1 Innledning

1.1 Oppnevning og sammensetning av utvalget

Utvalget ble oppnevnt av Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård 22. januar 2024. Oppdraget er å komme med anbefalinger til hva som bør være norsk postpolitikk i årene fremover.

Utvalget ble oppnevnt med følgende sammensetning:

• direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
  Elisabeth Sørbøe Aarsæther (leder), Arendal/Tønsberg
• fylkesdirektør for transport og infrastruktur i Nordland fylkeskommune
  Odd Inge Bardal, Bodø (nestleder), Bodø
• direktør i Digitaliseringsdirektoratet Frode Danielsen, Leikanger
• leder for Fagforbundet Post og Finans Gerd Øiahals, Ås
• professor i økonomisk geografi ved Universitetet i Bergen, Grete Rusten, Bergen
• seniorøkonom i Menon Economics Katrine Holm Reiso, Oslo
• kommunedirektør for Asker kommune Lars Bjerke, Oslo
• førsteamanuensis ved det juridiske fakultet Universitetet i Bergen
  Malgorzata Agnieszka Cyndecka, Bergen
• konsernsjef i Mentor Medier Per Magne Tveiten, Nordre Follo

Utvalgets sekretariat: Randi Hovde (leder), Guro Kristine Haug, Lars Mølkjær Christensen, Maren Eline Klonteig og Marie Ljosland Waale fra Samferdselsdepartementet og Nina Sørensen Aas fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

1.2 Utvalgets mandat

Leveringspliktige posttjenester defineres i postloven. 2 Leveringspliktige tilbydere kan enten bli utpekt gjennom vedtak eller ved å inngå avtale med staten.

Posten Bring AS (Posten) er i sin konsesjon pålagt leveringsplikt for brev og lettgods og skal sikre et landsdekkende posttilbud. Posten utleverer postsendinger til alle husstander annenhver ukedag fra mandag til fredag.

Brevvolumene har gjennom de siste tiårene vært raskt synkende. Posten oppgir at dersom selskapet skulle tatt beslutninger innenfor rent kommersielle rammer, ville postleveringen vært omstilt fra dagens ordning med levering annenhver dag til postkasser, til levering til sentrale hentepunkter. For eksempel post i butikk eller pakkeskap (også kjent som pakkeboks eller pakkeautomat), fem dager i uken med elektroniske hentemeldinger.

Staten dekker i dag Postens nettokostnad ved leveringsplikten. Utviklingen med raskt fallende brevmengder fører til at bevilgningen vokser raskt.

Før mulige endringer gjøres i Postens distribusjonsnett, skal utvalget vurdere:

1. hvordan dette nettverket brukes i dag, og
2. hvordan det eventuelt kan brukes i fremtiden, for å dekke andre sektorers behov.

Tematikken utvalget skal jobbe med spenner derfor bredt og omfatter både:

1. tilgjengeligheten og rekkevidden på distribusjonsnettet,
2. innhold i leveringsplikten og
3. kvalitet på distribusjon i form av fremsendingstid og regularitet.

Utvalgets rapport skal utgjøre et beslutningsgrunnlag for innretningen på fremtidens bærekraftige leveringsplikt.

Gjenstand for vurdering av leveringsplikten er:

• Hvilke typer tjenester eller forsendelser er leveringspliktige?
• Hvor ofte skal leveringspliktig post samles inn og utleveres?
• Hvorfra skal leveringspliktig post samles inn og utleveres?
• Hvilke krav skal gjelde med henhold til fremsendingstid og regularitet?

Utvalget skal komme med en anbefaling på hva som bør være norsk postpolitikk i årene fremover, samt hvorvidt postbudene bør få nye oppgaver som supplerer fremtidens leveringspliktige distribusjonstjeneste. Vurderingene skal inneholde beskrivelser av konsekvenser for ulike brukergrupper og for staten. Det rettslige handlingsrommet for tilrådningene skal vurderes, herunder behov for lov- og forskriftsendringer. Utvalget skal også angi hvilke suksessfaktorer en vellykket gjennomføring forutsetter.

