8 To konsepter for å synliggjøre veivalg
Ved å sette kontrasterende konsepter for et senter opp mot hverandre kan man avdekke hvilke valg som må gjøres og hvilke elementer som må med for å dekke mandatet og behovene. Gjennomgang av konseptene indikerer at senteret må kombinere ulike tilnærminger for å lykkes.
Når et senter skal nærme seg behovene fra kapittel 5 kan det gjøres på to prinsipielt ulike måter:
- Ved å løse viktige oppgaver som i utgangspunktet er kjente og forholdsvis klart definerte (reaktiv tilnærming)
- Ved å søke å avdekke og definere viktige behov og oppgaver som vi tror vil måtte løses framover og finne grunnleggende nye måter å løse utfordringene på (proaktiv tilnærming)
Nedenfor presenterer vi to konsepter i ytterpunktene av denne aksen. I denne sammenhenger brukes begrepet konsept om den overordnede idéen for et senter. Vi vurderer fordeler, ulemper og hvordan de kan kombineres. Behovene som er avdekket tilsier at begge tilnærmingene må benyttes for å lykkes. Det samme gjør ambisjonen om å være «et senter i forkant». En proaktiv tilnærming gir større mulighet til å forme framtiden, men er ikke alltid hverken hensiktsmessig eller effektiv. En reaktiv tilnærming kan også være offensiv og løsningsorientert. Vi tror likevel det kan være nyttig å beskrive hver av konseptene i en forholdsvis rendyrket form for å illustrere valgene som må gjøres når et senter skal etableres og utvikles.
8.1 Konsept 1: «Kompetansesenteret alle spør etter»
Dette senteret bidrar i stor grad til å løse problemer for forvaltningen, og knyttet til samfunnsoppgaver- og ansvar. Senteret har oversikt over kunnskapsgrunnlaget knyttet til oljevern og marin plastforsøpling, fra teori til praktisk erfaring. I tett samarbeid med offentlige myndigheter på alle nivåer og markedsaktører i privat næringsliv arbeider senteret systematisk med å fjerne marin plastforsøpling fra kysten. Utvikling og drift av systemer og metoder for opprydding og kildesporing av marin plastforsøpling er sentrale aktiviteter.
Kompetansesenteret skal styrke eksisterende aktører i arbeidet med marin plastforsøpling og oljevern. Senteret arbeider for å tette kunnskapshull og drive problemløsning på kjente og definerte utfordringer. Senteret fungerer som et samlende "nav" for aktørene innen feltene, smører maskineriet og bidrar til samordning av innsats. Nasjonale myndigheter bruker senteret som en faglig rådgiver og ressurs i utredningsoppdrag og mot internasjonale prosesser.
Spesialistene i senteret er opptatt av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget, faglige nettverk og solide leveranser. En forutsigbar offentlig grunnfinansiering sikrer arbeidet, og senteret kvitterer med å hevde seg som en nøytral kunnskapsleverandør med høy legitimitet i Norge.
Hoveddimensjonene i konsept 1
Bemanning og kompetanse | Senteret er dimensjonert for å løse gitte problemstillinger med i hovedsak faste ansatte. De ansatte er i stor grad spesialister på sine fagområder. Senteret har i hovedsak faste oppgaver, og få prosjekter. Det tilbys hospiteringsmuligheter, som særlig blir brukt av forvaltningen. |
|---|---|
Organisering og finansiering | Senteret løser i hovedsak samfunnsoppgaver. Graden av offentlig finansiering er derfor betydelig. Det kan organiseres både som forvaltningsorgan eller selskap (AS) |
Fasiliteter | Senteret eier selv de fysiske fasilitetene det trenger som kontor og test-/FoU-fasiliteter. Hoveddelen av senteret er kunnskapsdelen og FoU- fasiliteter opprettes over tid ut i fra hva som er nødvendig for å sikre kunnskapsinnhenting- og utvikling. |
Fokusområde | Fokus på nødvendig kunnskapsgrunnlag for å effektivt bekjempe forurensning av olje og marin forsøpling, når dette utgjør et problem, i havet. |
Rolle | Rådgivende. Senteret har ikke myndighet, men innehar fagkompetanse som brukes av myndigheter og andre aktører innen feltene. |
Geografisk nedslagsfelt | Nasjonalt og rettet inn mot "nord"-utfordringene |
8.1.1 Styrker og svakheter med konsept 1.
I tabell 8.2 vurderes konsept 1 opp mot evnen til å levere på sentrale deler av mandatet og behovene som er beskrevet tidligere.
