13 Enkelte internasjonale spørsmål

13.1 FN-erklæring om urfolks rettigheter

Norge deltar aktivt i forhandlingene om en FN-erklæring om urfolksrettigheter, hvor også Sametinget har en rolle 1 . Blant de spørsmål som man fra norsk side har søkt å finne løsning på, er de problemer som er knyttet til spørsmålet om urfolks rett til selvbestemmelse. I samsvar med det norske innspillet legges det opp til en generell anerkjennelse av urfolks selvbestemmelse som skal balanseres opp mot de formuleringer som finnes i FNs resolusjon om fredelig samarbeid mellom stater som ivaretar statenes territorielle integritet, veid opp mot menneskerettighetene. Sametinget er representert i den norske forhandlingsdelegasjonen. Regjeringen søker å bidra til at forhandlingene kan sluttføres innen utgangen av Det internasjonale urfolkstiåret (2004). Målsettingen er at erklæringen skal bidra til en styrking av urfolks rettigheter. Regjeringens syn på spørsmålet om samisk selvbestemmelse er for øvrig behandlet i St.meld. nr. 33 (2001–2002), pkt. 4.1.

13.2 EU og EØS

Sametinget tar i sin årsmelding opp behovet for fokusering på EU/EØS-relaterte spørsmål. Kontaktgruppen for samarbeid mellom sentrale, regionale og lokale myndigheter samt Sametinget om europapolitiske spørsmål, er en videreføring av prosjektgruppen som ble etablert i mai 2002 under Europapolitisk plattform med det mål å fremme forslag til tiltak for å styrke samarbeidet om EU/EØS-saker. Prosjektgruppen fremmet sin rapport til EØS-koordineringsutvalget 10. januar 2003. Rapporten inkluderer forslag til 22 tiltak som nå skal følges opp av kontaktgruppen. Tiltakene grupperer seg rundt følgende hovedtemaer:

• Stimulere europadebatten på regionalt og lokalt nivå bl.a. gjennom en konferanse i Sametinget høsten 2003 som fokuserer på samenes stilling i fremtidens Europa;

• Bidra til å styrke europakompetansen;

• Bedre informasjonsutvekslingen og samarbeidet mellom sentralforvaltningen og kommuner, fylkeskommuner, samt deres interesseorganisasjoner, landsdelsutvalg, og Sametinget om europapolitiske spørsmål. Kontaktgruppen er et ledd i dette arbeidet. I tillegg etableres et tilsvarende kontaktforum på politisk nivå med deltagelse fra de samme institusjoner under ledelse av Utenriksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet;

• Stimulere til nettverksbygging med regioner og regionale organisasjoner i Europa, samt vurdere potensialet for økt deltagelse i relevante EU-programmer. Det er flere Interreg-programmer som er av betydning for den samiske befolkningen.

Sametinget har deltatt i prosjektgruppen for samarbeid med regionale og lokale myndigheter Rapporten fra prosjektgruppen ble overlevert i januar 2002. Prosjektgruppen rapporterte til EØS-koordineringsutvalget. Dette har sammenheng med at europapolitisk plattform er forankret på politisk plan gjennom Regjeringens Europautvalg.

Norge deltar aktivt i Interreg-III programmene. Over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er det i 2003 bevilget til Sametinget 2,2 mill kr til de to samiske programmene Interreg Sapmi i nord og Interreg Åarjel Samien Dajve i sør.

13.3 Barentssamarbeidet

Sametinget er involvert i Barentssamarbeidet. De enkelte fylkeskommuner og Sametinget dekker deltagelsen i dette arbeidet. Det er ingen spesiell offentlig støtte øremerket til dekning av disse utgiftene. Over Utenriksdepartementets budsjett bevilges årlig ca. 25 mill. kr til prosjekter gjennom Barentssekretariatet- også samiske prosjekter. I tillegg benyttet UD årlig ca. 160 mill til øvrige prosjekter innen eksempelvis miljø, næringsutvikling, helse og atomsikkerhet. Kommunal- og regionaldepartementet bidrar i tillegg med vel 2 mill. kr til driften av Barentssekretariatet i Kirkenes. Norge overtar formannskapet i Barentsrådet etter Sverige høsten 2003 for de neste to årene. Samtidig overtar Vesterbotten formannskapet i Regionrådet etter Nordland.

13.4 Samarbeid med Finland

Etter initiativ fra statsminister Bondevik og tidligere statsminister Lipponen er det etablert et samarbeidsprosjekt mellom ni kommuner i Nord-Norge og tre i Nord-Finland. Målet er å stimulere til samarbeid over grensen og bygge ned strukturelle hindringer. Fylkeskommunene i Finnmark og Troms og Sametinget deltar i dette arbeidet. Rapport vil foreligge rundt årsskiftet.

13.5 Reindrift og internasjonalt samarbeid

Regjeringen er enig i at det bør legges til rette for at «samarbeidet mellom de ulike arktiske reindriftsfolk sikres tilstrekkelige og gode rammevilkår for å sikre en positiv utvikling i den faglige og kulturelle samhandlingen mellom reindriftsfolkene», slik dette går fram av Innst. S nr. 110 (2002–2003) punkt 16.2. Når det gjelder etablering av et internasjonalt fag- og formidlingssenter for de sirkumpolare reindriftsfolk, som også omtales i Innst. S nr. 110 (2002–2003), er det igangsatt en prosess hvor Landbruksdepartementet skal se nærmere på hvilke muligheter som finnes.

13.6 Urfolk i bistanden

Sametinget tar i sin årsmelding for 2001 opp spørsmålet om Sametingets rolle i forhold til urfolk og bistand. Spørsmålet er også behandlet i St.meld. nr. 33 (2001–2002) kap. 15.2.

NORADs samlede bistand til urfolk utgjør i dag omlag 100 mill. kroner pr. år. Dette omfatter bistand som helt eller i hovedsak har urfolk som målgruppe. Inkluderer en prosjekter der urfolk bare utgjør en mindre del av målgruppen, vil beløpet bli mye høyere. Støtte til urfolk forvaltes både av NORAD og ambassadene, men det meste kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner. Norge bidra også økonomisk til urfolksstøtte og normativt arbeide gjennom multilaterale kanaler. Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø mottar støtte for å arrangere årlig Forum for urfolksspørsmål i bistanden. Dette skal være et møtested for bistandsaktører på dette feltet. Utenriksdepartementet har bevilget støtte til Sametingets internasjonale engasjement siden midten av 1990 tallet. Samerådet har samarbeidsprosjekt med urfolk i Sør-Amerika, Afrika og det arktiske området.

Regjeringen legger opp til at arbeidet med støtte til urfolk i bistandssammenheng skal styrkes. Rettighetsperspektivet skal fortsatt være en grunnpilar i samarbeidet og bidrag gjennom ulike kanaler skal ses i sammenheng, med sikte på en mer helhetlig innsats. Urfolksstøtten må også ses i sammenheng med oppfølgingen av Johannesburg toppmøtet, spesielt når det gjelder arbeidet knyttet til biologisk mangfold i områder hvor urfolk lever. Kontakten med norske, samiske og internasjonale urfolksmiljøer skal intensiveres. Sametinget har vært konsultert i forbindelse med utarbeidelsen av nye retningslinjer for arbeidet med urfolk i bistanden, og Utenriksdepartementet/NORAD ønsker å videreføre den gode dialogen med Sametinget omkring overordnede urfolksspørsmål. En relativt stor andel av bistanden går i dag til Latin Amerika. Regjeringen ser det som viktig at også urfolksproblematikk i Asia og Afrika gis økt oppmerksomhet.