9 Mulige arbeidsoppgaver for et senter

Kjernen i et senter vil være kompetansen på å arbeide med sammensatte samfunnsutfordringer og kunnskapsgrunnlaget innenfor oljevern og marin plastforsøpling. Med utgangspunkt i denne kjernen kan senteret ha ulike arbeidsområder og satsinger på områdene.

Forrige kapittel peker mot et ledende kompetansemiljø med en tydelig pådriverrolle. Dette kapittelet beskriver mulige arbeidsområder for et slikt senter med eksempler på arbeidsoppgaver. Eksemplene er nyttige for å konkretisere hva et senter kan bli – og for hvem.I siste del vurderes kombinasjoner av arbeidsområder i et senter, som vil ha betydning for hvordan senteret spisses. Aktuelle arbeidsområder i første omgang er ny tilnærming til marin plastforsøpling, systematisering av opprydding av marin plast og etablering av FoU-fasiliteter for kunnskapsutvikling for oljevernet.

Figur 9.1. Kjernen i senteret er kunnskap og metode. Med utgangspunkt i kjernen kan senteret ha ulike arbeidsområder og satsinger.

Konkretiseringsnivået blir nødvendigvis lavere og usikkerheten høyere jo mer i forkant og nyskapende et senter skal være. Samtidig er det nettopp i dette landskapet det finnes en egen nisje for et senter. Oppgavene vil variere over tid avhengige av etterspørsel og rammevilkår, og senteret kan også vekte temaene oljevern og marin plastforsøpling ulikt over tid. Med oppgaver og kompetanse på begge tema vil senteret være godt rustet til å ta ut overføringsverdi mellom dem, og felles potensial når det gjelder metoder, nettverk og kunnskapsgrunnlag.

9.1 Kjernen i senteret

De viktigste verdiene og kjernen i et senter blir trolig kunnskapsgrunnlaget, metodene og tverrfagligheten. Det legges i økende grad vekt på at politikk, forvaltning og praksis skal være etablert på kunnskap. Effektene av et senter blir større jo bedre bindeledd det klarer å være mellom kunnskapsutvikling, politikkutforming, og praksisfeltet. For å være en drivkraft for samhandling mellom disse områdene må senteret ha ressurser til å arbeide på flere nivåer – samtidig. Nødvendige arbeidsoppgaver i en slik kontekst er å:

• Anvende metoder for kompleks problemløsing
• Synliggjøre faktisk kunnskap og kunnskapshull
• Etablere dialog og relevante nettverk/møteplasser
• Få gjennomslag for en brei tilnærming til problemløsing

Grunnleggende for et senter er kunnskapsdelen, og å kunne tilby oppdatert og relevant kunnskap og beste praksis på temaene. Gjennom senteret finnes relevant kunnskap ett sted, lett tilgjengelig og anvendbar for kunder innen forvaltning og næringsliv.

Et framtidig senter bør i tillegg legge til rette for å utvikle kunnskapsgrunnlaget innenfor oljevern og marin plastforsøpling over tid. Dette kan gjøres både gjennom bestillinger mot forskningsmiljøene, egne analyser og systematisering av erfaringer og evalueringer fra aksjoner og øvelser.

Eksempler på mulige arbeidsoppgaver:

• Presentere, sammenstille og oppsummere sentrale forskningsresultater fra norske og internasjonale institusjoner
• Skape møteplasser for forskere, praktikere og myndigheter. Utnytte fortrinn i regionen til unike konferanser, kursopplegg og lignende.
• Gjennomføre dokumentasjonsprosesser, dokumentere hendelser
• Skreddersy kunnskapspakker
• Identifisere kunnskapshull og spille dette inn til myndigheter, forskningsmiljøer og relevante programsatsinger
• Legge til rette for kunnskapsutvikling

Senteret bør også arbeide for å utvikle tjenester, innsikt og nye løsninger fra kunnskapsgrunnlaget, både i egen regi og hos andre aktører. Dettevil gi ringvirkninger fra satsingen, bedre anvendelse og implementering av kunnskapen i samfunnet, og utvikling av virksomheten i senteret.

