15 Vedlegg

Vedlegg 1 – Mandat

Mandat for utredning av forslag til konsept for et Oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen:

Det opprettes et midlertidig sekretariat som lokaliseres i Kabelvåg hos Kystverkets regionkontor. Sekretariatet med leder og medarbeidere har ansettelsesforhold i SD. Sekretariatslederen rapporterer til SD ved KMA.

Sekretariatet får i oppdrag å utrede og utvikle et konsept med forslag til formål/ arbeidsoppgaver, organisering/eierskap og finansiering av senteret i tråd med forslag til innhold nedenfor og i dialog med lokale og regionale aktører og myndigheter. Det skal utarbeides ”en pakke” av oppgaver som til sammen bør kunne gi et godt grunnlag for et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/ Vesterålen:

Aktuelle oppgaver innenfor oljevern:

• Etablere en testlokalitet i sjø i tilknytning til senteret som legger forholdene til rette for opplæring i bruk av oljevernutstyr og håndtering av oljesøl/ forurensning, øvingsområde for bruk av oljevernutstyr, uttesting i forbindelse med typegodkjenning/ sertifisering av oljevernutstyr, testlokalitet for utvikling av oljevernutstyr og utvikling av metoder for opprenskning. Dessuten bør testlokaliteten kunne utnyttes til forskningsfasilitet innen strandrenseteknikk for olje og alternativ fjerning av petroleum (f.eks. dispergering eller brenning). Det vil være en klar forutsetning at det gjennom valg av lokalitet, aktiviteter og tidspunkt og rammer for gjennomføring av aktiviteten sikres at det ikke oppstår forurensning som kan skade kystnaturen og økosystemene i området.
• Etablere kunnskap innen HMS i kulde og mørke for deltagere i aksjoner mot akuttforurensning
• Legge til rette miljøinformasjon i konkrete aksjoner mot akutt forurensning.
• Etablere et aktivt dokumentasjons- og kunnskapsformidlingssenter om miljø og oljevernberedskap.

Aktuelle oppgaver innenfor miljø:

• Kunnskapssenter og tiltaksbase mot marin plastforsøpling i nord, herunder utvikling og uttesting av metoder for opprydning i kystsone og hav, og transportbidrag til opprydning i vanskelig tilgjengelige områder i regionen (samarbeid med bla. Miljødirektoratet, Statens Naturoppsyn, Kystvakta, Fiskeridirektoratet, Lofoten Avfallsselskap og Hold Norge Rent).
• Nasjonalt senter mot marin plastforsøpling fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, herunder forebygging, opprydning og returordninger, kurs og seminarer, kunnskapsutvikling og operasjonelle bidrag i felt (samarbeid med bla. Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag).
• Etablering av en mottaksstasjon for utrangerte fiskebåter, oppdrettsutstyr
• Uttesting/utvikling av lenseteknologi for å rydde søppel i kystsonen og på havet. Det er et ønske at senteret bidrar til robuste og sterke fagmiljøer i regionen.

Et nytt senter bør bygge videre på eksisterende, relevante kompetansemiljøer. Videre utvikling av senteret ivaretar eventuell videreutvikling og flytting av eksisterende aktivitet. Retningslinjer for etablering av statlige arbeidsplasser legges til grunn.

Konseptet må inkludere:

• Beskrivelse av arbeidsområder, mulighet for inntekter, sysselsetting, behov for bygging/ tilpasninger av teknisk infrastruktur etc.
• Forslag til lokalisering
• Beskrivelse av samarbeidsflater med relevante eksisterende kunnskapsmiljøer, blant annet universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter i Nord-Norge
• Konsekvenser av foreslåtte aktiviteter for natur, kultur, turisme m.m.
• Budsjett/langtidsbudsjett:
• Kostnader (etablerings- og driftskostnader)
• Mulige inntekter
• Vurdering av økonomisk levedyktighet, samt eventuelle behov for statlig finansiering i en oppstartsfase
• Framdriftsplan
• Plan- og utredningsbehov fremover

