5 Opplæring

5.1 Bestemmelsene om retten til opplæring på samisk i grunnskolen

Sametinget har bedt om at alle samiske barn må sikres rett til individuell opplæring på samisk, både i grunnskolen og i videregående opplæring (kap 2.5.1.) Samtidig ba kommunalkomiteens flertall regjeringen vurdere å senke kravet til antall elever som skal kreves for å opprette en klasse og komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2003.

Opplæringsloven gir i § 6–2 følgende hjemler for å ha rett til opplæring i og på samisk:

• Første ledd: I samisk distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk

• Andre ledd: Utanfor samisk distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa

• Femte ledd, første setning: Utanfor samisk distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk .

Den individuelle retten til opplæring på samisk er begrenset til samisk distrikt slik denne betegnelsen er definert i lovens § 6–1. Utenfor samisk distrikt er retten til opplæring på samisk en grupperettighet.

Saken er nå til vurdering i departementet.

5.2 Skolefritidsordningen

Sametinget har bedt om at samiske barns rett til samisk språk må sikres innen for skolefritidsordningen (SFO) (kap. 2.5.2). Skolefritidsordningen er fullt utbygd i hele det samiske området. Det generelle bildet i de samiske områder er at kapasiteten er meget god i forhold til søkertallet. Det er spesielle samiskspråklige opplegg i kommunene Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino. I Tysfjord har kommunen opprettet en stilling for samiskspråklig assistent i skolefritidsordningen etter krav fra en gruppe foreldre. Departementet er ikke kjent med at etterspørsel etter samiskspråklige tiltak i skolefritidsordningen ikke er imøtekommet av kommunen. Kommunene får statlig støtte per elev i skolefritidsordningen. Det er ingen særskilt støtte for samiske språktiltak i skolefritidsordningen, som det er i barnehagene.

5.3 Timer til samiskundervisning i grunnskolen

Sametinget ber i sin årsmelding om at staten må refundere kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til samiskundervisning fullt ut.

For å bidra til å dekke merutgiftene til samiskundervisning i grunnskolen får kommunene tilskudd til språkdelingsklasser og språklige særtiltak. Hoveddelen av midlene går til kommuner i Nordland, Troms og Finnmark.

En del kommuner hevder at de reelle utgiftene til språkdelingen i skolen er langt større enn tilskuddene. Det er laget flere rapporter om dette de siste år. Se kap. 4.8.

Tildelingskriterier for ordningen med tilskudd til språklige særtiltak er nå endret to ganger siden siste rapport om ILO 169. Det er for tidlig å si hvordan kommunenes reaksjon på tildelingskriteriene blir. For skoleåret 2002–2003 var elevfordelingen på de forskjellige språktiltak som følger:

5.4 Språktiltak i videregående opplæring

Det gis tilskudd til ekstra språkopplæring i samisk etter de samme satser som for fremmedspråklige elever og lærlinger i videregående opplæring. Tilskuddet til opplæring i samisk gis til alle elever som tar samisk som fag uansett nivå.

5.5 Etterarbeid i forhold til Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S )

Som del av arbeidet med innføringen av Det samiske læreplanverket, er det utarbeidet planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97 Samisk. Fag som det er utarbeidet egne læreplaner for i L97 Samisk er prioritert. I andre fag vil arbeidet med kompetanseutvikling ta utgangspunkt i planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97.

Det foreligger en samlet plan for etterutdanning i:

• samisk som førstespråk

• samisk som andrespråk

• norsk som andrespråk for elever med samisk som førstespråk

• samisk språk og kultur

Det er utarbeidet tilleggsplaner for etterutdanning i følgende fag:

• samfunnsfag

• duodji

• musikk

• heimkunnskap

• natur- og miljøfag

• kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Samisk utdanningsråd/Sametinget utarbeidet en ressursbok for lærere som skal undervise i ulike sider ved samisk språk, kultur og samfunnsliv. Ressursboken kan brukes i kompetanseutviklingen knyttet til lærestoff som belyser ulike sider ved samisk språk og kultur i L97 og L97 Samisk.

Samisk høgskole vil i løpet av 2003 fullføre sine evalueringsrapporter om Det samiske læreplanverket. Departementet tar sikte på å gi Sametinget en sentral rolle i etterarbeidet med rapportene.

