6 Samiske helse- og sosialspørsmål

Helsedepartementet og Sametinget har samarbeidet om tilrettelegging av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning. Det har vært avholdt møter mellom politisk ledelse i Helsedepartementet og Sametinget. Helseministeren avlegger besøk i Sametinget med påfølgende faglige samtaler høsten 2003.

Helsedepartementet disponerer midler til forsøks- og utviklingsarbeid med utgangspunkt i NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge, og «Mangfold og likeverd», som er regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 2002–2005. En del av disse midlene er overført til Sametinget, og går i hovedsak til forvaltning av prosjektmidler og finansiering av saksbehandlerstillinger i Sametinget. Ellers forvaltes midlene av Sosial- og helsedirektoratet til iverksetting av de øvrige tiltak i planen.

Departementets og Sametingets oppfølging av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge ble evaluert i 2002. Arbeidet ble utført i nært samarbeid med oppdragsgiver og en referansegruppe oppnevnt av Sametinget. Evalueringen tar utgangspunkt i hvordan de samiske aspekter kommer til uttrykk i den lokale forvaltningen og helse- og sosialtjenesteprodusenter i områder med samiske brukere, og tar i mindre grad utgangspunkt i samiske brukeres erfaringer. Rapporten konkluderer med at NOU 1995: 6 og de gjennomførte prosjektene har bidratt til større bevissthet om at samiske brukere har særskilte behov. Imidlertid er det fortsatt en utfordring å inkorporere et samisk perspektiv i ordinær utvikling av helse- og sosialtjenester i samiske områder. Evalueringen fant bl.a. at det var mangel på ansatte med kompetanse i samisk språk og med samisk kulturforståelse, en lite målrettet rekrutteringspolitikk, og dårlig utviklet planverk for samiske brukere. Rapporten er drøftet i møte mellom Sametinget og Helsedepartementet. Sametinget har i møte med Helsedepartementet oppsummert sitt syn på hvordan NOU-midlenes virkning har vært i forhold til det samiske samfunnet og den samiske pasient/klient. Sametinget viser bl.a. til at NOU-en har vært et faglig løft for samiske helse- og sosialarbeideres arbeid med å systematisere erfaringsbasert kunnskap og sette dette i en faglig kontekst, og at den samiske pasients rolle og behov er satt på dagsorden i ulike faglige og politiske fora på en annen måte enn tidligere. Sametingets prosjektmidler har banet nye veier og fungert ved å være en inspirator for stadig flere kommuner og institusjoner. Samisk kultur og samfunnsforhold er i dag en del av undervisningen på høgskoler, universiteter og i videre – og etterutdanninger innen helse- og sosialfag. Sametinget peker på at Norges engasjement i samiske helse- og sosialspørsmål også vil være viktig i forhold til Norges øvrige urfolksarbeid.

Med utgangspunkt i evalueringen, innspill fra høringsinstanser og øvrige erfaringer med prosjektforvaltningen, er Sametinget og departementet enige om at Sametinget skal få et mer selvstendig ansvar for forvaltning av tilskuddsmidlene. Kriterier for bruk av midlene skal fortsatt skje i henhold til NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge og «Mangfold og likeverd». Sosial- og helsedirektoratet har i 2003 tildelt 4,2 millioner kroner til Senter for samisk helseforskning til ordinær drift og til arbeid med en helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder. Datainnsamling foregår i 2003 og 2004, i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt. Øvrige midler går blant annet til etablering av samisk informasjonstjeneste for sektoren i regi av Sametinget, forprosjektering av tolkeutdanning, oversettelser, og til heving av Helsetilsynets avdeling Finnmarks kompetanse om samiske forhold.