Arbeidet forutsetter nødvendig kontakt med:

• Miljøer lokalt, regionalt og nasjonalt for å finne mulige inntektskilder
• Nordland fylkeskommune,
• Kommuner /regionråd
• Relevante kunnskapsmiljøer
• Kystverket, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet mfl.
• Aktuelle organisasjoner

Arbeidet styres av en departementsgruppe bestående av Samferdselsdepartementet (leder), Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. Sekretariatsleder rapporterer etter avtale til departementsgruppen. Departementsgruppen skal følge arbeidet løpende, avklare eventuelle uenigheter med relevante direktorater, behandle rapporter m.m.

Det midlertidige sekretariatet skal senest 1. januar 2017 komme med et forslag til konsept. En midtveisrapportering inkludert status for arbeidet og en skisse av endelig løsning skal leveres senest innen 1. juli 2016. Den foreløpige rapporten inneholder nødvendig beslutningsgrunnlag for å bestemme lokalisering. Rapportene leveres til Samferdselsdepartementet og behandles i departementsgruppen.

Vedlegg 2 – Behovskartlegging

Behovene som er avdekket i løpet av utredningen er i stor grad knyttet til tilgang på ulike former for kunnskap, nye løsninger og samordning – både for arbeidet med marin plastforsøpling og oljevern.

Behovene er presentert i kapittel 5. Dette vedlegget er en grundigere gjennomgang av behovskartleggingen, strukturert i tre hovedtema:

• kunnskap knyttet tiloljevern og marin plastforsøpling
• marin plastforsøpling: mer rydding og tiltak mot kildene – samtidig
• stor/fullskala testebehov for oljevernet sett i sammenheng med storskala testbehov i havbaserte næringer generelt

Et bredt utvalg aktører har vært kontaktet, for å få bedre forståelse av bakenforliggende problemer og grunnlag for en satsing. Forutsetninger for utredningen er at et framtidig senter ikke skal dublere dagens aktører. Der det er funnet oppgaver som allerede gjøres, er ikke disse vurdert nærmere som del av et senter.

Oljevern: Nye løsninger gjennom systematisering av kunnskap

Forskning, produktutvikling og ny teknologi er nødvendig for å utvikle beredskapen videre og være best mulig rustet når ulykken er ute. Oljevernberedskapen er avhengig av kunnskap om miljøet, menneskelig aktivitet, risiko for akutt forurensning, utstyr og metoder for bekjempelse og effekter av forurensning. Mye av kunnskapen finnes, men er spredt på mange aktører og formater.

Forskning og evaluering av aksjoner har gitt en del kunnskap om effekter av oljeforurensning på miljøet og effekter av ulike metoder og tiltak for å bekjempe/rydde opp.I tillegg til ny, mer og lettere tilgjengelig kunnskap etterlyses raskere implementering av forskningsresultater. Både forskningsmiljøene og aktørene i den operative beredskapen forteller om stor variasjon mellom områder, type forurensning og type tiltak, og at det trengs mer kunnskap om effekter. Flere peker også på behovene for bedre strømkart og drivbanemodeller langs kysten. Det etterspørres systematisk erfaringsoverføring mellom bransjer og sektorer, for eksempel på HMS-området, med særlig fokus på beste praksis, kulde og mørke.

Melding til Stortinget nr. 35 (2015–2016) – På rett kurs, tar for seg aktuelle tiltak for å sikre et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god beredskap mot akutt forurensning i norske farvann i årene framover. Sjøsikkerhetsanalysen som ble utarbeidet i forbindelse med meldingen viser at risikoen for ulykker med akutt forurensning forbundet med skipsfarten vil øke på grunn av økt aktivitet, dersom det ikke iverksettes tiltak10. I meldingen går det fram at etablering av et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen skal sees i sammenheng med oljevernberedskapen, og spesielt opp mot forsknings-, utviklings og formidlingsbehov på fagområdet.

