1 Sametingets årsmelding for 2002

1.1 Årsmeldingens perspektiver

I følge samelovens § 1–3 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen. Regjeringen fremlegger for Stortinget en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-årig perspektiv. Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv. En prinsippmelding skal således inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av Regjeringens samepolitikk i hver stortingsperiode.

Sametinget tar sikte på at årsmeldingen for 2003 skal redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling, jf. likestillingslovens § 1a.

1.2 Framtidige utfordringer

1.2.1 Selvbestemmelse og rettigheter

Sametinget arbeider med å videreutvikle innholdet i samisk selvbestemmelse. Den samiske forståelsen av selvbestemmelse bygger på internasjonale normer og den utviklingen som har funnet sted både rettslig og politisk i internasjonale fora. Sametinget er opptatt av at samisk selvbestemmelse må tilpasses vår tid, samtidig som det bærer preg av det samiske folks egne verdier og levesett.

Innholdet i selvbestemmelse for det samisk folk må fastsettes gjennom likeverdige og reelle forhandlinger mellom to likeverdige parter. Det vil derfor være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom Sametinget og myndighetene. Plikten må omfatte mer enn konsultasjon og dialog, og må medføre gjensidige forpliktelser. Dette gjelder også rettighetene til landområder, vann og naturressursene. Grensegangen mellom ansvarsområder og innflytelse mellom samiske og norske myndigheter må løses gjennom reelle forhandlinger og avtaler. Det må snarest nedsettes et utvalg med representanter fra Regjeringen og Sametinget som utreder hvordan forhandlingene skal gjennomføres.

Sametinget krever at urfolks rettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå, styrkes. Arbeidet med å konkretisere og videreutvikle Sametingets rettighetspolitikk på bakgrunn av den internasjonale rettsutsviklingen, og de rettsprinsippene som gjelder for urfolks rettigheter både nasjonalt og folkerettslig, videreføres.

Urfolks rettigheter til tradisjonell kunnskap er under utvikling internasjonalt, og Sametinget vil aktivt bidra til at samisk tradisjonell kunnskap kartlegges og vernes i samsvar med de internasjonale retningslinjene.

Sametinget vil nøye følge opp regjeringens proposisjon til ny Finnmarkslov og arbeidet til det nye Samerettsutvalget for Troms, Nordland og sørsameområdet.

Samene har rettigheter knyttet til olje- og gassforekomster i samiske ressursområder, noe som innebærer at Sametinget krever rett til å være med på å bestemme over disse ressursene. Det er derfor nødvendig med forhandlinger om rådighet over og utnyttelse av forekomstene i disse områdene.

1.2.2 Forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter

Sametingets målsetting er at alle offentlige myndigheter tar et medansvar for samisk samfunnsutvikling.

Sametinget har fremmet krav om en forhandlingsmodell mellom Regjeringen og Sametinget som omfatter budsjettrammer og ansvarsfordeling på alle samfunnsområder. Det viser seg fortsatt at det er nødvendig å påpeke sentrale og regionale myndigheters ansvar også for den samiske befolkningen.

Det er behov for en mye større grad av involvering av Sametinget i plan- og utviklingsprosesser som medfører konsekvenser for samenes rettigheter etter intern- og folkerett. Sametinget krever bedre ordninger for forhandlinger og dialog mellom staten og Sametinget i slike saker. Lovgivningen må også gjenspeile at Norge er et land bygget på territoriet til to statskonstituerende folk, nordmenn og samer.

Det må skje en bred gjennomgang av kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver i samiske saker, samtidig som rolle- og oppgavefordelingen mellom Sametinget og den øvrige forvaltningen må klargjøres. En slik gjennomgang bør ha som utgangspunkt at Sametingets myndighet skal styrkes, og at rolle- og oppgavefordelingen skal skje ut fra et partnerskapsperspektiv mellom Sametinget og de sentrale myndigheter.

I opplæringsspørsmål er det viktig at Sametinget har et samarbeid med sentrale myndigheter i en tidlig fase i ulike prosesser, spesielt når det gjelder landsdekkende bestemmelser som f.eks. endringer av lover, forskrifter og retningslinjer, utviklingsprosjekter m.m.

