2 Rammer for utredningsarbeidet

Oppdraget var å utvikle et konsept med oppgaver som samlet ville gi et godt grunnlag for en etablering av et oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen. Mandatet la rammene for arbeidet og forutsatte god dialog med relevante aktører og interessenter. Denne rapporten beskriver behov, overordnede forutsetninger, konsept og mulige arbeidsoppgaver for et senter. I tillegg foreslås mål og beslutningsgrunnlag for å bestemme lokalisering. En viktig forutsetning for utredningen har vært at et framtidig senter ikke skal dublere eksisterende strukturer i forvaltningen eller kommersielle virksomheter. Prosessen har vært åpen med brei dialog mot relevante aktører og interessenter.

En departementsgruppe med representanter fra Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har fulgt arbeidet. Samferdselsdepartementets sekretariat har hatt base i Kabelvåg i Lofoten.

2.1 Mandat og avgrensninger

Mandatet lister åtte aktuelle oppgaver knyttet til oljevern og miljø (vedlegg 1). Mandatpunktene om oljevern handler om tilrettelegging for forskning og utvikling (FoU), systematisering og formidling av kunnskap. Det er ingen oppgaver knyttet til operativ oljevernberedskap. Punktene om miljø er knyttet til kunnskap og tiltak mot marin plastforsøpling. Et nytt senter bør bygge videre på eksisterende, relevante kompetansemiljøer og bidra til robuste og sterke fagmiljøer i regionen.

De viktigste forutsetningene og avgrensningene for utredningen har vært:

• mulige oppgaver for et senter skal være relevante opp mot mandatet og temaene oljevern og marin plastforsøpling. Utredningen har i andre halvår 2016 sett breiere på behovet for storskala testing. Her har sekretariatet hatt en åpen tilnærming til hva slags testing og testfasiliteter det kan være behov for og sett på mulige brukergrupper innen havbaserte næringer og teknologi og metodeutvikling generelt
• et framtidig senter bør ha et tydelig nordområdefokus og hevde seg faglig internasjonalt
• virksomheten må kunne utvikles over tid og gi en merverdi ut over dagens aktører
• ren flytting eller duplisering av oppgaver er ikke vurdert, og senteret skal ikke dublere eksisterende forvaltningsstrukturer eller kommersielle virksomheter
• oppgaver som i dag løses av private bedrifter, organisasjoner eller myndigheter er vurdert som dekket
• oppgaver som kan løses kommersielt bør løses kommersielt. Et framtidig senter bør stimulere til næringsutvikling, men ikke konkurrere med etablerte bedrifter
• kunnskap, formidling, forskning og utvikling knyttet til oljevern og marin plastforsøpling er aktuelle internasjonale tema. Av tidshensyn er denne utredningen avgrenset til regionale og nasjonale aktører.

2.2 Prosessen

Utredningen har sett på behov og konsept for et senter. Prosessen er lagt opp med to beslutningspunkter; etter leveranse av midtveisrapport og sluttrapport (Figur 2.1):

Fig 2.1 Faser og beslutningspunkter i statlige investeringsprosjekter (Solheim et al, 2004).

Sekretariatet ble rekruttert høsten 2015 og startet utredningsarbeidet i januar 2016. Det er holdt jevnlige møter i departementsgruppen. Sekretariatet har hatt dialog og møter med aktører som arbeider med oljevern og marin plastforsøpling i Norge, Nordland og Lofoten/Vesterålen. Første halvår ble brukt til å kartlegge behov og uløste oppgaver innenfor temaene, andre halvår har vært rettet mot muligheter for samarbeid og grenseflater opp mot et framtidig senter.

Det ble åpnet for å gi innspill til utredningen og informasjon om dette ble annonsert i riksdekkende aviser, på regjeringen.no, samt sendt ut til mulige interessenter. Det kom inn ca. 30 innspill.

I juli 2016 ble midtveisrapporten fra arbeidet offentliggjort med oversikt over status, behov og mulige oppgaver for et senter. I august ble det arrangert åpen høringskonferanse i Bodø med ca 40 deltakere, der det også ble åpnet for innspill til videre arbeid.

Høsten 2016 ble utredningen spisset med formål og mot spesialiserte behov og brukergrupper særlig innen næringsliv og forvaltning.

2.3 Tilnærming

Sekretariatet har tatt utgangspunkt i de aktuelle oppgavene i mandatet og gjennomført en behovskartlegging mot relevante interessenter. Uttrykte behov og uløste oppgaver er vurdert opp mot rammene for utredningen. Det har ikke vært mulig i denne sammenhengen å kvantifisere de ulike behovene eller nøyaktig måle dem opp mot hverandre. Sekretariatets samlede grunnlag for å utvikle mål og konsept for et senter er derfor en kombinasjon av fakta og vurderinger etter gjennomgang av en rekke kilder, møter og innspill (Figur 2.2).

Figur 2.2. Relasjonene mellom de ulike temaene i utredningen. God utforming av et prosjekt forutsetter at det er samsvar mellom behov, mål og effekt (Samset, 2016).

Det er satt ut deloppdrag som har resultert i rapportene:

• Marin forsøpling – kunnskap, tiltak og behov (SALT, 2016)
• Innhenting av kunnskapsgrunnlag om behovet for testfasiliteter i Lofoten/Vesterålen for utvikling av teknologi og metoder i havbaserte næringer (DNV GL, 2016)
• Utredning av oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen (SINTEF, 2016a)

Det er utviklet konsept som beskriver hvordan et senter kan innrettes og utvikles. Sekretariatet har benyttet rammeverket Value Proposition Design (VPD) og Business Model Canvas (BMC) i konseptutviklingsfasen med bistand fra Creuna AS. Sekretariatet har hatt dialog med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om organisasjonsmodeller og Selskapet for industrivekst (Siva) om deres nasjonale satsing på industrielle kompetansesenter.