11 Naturlige samarbeidsflater

Senteret er avhengig av samarbeid mot en rekke ulike aktører, både nasjonalt og internasjonalt, for å kunne bli et nasjonalt ledende kompetansemiljø med internasjonalt kunnskapsgrunnlag.

Dette kapittelet gir en kort presentasjon av samarbeidsflater. Ut i fra mandatet blir samarbeidsflater mot kunnskapsmiljøer i Nord-Norge beskrevet nærmere.

Metodene senteret bør anvende bygger på samhandling og nettverk. Samarbeidspartene vil ha stor variasjon i kunnskapsgrunnlag, verdiforankring og hvordan de arbeider med marin plastforsøpling og oljevern (Figur 11.1). Etter hvert bør senteret utnytte dette nettverket for å utvikle kunnskap og løsninger (crowdsourcing).

Figur 11.1. Et senter har grenseflater mot både nasjonale og internasjonale miljøer.

11.1 Viktige samarbeidsflater for kunnskapsoppbygging i et senter

Gitt at senteret etableres på kompetansesenternivået med en portefølje av oppgaver på det nivået som er beskrevet i kapittel 9, vil senteret ha behov for samarbeidsflater både mot aktører på forskningsnivået og mot det operative nivået (Figur 6.2). Kunnskapen senteret må tilegne seg kan dels innhentes fra forskningsnivået, dels utveksles i nettverk med andre kompetanseorganisasjoner og dels være basert på erfaringer som er samlet inn via det operative nivået. Aktører som arbeider på det praktisk/operative nivået nasjonalt bør prioriteres høyt for samarbeid. Dette gjelder både innen oljevern, avfalls- og returbransjen og aktører som arbeider med opprydding av marin plastforsøpling. Aktører i Lofoten/Vesterålen er beskrevet i kapittel 12.

11.1.1 Kunnskapsmiljøer i Nord-Norge

I Nord-Norge er det flere kunnskapsmiljøer (universiteter og forskningsinstitutt) med mulige samarbeidsflater mot et senter i Lofoten/Vesterålen. I mandatet for utredningen spesifiseres det at samarbeidsflatene mot kunnskapsmiljøene i Nord Norge skal beskrives.

Flere av miljøene er interessert i og har allerede aktiviteter i Lofoten/Vesterålen som kan videreutvikles i samarbeid med senteret. Senteret kan utvikle, drifte og tilrettelegge for ulike typer feltstudier, metodeutvikling og øvelser. Det er også muligheter for samarbeid om studentoppgaver, hospitering og gjennomføring av seminar og konferanser.

Nord universitet i Bodø har blant annet kompetanse på sirkulær økonomi, innovasjon og entreprenørskap. Dette gir muligheter for studentoppgaver om konkrete produkt‐/tjeneste‐ eller forretningsutviklingsprosjekter knyttet til oljevern og marin plastforsøpling. Universitetet har også en rekke relevante forskningsområder knyttet til natur og miljø som kan omfatte problemstillinger knyttet til ytre påvirkning fra olje og plast.

Nord universitet har flere senter og grupper med potensielt interessante samarbeidsflater:

• Senter for industriell forretningsutvikling (SIF) i Mo i Rana er et interessant miljø for framtidige utviklingsprosjekter, og med bedrifter knyttet til både oljevern og marin plastforsøpling.
• Nordområdesenteret er aktive bidragsytere knyttet til nærings‐ og samfunnsutvikling i nord. Senteret deltar i flere klyngestrukturer der beredskap står sentralt.
• Forskningsgruppene innenfor akvakultur og genomikkkan eksempelvis inkludere problemstillinger knyttet til ytre påvirkning fra olje og plast på både fisk og miljø.