9.2 Kunnskapsutvikling og FoU-fasiliteter

Et senter bør arbeide tett opp mot forskningsmiljøene og kunnskapsutvikling på områdene. Senteret kan ha ulike roller, fra å legge til rette for FoU-virksomhet til å være en direkte bestiller.

I oljevernsammenheng er det for eksempel behov for en strandlokasjon for FoU-virksomhet og for testing av metoder og utstyr (Kystverket, 2015b, SINTEF, 2016a). FoU-arbeid på strandrensing må sees i sammenheng med eksisterende initiativer og gjøres under kontrollerte forhold, slik at nytten blir større enn eventuelle negative virkninger på miljøet.

Gjennom denne typer oppgaver kan man både knytte nettverk og utvikle kunnskapsgrunnlaget.

9.2.1 Overføringsverdi fra Cedre

Cedre i Frankrike er et kompetanse- og dokumentasjonssenter som i hovedsak jobber mot oljeforurensning. Det ligger i Brest i Bretagne og dekker stort sett de fransktalende delene av verden. Det har ikke hatt fokus på nordlige områder eller arktiske forhold. Overføringsverdien fra Cedre ligger i erfaringene fra å utvikle og drive et kompetansesenter over tid.

Utviklingen av Cedre viser hvordan grundig og metodisk dokumentasjon av hendelser bidrar til å bygge opp kompetanse om oljevern. Hendelsene koblet med teoretisk kunnskap avdekker kunnskapsbehov og fører til utvikling av planer, forebyggende arbeid og teknologi. Kunnskapsdelen av Cedre er sentralt for alle andre aktiviteter.

Ansatte ved Cedre legger ned mye tid på dialog med ulike aktører på alle nivå. Dialog blir trukket frem som en helt sentral aktivitet. De ansatte må ha kompetanse og egenskaper for å håndtere dialog for å kunne jobbe i senteret. Denne arbeidsmetoden i kombinasjon med kontinuitet i bemanningen oppleves som viktige suksessfaktorer.

9.3 Samlet innsats mot marin plastforsøpling

Både nasjonalt og internasjonalt er det betydelig fokus på opprydding av marin plastforsøpling, med stor frivillig innsats. Arbeid mot kildene gjøres lite systematisk, selv om det er ansett for å være mest effektivt. Profesjonell og systematisk opprydding er påkrevd for å ta problemet på alvor, og må gjøres effektivt og ubyråkratisk. Et senter kan fra start arbeide med systematisering av opprydding. Arbeidet mot kildene er avhengig av parallell oppbygging av kunnskapsgrunnlag og kan utvikles sterkere over tid. Et senter kan også sørge for å ta viktige erfaringer og modeller brukt i arbeidet i Norge videre til den internasjonale arenaen.

Det er vesentlig at en satsing og et senter oppfattes som "i tillegg til" og ikke "i stedet for" frivillig innsats. Dette kan formidles gjennom dialog, samarbeid og tydelighet fra start.

9.3.1 Tiltaksbase og beste praksis

Senteret kan arbeide med å utvikle profesjonelle oppryddingstjenester, effektive logistikksystemer og transportbidrag til opprydning av marint plastavfall i vanskelig tilgjengelige områder. Arbeidet kan spenne fra kjøp av tjenester, transporttilskudd eller forpliktende avtaler med ulike aktører for å sikre oppsamling og uttransportering av avfall.

Et senter kan etablere en tiltaksbase med oversikt over mulige og gjennomførte tiltak, og erfaringer fra f.eks fiskeri og havbruksnæringen og avfallsbransjen knyttet til marin plastforsøpling:

• praktiske løsninger
• erfaringer med resirkulering av plastavfall
• avfallsløsninger
• tiltak i havner
• returordninger for avfall i samarbeid med næringene

Senterets oppgaver kan spenne fra ren dokumentasjon og formidling til å i større grad evaluere, anbefale og utvikle nye tiltak. Andre oppgaver som følger av tiltaksbasen kan være systematisk og målrettet satsing på opplæring og formidling, for eksempel:

