5 Hva skjer i andre land?

Utvalget har sett på utviklingen i de andre nordiske landene, som opplever mye av den samme utviklingen i posttjenestene. Utvalget har også innhentet informasjon om Storbritannias pågående prosess knyttet til å endre innretningen av de leveringspliktige tjenestene.

Selv om disse landene på en del områder regnes som sammenlignbare, er det også flere relevante forskjeller mellom landene, blant annet når det gjelder geografi og bosettingsmønster som omtalt i kapittel 3.5. Utvalget vurderer allikevel at de andre landenes erfaring og utvikling kan bidra til å belyse alternativene for fremtidens posttjenester i Norge.

5.1 Danmark

Danmark har i mange år hatt betydelig nedgang i brevvolumer. Det årlige brevvolumet falt fra 1,4 mrd. sendinger i 2001 til kun 166 mill. sendinger i 2022. Pakkemengden har i den samme periode steget betraktelig.

Før 2017 mottok den leveringspliktige posttilbyderen i Danmark, PostNord, ingen kompensasjon for sin formidling av leveringspliktige posttjenester. I perioden 2017–2019 ble det imidlertid innvilget en kompensasjon for å gjennomføre leveringsplikten. Kompensasjonen utgjorde 225 mill. kr i 2020, 185 mill. kr i 2021 og 133 mill. kr i 2022. 47

I 2020 vurderte danske myndigheter konkurransesituasjonen i markedet. De konkluderte med at de hadde konkurrerende landsomfattende leverandører av posttjenester i Danmark, samt flere leverandører av pakkelevering. Danske myndigheter mente derfor at markedet selv var tilstrekkelig konkurransedyktig og velfungerende til å sikre levering av posttjenester uten regulering. 48

I juni 2023 inngikk den danske regjeringen en bred politisk avtale om en ny postlov med partiene Liberal Alliance, Det Konservative Folkeparti, Radikale Venstre, Alternativet og Nye Borgerlige. 49 Endringen var motivert av et ønske om at postvirksomheter skulle konkurrere på like vilkår, og at endringen vil skape fornyet konkurranse til fordel for befolkning og virksomheter. 1. januar 2024 ble derfor leveringsplikten i Danmark endret. Endringen innebærer at det som utgangspunkt overlates til markedet selv å levere landsdekkende posttjenester. Imidlertid har de danske myndighetene besluttet å iverksette noen målrettede tiltak, herunder sikring av posttjenester til øysamfunn, posttjenester for blinde og internasjonal post. 50

Den nye danske postloven skiller mellom landsdekkende postvirksomheter og lokale postvirksomheter. Danmark har for øyeblikket to landsdekkende postvirksomheter. 51

Tilsynsmyndigheten i Danmark skal gjennomføre undersøkelser for å sikre at markedet tilbyr landsdekkende posttjenester til lik pris i hele landet. Som et sikkerhetsnett har også myndigheten mulighet til å utnevne en leverandør av leveringspliktige tjenester, dersom det viser seg at markedet ikke leverer tjenester etter kravene i loven. Hvis problemet vedvarer, kan oppgaven sendes på anbud.

I mai 2024 kunne Trafikstyrelsen informere om at det på det tidspunktet ikke var noen indikasjon på at postvirksomheter ikke tilbyr posttjenester i overensstemmelse med Danmarks forpliktelser. Det er heller ingen indikasjoner på at det samlede postmarkedet ikke tilbyr posttjenester til hele landet. Antallet klager fra brukere av posttjenester er på samme nivå som tidligere år. Prisen for å sende ordinær brevpost har imidlertid steget sammenliknet med tidligere år (fra 12 til 25 danske kroner), men prisen er fortsatt den samme i hele landet.

I Danmark tilbys det en «post til døren»-ordning. Ordningen innebærer at brukere har mulighet til å få levert posten direkte til døren og gjelder for brukere som ikke er i stand til å hente posten selv fra postkassen. Den enkelte kommunen treffer selv avgjørelsen om hvorvidt en bruker omfattes av ordningen. Kommunen ser blant annet på om brukeren mottar annen hjelp etter bestemmelser i den danske serviceloven. Postvirksomhetene er forpliktet til å innrette seg etter beslutningene om «post til døren».