Nordlandsforskning i Bodø/Svolvær har flere relevante forskningsgrupper og pågående prosjekter;

• Forskningsgruppen Miljø og Samfunn har en prosjektportefølje på naturbaserte næringer, lokalsamfunnsutvikling, klimatilpasning og nordområdepolitikk.
• Samarbeidsprosjekt på marin plastforsøplingknyttet til fiskeflåten er nylig initiert og inkluderer en rekke aktører; SALT, Nordland fylkes fiskarlag, de maritime fagskolene i Lofoten og Bodø, og Bodø kommune.

I Tromsø er det også flere miljøer som har relevante samarbeidsflater for et framtidig senter;

• Kunnskapsmiljøene knyttet til Nordområdesenteret for klima- og miljøforskning (Fram-senteret) representerer blant annet kompetanse på havforskning, havbaserte næringer, sikkerhet og beredskap med vekt på arktiske forhold.
• Det Arktiske Universitet (UiT), Norut og Norsk Polarinstituttspesielt relevante, med forskningsprosjekter og fagmiljøer med direkte koblinger mot et framtidig senter i Lofoten/Vesterålen.
• Prosjektet Ren Kyst med utspring i Tromsø har markert seg sterkt på opprydding av marin plastforsøpling. Prosjektet har praktisk erfaring over mange år med organisering og formidling.

I tillegg til kunnskapsmiljøene i Nord-Norge er flere norske universiteter og forskningsinstitusjoner interessert i og har aktiviteter i Lofoten/Vesterålen som kan videreutvikles i samarbeid med senteret. Havforskningsinstituttet har hatt og har stor aktivitet med overvåking, kartlegging og forskning i Lofoten/Vesterålen.

11.1.2 Mange faglige grenseflater mot SINTEF

SINTEF utfører forskning som FoU-partner for næringsliv og forvaltning, og har flere relevante samarbeidsflater og prosjekter mot et senter i Lofoten/Vesterålen:

• Test- og utvikling knyttet til marine og maritime næringer
• Marin plastforsøpling
• Oljeforurensning
• Marine økosystemer
• Havstrømsmodellering
• Sirkulær økonomi (avdeling i Nordland)
• Datainnsamling fra havgående fiskefartøy
• Forvaltning, reguleringer, internasjonalt avtaleverk

I denne forbindelsen ble Lofoten/Vesterålen-havobservatorium, der SINTEF er partner, trukket frem (se faktaboks).

11.2 Mulige internasjonale samarbeidsflater for et senter

Over tid vil senteret kunne opparbeide kunnskapsgrunnlag med internasjonal relevans med særlig vekt på nordområdene. Kunnskapsgrunnlaget og plasseringen i Lofoten/Vesterålen kan utnyttes til å bli en attraktiv internasjonal møteplass. Senteret bør også kunne bidra til å formidle erfaringer, teknologi og metoder fra Norge internasjonalt. Internasjonalt nettverk og prosjekter må bygges over tid.

Eksempler på mulige internasjonale samarbeid i tidlig fase:

Senter for dokumentasjon og miljø i Frankrike (Cedre)

Under besøket ved Cedre november 2016 ble det etablert kontakt og bekreftet flere mulige relevante samarbeidsflater mot et framtidig oljevern- og miljøsenter. Det ligger til rette for samarbeid med Cedre fra oppstarten av et framtidig senter (se faktaboks om Cedre i kap. 9).

Erfaringsutveksling med Island

Lofoten Matpark organiserte studietur til Snæfellsnes på Island juni 2016. Tema var bla. avfallshåndtering i havner, miljøsertifisering, marin plast/oljevern og nasjonalpark/verdensarv-spørsmål. Områdene har svært mange likhetstrekk, og de samme utfordringene når det gjelder langtransportert marin plastforsøpling. Det ligger godt til rette for å utvikle samarbeid mellom Norge og Island på oljevern/marin plastforsøpling, på flere nivåer.

Marin plastforsøpling – Node i nord

GRID-Arendal har allerede vært i kontakt med sekretariatet om mulige koblinger mot FNs globale partnerskap mot marin plastforsøpling8 (se faktaboks).