• Utarbeide opplæringspakker mot målgruppen i tråd med OSPAR-tiltakspakken. En del av dette kan være samling, utvikling og formidling av beste praksis innenfor fiskeri- og oppdrett.
• Tilrettelegge for kunnskapsdeling med den internasjonale flåten

9.3.2 Grunnleggende systemer for kartlegging og administrasjon

Et senter kan ha ansvar for å utvikle og koordinere bruken av et helhetlig system for å kartlegge og administrere opprydding av marint avfall. Systemet kan legge til rette for blant annet:

• Innsamling og bruk av kartleggingsdata fra ulike kilder
• Forenkle anbud/kjøp av tjenester til profesjonell rydding
• Koordinere statens ressurser som kan bidra i profesjonelt oppryddingsarbeid
• Holde oversikt over hvilke områder som er ryddet når, avfallsmengder osv.
• Utvikle løsninger og systemer for å kjøpe tjenester til rydding

Systemet må kunne håndtere data fra kartlegging og opprydding og effektivt administrere alle faser fra planlegging og gjennomføring til evaluering. Det bør også kunne benyttes av avfallsselskaper og andre aktører som koordinerer frivillig innsats for å lette deres administrative arbeid. Når det gjelder strandrydding kan erfaringene og systemene fra oljevernberedskapen ha overføringsverdi og sannsynligvis videreutvikles og tilpasses marin plastforsøpling.

9.3.3 Effekter av samordnet innsats

Mulige effekter og ringvirkninger av en satsing på marin plastforsøpling:

• Mer plast ryddes. Effektiv bruk av "ryddepenger" og statens samlede ressurser
• Systematisert informasjon/kunnskapsgrunnlag, effektiv administrasjon
• Omdømmebygging for norske marine næringer: problemet blir tatt på alvor.
• Kjøp av tjenester – stimulere til "ryddeentreprenører" og utnytte ledig kapasitet båter/utstyr
• Mer forutsigbar plaststrøm til gjenvinning/returbransjen
• Utvikling av utstyr og rutiner for profesjonalisert opprydding av marin forsøpling
• Stimulerer til ny motivasjon også hos frivillige
• Bedre kunnskap om kost/nytte ved ulike tiltak og årsakssammenhenger
• Skaffer nødvendig grunnlag for satsing på forebygging/arbeid mot kilder

9.3.4 Ny tilnærming nødvendig

Problemet med marin plastforsøpling er også knyttet til spørsmål som hvordan verdenssamfunnet kan utvikle og ta i bruk andre materialer, endre forbruks- og produksjonsmønster og etablere sirkulære verdiskapingskjeder. Dette fordrer arbeid fra første ledd i kjeden – valg av råmaterialer – til avfallsproblematikk. Arbeidet må gjøres i tett samhandling med både myndigheter og industrien.

Et senter kan utforske hvilke behov og oppgaver som må løses framover og arbeide for endring og løsninger. Naturlige oppgaver blir da å initiere, delta i og påvirke prosesser. Arbeidet krever kompetanse på områder som formidling/dialog, sirkulær økonomi og kompleks problemløsing.

Viktige arbeidsoppgaver vil være:

• Arbeide for at ny kunnskap og teknologi formidles og implementeres
• Pådriver for innovasjon og utvikling
• Nettverksbygging
• Synliggjøre problem og muligheter, sette dagsorden

9.4 Kombinasjon av arbeidsområder i et senter

Her ser vi på hvordan arbeidsområder kan kombineres i et senter (Tabell 9.1). Noen arbeidsområder kan i teorien realiseres alene. Med kompetanse på både oljevern og marin plastforsøpling kan senteret ta ut potensialet knyttet til felles kunnskapsgrunnlag og nettverk, gjenbruk av løsninger og overføringsverdi/spleiselag mellom temaene. Styrken i et senter vil være å både ha oversikt over fag og hvordan utvikling foregår i samspillet mellom aktører i samfunnet.