Sametinget kan ikke akseptere at samiske områder stadig legges ut for salg eller deles ut til ulike formål uten at samene på noen måte har innflytelse over situasjonen. Et eksempel på dette er muting, leting, undersøkelse og drift av mineralforekomster. Nærings- og handelsministeren ga signaler om at arbeidet med ny minerallov skulle skje gjennom tett dialog og stor grad av åpenhet med Sametinget. Imidlertid har departementet kun avholdt et orienteringsmøte med Sametinget på administrativt nivå. Sametinget holder fast ved at ny minerallov må være en konsesjonslov der bergfrihetsprinsippet fjernes også for mutbare mineraler. En konsesjonslov vil i sterkere grad ivareta behovene for utredning om konsekvenser for næringer, miljø, kultur og samfunn.

Sametinget har satt fokus på at en beskyttelse av internasjonale urfolksrettigheter må vektlegges i lovarbeidet. Det er en utfordring å knytte det internasjonale arbeidet med konvensjonen om biologisk mangfold der Norge er en aktiv deltaker, til det lovarbeidet som gjøres på dette området internt i Norge.

1.2.3 Samemanntallet og valg

Det er viktig å bidra til økt oppslutning om samemanntallet. Målet er å bidra til faktisk kunnskap og oppmerksomhet omkring selve manntallsordningen, og slik bidra til å øke antall registrerte i samemanntallet. Et virkemiddel er å bidra til økt og mer aktiv informasjon om Sametingets mangeartede virksomhet som berører lokalsamfunn og enkeltpersoner og det samiske samfunnet i sin helhet.

Arbeidet med samemanntallet må forbedres. Føringen og administreringen av manntallet må flyttes til et sentralt nivå, som i dette tilfellet er Sametinget. Dette vil sikre folks stemmerett og man vil oppnå en enhetlig behandling av alle begjæringer om innføring, samt en kontinuerlig oppdatering av samemanntallet. Sametinget vil også vurdere flere fremtidsrettede løsninger for avvikling av sametingsvalget, som postvalg, elektronisk valg etc.

I forhold til underrepresentasjonen av kvinner på Sametinget, konkluderer rapporten om valg, nominasjon og likestilling 1 med at det er vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner ut fra analysen av tall for valg og nominasjon. Det pekes på at valgordningen kan være en av årsakene til at kvinner systematisk faller utenfor eller ikke blir nominert. Det er behov for å videreføre forskning om kjønn i det samiske samfunnet og i denne sammenhengen vurdere både valgreglene og Sametinget som en politisk arena i et likestillings- og kjønnsperspektiv.

1.2.4 Språk, kommunikasjon og informasjon

1.2.4.1 Samisk språk

I enkelte geografiske områder er det samiske språket svært truet. Sametinget har prioritert utvikling, vitalisering og bevaring av samisk språk som nr. 1 når det gjelder målområder. Det er derfor en sentral målsetting at samisk språkarbeid må styrkes, vitaliseres og utvikles i alle språkregioner. Målet er at samisk og norsk skal bli likeverdige språk. De store utfordringene man står overfor i forhold til å styrke, vitalisere og utvikle det samiske språket krevet at Stortinget øker bevilgningene til språkarbeidet betraktelig.

Samiske språksentre vil være et av flere tiltak for å gjennomføre Sametingets målsetting. Språksentrene er spesielt viktige i de områdene der samisk språk står svakt. Språksentrene skal være en arena hvor samisk snakkes, høres og synliggjøres, og samtidig være ressurssentre for regionen. Sametinget vil fortsette arbeidet med å etablere flere språksentre.

Gjennom sameloven er samene i Norge sikret grunnleggende rettigheter for bruk av samisk. Samelovens språkregler har nå vært i funksjon siden 1992, og det er nå behov for å evaluere reglene, slik at de tilpasses dagens situasjon og internasjonale språkbestemmelser.

Den statlige støtten til offentlig forvaltning, og det enkelte individs rett til å bruke samisk, er begrenset til 6 kommuner. Enkeltpersoners rettigheter i henhold til sameloven og lov om voksenopplæring må i varetas også utenfor det som i dag defineres som forvaltningsområdet for samisk språk etter samelovens språkregler. Sametinget har derfor tatt initiativ til utvidelse av dette forvaltningsområdet noe som krever økning av rammene for midler til tospråklighet.

I løpet av 1999/2000 gjennomførte Samisk språkråd en undersøkelse 2 om hvordan offentlige organer følger samelovens språkregler. Undersøkelsen viser at det er nødvendig å styrke samisk språk som administrasjons- og saksbehandlingsspråk i offentlige organer.

