4 Samisk kultur og språk

For en helhetlig gjennomgang av Regjeringens helhetlige språk- og kulturpolitikk, viser vi til St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 . Meldingen tar opp den samlede språk- og kulturpolitikken for de neste 10 årene, inkludert samisk kultur og språk. Det vises også til Globaliseringsmeldingens kap. 7 (St.meld. nr. 19 (2002–2003) En verden av muligheter – globaliseringens tidsalder og dens utfordringer) .

4.1 Samarbeid med Sametinget

Kultur- og kirkedepartementet og Sametinget har etablert kontaktmøter på administrativt nivå to ganger i året for å sikre en god dialog.

Kultur- og kirkedepartementet overførte fra 2002 forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og tiltak til Sametinget, deriblant Samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste, samisk kunstnerstipend, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samiske museer, samisk arkiv, samiske musikkfestivaler og Beaivva Sámi Teahter. Sametinget forvalter nå en rammebevilgning, og det er opp til Sametinget å prioritere kulturtiltak innenfor denne totale budsjettrammen.

4.2 Samisk språk

4.2.1 Sameloven

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 114 (2001–2002) Om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (ny organisering av arbeidet for samisk språk) sluttet Stortinget seg til forslaget om å ta kravet om et samisk språkråd ut av sameloven og overlate til Sametinget å ta hånd om samiske språkspørsmål. Lovendringen trådte i kraft 2. januar 2003. Det ble også utarbeidet nye forskrifter til loven, med virkning fra 7. januar 2003. Lovendringen og forskriften er lagt ut på Odin i samisk versjon.

Samisk og norsk er likeverdige språk, jf. sameloven kap. 3. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk (kommunene Kåfjord, Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Porsanger og Tana) er samisk og norsk likestilte språk. Tysfjord kommune har søkt om å bli innlemmet i det samiske forvaltningsområdet. Sametinget behandlet saken i 2002 og har gitt si tilslutning til at kommunen kan komme inn under forvaltningsområdet. Regjeringen vil følge opp vedtaket i 2003/2004.

Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre en evaluering av samelovens språkregler. Departementet har innledet samtaler med Sametinget om en evaluering av språkbestemmelsene.

4.2.2 Flerspråklige kommunenavn

Regjeringen har som mål å synliggjøre samisk kultur, historie og språk, jf. St.meld. nr. 33 (2001–2002). I tråd med dette vil Finnmark fylke fra 1. februar 2004 ha tospråklig (norsk og samisk) fylkesnavn, jf. Ot.prp. nr. 111 (2001–2002). Samtidig vil Porsanger kommune får trespråklig kommunenavn (norsk, samisk og kvensk/finsk). Navneformene er likestilte og skal benyttes i forhold til hvilket språk som brukes. På offentlige skilt og i offentlige logoer skal alle navneformene brukes. Regjeringen legger til grunn at vedtak som dette blir gjort etter initiativ fra kommunen og fylkeskommunen selv. Det foreligger søknad fra Troms fylkesting om tilsvarende tospråklig fylkesnavn på Troms.

4.2.3 Stadnamnlova

Kultur- og kirkedepartementet har notert Sametingets merknader vedrørende evaluering av stedsnavnloven (kap 3.5.2). Departementet arbeider nå med en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i denne loven.

4.2.4 Samisk språk og IT

Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har et nært samarbeid for å sikre at samisk språk kan brukes i datasammenheng 1 . eSàpmi-planen støttes dessuten av Nærings- og handelsdepartementet som et ledd i oppfølgingen av regjeringens strategi for elektronisk innhold. Som en del av oppfølgingen har regjeringen bestemt at statlige etater skal vurdere sine behov for støtte til samisk språk. Ved oppgradering av programvarer/plattformer er det naturlig at etatene legger til rette for bruk av samisk språk.

For å stimulere til dette har Kommunal- og regionaldepartementet etablert en kompetansebase og et eget nettsted for samisk språk og IT – SamIT. Kompetansebasen har vært i virksomhet fra høsten 2003 og er drevet av Norsk Standard.

Norge, Sverige og Finland støtter i fellesskap et opplegg for datastandardisering av samisk språk. Sameministrene og sametingspresidentene i Finland, Norge og Sverige har oppfordret dataindustrien om å utvikle støtte for samisk språk i sine produkter så snart som mulig. En arbeidsgruppe som er etablert under Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål, skal samordne disse problemstillingene.

