2 Høringsprosessen

Kvalitetsutvalgets utredning NOU 2003: 16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle ble avgitt 5. juni 2003 og sendt på høring 17. juni 2003. Høringsfristen gikk ut 15. oktober 2003. KS, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) fikk egne oppsummeringsoppdrag og hadde frist til 15. november 2003.

Departementet gjennomførte en bred og åpen høringsprosess, noe som bidro til en engasjert debatt om grunnopplæringen. I tillegg til den formelle høringsrunden ble det gjennomført fem regionale høringskonferanser og tre lokale høringsmøter. Utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i de respektive fylkene sto som ansvarlig arrangør av konferansene og møtene. Det ble også arrangert en egen netthøring på departementets nettside på ODIN, hvor elever, foreldre, lærere og andre fikk anledning til å si sin mening om Kvalitetsutvalgets forslag.

Hensikten med den åpne høringsprosessen var at flest mulig skulle få anledning til å uttale seg om og engasjere seg i utviklingen av den fremtidige grunnopplæringen. I tillegg var det et mål å rette økt oppmerksomhet mot sentrale utdanningspolitiske problemstillinger. Erfaringene fra høringsrunden, høringskonferansene, høringsmøtene og netthøringen viser at det har vært et stort engasjement blant deltakerne rundt temaer som angår grunnopplæringen. Ved høringsfristens utløp hadde det kommet inn 148 svar fra høringslisten. I tillegg kom det inn vel 140 svar fra andre/private som opprinnelig ikke var oppført på høringslisten.

Høringskonferanser

Det ble avholdt fem heldags høringskonferanser fra 22. august til 29. september 2003. Disse fant sted i Kristiansand, Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen. Mer enn 1600 personer deltok. Målgruppen for konferansene var skoleeiere, statlig utdanningsadministrasjon, rektorer, lærere, elever, lærlinger, foreldre, høyskoler, universitet og arbeidslivets organisasjoner.

Høringsmøter

Det ble avholdt høringsmøter i september og oktober 2003 på Randaberg videregående skole i Stavanger, Mørkvedmarka skole i Bodø og Gjøvik skole i Gjøvik. Mer enn 300 personer deltok. Høringsmøtene fokuserte mer inngående på henholdsvis barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring. Målet var å samle personer fra lokalmiljøet med tilknytning til skolen og elevene, i og utenfor skoletiden.

Netthøring

Det var stor respons på netthøringen. 567 personer ga sitt svar i løpet av høringsperioden. Det var et flertall av lærere og foresatte som svarte, men elever og andre var også godt representert. Det interessante med denne type høring er at man får tilgang til enkeltpersoners «stemmer», fra de som blir personlig berørt av det som skjer ved endringer i grunnopplæringen.

Generelt om erfaringene fra høringsrunden

Gjennomføringen av ulike høringsformer ga departementet tidlig et inntrykk av tendenser og retninger i befolkningens engasjement, hvilke områder det ble rettet størst oppmerksomhet mot og hvordan stemningen var for hovedforslagene. Tendensene fra høringskonferansene og høringsmøtene som ble avholdt før den formelle høringsfristen var ute, ga departementet mange verdifulle innspill i arbeidet med stortingsmeldingen.

Det var noen temaer som tidlig utpekte seg, og som fikk stor oppmerksomhet:

• tilpasset opplæring

• læreplan og individvurdering

• struktur i videregående opplæring

• basisferdigheter/kompetanse/fag

• kompetanseutvikling for lærere og lederutvikling

Dette var temaer som gikk igjen i alle høringskonferansene, høringsmøtene og i netthøringen, og noe som også de formelle høringsinstansene var opptatt av.

Mer detaljerte drøftinger av høringsuttalelsene er kommentert i de enkelte kapitlene i meldingen.