Samisk må bli et kommunikasjonsspråk for samisktalende på alle nivå. Dette krever at skolen tar i bruk samisk i fagundervisningen, slik at barn og unge blir fortrolige med samisk som fagspråk, og fagterminologi blir en naturlig del av undervisningen. På denne måten kan samisk utvikles til å bli et selvbærende samfunnsspråk.

Samisk terminologiarbeid og innsamling og registrering av samiske stedsnavn er viktig for å bevare og fremme samisk språk. Det samme gjelder også for samiske personnavn. Om samisk språk skal kunne anvendes som et aktivt redskap i faglig sammenheng er det en forutsetning at samiske termer og stedsnavn er tilgjengelig for alle brukergrupper i samfunnet. Sametingets orddatabank må fornyes og utvides med ord og termer fra alle samiske språkgrupper og dialekter, og må derfor utvikles til å bli et felles redskap over landegrensene.

Samiskspråklige stedsnavn må synliggjøres og tas offentlig i bruk. For å nå dette målet må de sentrale myndighetene i samarbeid med Sametinget, aktivt drive informasjonsarbeid overfor kommuner, fylkeskommuner og andre. I Kultur- og kirkedepartementets arbeid med evaluering av stedsnavnloven, må problemstillingene som er knyttet til flerspråklig navnebruk i Norge vurderes særskilt, og i bredere sammenheng enn det som er gjort hittil.

1.2.4.2 Informasjon og bibliotektjenester

Utvikling av elektroniske tjenester innenfor rammene av Sametingets virksomhet vil kreve betydelige ressurser og innsats. Den overordnede målsettingen i kommunikasjons- og servicepolitikken er å gjøre tjenestene tilgjengelige på nett via elektronisk og døgnåpen forvaltning. Det må følges opp med bevilgninger til tiltak som kommer som følge av det pågående arbeidet med å utarbeide en strategi for IKT og elektroniske tjenester i Sametinget.

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for å utvikle bibliotektjenester til alle sine brukere. Den største utfordringen er å sikre kompetanse, ressurser og vilje til å utvikle bibliotektjenester rettet mot den samiske befolkningen. For å videreutvikle Samisk spesialbibliotek til et «bibliotekenes bibliotek», der kompetanse og ressurser stilles til rådighet for de som etterspør samiske bibliotektjenester, må et nytt og internettbasert biblioteksystem få høy prioritet. Dette vil være et viktig bidrag til å gjøre samisk litteratur tilgjengelig for langt flere, blant annet ved at bokbestillinger kan gjøres over nett. Det må opprettes en egen tilskuddsordning til bibliotek som ønsker å bygge opp en grunnleggende stamme av bøker og andre kilder rettet mot bibliotekenes samiske brukere.

Etableringen av samiske bokbusser er et bidrag til en ellers mangelfull samisk bibliotektjeneste. Å sikre finansieringen av de samiske bokbussene i områder med spredt bosetting og kommunikasjonsmessige utfordringer, står sentralt i utviklingen av bedre bibliotektjenester til de samiske brukerne.

1.2.5 Barnehage, opplæring og forskning

1.2.5.1 Barnehage

Barnehagen er helt sentral i forhold til utvikling og styrking av samisk språk og kultur. Sametingets overordnede målsetting er derfor at alle samiske barn skal få et fullverdig samisk barnehagetilbud. Dette tilbudet skal bygge på samisk språk og kultur, og anses som et av de mest grunnleggende av barns rettigheter.

Sametinget er kjent med at Barne- og familiedepartementet har påbegynt arbeidet med revidering av rammeplan for barnehager. I den forbindelse vil det være viktig å arbeide for at det samiske perspektivet blir en naturlig del av planen. Lov om barnehager må hjemle samiske barns rett til tilbud i samisk språk og kultur i barnehagen.

1.2.5.2 Opplæring

Alle samiske barn har rett til individuell opplæring i samisk. En slik individuell rett omfatter ikke retten til opplæring på samisk. Sametingets mål er at alle samiske elever får en individuell rett til opplæring på samisk, både i grunnskolen og i videregående opplæring, jamfør plenumssak 46/02 hvor et enstemmig Sameting uttaler at Opplæringslovens § 6.2 må endres til at alle samiske barn – uavhengig av bosted – sikres individuell rett til opplæring i og på samisk. Samiske barns rett til samisk språk må også sikres innenfor skolefritidsordningen (SFO).

Sametinget vil som egen sak fremme forslag om evaluering og endring av Opplæringsloven.

Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S) må gjøres gjeldende for flere skoler og kommuner i landet. Det må legges til rette for at all samisk opplæring gis innenfor det normale timetallet for elevene på hvert klassetrinn.

Samisk undervisning medfører ekstra kostnader for kommuner og fylkeskommuner. Dette gjør seg gjeldende blant annet i forhold til materiell på samisk og ekstra lærerressurser. For at samiske elever skal sikres sine rettigheter i følge opplæringsloven til opplæring i og på samisk, må staten refundere kommunenes og fylkeskommunenes utgifter fullt ut.

Det må utarbeides en gjennomgående samisk opplæringsplan for videregående opplæring. Det vil også være nødvendig å sikre samisk innhold i de nasjonale læreplanene på lik linje med de nasjonale læreplanene for grunnskolen. Sametingets forskriftsmyndighet etter opplæringsloven § 6–4, må utvides til å gjelde alle fagene i grunnskolen.

Den økende samiske kulturbevisstheten medfører at voksne etterspør tilbud om samisk språkopplæring. Det må utarbeides et opplegg for dette og samtidig må ressurser stilles til rådighet. I fjorårets årsmelding var dette ett av de høyest prioriterte områdene, og det er svært viktig å få en snarlig løsning på dette.

1.2.5.3 Høyere utdanning og forskning

Sametingets overordnede mål er at samiske utdanningsinstitusjoner og samisk høyere utdanning fortsatt må utvikles på samenes egne premisser. Sametinget ser derfor behov for at det etableres én felles samisk lærerutdanning som kommer hele det samiske samfunnet til gode. Videre er det viktig at regjeringen aktivt støtter Samisk Høgskoles mål om å bli en vitenskapelig høgskole.

Utdannings- og forskningsdepartementet må medvirke til at det settes i gang en satsing på forsknings– og utviklingsarbeid, bl.a. et langsiktig program for oppbygging og utvikling av samisk høyere utdanning og forskning og et langsiktig forsknings- og vitaliseringsprogram for samisk språk som spesielt rettes mot områder der språket står svakt.

For å sikre rekruttering av lærere i samiske skoler må virkemiddelordningen videreføres og utvikles. Når det gjelder rekruttering av samiskspråklige lærere og førskolelærere må Sametinget tilføres midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet for å opprette stipendordninger.

Samisk språk- og kulturkunnskap må integreres i det faglige innholdet på alle landets høgskoler og universiteter.

1.2.5.4 Læremiddelutvikling

Det samiske samfunnet står overfor en stor utfordring mht. produksjon og utvikling av samiske læremidler både med hensyn til menneskelige og materielle ressurser. Det er behov for en felles nordisk målsetting i de forskjellige fag for å gjøre det lettere å tilpasse og effektivisere læremiddelutviklingen. På dette området er det derfor nødvendig å samordne arbeidet på nordisk nasjonalt nivå.

Det må også satses på komponenter som kan tilfredsstille spesialpedagogiske behov, slik at læremidler kan fremstå som multifunksjonelle. Videre er det behov for å videreutvikle samisk læringsnett (oahpponeahtta) og integrere utvikling av samiske digitale/elektroniske læremidler i nasjonale prosjekter.

1.2.6 Areal-, miljø- og kulturvern

Sametinget ønsker å delta på mest mulige like vilkår med de sentrale myndigheter for å oppnå en mer miljøvennlig og bærekraftig utvikling. For at dette skal kunne skje er Sametinget avhengig av å bli gitt ressursmessig mulighet til å arbeide med disse problemstillingene på en forutsigbar og faglig forsvarlig måte.

Det må utarbeides klare retningslinjer for hvordan eventuelle verneprosesser skal gjennomføres for å sikre en likeverdig samisk deltakelse. En slik fornyet gjennomgang må skje i samarbeid mellom Sametinget og regjeringen. I denne forbindelse viser Sametinget til at Stortinget vedtok i forbindelse med verneplanarbeidet for Tysfjord/Hellemo-området, at dette blir en nasjonal prosess med direkte kontakt mellom Miljøverndepartementet og Sametinget, jfr behandlingen av Innst.S. nr. 110 (2002–2003) i Stortinget forslag nr. 4. Sametinget anser det som helt nødvendig at nye og helhetlige vurderinger av aktuelle verneområder foretas, før det fattes nye vernevedtak i samiske områder.