Utvalget bak rapporten "Norsk oljevernberedskap – rustet for fremtiden" oppsummerer hvordan teknologi, produktutvikling, industribygging og kompetanse innen oljevernet kan styrkes. De har 16 konkrete anbefalinger som i sum peker på behov for å:

• styrke forskning og utvikling
• etablere kunnskapsbank og kompetansesenter for å koble teoretisk og praktisk opplæring
• stimulere teknologiutvikling og innovasjon gjennom både kravstilling og programmer for leverandørutvikling
• se nærmere på testfasiliteter/testprodukter

De to temaene som gjennomgående trekkes fram med kunnskapsmangler er strandrensing og arktisk miljø. Metoder og utstyr som benyttes i strandrydding har utviklet seg lite sammenlignet med metoder og utstyr for opptak av olje på sjø. Det er heller ikke utviklet en god metode for å teste egenskaper, effektivitet, giftighet og lignende ved de nye produktene som tilbys for strandrensing. (Meld. St. nr. 35 (2015–2016)) 

I Kystverkets årsrapport (beredskap) for 2015 beskrives utfordringer knyttet til:

• mangel på effektive bekjempningsmetoder for olje i is
• behov for oljevernutstyr tilpasset forhold i Arktis samt økt kompetanse på håndtering av hendelser under arktiske forhold
• nye drivstofftyper i bruk, der man har mindre kunnskap om egenskaper og effekter

Kystverket, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland understreker viktigheten av oppdatert og lett tilgjengelig miljøinformasjon under aksjoner. Miljødirektoratet arbeider med et nytt system for dette. Utfordringen er å holde miljøinformasjonen for store kyst- og havområder oppdatert, med utbredelse, sårbarhet og prioritering av ulike naturressurser og arter.

Aktører knyttet til den kommunale beredskapen uttrykker generelt størst behov for mer kunnskap, kompetanse og utstyr. Kombinasjonen av erfaring og teoretisk kunnskap er etterspurt. Det oppleves som stor forskjell på interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) som har håndtert større aksjoner og de IUAene som mangler denne erfaringen.

Markedet for oljevernutstyr styres i stor grad av myndighetskrav og akutte hendelser. Svingningene i markedet hemmer kontinuiteten i teknologi- og produktutvikling i leverandørindustrien (Kystverket, 2015b). Produsenter og leverandører av utstyr driver FoU-arbeid. Kystverket og NOFO er viktige aktører i den operative beredskapen, men også pådrivere for FoU-arbeid. Behovene som disse aktørene uttrykker er i hovedsak knyttet til:

• mer og lettere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag
• formidling om oljevernberedskapen og faktiske forhold
• mer testing og fullskala testing av utstyr, teknologi og metoder for oljevern, inkludert kapasitet på utstyr

SINTEF peker på potensial for videreutvikling og validering av analyseverktøy, så vel som strategier og metoder for strandrensing, både for råoljer og bunkersoljer. I tillegg er det behov for kunnskap knyttet til ulike typer kjemikalier i vann. Mer informasjon om spesifikke studier som det kan være interessant å utføre i felt er beskrevet i SINTEF-rapport (SINTEF, 2016)

Marin plastforsøpling: Behov for ny tilnærming

Innspillene når det gjelder marin førsøpling har vært samstemte på en rekke punkter. Det uttrykkes behov for flere typer tiltak – fra opprydding til utvikling av systemer og en tyngre vekting av forebygging. Interessentene er særlig bekymret for tilførselen av mikroplast.

Forskningsmiljøene, Hold Norge Rent og SALT er særlig tydelige på at det forebyggende arbeidet må styrkes. De argumenterer for behovet for ny tenking og tilnærming, og viser til hvordan problemet er uløselig knyttet til samfunnsutviklingen. Det må satses på tiltak mot kildene til plastproduksjon og plastavfall. Det krever i sin tur bedre samordning mellom de sentrale aktørene.