Egenskaper ved de mulige arbeidsområdene i et senter

Hvordan senteret spisses og hva som blir den unike kompetansen er avhengig av kombinasjonen av arbeidsområder. De mest relevante kombinasjonene av arbeidsområdene er presentert i Tabell 9.2. Grunnlaget for å etablere senteret som et kompetansesenter er kjernen som inngår i alle alternativene; kunnskapsgrunnlag og metoder.

Alternativ A, B og C –ulike mulige kombinasjoner av arbeidsområder i et senter

En vellykket etablering gir effekter i samsvar med mål og behov som utløste satsingen. I Tabell 9.3 settes alternativene ovenfor opp mot effektmålene fra kap 6.

Oversikt over hvordan alternativene fra tabell 2 svarer ut effektmålene

Alternativ A – Kompetansesenter med FoU-fasiliteter, kombinert med full bredde på arbeidet mot marin plastforsøpling

Alternativ A har størst potensial for å svare ut effektmålene. Et senter med disse oppgavene vil ha stor grad av tverrfaglighet (mot samfunnet) og forutsetninger for ny tenkning og nye løsninger innenfor begge tema (oljevern og marin plastforsøpling). Senteret kan drive problemløsing i forkant, sette dagsorden og bidra til reelle endringer. Kombinasjon av kunnskap, praktiske oppgaver og ny tilnærming gjør at senteret kan få en stor kontaktflate, være relevant for mange brukere/kunder og ta en pådriverrolle. Utfordringene med en slik kombinasjon er at det er en fare i å vekte pådriverrollen for høyt og at senteret kan bli oppfattet som en interesseorganisasjon. Dette alternativet betinger nok tyngde på kunnskapsdelen.

Kombinasjon av solid kunnskapsgrunnlag og pådriverrolle er sannsynligvis helt nødvendig for å løse problemene med marin plastforsøpling. Et slikt senter vil utfordre etablerte systemer og løsninger.

Gjennom å rigge et senter for arbeid med ny tenkning og nye løsninger kan man ta ut merverdien som ligger i å:

• være drivkraft for endring,
• kompensere for sektorisering og svake markedskrefter og
• koble samfunnsoppgaven med mulighetene for verdiskaping.

En slik satsing har stort potensial for å utvikle nettverk av ulik art, både i form av tenketanker og idéutvikling, men også nettverk knyttet til konkret teknologi og kunnskapsutvikling. Alternativet har interessante mulige grenseflater mot internasjonale prosesser og aktører.

Alternativ B – Kompetansesenter med FoU-fasiliteter og arbeidsoppgaver rettet mot systematisert opprydding av marin plastforsøpling

Også i dette alternativet vil senteret ha komponenter som muliggjør kompetanseutvikling i egen regi. Det vil være gode muligheter for å utføre oppdrag og løse en bredde av oppgaver for ulike aktører og inngå samarbeid. Arbeidsområdene gir et godt grunnlag for å forstå både det operative og kunnskapsnivået med mulige koblinger mot forskning/FoU. Senteret vil nok få et hovedfokus på kjente problemer, og kanskje oppleve utfordringer med å være i forkant. Rollen vil være rådgivende med eventuelt praktiske oppgaver mot marin plastforsøpling. Det ligger til rette for å utnytte tverrfaglighet i kombinasjonen oljevern/marin plastforsøpling.

Det er mulig å rendyrke senteret som en kunnskapsformidler, med vekt på kildekartlegging og sammenstilling av forskningsresultater. Da vil senteret ha relevans for andre aktører som arbeider med marin plastforsøpling, men selv ha liten effekt på å løse problemet. Det blir opp til andre å bruke resultatene.

Alternativ C – Kunnskapsdel og pådriver for en ny tilnærming mot marin plastforsøpling

Med hovedvekt av arbeidet mot kunnskapsinnhenting og samfunnsprosesser kan senteret bli oppfattet som teoretisk og verdiladet, og det er en fare i å vekte pådriverrollen for høyt. Alternativet betinger nok tyngde på kunnskapsdelen. Det vil være utfordrende å klare å utnytte tverrfagligheten i kombinasjonen oljevern/marin plastforsøpling, og senteret kan fort bli vektet mot plast.