5.2 Finland

Tilsynsmyndigheten på postområdet, Traficom (Finnish Transport and Communications Agency), har utpekt Posti Ltd. som leveringspliktig posttilbyder i markedet for brevforsendelser i Finland, med unntak av Åland. Under 5 prosent av brevene som sendes i Finland er brevsendinger som faller inn under leveringsplikten. Utviklingen ses parallelt med at det totale volumet post levert av Posti Ltd. har sunket med nesten 70 prosent i løpet av litt over et tiår.

Som et resultat av nedgangen ble den finske postloven endret 1. oktober 2023. Den leveringspliktige postomdelingen ble redusert fra fem til tre dager i uken. I praksis hadde Posti Ltd. allerede implementert en ordning med tredagers henting og levering i flere urbane områder, muliggjort av en lovendring fra 2017. 52 Den finske postloven ble den gang justert for å tillate en slik reduksjon i antall leveringsdager i de større byene. Samtidig var det en viktig forutsetning at områdene som ble berørt av denne reduksjonen, fortsatt skulle ha tilgang til avislevering hver morgen.

Endringen i postloven i 2023 gjaldt for kontantbetalte produkter, som utgjør mindre enn 3 prosent av alle postsendinger levert av Posti Ltd. Enkelttjenester som omfattes inkluderer vanlige forbrukerbrev og -kort, rekommanderte og forsikrede brev, brev med leveringsbekreftelse og pakker sendt til utlandet.

Finske myndigheter påpekte at jo mindre det er å levere, desto høyere blir kostnaden per vare. Ved å levere færre dager per uke begrenses kostnadsøkningen fra det fallende postvolumet. Posti Ltd. kan dermed opprettholde landsomfattende levering av post i fremtiden uten offentlig tilskudd.

Unntak fra hyppigheten av henting og levering blir gitt for levering til husholdninger i spredtbygde og avsidesliggende strøk som er vanskelig tilgjengelige. For å sikre forutsigbare kostnader for Posti Ltd. er det satt et tak på hvor mange husholdninger det kan gis unntak for.

Ved overgangen til tredagers innsamling og utlevering ble det behov for statsstøtte til avisutlevering, slik at det fremdeles kan være femdagers utlevering av aviser utenfor tidlig morgenutleveringsområder, også i spredtbygde strøk. Støtten dekker omtrent halvparten av alle postnumre og gjelder levering av aviser i abonnement utgitt minst tre hverdager.

5.3 Island

Island implementerte EUs tredje postdirektiv i 2019 med ny postlov 98/2019. Monopolet ble opphevet, og leveringsplikten ble definert til å omfatte brev opptil 2 kg, innenlands pakker opptil 10 kg, utenlands pakker opptil 20 kg, samt registrerte og forsikrede sendinger, og sendinger for blinde. Det ble også etablert bestemmelser for kostnadsberegninger og definert minimumsstandarder og grunnleggende krav. Videre ble det opprettet et system for behandling av forbrukerklager.

Posturinn ble utnevnt som landsdekkende leveringspliktig posttilbyder for 10 år i et vedtak fra statens Post- og Telekommunikasjonsbyrå. 53 Avgjørelsen definerte leveringsplikten og delte Island inn i fire soner: Hovedstadsområdet (sone 1), større byer og kommuner (sone 2), mindre byer og tette landområder (sone 3), og de aller minste bostedene og jordbrukssamfunn (sone 4).

Soneinndelingen benytter postnummersystemet på Island, som er basert på antall postmottakere innenfor et geografisk område. Postnumre som har over 750 mottakere, enkeltpersoner eller virksomheter, utgjør sone 1og 2 («aktive» soner) og postnummer med færre enn 750 mottakere er sonene 3 og 4 («inaktive» soner). Ca. 85 prosent av den islandske befolkningen bor i sonene 1og 2.

Island har ikke konkurranse på brevmarkedet, og Posturinn har argumentert for at de, uten statlig forpliktelse, ville ha sluttet å levere brev i alle soner unntatt sone 1, grunnet økonomiske tap. For pakker under 10 kg anerkjenner Posturinn at andre postselskaper tilbyr en lignende eller bedre tjeneste i sone 1 til 3, og at staten derfor ikke bør betale ett selskap for å levere.