Miljødirektoratet uttrykker behov for mer kunnskap om kilder og miljøeffekter.De peker også på økt bruk av produsentansvar som virkemiddel. Miljødirektoratet har vurdert ulike tiltak mot marin forsøpling ut fra gjennomførbarhet og forventet effekt. Den overordnede tiltaksvurderingen munner ut i 7 prioriterte tiltak mot fiskeri- og opprettnæringa, emballasje, videreføring av tilskuddsordning, og styrket samordning mellom myndigheter.

Fiskeridirektoratet er opptatt av konsekvenser av og for fiskeri- og havbruksnæringen, og gjør et betydelig arbeid for å samle inn etterlatte garn og utstyr for å hindre spøkelsesfiske. Begge direktorater peker på behov for en helhetlig tilnærming og styrking av både kunnskapsgrunnlag og tiltak.

Kommunene og fylkesmannen har utfordringer med at det gjeldende regelverket, ikke dekker problemstillingene for marint plastavfall. Forurenser-betaler-prinsippet er ikke rettet mot herreløst, vanskelig sporbart avfall. Miljødirektoratet ønsker å styrke kommunenes mulighet til å benytte regelverket mot marin plastforsøpling, som ett av flere virkemidler.

Norges Fiskarlag er offensive både regionalt og nasjonalt. De ser egen næring både som del av problemet og en del av løsningen. De er bekymret for effektene i de marine økosystemene og omdømmet for næringen ved økende mengder plast og mikroplast i havet. Den samme bekymringen ble uttrykt i møtene med alle kommunene i Lofoten/Vesterålen.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen ser muligheter i marint plastavfall. Bransjen har kommet langt i arbeidet med å industrialisere prosesser for materialgjenvinning og å etablere seg som en global leverandør av resirkulerte råvarer. Flere bedrifter ser muligheter i resirkulering av avfall og teknologi for å hindre eller rydde opp plastforsøpling: Eksempler fra Nordland er Norsk fiskeriretur (Nofir), Salten Recycling, og det nye bedriftsnettverket mot marin plastforsøpling som er etablert i Lofoten/Vesterålen.

Kunnskapsgrunnlag og systemer

Målrettet og effektivt arbeid mot marin plastforsøpling krever mer kunnskap om kilder, omfang og transportmønster. Noe finnes, menkunnskapshullene er store. Metodikken for registrering av marin plastforsøpling er lite utviklet og det er vanskelig å sammenlikne ulike data. Løsninger for kartlegging og registrering, bedre faktagrunnlag og utvikling av overvåkingssystemer vil bidra både til effektiv opprydding og et styrket forebyggende arbeid.

Det er behov for mer kunnskap om langtidseffekter av marin plastforsøpling. Særlig mikroplast fører til bekymringer for sjømat, helse og omdømme. Dette påpekes av blant annet Norges Fiskarlag, Miljødirektoratet og kommunene i Lofoten/Vesterålen. De forteller også om stort behov for formidling og tilgjengeliggjøring av kunnskap, både til allmennheten og spisset mot konkrete målgrupper.

Behov for krafttak på opprydding

Behovet for et krafttak på opprydding, metodisk tilnærming og forutsigbare rammevilkår uttrykkes tydelig av blant andre fylkesmannen, de kommunale renovasjonsselskapene og SALT.

Norges Fiskarlag og Lofoten Avfallsselskap (LAS) etterlyser bedre mottaksløsninger i havner og på kaier for å hindre sjøbaserte utslipp fra fiskerisektoren.