Kommunal- og regionaldepartementet, som samordnende departement for samiske spørsmål, vil fortsatt ha samisk språk og IT som et viktig satsningsfelt. Dette innebærer bl.a. et videre samarbeid med Sametinget og Nærings- og Handelsdepartementet om oppfølginga av Sametingets e Sápmi-plan og andre IT-spørsmål, videre utvikling og drift av SamIT (Kompetansebasen for samisk og IT), samarbeid på nordisk nivå og eventuell økonomisk støtte til prosjekt som kan medvirke til at samisk språk blir et funksjonelt bruksspråk også i IT-sammenheng.

Som en del av arbeidet med å synliggjøre samisk i det i offentlige rom, lanserte Kommunal- og regionaldepartementet 6. februar 2003 sine samiskspråklige sider på ODIN, regjeringens informasjonskanal på internett. Sidene skal være den fremste kanalen for samiskspråklig informasjon, stortingsmeldinger, proposisjoner, lover, forskrifter og andre samiskspråklige dokumenter fra regjeringen og departementene.

4.3 Samiske kulturbygg

I forbindelse med revidert budsjett 2002 ble det bevilget 5 mill. kr til realisering av byggetrinn II ved Árran lulesamiske senter i Tysfjord, bl.a. som oppfølging av merknader fra Kommunalkomiteen 2 . Utbyggingen ble sluttført høsten 2003.

I Kultur- og kirkedepartementets investeringsplan for 2004 – 2007 (jf. St.prp. nr. 1 (2003 – 2004)), er Ája samisk senter i Kåfjord oppført med et samlet tilskudd på 29 mill. kroner, der det første tilskuddet er planlagt gitt i 2006 (10 mill. kroner). Til Samisk Kunstmuseum er det ført opp et planleggingstilskudd på 1 mill. kroner i 2006 og 10 mill. kroner i 2007. Det forutsettes at kunstmuseet inngår som en avdeling av De Samiske Samlinger. Tilskuddsrammen på 30 mill. kroner er basert på foreløpig estimat. Endelig ramme må fastsettes etter at programmering og forprosjekt er gjennomført.

4.4 Samiske media

I St.meld. nr. 33 (2001–2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om samepolitikken ble det bl.a. foreslått å justere tilskuddssatsene for samiske aviser i favør av de samiskspråklige avisene i ordningen, samt å vurdere overføring av forvaltningsansvaret for pressestøtten til Sametinget. Stortinget støttet forslaget om endringer i tilskuddssatsene, forutsatt at styrkingen av samiskspråklige aviser ikke «finansieres ved reduksjon i støtten til samiske aviser som skriver på norsk». Stortinget var også positiv til å vurdere en overføring av forvaltningsansvaret for ordningen til Sametinget, under forutsetning av at «tilskuddsforvaltningen gir den nødvendige avstand og uavhengighet i forholdet mellom samiske politiske myndigheter og samisk presse», jf. Innst.S.nr. 110 (2002–2003). Med utgangspunkt i Stortingets behandling vil Kultur- og kirkedepartementet sende et utkast til endringer i forskriften om tilskudd til samiske aviser på høring. I tillegg vil departementet ta kontakt med Sametinget for å diskutere en eventuell overføring av forvaltningsansvaret for ordningen. Dette arbeidet er i en startfase.

Sametinget og kommunalkomiteens flertall har anbefalt tiltak for å sikre et lulesamisk avistilbud 3 . Kultur- og kirkedepartementets tilskuddsordning for samiske aviser stimulerer til bruk av samisk ved at tilskuddet blir utmålt ut fra antall produserte sider på henholdsvis norsk og samisk, med en høyere sats for samisk språk. Statens medieforvaltning har i 2003 behandlet en søknad fra lokalavisa NordSalten avis, som har stoff på lulesamisk. Kommunal- og regionaldepartementet bevilget i 2003 midler til Nord-Salten avis. For øvrig har avisen Min Aigi også etablert et tilbud på lulesamisk. Avisen mottok i 2002 3,6 mill. kroner fra tilskuddsordningen for samiske aviser.

Det er grunn til å understreke det generelle prinsippet om at et språk må kunne brukes for å holdes i hevd. Dette innebærer bl.a. at storsamfunnet også åpner for at for eksempel samisk språk kan slippe til på andre arenaer enn de som bare vedkommer samene selv, for eksempel i riksdekkende etermedier og som parallelltekst i ulike offentlige dokumenter (jf. St meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, kap. 12.11). Det vises for øvrig til Samarbeidsregjeringens samepolitiske plattform (St.meld. nr. 33 (2001–2002) kap. 2) der det heter at Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for en økt bruk av samisk i det offentlige rom.

