0,3 prosent. Se tabell 1.1 i NOU 2024: 6 .

Prisvekst kjøp av varer og tjenester til drift (produktinnsats)

Det er praksis for at beregningen av prisvekst for produktinnsatsen tar utgangspunkt i kommuneforvaltningens observerte utgifter til kjøp av varer og tjenester til drift. Utgiftene er fordelt etter artsfordelingen i SSBs statistikk for offentlige finanser, som igjen er basert på regnskapene til kommunene og fylkeskommunene (KOSTRA).

For hver gruppe av varer og tjenester er det tilordnet en prisindeks, basert på ulike prisstatistikker fra SSB:

• Ulike detaljerte undergrupper i konsumprisindeksen
• Byggekostnadsindekser
• Den årlige elektrisitetsprisstatistikken
• Noen undergrupper fra prisindeks for førstegangsomsetning innenlands
• Ulike prisstatistikker for privat tjenesteyting, slik som rengjøringstjenester, IT-tjenester, juridiske tjenester mv.

Sammenvektingen av prisveksten for de ulike varegruppene gjøres med formelen for en Laspeyres prisindeks, dvs. at prisveksten samlet består av en vektet sum av prisveksten på de enkelte varegruppene, hvor vektene er basert på fordelingen av utgiftene i basisåret. Det vil si året prisveksten beregnes fra. For eksempel brukes fordelingen for 2022 som vekter for sammenvektingen av prisindeksene for 2023. Se tabell 1 med noter for beregninger av vekter og prisvekst for ulike varegrupper.

Tabell 1. Beregning av prisvekst produktinnsats sivil statlig sektor

1 Inkluderer artene 181 Fjernvarme/fjernkjøling, 182 Fyringsolje og fyringsparafin, 183 Naturgass og andre fossile gasser, 184 Bioenergi.

Note 1: Beregnet som veid gjennomsnitt av indeksene for 08 Post- og teletjenester og 12.6 Finansielle tjenester utenom forsikring. Vektene er satt til 90 prosent post og teletjenester, 10 prosent finansielle tjenester.

Note 2: Gjennomsnitt av delindeksene 07.3 Transporttjenester og 11 Hotell- og restauranttjenester.

Note 3: Veid gjennomsnitt av KPI-delindeks 04.3 Vedlikehold og reparasjon av bolig og byggekostnadsindeks for veganlegg, drift og vedlikehold. Vektene er bestemt av samlede brutto driftsutgifter til kommunale veier (KOSTRA: 332 kommunale veier) og fylkesveier (KOSTRA: 722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak) som andel av samlede brutto driftsutgifter til bygg og anlegg. Samlede brutto driftsutgifter til bygg og anlegg for kommunene er definert som summen av:

• 130 Administrasjonslokaler,
• 221 Barnehagelokaler og skyss,
• 222 Skolelokaler,
• 261 Institusjonslokaler,
• 265 Kommunalt disponerte boliger,
• 332 Kommunale veier,
• 335 Rekreasjon i tettsted,
• 340 Produksjon av vann,
• 345 Distribusjon av vann,
• 350 Avløpsrensing,
• 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann,
• 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. på avløpsanlegg,
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg,
• 386 Kommunale kulturbygg og
• 393 Gravplasser og krematorier.
• Tilsvarende for fylkeskommunene er definert som summen av brutto driftsutgifter til:
• 430 Administrasjonslokaler
• 510 Skolelokaler og internatbygninger
• 722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak

For 2023 vektes KPI-delindeksen for vedlikehold og reparasjon av boliger med 77,2 prosent, mens byggekostnadsindeksen for veganlegg vektes med 22,8 prosent

Note 4: Gjennomsnitt av indeksene for IT-tjenester, arkitekttjenester og juridisk tjenesteyting.