Styrker og svakheter med konsept 1 i forhold til de sentrale behovene
Behov | Styrker | Svakheter |
|---|---|---|
Behov for mer og bedre tilgjengelig kunnskap | Vil styrke forvaltning og formidling av kjent kunnskap | Svak drivkraft til å løfte frem nødvendig ny kunnskap |
Marin plastforsøpling krever ny tilnærming: mer fokus på kildene | Sterke systemer i forbindelser med metode, registrering av søppel og kildekunnskap. Bruk av dette etablerer god statistikk. Muligheter for samarbeid mot andre kunnskapskilder /databaser. | Ikke rigget for å påvirke mot sirkulær økonomi – hovedfokus på arbeid mot symptomene. Ikke fokus på virkemidler mot industrien for å skape nye løsninger og endringer. |
Håndtering av marint plastavfall må systematiseres og styrkes | Kunnskapsbasert, systematisk, og samordner aktører. Profesjonalisert innsats med nasjonal overbygning. Skaper kontinuitet i arbeidet. | Risiko for at arbeidet blir for systematisk og byråkratisk. Kan gi mindre effekt og for høye kostnader. Fokuset på system og organisering tar bort fokus fra selve ryddingen, og kan igjen påvirke de frivilliges motivasjon. |
Behov for fullskala testing av utstyr, teknologi og metoder breiere enn for oljevern/marin plast | Rigget for å drifte FoU-fasiliteter. Solid kunnskapskilde og kan definere kunnskapshull og formidle FoU-behov. | Virkemidler mangler og nettverket er for forvaltningsrettet. Har ikke spisskompetanse på testing/demo/gjennomføring av prosjekter. |
8.2 Konsept 2: «Nye løsninger for ukjente oppgaver»
Dette senteret posisjoner seg som en utviklingsaktør, som utfordrer etablerte sannheter og rammevilkår. Med utgangspunkt i temaene oljevern og marin plastforsøpling bruker senteret kompetansen, nettverket og tenketank-arbeid for å være en pådriver i utviklingen av det blå-grønne skiftet og mot en sirkulær økonomi. Senteret arbeider kontinuerlig sammen med et bredt spekter av aktører med problemstillinger knyttet til forurensning av havmiljøet og utvikling av nye løsninger. Sentrale aktiviteter er å formidle nye løsninger og tilnærminger, og være en pådriver for at disse blir implementert og tatt i bruk. Mye av arbeidet i senteret kanaliseres gjennom prosjekter med stor variasjon i type og omfang, men i bunnen ligger aktiviteter som utvikling av et felles datagrunnlag og policy-utvikling.
Senteret støtter behov ut over oljevern og marin plastforsøpling – og mot at de blå næringene skal vokse på en bærekraftig måte. De ansatte i senteret har spesialisert seg på anvendelse av metoder for nytenkning, prototyping, nettverk og tverrfaglig arbeid. Dermed har senteret blitt en katalysator for løsninger som også kan kommersialiseres, og deler av virksomheten har betydelig privat finansiering. Senteret har kompetanse for å kunne arbeide med problemer som berører den globale samfunnsutviklingen innenfor temaene. Det har et tydelig internasjonalt fokus og et stort nettverk nasjonalt og internasjonalt.
Senteret arbeider fremtidsrettet i et uforutsigbart politisk, økonomisk og ressursmessig ukjent landskap. Det må forholde seg til stor variasjon og dels betydelig faglig og økonomisk risiko. Senteret søker ulike typer finansering nasjonalt og internasjonalt – fra folkefinansiering til globale investorer.
Hoveddimensjonene i konsept 2
Bemanning og kompetanse | Kjerne av faste ansatte, med sterk metodekompetanse for kompleks oppgaveløsning. Det er stor variasjon i hvordan og hvor mange som er tilknyttet senteret, avhengig av prosjektene. Totalt sett utgjør dette en fleksibel bemanning som gjør organisasjonen endringsvillig og lett å snu. Utstrakt bruk av "gjestestillinger" og hospitering nasjonalt og internasjonalt. |
|---|---|
Organisering og finansiering | Er organisert som eget selskap (AS), med staten som største eier. Den offentlige finansieringen er knyttet til: senterets kompetanse på kompleks problemløsning av samfunnsoppgaver, drivkraften senteret utgjør i arbeidet med nye teknologiske løsninger og sirkulær økonomi innenfor temaene oljevern og marin plastforsøpling som kompenserer for manglende markedsmekanismer En betydelig del av aktivitetene (særlig det som er prosjektrettet) er finansiert fra andre kilder. |
Fasiliteter | Senterets verdier ligger i kompetansen, det eier ikke eiendom og leier kontorbygg. Utstrakt samarbeid definerer muligheter for FoU-fasiliteter- og slike aktiviteter foregår på helt andre steder enn der senteret er lokalisert. |
Fokusområde | Senteret arbeider for varige samfunnsendringer. Det har fokus på forebyggende problemløsning og sirkulær økonomi – og at olje/plast-forurensning ikke skal havne i havet i første omgang. |
Rolle | Rolle som nytenker og "game changer" |
Geografisk nedslagsfelt | Globalt- senteret opererer ikke med et begrenset geografisk nedslagsfelt. Flink på å utnytte Lofoten/Vesterålen regionen til å skaffe oppmerksomhet og sette dagsorden. |
8.2.1 Styrker og svakheter med konsept 2
I tabell 8.4 vurderes konsept 2 opp mot evnen til å levere på sentrale deler av mandatet og behovene som er beskrevet tidligere.
