4 Befolkningsutvikling og merkostnader i spesialisthelsetjenesten

Befolkningsvekst, endringer i alderssammensetning og sykdomsbilde påvirker behovet for spesialisthelsetjenester. For somatiske spesialisthelsetjenester øker forbruket med alder, og den forventede befolkningsutviklingen med økning i andel eldre vil gi økt behov for somatiske spesialisthelsetjenester. Innenfor psykisk helsevern og TSB er forbruket høyere i de yngre aldersgruppene. Den demografiske utviklingen med økt andel eldre vil derfor ikke ha like sterk påvirkning på behovet for spesialisthelsetjenester innenfor disse to tjenesteområdene. Samtidig vil behovet for tjenester innen de enkelte aldersgruppene kunne endres over tid. «Friskere aldring» vil kunne redusere behovet for helsetjenester for eldre. Endring i sykdomsforekomst, blant annet som følge av at flere lever lenger med alvorlig sykdom, vil på den annen side kunne gi økt behov i yngre aldersgrupper. Utvalget vil i senere rapporter komme tilbake til hvordan denne type problemstillinger kan håndteres i framskriving av behov.

Merkostnader som følge av den demografiske utviklingen forteller hva det vil koste å opprettholde eksisterende tjenestetilbud når det tas hensyn til effekten av befolkningsutviklingen.

Utvalget har i kapittel 3 vurdert utviklingen i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger, dvs. inntektene, og vist merkostnadene til demografi gitt ulike forutsetninger om marginalkostnad i boks 3.3.

Budsjetterte merkostnader til demografi 2013–2024

Helse- og omsorgsdepartementet beregner årlig et anslag på merkostnadene til demografi. Dette er et budsjettert anslag i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag til Stortinget (Prop. 1 S).

Helse- og omsorgsdepartementets anslag er basert på Helsedirektoratets beregninger av den demografisk betingede behovsveksten for spesialisthelsetjenesten. I vedlegg 4 er det gitt en nærmere beskrivelse av Helsedirektoratets beregninger av demografisk behov. Oppsummert anslår Helsedirektoratet den demografiske betingede behovsveksten i prosent gitt siste framskriving av befolkningstall (MMMM) fra SSB og siste forbrukstall innen somatikk, psykisk helsevern og TSB fra Helsedirektoratet. SSB sine MMMM-framskrivinger tilsvarer middels verdier på fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. I de siste årene har behovsveksten i tillegg blitt justert med Utlendingsdirektoratet (UDI) sine anslag for bosetting av flyktninger fra Ukraina.

Tabell 4.1 viser Helsedirektoratets budsjetterte anslag for demografibehov i prosent fra 2013 til 2026. Dette er ex-ante anslag. Helsedirektoratet sine siste demografianslag for 2025 og 2026 er per juli 2024, og er beregnet med utgangspunkt i SSB sin befolkningsframskriving (MMMM) fra juni 2024 og Helsedirektoratets forbruksrater fra 2023. Helsedirektoratet påpeker i sine anslag at det er særlig usikkerhet knyttet til bosetting av flyktninger fra Ukraina i 2025 og 2026.

Helsedirektoratet vil vurdere anslagene for 2025 og 2026 på nytt i juni 2025. Dette vil utvalget komme tilbake til i sin neste rapport som kommer i juni 2025.

Tabell 4.1 Helsedirektoratets budsjetterte behov for demografi. Prosent. 2013 til 2026.

*) Anslagene var i 2013 og 2014 basert på somatikk

**) Helsedirektoratet sine siste demografianslag for 2025 og 2026 er per juli 2024.

Kilde: Helsedirektoratet.

Helse- og omsorgsdepartementet beregner hva demografisk behov utgjør i kroneverdi. Grunnlaget for beregningen er nivået på driftsbevilgningene eksklusive pensjonskostnader til de regionale helseforetakene. Videre er det lagt til grunn en forutsetning om størrelsen på marginalkostnaden, jf. boks 3.2 i kapittel 3.3.

