3 En stor og viktig sammenheng

Et nytt oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen står i en stor og viktig sammenheng. Havet eies av alle, og ressursene i havet er avgjørende for å løse de globale utfordringene. Verden trenger et rent hav, men utsetter det samtidig for et betydelig press. Det er sterke interesser knyttet til både bruk og vern. Å sikre at 190 kyststater regulerer og forvalter havet på en god måte er en krevende oppgave. I dette bildet står Norge fram som en betydelig havnasjon, noe som både forplikter og gir muligheter. Evnen til å fungere og bidra i en slik sammenheng vil i stor grad avgjøre hvor vellykket et senter blir.

3.1 Havet på den globale agendaen

Å utnytte og forvalte havet på en god måte er avgjørende for å møte globale utfordringer knyttet til mat, energi og miljø. Samtidig utsettes havområdene for stort press gjennom forurensning, forsøpling, overfiske og havforsuring. Utfordringene må løses både lokalt og globalt dersom vi i framtiden skal kunne høste av potensialet. Det globale beslutningsnivået ser ut til å bli stadig viktigere når regler og retningslinjer skal utformes.

Den første globale, sektorovergripende vurderingen av havmiljøet ble lagt fram av De forente nasjoner (FN) i 2015. Rapporten slo fast at menneskelig aktivitet påvirker havet, og at det haster med å få på plass en bærekraftig forvaltning. Marin forsøpling, og særlig akkumulert plastsøppel, vurderes som et globalt problem sammen med klimaendringer, havforsuring og tap av biologisk mangfold. Det internasjonale uavhengige initiativet Global Ocean Commission beskriver flere drivkrefter som påvirker havet negativt og foreslår blant annet tiltak for å fjerne plast fra havet og etablere forpliktende internasjonale sikkerhetsstandarder for offshore olje- og gassvirksomhet (GOC, 2014).

Den globale verdiskapingen fra havbaserte næringer beregnes å komme opp i ca 3 billioner USD i 2030, en dobling fra 2010. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har utviklet tre mulige scenarier for havnæringene1 i 2030, alle med høyere verdiskaping enn i 2010 (Figur 3.1). Verdiskapningen blir større og sysselsettingsveksten betydelig større dersom man velger en bærekraftig tilnærming til havet enn de to alternativene (OECD, 2016).

Figur 3.1. OECD har utviklet tre mulige scenarier for drift av havbaserte næringer i 2030; "business as usual", "bærekraftig" og "ikke bærekraftig". Verdiskapningen blir størst dersom man velger den bærekraftige tilnærmingen (OECD, 2016).

Verdens kystområder (inntil 100 km fra havet) er viktige for verdiskapingen, og er beregnet å stå for 60% av globalt brutto nasjonalprodukt (BNP). For å redusere forurensning og for avfallshåndtering, vann og avløpssystemer og erosjonstiltak investerer for eksempel Verdensbanken 5, 4 milliarder USD i kystområder2. Blå vekst er et satsingsområde og banken støtter utvikling av forvaltningssystemer og kunnskapsgrunnlag om kyst- og havmiljø

3.1.1 Nordområdene – økt internasjonal interesse for et sårbart område

Issmelting i Arktis og et stadig åpnere polhav fører til økt global interesse for nordområdene. Det åpner opp for mer aktivitet på mange områder; forskning, offshore olje- og gassutvinning, nye skipsruter og cruisetrafikk. Ny aktivitet gir også utfordringer knyttet til overvåkning av miljøet, søk- og redningstjeneste og oljevernberedskap. Infrastruktur er dårlig utbygd og miljøet er sårbart, samtidig som kulde og mørke er krevende forhold å operere i.

Med luft- og havstrømmene blir forurensning fra hele verden transportert til Arktis. Samtidig setter økt næringsaktivitet avtrykk i et sårbart miljø. Det er registrert mikroplast i flere arter, og i betydelige mengder i havisen. Denne plasten vil frigjøres når havisen i polområdet smelter (Trevail et al 2015).

3.2 Norges posisjon – forpliktelser og muligheter

Norge forvalter store produktive havområder i en verden som ser mot havet og mot nord. Nordområdene har vært ett av våre viktigste strategiske satsningsområder, med mål om økt kunnskap, aktivitet og nærvær. Innenfor arbeidet med oljevern og marin plastforsøpling ligger det både forpliktelser og muligheter. Norge har påtatt seg roller på begge områder. Vi har uansett en stor egeninteresse i å satse på god oljevernberedskap og ta opp kampen mot marin forsøpling. Et framtidig oljevern- og miljøsenter kan ha viktige oppgaver knyttet til en slik satsing.

