12 Muligheter i Lofoten/Vesterålen
Fiskeri, havbruk og reiseliv står for en stor del av verdiskapingen i Lofoten og Vesterålen, med naturen og et rent havmiljø som viktige forutsetninger. Temaene oljevern og marin plastforsøpling representerer dermed både trusler og muligheter. Regionen har relevante miljøer og aktører knyttet til både oljevern og marin plastforsøpling, fra operativt nivå til kunnskapsmiljøer. Et senter kan bidra til å styrke disse miljøene, men også bruke dem til å forankre sitt nye fagmiljø med nasjonal og internasjonal relevans i regionen.
12.1 Natur og samfunn
Øyene i Lofoten og Vesterålen strekker seg som en fangarm ut i havet. Geografien legger grunnlaget for svært komplekse kyststrømmer og høy biologisk produksjon. Det som skjer her har store konsekvenser for økosystemene i Barentshavet og Norskehavet. Lofoten og Vesterålen er godt kartlagt med årlig overvåking av blant annet fiskeressursene.
Lofoten og Vesterålen ligger nord for polarsirkelen på 67.–69. breddegrad. Polare lavtrykk, stormer med høy sjø, ising og vintermørke gir mange av de samme utfordringene som også finnes lengre nord. Det gir mulighet for å teste utstyr, mannskap og operasjoner under forhold som er realistiske i forhold til nordområdene og arktiske strøk. Beliggenheten og kyststrømmene gjør også området eksponert for langtransportert forurensning og marin forsøpling.
Lofoten og Vesterålen er del av regionen Midtre Hålogaland, som også inkluderer Ofoten og Sør-Troms. Dette er det tettest befolkede området av Nord-Norge med ca. 120 000 innbyggere hvorav knapt halvparten i Lofoten og Vesterålen. Lofoten har den sterkeste veksten i sysselsettingen, mens Vesterålen har det største næringslivet (målt i omsetning og verdiskaping) (Kunnskapsparken Bodø AS, 2015).
Utfordringen for et nasjonalt kompetansemiljø i Lofoten/Vesterålen vil være avstanden til sentrale styresmakter og større FoU/innovasjon/industrimiljø. Alle byene har flyplass i umiddelbar nærhet og kommunikasjonsmulighetene forbedres stadig.
12.2 Oljevern og marin plastforsøpling: Relevante miljøer/aktører
På oljevernsiden finnes det aktører som arbeider operativt, med utstyrsproduksjon og med kurs og kompetanse. Innenfor arbeidet med marin plastforsøpling finnes det aktører knyttet til opprydning, tjeneste- og kunnskapsutvikling i regionen. I tillegg har kommunene myndighet og oppgaver innenfor begge tema. Disse miljøene vil være viktige medspillere for et senter når det gjelder å koble teori og praksis, i kunnskapsutvikling og i formidling.
Oljevern
På Sortland er Lofoten og Vesterålen IUA og Kystvakten lokalisert. Kystverkets regionkontor i Vågan er base for Kystverkets fartøy i oljevernberedskapen i Nordland og har også 3 personer fra beredskapssenteret i den statlige oljevernberedskapen fast stasjonert.
Bedriften Norlense i Hadsel utvikler og produserer oljevernutstyr til et nasjonalt og internasjonalt marked. Bedriften driver kursvirksomhet og har personell som kan bistå ved hendelser med akutt forurensning.
Norges brannskole (NSBK) i Tjeldsund er den nasjonale utdanningsinstitusjonen innen brann, redning og oljevern, og den eneste utdanningsinstitusjonen av sin type i Norge. NSBK utvikler og avholder kurs i samarbeid med blant annet Kystverket og NOFO. Undervisningen består av både teori og praktiske øvelser og dekker både grunnkurs og lederutdanninger. Både NBSK og Norlense tilbyr kurs etter læreplanen i håndtering av akutt forurensning.
Lofoten maritime fagskole har nylig etablert en simulatorplattform for maritim beredskapsledelse med fokus på blant annet oljevernberedskap i samarbeid med Nord universitet og Bodin Videregående skole i Bodø.
Marin plastforsøpling
I Lofoten og Vesterålen har begge renovasjonsselskapene, LAS og Reno-Vest koordinert strandrydding. Bare fra 2015 til 2016 økte antall frivillige fra 1584 til 2024 og mengdene ryddet avfall fra 35,6 til 83,6 tonn totalt i området9. LAS har også markert seg nasjonalt på temaet.