5.6 Læreplaner for videregående opplæring

Samisk utdanningsråd/Sametinget har deltatt aktivt i arbeidet med utforming av læreplanene ved å foreslå medlemmer til læreplangruppene, uttale seg om aktuelle læreplaner og omsette læreplanene til samisk. Alle planene er fastsatt av departementet. Læreplanene gir rom for lokal tilpasning.

5.6.1 Duodji

Det er opprettet et eget råd for opplæring i faget duodji. Opplæringsrådet er rådgivende organ innenfor sitt faglige virkefelt overfor myndighetene. Rådet har innenfor sitt fagområde ansvar for:

• arbeid med å fremme kvaliteten i opplæringen

• uttale seg om, og ta initiativ overfor departementet i spørsmål som gjelder fagopplæring innenfor opplæringsrådets virkefelt i arbeidsliv og skole

• bidra til den yrkesmessige og skolemessige utvikling på fagområdet

Fagrådet for duodji har siden skoleåret 2002–2003 også hatt ansvaret for reindriftsfaget. Sametinget har laget læreplanene for reindrift som lærefag.

5.7 De to samiske videregående skolene

Det vises til St.meld. nr. 33 (2001–2002) kap. 10.2.3 og kommunalkomiteens merknader angående de statlige samiske videregående skolenes administrative tilknytning.

Den framtidige tilknytningsformen for de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino har blitt utredet. En arbeidsgruppes utredning konkluderte i 2002 med at disse skolene bør legges under Sametingets administrasjon. Utredningen har vært til høring med frist frem til årsskiftet 2002/2003. Høringsuttalelsene støtter i hovedsak det syn at skolene bør legges under Sametinget eller at skolene bør organiseres på linje med øvrig videregående opplæring. Sametinget er gitt utsettelse med sin uttalelse til 31.12.2003, i påvente av organets behandling av saker knyttet til samisk utdanning under ett.

Departementet vil ta stilling til den framtidige tilknytning av de statlige samiske skolene på nyåret i 2004.

5.8 Høyere utdanning og forskning

Stortinget ga ved behandlingen av Innst. S. nr. 12 (2002–2003) og St.meld. nr. 34 (2001–2002) «Kvalitetsreformen – om høyere samisk utdanning og forskning», tilslutning til videre arbeid for å styrke samisk utdanning og forskning. Regjeringens målsetting er blant annet å styrke samisk høyere utdanning og forskning generelt og øke rekrutteringen av samiskspråklige studenter. Det er viktig å øke kunnskapsgrunnlaget om samiske samfunnsforhold og samisk språk og kultur.

Utdannings- og forskningsdepartementet og Samisk høgskole har med utgangspunkt i St.meld. nr. 34 (2001–2002) gått gjennom høgskolens budsjettsituasjon for 2003. Departementet vil vurdere de økonomiske rammene til høgskolen i de årlige statsbudsjett. Departementet har i 2003 videreført satsingen ved Samisk høgskole både på samisk journalistutdanning og samarbeidet med Høgskolen i Oslo om hovedfag i duodji.

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2001–2002) har Samisk høgskole utarbeidet et forslag til langsiktig plan for oppgradering av institusjonen til vitenskapelig høgskole 1 . For å bli vitenskapelig høgskole må Samisk høgskole akkrediteres av NOKUT i samsvar med de krav som er stilt i gjeldende forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høgskole, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 12 (2002–2003) og St.meld. nr. 34 (2001–2002).

Kommunalkomiteen ba i sin flertallsinnstilling regjeringen sikre finansieringen av en samisk vitenskaplig høgskole. Videre het det at byggingen av et nytt vitenskapsbygg, som skal romme Samisk høgskole m.fl., må prioriteres. Når det gjelder planer om et felles vitenskapsbygg for Nordisk Samisk Institutt, Samisk høgskole, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Samisk Arkiv og Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske navn, vil departementet komme tilbake til dette i de årlige statsbudsjettene.

Samisk lærerutdanning er særlig omtalt i St.meld. nr. 16 (2001–2002) «Kvalitetsreformen – om ny lærerutdanning. Mangfold – krevende – relevant». I samarbeid med Sametinget har departementet fastsatt ny samisk rammeplan. Samiske emner vil i tillegg inngå i ordinær lærerutdanning.

Som ledd i målsettingen om å styrke samisk forskning, jf St.meld. nr. 34 (2001–2002) og Stortingets behandling av denne, ble Forskningsrådets program for samisk forskning styrket med 3 mill over statsbudsjettet for 2003.