Vedlegg 1 Deflator for regionale helseforetak
Staten har ansvar for å finansiere spesialisthelsetjenesten. Stortinget vedtar de årlige bevilgningene. Tildelingen av budsjettbevilgningene og fastsettelse av vilkår knyttet til denne, skjer i hovedsak gjennom de årlige oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene (den helsepolitiske bestillingen). Bevilgningene som stilles til disposisjon er nominelle beløp. For å komme fram til hvor mye budsjettet reelt sett er styrket med for blant annet å kunne dekke opp for den demografiske utviklingen (realinntektsveksten), må økte bevilgninger til å dekke anslått pris- og lønnsvekst trekkes fra den nominelle økningen i budsjettet. Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i bevilgningene til drift i de regionale helseforetakene for 2025, dvs. kap. 732, postene 70 til 80, utgjør om lag 7,4 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2025.
Realinntektsveksten vil endre seg dersom pris- og lønnsvekst i etterkant viser seg å avvike fra det man opprinnelig har lagt til grunn. En oppdatert versjon av deflatoren for spesialisthelsetjenesten kan da brukes til å sammenligne en etterberegnet realinntektsvekst opp mot veksten som var lagt til grunn for bevilgningene i statsbudsjettet.
SSB publiserer ikke egne prisindekser for offentlig forvaltning, verken for de regionale helseforetakene, for kommunesektoren eller for andre virksomheter innen offentlig sektor. Finansdepartementet lager derfor anslag og beregninger på de ulike deflatorene basert på SSB sine publiseringer av regnskapsstatistikk og et sett av prisindekser på ulike varegrupper. Nedenfor er metoden for beregning av historiske tall og anslag for deflatoren for spesialisthelsetjenesten nærmere omtalt.
Finansdepartementets deflator for spesialisthelsetjenesten
Finansdepartementet beregner og anslår en rekke deflatorer som benyttes til å beregne realveksten i statsbudsjettets størrelser. I beregningene av deflatorene legger departementet følgende til grunn:
- Relevans: Deflatoren bør være et rimelig og godt mål på kostnadsveksten i den sektoren deflatoren skal brukes på.
- Enkelhet: Metodene som brukes for å beregne deflatorene bør være mest mulig enkle. Det må være forståelig hvordan departementet har kommet fram til deflatorene.
- Robusthet: Metodene bør være mest mulig robust i valg av kostnadselementer og hvordan disse tallfestes. Dette fordi det er ønskelig at deflatorene ikke revideres betydelig fordi tallgrunnlaget endrer seg. Det innebærer blant annet at beregningene er basert på offisiell statistikk for regnskapstall og prisindekser.
- Transparens: Metodene bør være gjennomsiktige og etterprøvbare. Tallfestingen bør derfor være basert på offentlig statistikk.
Metodekravene må avveies mot hverandre. Hensynet til relevans trekker isolert sett i retning av mer kompliserte metoder og høy detaljeringsgrad. Enkelhet og transparens trekker i motsatt retning. En eventuell gevinst ved økt detaljering og kompleksitet for å gi høyere relevans må derfor vurderes opp mot kostnadene ved et mer komplisert system. Hvis det er lite trolig at en endring bidrar til vesentlig endret deflator, bør en unngå økt kompleksitet.
Det kan skilles mellom beregninger av den historiske deflatoren for tidligere år og anslag på deflatoren for inneværende år og kommende budsjettår. Beregningene av den historiske deflatoren er basert på publisert lønnsvekst og, for prisvekst på produktinnsats, et sett av utgiftsvekter for ulike varegrupper koblet sammen med ulike prisindekser publisert av SSB.
Tabell 1 viser for hvilke år deflatoren er basert på statistikk (endelige) og hvilke år den er basert på anslag i utvalgets årlige rapporter. I denne rapporten er deflatoren for 2023 endelig, mens deflatoren for 2024 og 2025 er basert på Finansdepartementets anslag. Deflatorene hentes fra statsbudsjettet for 2025 som ble publisert i oktober 2024.