Fra 1. januar 2024 ble derfor definisjonene av leveringsplikten endret. Leveringsplikten for brev er utvidet til å dekke nesten alle områder utenfor sone 1 (Reykjavik), inkludert større byer. For pakkeleveringer er forpliktelsen redusert til kun å gjelde de mest landlige områdene og de minste byene (sone 4). Bakgrunnen for endringene er økt konkurranse og markedstrender på Island, med drastiske fall i brevvolumet og en stor økning i pakkevolumer og pakkeleveringsselskaper.

5.4 Sverige

Den svenske leveringsplikten omfatter i utgangspunktet alle adresserte brev, kataloger, aviser, blader og pakker opp til 20 kg. Det stilles krav om innsamling og utdeling minst fem dager i uken. Den svenske regulatøren, Post- och telestyrelsen (PTS), har utpekt PostNord som leveringspliktig tilbyder, hovedsakelig fordi PostNord er den eneste tilbyderen i Sverige med 100 prosent dekning og utdeling fem dager i uken.

Det er opp til PostNord å bestemme hvilke konkrete tjenester selskapet ønsker å tilby, så lenge disse dekker kategoriene i leveringsplikten og ellers følger krav til fremsendingstid, utleveringshyppighet og prissetting. Fra 2022 har Postnord hatt utdeling av brev annenhver dag. Post- och telestyrelsen fant at denne ordningen var i tråd med kravene til leveringspliktige tjenester og utlevering fem dager i uken siden PostNord fortsatt hadde utlevering av ekspressbrev, varebrev og pakker fem dager i uken, samt tilleggstjenester for daglig utlevering av aviser og sendinger til post i butikk, postbokser og storkunder.

30. januar 2023 overleverte Postfinansieringsutredningen sin vurdering av finansiering av fremtidens leveringsplikt til den svenske regjeringen. Utredningen, med tittelen «Posttjänst för hela slanten – Finansieringsmodeller för framtidens samhällsomfattande posttjänst» (SOU 2023:4), presenterte mulige finansieringsmodeller for leveringsplikten når denne i fremtiden ikke lenger er selvfinansiert:

• Endre definisjonen av brev i den svenske postloven.
  Det foreslås at brev defineres som adresserte forsendelser med skriftlig innhold som veier maks 2 kg. Varebrev og gjenstander under 2 kg vil regnes som pakker selv om de sendes i konvolutt. Dette vil flytte betydelige volumer fra brevsegmentet til pakkesegmentet.
• Endre krav til fremsendingstid til at brev skal være fremme tre dager etter innlevering.

5.5 Storbritannia

Det britiske tilsynsorganet, Office of Communication (Ofcom), ser i disse dager på mulige alternativer for å modernisere de leveringspliktige posttjenestene.

Dagens leveringsplikt i Storbritannia dekker utlevering av brev seks dager og pakker fem dager i uken. Det er også høye krav til fremsendingstid, og landet har fortsatt en prioritetsstrøm. For sårbare grupper tilbyr Royal Mail, den britiske leveringspliktige operatøren, tjenester som «Keepsafe», 54 hvor posten holdes trygg mens en mottaker er utilgjengelig. Royal Mail tilbyr også tjenesten «Safeplace» 55 som tillater at posten leveres til en betrodd nabo eller et trygt sted hvis mottakeren ikke er hjemme.

Revisjonen av leveringsplikten er en del av Ofcom sin bredere evaluering for å sikre at posttjenestene møter moderne krav og behov. Revisjonen fokuserer på å forbedre effektiviteten og påliteligheten til posttjenestene, og samtidig opprettholde universell tilgang og rimelige priser. Ofcom ser at den nåværende leveringsplikten overgår postbrukernes rimelige behov. Leveringsplikten pålegger Royal Mail, den britiske leveringspliktige operatøren, en betydelig økonomisk byrde som virksomheten ikke vil være i stand til å møte i fremtiden.

Prosessen med endring av leveringsplikten er fortsatt i en tidlig fase. Ofcom gikk i januar 2024 ut og ba om innspill om leveringspliktens fremtid. 56 Tilsynet har publisert en oversikt over innkomne innspill og samtidig varslet at en offentlig høring av forslag til endringer i leveringsplikten vil offentliggjøres tidlig i 2025. 57