Havretten gir Norge råderett over betydelige ressurser. Kyststatene har samtidig en klar plikt etter havrettskonvensjonen til å beskytte miljøet i sine havområder og til å samarbeide globalt og regionalt for å bevare havmiljøet. Norge har dermed et stort ansvar for å forvalte områdene på en god måte. Som havnasjon, med lang erfaring med ressursutnyttelse og forvaltning, kan Norge ta en ledende rolle internasjonalt.

3.2.1 Havet er et nasjonalt satsingsområde

Norge har ambisjoner om å være et foregangsland når det kommer til havforvaltning og havbaserte næringer. Næringene er viktige for norsk verdiskaping og sysselsetting, og har store ringvirkninger. Norge har lange tradisjoner for næringsaktivitet i nordområdene, og kompetanse på arktiske forhold og utfordringer.

FNs bærekraftsmål setter en global retning for nasjoner, næringsliv og sivilsamfunn. Forvaltning av havressursene er et prioritert område i Norges oppfølging av målene (jfr. mål 14), og på dette området har Norge blant annet identifisert utfordringer knyttet til:

• marin forsøpling og da spesielt mikroplast
• press på kystsonen
• behov for mer forskning i lys av et endret klima
• utvikling av mer miljøvennlig teknologi

Nasjonale satsinger peker i samme retning;

• mer forskning og kunnskapsutvikling i havnæringene
• mer innovasjon og flere tverrsektorielle utviklingsprosjekter
• styrket forvaltning og mer internasjonalt samarbeid

Regjeringen skal i 2017 legge fram både en havstrategi og en havmelding. Havstrategien skal legge vekt på næringsutvikling, mens havmeldingen tar for seg havets rolle i utenriks- og utviklingspolitikken.

Havet er også ett av seks satsingsområder i langtidsplanen for forskning (2014–2024). Målet er økt verdiskaping, bedre ressursforvaltning, rent hav og trygg sjømat. I tillegg til utvikling av kunnskap og kompetanse inngår også investeringer i FoU infrastruktur i denne satsingen, blant annet gjennom oppgradering av marinteknisk senter i Trondheim, Ocean Space Centre.

For alle våre tre havområder (Nordsjøen-Skagerrak, Norskehavet og Barentshavet-Lofoten) er det utarbeidet helhetlige forvaltningsplaner som skal legge til rette både for verdiskapning og bevaring av miljøet (Figur 3.2). Forvaltningsplanene oppdateres regelmessig og planen for Norskehavet skal oppdateres i 2017.

Figur 3.2 Norske havområder – 3 forvaltningsplanområder. Kilde: Miljødirektoratet

3.3 Omfattende internasjonale forpliktelser og samarbeid

Norge har også inngått forpliktende internasjonale avtaler som skal følges opp. Deltakelse i internasjonale prosesser krever nasjonalt kunnskapsgrunnlag og ekspertise på temaene.

Innenfor oljevernberedskap finnes det en rekke internasjonale avtaler som blant annet omhandler varslingsplikt om akutt forurensning, bistand ved hendelser og regelmessige øvelser og møter. På området marin forsøpling har Norge forpliktet seg til å følge OSPAR-konvensjonen. Norge har frivillig tatt et særlig ansvar for undersøkelser og utvikling av tiltak mot marint avfall fra fiskerinæringen.

Våren 2016 ba Stortinget regjeringen om å ta initiativ til en internasjonal konvensjon som regulerer produksjon, bruk og håndtering av plast, med sikte på å redusere utslipp, ressursbruk, forsøpling og miljøskade på globale økosystemer3.

Norge deltar i flere internasjonale samarbeidsfora, blant annet FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), Arktisk råd, Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR) og den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC). I tillegg kommer et bilateralt miljø- og fiskerisamarbeid med Russland og et omfattende forskningssamarbeid.

Arktisk råd har utviklet seg til et av de viktigste samarbeidsorganene i nord. Arctic Economic Council (AEC) ble etablert i 2014 for å sette økonomisk utvikling og næringsaktivitet høyere på agendaen i det arktiske samarbeidet. Norge arbeider for å styrke arbeidet med en helhetlig havforvaltning under Arktisk råd, og det er nå utarbeidet en felles strategisk plan for beskyttelse av havmiljøet i Arktis for perioden 2015–2025.