2 Utvalgets hovedanbefalinger
Denne rapporten er et beslutningsgrunnlag for å bestemme hvordan fremtidens posttjenester skal utformes. Utvalgets anbefalinger er basert på utviklingen i postmarkedet og de utfordringene myndighetene, aktører i postmarkedet og ulike brukergrupper har presentert.
Utvalget mener at bærekraftige posttjenester for fremtiden bør være tilpasset samfunnets utvikling og endrede behov, samtidig som innretningen sørger for best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser nå og i fremtiden. En fremtidig løsning skal sikre at alle innbyggere, uavhengig av geografi, funksjonsevne og digital kompetanse, fremdeles mottar likeverdige posttjenester. Utvalget har derfor lagt til grunn tre prinsipper for anbefalingene:
- Å sende og motta post er en rettighet.
- Norge skal ha et nasjonalt postnett som ivaretar beredskapen.
- Posttjenestene skal være tilpasset samfunnets utvikling og fremtidige behov.
For å løse utfordringene med dagens posttjenester har utvalget sett på ulike deler av tjenesten. Vurderingene inkluderer hva som skal være leveringspliktig, hvor folk kan sende og motta post, og hvor lang tid det skal ta for brev og pakker å komme frem. Sektoren er i stadig utvikling, og utvalget har vurdert ulike muligheter for å utnytte samfunnets ressurser bedre i et marked der antall brev er sterkt fallende, og antall pakker er sterkt økende.
2.1 Utvalgets anbefalinger
Sentralt i utvalgets forslag er begrepet postpunkt . Postpunkt tilsvarer det som i dag gjerne omtales som betjente hentepunkt, som post i butikk eller postkontor. Utvalget mener imidlertid begrepet postpunkt bedre synliggjør hva disse stedene er og bør være. Postpunkt er et sted for mer enn kun å hente post. Postpunktet skal romme post i stort, og er et sted for både sending og mottak av brev og pakker. Det har en verdi at postpunktene er steder for toveiskommunikasjon. Utvalget understreker viktigheten av at postpunkt er tilgjengelig for så mange postbrukere som mulig, og at det er mennesker til stede som kan bistå og veilede ved behov.
Utvalgets flertall foreslår at brev som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt. De som har behov for det, skal likevel ha mulighet for postkasselevering én gang i uken. Utvalgsflertallet mener at postbrukere med behov for levering til postkassen, selv skal kunne velge dette på en enkel måte gjennom «egenmelding», og at det ikke er behov for et omfattende forvaltningssystem for å behandle slike søknader. Ett utvalgsmedlem går inn for at hovedregelen skal være levering til postkassene én gang i uken, men med mulighet til å velge utlevering på postpunkt fem dager i uken. Dagens krav til fremsendingstid for brev foreslås videreført.
Utvalget foreslår at leveringspliktige pakker fortsatt skal utleveres til betjente postpunkt, og at kravene til fremsendingstid videreføres. Utvalget vurderer at papiraviser fremdeles har en sentral funksjon i samfunnet, og anbefaler at aviser leveres til postkassen minst tre dager i uken. Dagens ordning med konkurranseutsetting av avisdistribusjon i områder uten kommersielle avisbudnett, mener utvalget bør videreføres.
Utvalgets flertall foreslår at staten ikke skal finansiere en såkalt dørterskeltjeneste , der utvalgte grupper av postmottakere får levert postsendinger og et informasjonsskriv på døren én gang i uken, som en del av det universelt tilgjengelige posttilbudet. Ett utvalgsmedlem mener at dørterskeltilbudet bør bli en del av de leveringspliktige tjenestene med statlig finansiering.
2.2 Gjennomføring
Fremtidens posttjenester bør sikre best mulig utnyttelse av statens ressurser. Konkurranse er et virkemiddel som kan sikre at staten anskaffer tjenester av god kvalitet, på en kostnadseffektiv måte. Utvalget mener likevel at man må utrede nærmere om konkurranseutsetting av leveringspliktige tjenester, både for brev og pakker, er den optimale løsningen for effektiv ressursutnyttelse. Utvalget ser at støtte til leveringspliktige posttjenester kan gis innenfor rammene av statsstøtteregelverket. Kriteriene for å kunne gi statsstøtte er enklere dersom forpliktelsene settes ut på anbud.