Etterberegning av merkostnader til demografi i 2024

Utvalget viser til at Helse- og omsorgsdepartementets siste anslag for merutgifter til demografi i 2024 er basert på en folkemengde slik den ble framskrevet av SSB i 2022. Helsedirektoratet har nå beregnet behov i 2024 basert på faktisk folketall per 1. januar 2024 fra SSB. Helsedirektoratets anslag for endring i behov fra 2023 til 2024 er nå 1,75 prosent, dvs. 0,24 prosentpoeng høyere enn det som er lagt til grunn for kompensasjon for demografi i statsbudsjettet for 2024. Basert på de forutsetninger som lå til grunn for statsbudsjettet for 2024 (marginalkostnad på 80 prosent) utgjør dette 330 mill. 2024-kroner.

Utvalget mener at de budsjetterte anslagene for demografisk behov bør etterberegnes framover for årene etter 2024. Utvalget viser til at dette er en viktig komponent i vurdering av bevilgningsveksten fra ett år til ett annet.

Anslag for merkostnader til demografi i 2026

Utvalgets anslag for merkostnadene til demografi i 2026 er basert på Helsedirektoratets budsjetterte demografianslag, jf. tabell 4.1. Helsedirektoratet anslår aktivitetsvekst grunnet demografi til 1,30 prosent fra 2025 til 2026. Dette er basert på SSB sin befolkningsframskriving fra juni 2024 og forbruksrater fra 2023.

Helsedirektoratet viser til at SSBs befolkningsframskriving (MMMM) gir en befolkningsvekst på 0,7 prosent fra 2025 til 2026. Beregnet behovsvekst for 2026 varierer mellom tjenesteområdene somatikk, psykisk helsevern og TSB. Innenfor en samlet behovsvekst på 1,30 prosent forventes behovet å øke med 1,52 prosent for somatikk, 0,67 prosent for det psykiske helsevernet for voksne, 0,01 prosent (tilnærmet uendret) for det psykiske helsevernet for barn og unge og 0,57 prosent for TSB. Sterkere behovsvekst i somatisk spesialisthelsetjeneste henger sammen med at bruken av spesialisthelsetjenester øker med økende alder, og at befolkningen forventes å øke mest for de eldste aldersgruppene. Innenfor psykisk helsevern og TSB er behandlingsraten høyere for de yngre aldersgruppene enn for eldre. Sammenlignet med tilsvarende beregning basert på SSB sin befolkningsframskriving fra juli 2022, øker behovsveksten relativt sett mer for psykisk helsevern og TSB enn for somatisk sektor, og dette skyldes at økt innvandring i sterkere grad treffer de yngre aldersgruppene.

Utvalget beregner at et budsjettert demografianslag på 1,30 prosent tilsvarer en anslått merkostnad på om lag 2,5 mrd. 2025-kroner. Det er her brukt en forutsetning om 100 prosent marginalkostnad. Grunnlaget er basert på regjeringens forslag til driftsbevilgninger til de regionale helseforetakene for 2025 i Prop. 1 S (2024–2025). Helsedirektoratet har i sine anslag pekt på at det er særlig usikkerhet knyttet til bosetting av flyktninger fra Ukraina. Helsedirektoratet vil vurdere budsjettert demografianslag for 2026 på nytt i juni 2025. Dette vil utvalget komme tilbake i sin junirapport.

Helsedirektoratets foreløpige anslag for demografisk behov i 2027 og 2028

Helsedirektoratets foreløpige anslag tilsier at den demografisk betingede behovsveksten vil avta fram mot 2027, før den stabiliseres på om lag 1,15 prosent. Dette følger av SSBs befolkningsframskrivinger (MMMM), som anslår at befolkningsveksten vil avta før den stabiliseres til en årlig vekst på i underkant av 0,5 prosent.

Andelen eldre vil fortsette å øke i årene framover, slik at forventet behovsvekst i somatikk også i årene framover vil være vesentlig høyere enn for psykisk helsevern. For 2027 og 2028 tilsier Helsedirektoratets beregninger en reduksjon i behovet for psykisk helsevern for barn og unge som følge av demografiske endringer og at antall innbyggere under 19 år reduseres. Det er stor usikkerhet i anslagene, spesielt knyttet til forutsetningene om innvandring. Helsedirektoratets foreløpige anslag for demografisk behov framgår i tabell 2 i vedlegg 4.