Til junirapporten neste år (dvs. T=2025) vil deflatoren for 2024 være endelig, mens deflatoren for 2025 fortsatt er basert på anslag. På dette tidspunktet finnes det ikke anslag for 2026. Deflatorene til junirapporten hentes fra revidert nasjonalbudsjett 2025 som legges fram i mai 2025.
Tabell 1. Status på deflatoren for spesialisthelsetjenesten i utvalgets rapporter gjennom året
|
Deflator |
Juni-rapporten i år T |
November-rapporten i år T |
|---|---|---|
|
År T-1 |
Endelig |
Endelig |
|
År T |
Anslag |
Anslag |
|
År T+1 |
- |
Anslag |
|
Kilde for deflatorene |
Revidert nasjonalbudsjett for år T |
Statsbudsjettet for år T+1 |
Kilde: Finansdepartementet.
Deflatoren for spesialisthelsetjenesten beregnes som et veid gjennomsnitt av lønnsvekst og prisvekst på produktinnsatsen i helseforetakene. Etter gjeldende praksis vektes lønnsvekst med 70 prosent og prisvekst på produktinnsats med 30 prosent.
I statsbudsjettet for 2025 er lønnsveksten i deflatoren for 2025 basert på Finansdepartementets anslag på årslønnsvekst, det vil si 4,5 prosent. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 og statsbudsjettet for 2026 vil vanligvis forhandlingsresultatet i lønnsoppgjøret for 2025 være kjent. Da vil rammen for staten inngå i deflatoren for 2025 både i juni-rapporten og i november-rapporten neste år. I februar 2026 publiserer Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene endelig lønnsvekst i 2025 for ansatte i helseforetakene. Endelig lønnsvekst vil da inngå i juni-rapporten i 2026.
Lønnsveksten justeres for eventuelle endringer i den generelle arbeidsgiveravgiftssatsen. Endringer i pensjonskostnadene holdes utenfor da disse budsjettmessig behandles særskilt.
Beregningen av prisveksten på produktinnsats er basert på en sammenvekting av prisindekser for ulike vare- og tjenestegrupper. For den endelige deflatoren trenger man et sett med vekter basert på publiserte regnskapstall og et sett med prisindekser som er relevant for disse vare- og tjenestegruppene. For anslagene brukes samme overordnede rammeverk som for den endelige deflatoren, men da basert på Finansdepartementets mer aggregerte anslag på den generelle konsumprisveksten i økonomien (KPI), tilpasset at det er forskjell mellom offentlig sektor og husholdningene.
Utgiftsvektene i statlig sivil sektor beregnes basert på regnskapstall for kommunesektoren. Dette gjelder også for helseforetakene. Disse er hentet fra SSBs statistikk over offentlige finanser. Statistikken gir informasjon om utgifter og inntekter i stats- og kommuneforvaltningen, og er basert på retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser.
Metoden er basert på vektene for basisåret, dvs. året man regner prisveksten fra. For deflatoren for 2024 betyr dette at vi bruker regnskapstall for 2023. SSB publiserte første versjon av disse regnskapstallene i begynnelsen av mars i år, med oppdateringer i juni. Det betyr at vektene for 2024-deflatoren allerede er klare.
Prisindeksene som brukes publiseres i hovedsak enten månedlig eller per kvartal. For 2024 vil alle nødvendige prisindekser for desember eller fjerde kvartal 2024 være publisert innen slutten av februar 2025. På dette tidspunktet kan derfor endelig deflator for spesialisthelsetjenesten for 2024 fastsettes.
Tabell 2 viser sammenvektingen og samlet deflator for spesialisthelsetjenesten for perioden 2018 til 2025, hvor tallene for 2024 og 2025 er anslag fra nasjonalbudsjettet 2025.
Tabell 2. Kostnadsdeflator for de regionale helseforetakene. Prosent
|
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
2024 1 |
2025 1 |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Deflator |
3,5 |
3,1 |
1,4 |
4,9 |
6,2 |
4,5 |
4,5 |
4,1 |
|
Årslønnsvekst (TBU-inntekt) |
3,4 |
3,4 |
1,8 |
3,6 |
4,5 |
5,8 |
5,2 |
4,5 |
|
Prisvekst produktinnsats |
3,8 |
2,5 |
0,6 |
7,9 |
10,3 |
1,5 |
2,7 |
3,1 |
|
Lønnsandel i prosent |
70,0 |
70,0 |
70,0 |
70,0 |
70,0 |
70,0 |
70,0 |
70,0 |
1 Anslag fra Nasjonalbudsjettet 2025.
Kilde: Finansdepartementet.