1.3 Utvalgets forståelse av mandatet

Utvalget ser på det som sin hovedoppgave å gi et råd til Regjeringen om fremtidens postpolitikk, med konkrete svar på de spørsmålene som er stilt i mandatet. Rådet skal være faglig forankret og gi et beslutningsgrunnlag for å fastsette en økonomisk og sosialt bærekraftig leveringspliktig posttjeneste, som gir et likeverdig og formålstjenlig tilbud i hele landet. Dette innebærer at følgende spørsmål må besvares:

Leveringspliktige posttjenester:

• Hvilke posttjenester skal være tilgjengelig for alle innbyggere og foretak i hele landet?
• Hva vil postmarkedet tilby uten pålegg fra myndighetene og hva vil være det geografiske dekningsområdet for tjenesten?
• Skal leveringsplikten omfatte tjenester som tilbys på kommersiell basis eller begrenses til tjenester som ikke tilbys kommersielt?
• Skal leveringspliktig tilbyder utpekes direkte eller skal hele eller deler av samfunnsoppdraget settes ut på anbud?

Servicenivå og postnettet:

• Skal leveringspliktige postsendinger deles ut til postkassene eller skal de hentes på et hentepunkt?
• Hvor ofte skal leveringspliktig post samles inn og utleveres?
• Hvilke krav har samfunnet til fremsendingstid og regularitet?
• Skal noen definerte grupper ha en annen form for levering? Skal det i så fall være mulig å reservere seg mot noen av leveringsordningene?
• Skal andre tjenester enn posttjenester tilbys i postnettet? I så fall, skal disse tjenestene være pålagt av staten og hvordan kan dette finansieres innenfor rammene av statsstøtteregelverket?

Nedenfor kommenteres punktene i mandatet der utvalget har sett behov for konkretiseringer og avgrensninger:

• Utvalget har ikke tatt stilling til detaljerte vurderinger om hvordan eventuelle anbudskonkurranser skal utformes eller hvilke geografiske områder som skal omfattes.
• Det fremgår fra Postutvalgets mandat at utvalget skal vurdere hvorvidt postbudene bør få nye oppgaver som supplerer fremtidens leveringspliktige distribusjonstjeneste. Utvalget har begrenset sin vurdering av eventuelle nye oppgaver i postnettet til forslaget fra Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) og Posten om utrulling av konseptet «På dørterskelen» i hele landet. Vurderingen av andre nye oppgaver er derfor ikke uttømmende.
• Utvalget overskuer ikke fullt ut den fremtidige utviklingen i postmarkedet ut over det markedsaktørene har formidlet i møter. Teknologisk utvikling eller skift i brukeratferd kan således endre markedet i uforutsett retning og gi behov for nye utredninger.

1.4 Utvalgets møter med eksterne

Utvalget har hatt 10 plenumsmøter og 7 kortere møter. Enkelte utvalgsmedlemmer har, sammen med sekretariatet, også hatt møter og samtaler med markedsaktører for å innhente informasjon. Utvalget har i løpet av 2024 hatt møter med:

• Helthjem (og deres kolleger fra Aktiv Norgesdistribusjon og Schibsted Delivery)
• Byggðastofnun (Icelandic Regional Development Institute)
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
• Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS)
• Konkurransetilsynet
• Landslaget for lokalaviser (LLA)
• Mediebedriftenes Landsforening (MBL)
• Norges Blindeforbund
• Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus)
• Posten Bring AS
• PostNord AS
• Statsforvalteren i Vestland
• Trafikstyrelsen (Danish Cicil Aviation and Railway Authority)
• Ukrposhta

Flere av disse møtene har blitt fulgt opp med skriftlige og muntlige innspill til utvalgets arbeid.

1.5 Rapportens oppbygning

I kapittel 1 presenteres utvalgets sammensetning, arbeid og mandat.

Kapittel 2 oppsummerer utvalgets anbefalinger.

Kapittel 3 til 5 danner faktabasen i rapporten. Kapittel 3 omtaler kort historisk bakgrunn, dagens postregulering, geografiske betingelser og hvordan posttjenestene organiseres og brukes i dag. Kapittelet peker også på hvilke utfordringer utvalget ser for seg i årene fremover dersom dagens organisering opprettholdes. Kapittel 4 beskriver særlige behov i ulike sektorer og hos ulike brukergrupper, og redegjør for hvilke konsekvenser dette får for utformingen av fremtidens posttjenester. I kapittel 5 beskrives utviklingen i andre land.

Utvalgets grunnleggende prinsipper for fremtidens posttjenester er omtalt i kapittel 6. I kapittel 7 redegjør utvalget for de ulike elementene som kan inngå i fremtidens løsning, og mulighetsrommet innenfor disse elementene. Kapittel 8 presenterer utvalgets anbefaling om fremtidens posttjeneste. Kapittel 9 beskriver konsekvenser av forslaget, og redegjør særlig for forhold knyttet til konkurranse og statsstøtte.

Rapporten inneholder også en referanseliste og en liste over noen sentrale ord og begreper.