Det er tatt initiativ til å etablere et bedriftsnettverk innenfor marin plastforsøpling mellom aktører i Lofoten, Vesterålen og Harstad. Nettverket ledes av kompetanse- og utviklingsaktøren Vesterålen Fiskeripark, og ønsker gjennom samarbeid å tilby tjenester og produkter innenfor forebygging og opprydning av marint avfall til et internasjonalt marked.
Kompetansebedriften SALT har markert seg spesielt innenfor marin plastforsøpling, både regionalt og nasjonalt. Bedriften deltar i en rekke forskning- og utviklingsprosjekter, og har i dag dedikerte stillinger som jobber med problematikken på doktorgradsnivå. SALT satser på formidling og har lykkes i å nå ut til et bredt publikum.
Satsningen på et oljevern- og miljøsenter vil også ha relevans for og kan dra nytte av de sterke miljøene innenfor fiskeri og havbruk inkluder klyngene NCE Aquaculture, Arena Havbruk og Arena Innovasjon Torskefisk. Disse miljøene er avhengige av effektive avfallsløsninger og et rent hav for å kunne levere sunn og trygg sjømat.
12.3 Opplevelses- og formidlingsverdi
I reiselivssammenheng er det naturlig å se på Lofoten og Vesterålen som to ulike reiselivsdestinasjoner. Begge bygger på verdier som unik natur (ren, uberørt, vill, vakker, autentisk), levende kystsamfunn og attraktive opplevelser. Lofoten har i større grad markert seg nasjonalt og internasjonalt, har betydelig flere gjestedøgn og helårsturisme. I det store bildet har hele området en betydelig besøks- og attraksjonsverdi, som et senter kan utnytte i ulike sammenhenger: rekruttering, profilering og arrangementer.
Formidlingspotensialet knyttet til marin plastforsøpling i Lofoten og Vesterålen er stort. Området fungerer som et naturlig storskala laboratorium der avfall driver i land og blir synlig for et nasjonalt og internasjonalt publikum. Her er man tett på problemstillingene i en sårbar natur.
Opp mot temaene oljevern/miljø er den mest relevante besøksattraksjonen Lofotakvariet i Vågan kommune. Akvariet har i dag årlig ca 40 000 besøkende med opplegg rettet mot turister, skoler og næringsliv, om havets betydning for samfunnet. Akvariet inngår i planene om å etablere "Skrei-temapark", et nasjonalt opplevelsessenter knyttet til Lofotfiskets betydning for verdiskapningen i Norge. Her er det muligheter for et samarbeid med et oljevern- og miljøsenter om formidling av kunnskap og resultater.
12.4 Vurdering av lokalisering av senteret i Lofoten/Vesterålen
Rekruttering og nettverksbygging er blant suksessfaktorene for et senter, og lokaliseringen bør ta høyde for dette. Uavhengig av hvor senteret blir etablert må det trekke veksler på de relevante miljøene som finnes i hele regionen. Avstandene i regionen er relativt korte, og det er en viss arbeidspendling mellom nabobyene.
I mange tilfeller handler ikke rekruttering bare om rekruttering til en stilling, men også til et sted. Tilflytting handler ofte om jobb for to og tilrettelegging for familier. Bo-muligheter, arbeidsmarked og fagmiljøer av en viss størrelse er med å bestemme hvor attraktivt et sted er. Det samme er tilbudene knyttet til offentlige tjenester, kultur og fritid.
Gitt senterets rolle og arbeidsoppgaver vil det være essensielt å bygge nettverk mot både regionale, nasjonale og internasjonale miljøer. I forbindelse med vertskapsfunksjonen til senteret vil det derfor være viktig at senteret lokaliseres der det er tilgang til gode kommunikasjonsmuligheter til både inn- og utland. Dette betyr i praksis nærhet til flyplass. Overnattingskapasitet og servicefunksjoner for besøkende er også viktig.
Grunnleggende er tilgang til egnede kontorlokaler og muligheter for kjøp av tjenester til ulike støttefunksjoner (ikt, regnskap etc).
Sentrale faktorer for lokaliseringen av senteret er derfor tilgang til best mulig kommunikasjonsmuligheter, nærhet til andre større fagmiljøer og et stort nok bo- og arbeidsområde til å lykkes med rekruttering.