Det uttrykkes mange behov som peker på at et krafttak er nødvendig:

• Mer effektiv opprydding, systemer for opprydding og transport
• Prioritere rydding der avfallsmengdene er størst eller avfallet gjør størst skade. Utfartsområder og tilgjengelige strender ryddes av frivillige og innsatsen bærer derfor preg av å være spredt og skiftende langs hele kystlinjen.
• Finansiere transport og avfallshåndtering. Kostnadene er i dag er en barriere både for rydding og for å få levert større gjenstander til avfallsanlegg.
• Håndtere store gjenstander på eksponerte utilgjengelige steder. Dette krever profesjonelt utstyr og mannskap, og det kan være betydelige sikkerhetsutfordringer med pakking og transport.
• Opprydding etter ekstremvær, som ingen i dag står klar til å løse
• Synliggjøre hva opprydding av marin plastforsøpling faktisk koster samfunnet. Frivillig rydding er en viktig ressurs, men kamuflerer kostnadene

Behov for storskala testing og testfasiliteter

Det ble tidlig klart at mulighetene for realisering av stor/fullskala testanlegg basert kun på utvikling av oljevernutstyr er små. På grunn av miljøkrav er det begrensede muligheter for å bruke sjøområder til testing ut over det som allerede skjer i dag. Etablering av landbaserte fasiliteter forutsetter en stor investering. Samtidig har industri, virkemiddelapparat og myndigheter beskrevet et nasjonalt behov for test- og demonstrasjonsanlegg for industrien. Derfor har utredningen etter hvert sett breiere på storskala testing med en åpen tilnærming til hva slags testing og testfasiliteter det kan være behov for, mot mulige brukergrupper innen miljøteknologi og havbaserte næringer generelt.

Nasjonalt behov for industrielle testanlegg

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft (2016) slo fast at det hastet å få opp støtte til test- og demonstrasjonsfasiliteter i Norge. Bakgrunnen er blant annet at:

• Norsk Industri, SIVA m.fl har gått inn i problemstillingen og dokumenterer at det foreligger behov for infrastruktur for å utføre test- og demonstrasjoner på tvers av næringer (Norsk Industri, 2016; SIVA m fl, 2015).
• SINTEF har sett på potensialet for utvikling av tverrgående teknologier og teknologisk utstyr til bruk i marin, maritim og offshore industri (SINTEF, 2016b).

Behovet for testing synes tydelig, men hva slags testing er lite konkretisert. Industribedrifter opplever at mer komplekse løsninger og strengere krav, gir økt behov for testing og demonstrasjon i utviklingsprosessene. Testing og utvikling er krevende og noe som flere bransjer sliter med å gjennomføre, både på grunn av økonomiske begrensninger og kompetanse.

Kartlegging av testbehov

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har DNV-GL søkt å kartlegge stor/fullskala testbehov nærmere. Av tidshensyn er dette ikke gjennomført som en vitenskapelig undersøkelse. Fokuset var generell teknologi og operasjoner knyttet til havbaserte næringer i et tidsperspektiv på 10–30 år fra i dag.

Undersøkelsen bekrefter at testing ved bruk av sjøarealer er relevant for industrien, og flere mener at et slikt tilbud i realiteten ikke finnes (Figur 5.1). Behovet er tilstede allerede nå, og vil øke i de kommende årene. Svarene tyder på at det største behovet er knyttet til fullskala/storskala testing, og at muligheter for testing på liten og mellomstor skala er bedre dekket. Testing i sjøarealer og utendørs konstruksjoner er mest etterspurt.

På spørsmål om type testing er miljøeksponering og pilotanlegg rangert høyt, og de som har svart ser for seg at fasiliteten er betjent av ulike typer servicepersonell og teknikere til drift. Når det blir spurt om kriterier for lokalisering, svarer de fleste at realistisk havmiljø og enkel tilgang til personell og materiell er viktig. Nærhet til industriklynger ses på som en fordel.

Undersøkelsen indikerer et generelt behov og et klart ønske om at det etableres et maritimt testsenter. Det kommer fram en oppfatning om at det finnes et uforløst potensial for samarbeid og vekst i regionen gitt mer samarbeid mellom industri, FoU og virkemiddelapparat knyttet til testing. Flere uttrykker at et senter vil kunne forløse dette potensialet, styrke konkurransekraften og gi positive ringvirkninger i bred forstand (DNV GL, 2016).

