8 Areal-, miljø- og kulturvern

8.1 Sametingets myndighet til innsigelser til planer med konsekvenser for samisk kulturmiljø og reindrift

For å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur og samiske næringer er det viktig at det samiske perspektivet også kommer inn ved praktisering av lovene som gjelder arealbruk.

Sametinget og Områdestyret for reindriften kan reise innsigelse etter plan- og bygningsloven til planer som skaper negative konsekvenser for samisk kulturmiljø eller reindriften. Miljøverndepartementet legger til grunn at Sametinget og Områdestyret bruker denne myndigheten for å unngå at det fattes vedtak i strid med viktige samiske interesser. Få saker er brakt inn til Miljøverndepartementet som følge av innsigelse fra Sametinget. Sametinget fremmet i 2002 innsigelse til en reguleringsplan for anleggsvei til et utvinningsområde for naturstein på Narana i Kautokeino. Saken berører også reindriftsinteresser. Denne reguleringsplanen er nå til behandling i departementet. I 2002 behandlet departementet 3 planer for Porsanger kommune med innsigelse fra Reindriftsforvaltningen. Innsigelsene blir tatt helt eller delvis til følge.

Planlovutvalget leverte 13. mai 2003 sin andre delutredning med forslag til revisjon av reglene i plan- og bygningsloven. I denne utredningen er det bl.a. foreslått å ta inn «sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur» i lovens formålsparagraf. Det er også foreslått at Sametinget ved behandlingen av planer etter loven skal ha de samme rettighetene og pliktene som statlige organ. Forslaget til Planlovutvalget er nå på bred høring med frist 1. desember 2003.

8.2 Saker etter naturvernloven – verneplaner

Sametinget tar i sin årsmelding opp arbeidet med opprettelse og utvidelse av nasjonalparker og landskapsvern i områder med samisk bosetting (kap. 3.7.1). Sametinget har innsigelser til den samiske deltagelsen i verneplanprosessen.

Saksbehandlingsregler etter naturvernloven fremgår av Miljøverndepartementets rundskriv T -3/99. For verneforslag som berører samiske bruks- og bosettingsområder skal relevante samiske institusjoner og organisasjoner være viktige bidragsytere og høringsinstanser til det materialet som skal danne grunnlag for vedtak om vern. Slike vedtak fattes av regjeringen i medhold av naturvernloven.

Det legges til grunn at den konkrete organisering av planprosessen skal tilpasses den enkelte vernesak innenfor rammen av rundskriv T-3/99. For Tysfjord/Hellemo stoppet verneplanarbeidet opp i 2001 på grunn av kritikk av planprosessen bl.a. fra lulesamisk hold. Stortinget har i vedtak av 1. april 2003, i forbindelse med behandlingen av Samepolitikken, jf Innst. S.nr. 110 (2002–2003), bedt regjeringen medvirke til at dette verneplanarbeidet blir en nasjonal prosess med direkte kontakt mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. Det heter videre i vedtaket at organiseringen av arbeidet skal skje i samråd med Sametinget samt sikre at det ikke blir fattet avgjørelse om vern av Tysfjord/Hellemo-området uten at lulesamiske interesser er utredet og ivaretatt. Miljøverndepartementet har i samråd med Sametinget utarbeidet et revidert opplegg for organiseringen av dette arbeidet. Ny oppstart av planarbeidet vil bli lansert høsten 2003.

Sametinget mener at den samiske deltagelse i verneplanprosessene etter naturvernloven ikke er god nok. Man ønsker større myndighet og innflytelse i planprosessen og at dette gjenspeiles i lovverket. Regjeringen vil fortsatt legge til grunn at arbeidet med særskilt arealvern for å sikre norsk natur skal skje etter naturvernloven. Vern etter naturvernloven vil også bidra til å sikre områdene mot inngrep som kan skade eller ødelegge naturgrunnlaget slik at samisk kultur, bosetting og næringsutøvelse kan opprettholdes. Miljøverndepartementet vil ta kontakt med Sametinget med tanke på å se nærmere på om man kan bedre behandlingsrutinene innenfor rammen av naturvernlov slik at samiske interesser kan ivaretas på best mulig måte.

Sametinget reiser kritikk mot vedtaket om utvidelse av Stabbursdalen nasjonalpark og det nyopprettede Stabbursdalen landskapsvernområde da vedtaket ikke tar tilstrekkelig hensyn til samiske interesser. Miljøverndepartementet vil påpeke at denne vernesaken på vanlig måte ble grundig behandlet i samsvar med gjeldende saksbehandlingsregler. Samiske interesser har på ulike trinn i behandlingsprosessen fått god anledning til å komme med sine merknader og forslag til de ulike verneplanutkast. Resultatet ble at samiske interesser og særlig reindriftens ønskemål er sikret på en meget god måte. Miljøverndepartementet har utdypet dette i et eget brev til Sametinget av 24. februar 2003.

Regjeringen har 29. august 2003 opprettet en ny nasjonalpark for Møysalen i Lofoten og utvidet Børgefjell og Øvre Pasvik nasjonalparker i henholdsvis Nord-Trøndelag/Nordland og Finnmark. Regelverket for disse nasjonalparkene er tilpasset eksisterende samisk næringer i områdene, deriblant reindrift. Dette er bl.a synliggjort i formålbestemmelsene for parkene.

8.3 Skytefelt og samiske interesser

Sametinget viser til at det vil ha store negative konsekvenser for samiske næringer at Forsvaret planlegger en utvidet og endret bruk av flere skytefelt i samiske områder (kap. 3.7.4).

Forsvaret har et begrenset antall skytefelt, og det er avgjørende for norsk sikkerhet at nødvendig øving kan gjennomføres i disse feltene. Dette gjelder også de skytefelt som ligger i samiske områder. Det er ikke riktig, som det påpekes i årsmeldingen, at det tidligere har vært planlagt en storstilt utvidelse av Hálkavárri skytefelt. Det har kun vært tale om en mindre tilpasning av feltgrensen i terrenget. På noe lengre sikt vil det imidlertid kunne bli aktuelt å etablere en ny sikkerhetssone utenfor eksisterende skytefelt. En tilpasset bruk av Hálkavárri skytefelt er viktig, ikke bare for å sikre nødvendig øving av Forsvaret, men også for å sikre Forsvarets nærvær i Finnmark.

Når det gjelder spørsmålet om dokumentasjon av kulturminner i forbindelse med kommunedelsplanen for Setermoen skytefelt, forholder Forsvarsbygg seg til plan- og bygningsloven. Loven krever ikke slik dokumentasjon i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelsplan. Ved utarbeidelse av reguleringsplan, som vil være neste trinn, krever imidlertid loven slik dokumentasjon.

I forbindelse med planlagt endret bruk av skytefelt i samiske områder, legger Forsvarsdepartementet stor vekt på nær kontakt med samiske interesser. Den fremtidige bruken av skytefeltene skal være i tråd med norske og internasjonale rettsregler, inkludert urfolks rettigheter etter internasjonale konvensjoner. Målet er at Forsvarets aktivitet i skytefeltene skal kunne gjennomføres med færrest mulig ulemper for lokale interesser, herunder samenes og reindriftsnæringens interesser.