Historisk har det vært relativt små avvik mellom budsjettert og faktisk deflator (kostnadsutvikling). Anslagene har bommet begge veier. I 2021, 2022 og 2023 ble det relativt mye høyere kostnadsvekst enn lagt til grunn i budsjettforslaget. I 2023 ble budsjettdeflatoren økt fra 3,8 til 5,1 prosent. Dette går fram av tabell 3.
Tabell 3. Utvikling i faktisk og budsjettert deflator for spesialisthelsetjenesten og SBED-indeksen. 20 2014–2023
|
Prisindeks statlig sivil produkt-innsats |
Lønnsvekst helse-foretakene |
Faktisk deflator |
Budsjettert deflator |
Byggekostnadsindeks (SBED) |
|
|---|---|---|---|---|---|
|
2014 |
2,4 |
3,4 |
3,1 |
4,3 |
2,8 |
|
2015 |
2,0 |
2,7 |
2,5 |
3,8 |
2,3 |
|
2016 |
2,8 |
2,4 |
2,5 |
2,7 |
3,0 |
|
2017 |
2,3 |
3,2 |
2,9 |
2,6 |
3,0 |
|
2018 |
3,8 |
3,4 |
3,5 |
2,7 |
3,4 |
|
2019 |
2,5 |
3,4 |
3,1 |
2,9 |
2,3 |
|
2020 |
0,6 |
1,8 |
1,4 |
3,1 |
3,1 |
|
2021 |
7,9 |
3,6 |
4,9 |
2,6 |
7,7 |
|
2022 |
10,3 |
4,5 |
6,2 |
2,7 |
7,4 |
|
2023 |
1,5 |
5,8 |
4,5 |
3,8 og 5,1 i RNB2023 |
3,4 |
Figur 1 viser deflatoren for spesialisthelsetjenesten sammenlignet med kommunal deflator. Hovedforskjellen mellom deflatorene fra år til år er ulik lønnsvekst og ulik behandling av pensjonskostnader og investeringer. I motsetning til deflatoren for spesialisthelsetjenesten, inkluderer kommunal deflator pensjonskostnader og vekter inn investeringsutgifter. Over tid er det relativt små forskjeller mellom deflatorene. Med unntak av 2022 er det en tendens til at kommunal deflator er noe lavere enn deflatoren for spesialisthelsetjenesten. Det skyldes i hovedsak lavere lønnsvekst for ansatte i kommunesektoren kombinert med at pensjonskostnadene i kommunesektoren har falt. I 2022 var kommunal deflator høyere, noe som kan ses i sammenheng med høy prisvekst på kommunale investeringer.
Figur 1. Deflator for spesialisthelsetjenesten og kommunal deflator . Historisk beregning for 2014–2023, anslag for 2024 og 2025. Prosent
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 4. Sammenligning av deflator for spesialisthelsetjenesten og kommunal deflator . 2018–2025
|
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023* |
2024 |
2025 |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Anslag i Prop. 1 S for år t spesialisthelsetjenesten |
2,7 |
2,9 |
3,1 |
2,6 |
2,7 |
3,8 og 5,1 i RNB2023 |
4,3 |
4,1 |
|
Endelig deflator spesialisthelsetjenesten |
3,5 |
3,1 |
1,4 |
4,9 |
6,2 |
4,5 |
|
|
|
Anslag i Prop. 1 S for år t kommune |
2,6 |
2,8 |
3,1 |
2,7 |
2,5 |
3,7 |
4,3 |
4,1 |
|
Endelig deflator kommune |
3,1 |
3,2 |
1,0 |
4,3 |
6,7 |
4,3 |
|
|
*) Ifm oppdatert deflator til 5,1 for 2023 i RNB2023 ble bevilgningene til de regionale helseforetakene økt.