Vedlegg 3 – Størrelse på andre etablerte sentre

Erfaringer fra etablerte sentre som jobber med blant annet kunnskap, nettverk, utvikling, rådgivning og formidling kan gi noen indikasjoner på antall ansatte og ressurser som trengs for å drive et senter. Her presenteres noen relevante eksempler.

Cedre i Frankrike

Cedre er et kompetanse- og dokumentasjonssenter som jobber med dokumentasjon, FoU og rådgivning innenfor blant annet oljeforurensning. Senteret startet opp med 18 ansatte i 1979, og har i dag rundt 50 ansatte og et budsjett på 5 millioner Euro. Cedre har høy legitimet og fungerer som en rådgivende instans for blant annet myndigheter på problemstillinger knyttet til oljeforurensning.

GRID-Arendal

GRID-Arendal jobber innenfor klima og miljørelaterte spørsmål, med fokus på å levere kunnskapsgrunnlag for beslutninger innenfor bærekraftig utvikling. GRID-Arendal har klart å ta en rolle internasjonalt og er blant annet en samarbeidspartner for FNs miljøprogram (UNEP). I 2015 hadde senteret 36 ansatte og en omsetning på omtrent 55,9 mill. NOK. Erfaringene fra GRID-Arendal viser ressurser som kreves for å være en pådriver og jobbe på det internasjonale nivået.

Både Cedre og GRID-Arendal er aktører med et internasjonalt nedslagsfelt. For å etablere seg med et solid fagmiljø og internasjonalt kunnskapsgrunnlag ser det ut til at sentrene må ha en størrelse og tyngde på godt over 30 ansatte og en ramme på 50–60 mill. NOK i året.

Runde miljøsenter

Runde miljøsenter har bygget seg opp til å bli en miljøforskningsstasjon, et formidlingssenter og en møteplass for kurs, seminar og konferanser. Senteret ble startet som et privat initiativ, men er i dag eid av både private aktører og Møre og Romsdal fylkeskommune. I 2015 hadde Runde MS 23 ansatte og en omsetning på 9,5 millioner kroner. Fra det ble stiftet i 2004 gikk det 5 år før senteret offisielt åpnet i 2009. Erfaringene fra senteret viser at det var krevende å bygge opp et senter fra bunn uten offentlig støtte.

Kompetansesenter for Distriktsutvikling (KDU)

Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) jobber i hovedsak med kunnskapsinnhenting, formidling og rådgivning. KDU er en aktør som skal nå langt ut til kommuner og relevante aktører for distriktsutvikling. Ressursene til KDU ser ut til å være tilstrekkelig for å innhente og evaluere praksisinformasjon, men ikke tilstrekkelig for å etablere og trekke ut synteser av et solid kunnskapsgrunnlag basert på nasjonal og internasjonal forskning. Evalueringen fra 2013 viser til en viss grad av måloppnåelse, men med spesielle utfordringer knyttet til syntese av innhentet kunnskap. I 2013 hadde KDU 25 ansatte og et budsjett på ca 32 mill. NOK.

Kunnskapssenter for utdanning (KSU)

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) jobber i hovedsak med å etablere kunnskapsgrunnlag for kvalitet i utdanning og opplæring. Senteret arbeider for å knytte nettverk, nasjonalt og internasjonalt og driver også til en viss grad med formidling. Til forskjell fra KDU jobber KSU i mindre grad med praksisinnhenting og formidling, da det er begrenset i form av både tid og ressurser. Senteret hadde i 2016 ca 7 ansatte og et budsjett på 10,2 mill. NOK. Evalueringen av KSU peker på en varierende måloppnåelse, som forklares blant annet med at bevilgede ressurser ikke står til omfanget skissert i mandatet. På grunn av begrensende ressurser peker også evalueringen på at innsatsen til KSU bidrar til et fragmentert kunnskapssystem der hver enkelt aktører blir eksperter fremfor å bidra til et større bilde og oversikt over helhetlige sammenhenger.