4.5 Samisk idrett

I Sametingets årsmelding uttrykkes en forventning om støtte fra spillemidlene til samisk idrett. Kultur- og kirkedepartementet har mottatt en søknad fra Samenes Idrettsforbund – Norge (SVL-N) om driftstilskudd fra spillemidlene til sentralorganisasjonen. Etter departementets vurdering er de aktiviteter som ligger til grunn for virksomheten til SV-N ikke av et slikt omfang at det automatisk kvalifiserer til direkte tilskudd til drift av organisasjonen. Kultur- og kirkedepartementet har derfor i brev av 10. juli 2003 til SVL-N oppfordret organisasjonen til å gå i dialog med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) med tanke på et samarbeid og en koordinering av virksomheten. Et slikt samarbeid vil være en forutsetning dersom SVL-N skal motta spillemidler til sentralorganisasjonen.

Samisk idrett har for øvrig mulighet for å søke om spillemidler til etablering av nødvendig infrastruktur gjennom dagens tilskuddsordninger til anlegg. I tillegg vil samiske idrettslag kunne søke om midler gjennom tilskuddsordningen for lokale lag og foreninger.

4.6 Holdninger og informasjon

Vi viser til. S.nr. 110 (2002–2003) kap. 9.2. Komitéens flertall sier at det er viktig å iverksette en holdnings- og informasjonssatsing om samer og om samiske forhold. Komitéens flertall ber derfor Regjeringen vurdere tiltak som vil øke faktainformasjon i samfunnet om samene, herunder om deres ulike nærings- og yrkestilknytning.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Sametinget i perioden 2003–2005 sette i gang en holdnings- og informasjonskampanje om samiske forhold.

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker også å gjennomføre en ordning hvor personer, gjerne ungdom, fra samiske miljøer engasjeres for å spre kunnskap om samiske forhold («samiske veivisere»). Barn og unge vil være en særlig viktig målgruppe.

I arbeidet med å spre informasjon om samiske forhold vil også Kompetansesenteret for urfolks rettigheter spille en rolle, sammen med andre samiske institusjoner.

4.7 Samefolkets dag

Det vises til St.meld. nr. 33 (2001–2002) kap. 16 Om bruk av det samiske flagget. Som oppfølging har man gjennom Ot.prp. nr. 34 (2002–2003) vedtatt å hjemle bruken av det samiske flagget i lovverket. Stortinget sluttet seg til forslaget. Vedtaket innebærer 1) at det samiske flagget omtales i lov om flagging fra kommunenes offentlige bygninger og 2) at det i sameloven gis hjemmel til Sametinget til å fastsette forskrifter om bruken av flagget.

I meldingen heter det også at det vurderes å gjøre samefolkets dag, 6. februar, til offisiell flaggdag. Regjeringen har opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe bestående av Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet til å utrede dette spørsmålet.

4.8 Tospråklighet i kommunene

I St.meld. nr. 33 (2001–2002) kap. 7.2 er det omtale av en arbeidsgruppe som ble gitt i oppgave å se nærmere på kommunenes og fylkeskommunenes utgifter knyttet til tospråklighet. I rapporten «Utgifter knyttet til tospråklighet i kommune og fylkeskommune» som ble lagt fram i mai 2002 blir det pekt på at tilskuddet som skal dekke tospråklighetsarbeid i kommuner og fylkeskommuner må økes på kort sikt for å dekke dagens utgifter. På denne bakgrunnen ble Sametingets ramme økt med 5 mill. kr fra 2003. Sametinget fordelte i 2003 til sammen 34,5 mill. kr til språktiltak, hvorav 29,6 mill. kr til kommuners og fylkeskommuners utgifter til tospråklighetsarbeid og andre tiltak innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunal- og regionaldepartementet har i statsbudsjettet for 2004 foreslått at det i tillegg til dette bevilges 7 mill. kr over kap 571, post 64 Skjønnstilskudd til 2004. Midlene skal fordeles av Sametinget til kommunenes og fylkeskommunenes tospråklighetsarbeid, og vil bli lagt inn i Sametingets ramme fra 2005. Regjeringen har med bevilgningen på 5 mill. kr for 2003 og med en foreslått overføring på 7 mill. kr for 2004 imøtekommet anbefalingene som ble gitt i rapporten om å øke bevilgningen til tospråklighetsarbeidet i kommunene med 12 mill kr.