Styrker og svakheter med konsept 2 i forhold til de sentrale behovene.
Behov | Styrker | Svakheter |
|---|---|---|
Behov for mer og bedre tilgjengelig kunnskap | Er rettet inn mot å løfte fram nødvendig ny kunnskap. Pådriver for å utvikle nye løsninger. | Eksisterende kunnskap forblir dårlig systematisert og lite tilgjengelig. |
Marin plastforsøpling krever ny tilnærming: mer fokus på kildene | Setter dagsorden og er rigget for å være pådriver. Setter kunnskap og løsninger ut i praksis (implementering). Kan ha store og synlige prosjekter, mot en sirkulær økonomi. Egner seg for å ha nettverk mot forskning, forvaltning og næringsliv (nasjonalt og internasjonalt). | Innsatsen blir lite synlig regionalt – tar ikke tak i symptomene. Driver ikke systematisk kunnskapsoppbygging på området – utfordring for kontinuiteten. |
Håndtering av marint plastavfall må systematiseres og styrkes | God på spleiselag og samarbeidsprosjekter. God på alternative tilnærminger – teknologi/stunt/overvåkning AUV/ROV osv. | Kontinuitet i praksis er utfordrende og arbeidet blir i realiteten ikke helhetlig eller profesjonalisert da senteret ikke er rigget for dette. Faktisk opprydding baserer seg på fortsatt frivillighet. |
Behov for fullskala testing av utstyr, teknologi og metoder breiere enn for oljevern/marin plast (forutsetning om at driften er av et annet "selskap") | Har nettverk og markedsforståelse. Unik metodekompetanse for utviklingsarbeid, rigget for å fasilitere/delta i FoU – prosjekter. Kan bistå med kompetanse til å gjennomføre tester i en kontekst med lite eksisterende kunnskap | Sårbart uten økonomiske virkemidler. I utgangspunktet er ikke senteret rigget for drift av fasiliteter over tid. |
8.3 Elementer fra begge konsepter nødvendig
De to konseptene er sammenliknet opp mot behovene fra kap 5 og kriterier som er viktige for framtidige forretningsmuligheter. Det er kombinasjonen av et solid kunnskapsgrunnlag og evnen til å være en pådriver for nye løsninger og samfunnsendringer som vil gi senteret en tydelig profil. For å være relevant både fra start og over tid bør et senter ha et sterkt forebyggende fokus, men også kunne svare ut tydelige konsekvensreduserende behov.
De to konseptretningene drar ut spennet mellom to ytterpunkter: rådgiveren som løser kjente oppgaver og utvikleren med to bein inn i det ukjente. Å velge oppgaver langs ytterpunktene blir kun en teoretisk øvelse. Elementer fra begge konseptene er nødvendige for å bli relevant. For å bygge opp kunnskapsdelen bør et senter sikres kontinuitet over tid. Et senter som også tar rollen som pådriver i kombinasjon med prosjektbaserte oppgaver vil kunne gripe og løse oppdrag raskere, og ha et større behov for å aktivt knytte nettverk og utnytte flere finansieringsmuligheter. Rendyrket vil begge disse tilnærmingene risikere å mislykkes. Et senter som utelukkende rigges for å løse dagens utfordringer risikerer å miste relevans for brukergruppene så snart de kjente oppgavene er løst. Et senter som kun rigges for fremtiden vil ikke svare på tydelige utfordringer som må løses i dag – og dermed risikere å ikke få nødvendig relevans i en startfase. Med elementer fra begge konsepter kan senteret sikre et sterkt utgangspunkt for finansiering, rekruttering, kompetansebygging og nettverk over tid.
Et slikt senter kan bli et ledende kompetansemiljø og ha en tydelig rolle som pådriver for utvikling og nye løsninger innenfor temaene.