Sametinget har et samlet og helhetlig ansvar for samiske kulturminner i hele det samiske bruks- og bosettingsområdet i 6 fylker. Dette arbeidet krever tid og ressurser utover dagens kapasitet. De sentrale myndighetene må derfor stille flere ressurser til rådighet for at Sametinget skal kunne ivareta et samlet og helhetlig ansvar for de samiske kulturminnene. Samiske kulturminneperspektiver må innarbeides på en grundig og helhetlig måte i den varslede stortingsmeldingen om kulturminnepolitikken.

Sametinget arbeider for en faglig og økonomisk styrking av de samiske museene. Regjeringen må styrke den økonomiske situasjonen for de samiske museene, dette gjelder spesielt i forhold til finansiering av prosjekter og større investeringer.

Sametinget står ovenfor store utfordringer i forbindelse med forvaltningen av vassdragene, både de vernede og de som ikke er vernet. Omleggingen av Samla plan og implementeringen av EU’s vanndirektiv vil også stille Sametinget overfor store utfordringer. Sametinget må settes ressursmessig i stand til å ivareta de samiske interessene både i forvaltningen av vassdrag, omleggingen av Samla plan og implementeringen av EU’s vanndirektiv.

1.2.7 Kultur og næring

1.2.7.1 Samisk kultur

Samisk kultur har hatt en positiv utvikling med et stadig større mangfold av både gamle og nye uttrykksformer. Både i et samfunnsperspektiv og i et kulturpolitisk perspektiv må samisk kunst- og kulturutvikling ha den samme frie uttrykksform som de hittil har hatt. Dette krever en omfattende og mangfoldig satsing på flere områder, en satsing som involverer mange aktører. Kulturtiltakene er spesielt viktige for utvikling av samisk språk, identitet og tilhørighet. For å stimulere til fortsatt utvikling og ivareta det som allerede eksisterer må Stortinget øke rammene til samiske kulturformål.

Språk- og kultursentra er viktige for utvikling av samisk språk og kultur. Utbyggingen av Aja Samisk Senter, må fullfinansieres. I tillegg planlegges utbygging av Vardobáiki i Sør-Troms og Saemien Sijte i Nord-Trøndelag. Sametinget har tidligere gitt uttrykk for at det må opprettes et eget kulturhusfond og vil følge opp dette.

De samiske teatrene spiller en viktig rolle som arenaer for formidling og opplevelse av samiske kunst- og kulturuttrykk, og for bruk av samisk språk. Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk Teater og Beaivvá Sámi Teáhter må sikres et forsvarlig økonomisk fundament for virksomheten, slik at de er i stand til å betjene hele det samiske bosettingsområdet.

Det har vært en merkbar økning i antallet søknader til samiske filmformål. Det er fortsatt nødvendig å styrke rammevilkårene for samiske film- og videotiltak.

Sametinget er opptatt av at samiske kunstnere får tilfredsstillende arbeids- og rammevilkår. Et kunstmuseum vil være viktig både for kunstnere og for publikum, samtidig som det er viktig at forholdene legges til rette for formidling av samisk kunst til kommende generasjoner. Det er spesielt viktig å finne en løsning på hvordan Nils Aslak Valkeapääs kunst skal ivaretas og forvaltes. Sametinget mener at staten bør være med på å finansiere utløsning av boet.

Samisk musikk må bli med i Landsdelsmusikerordningen, for å bevare og bedre formidlingen av tradisjonell joik og samisk musikk. I tillegg må samiske artister få mulighet til utvikling og formidling av sin musikk.

Behovet for publikasjoner tilpasset den samiske befolkningen er stort. Realisering av litteraturprosjekter må forseres. Sametinget ser det som viktig å få etablert en permanent innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur.

Sametinget har flere ganger bedt om overføring av spillemidler til samisk idrett, og forventer nå at dette kommer i orden. Skiidretten har lange tradisjoner i det samiske samfunnet, og det må igangsettes en utredning som belyser forhold rundt etablering av et nasjonalt samisk skianlegg.

1.2.7.2 Næringer

Et allsidig og fleksibelt lokalt næringsliv danner det materielle grunnlaget for samisk kultur. Det overordnede mål for regionalpolitikken i de samiske områdene er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Sametinget legger nærhets- og avhengighetsprinsippet til grunn for sin næringspolitikk. Det er helt avgjørende at det utvikles forvaltningsmodeller der lokalbefolkningen kan dra nytte av sine fordeler. Muligheten til næringskombinasjoner er en viktig del av dette, og utviklingstiltak må ha for øye at disse skal skape levedyktige kombinasjoner. Bevaring, styrking og videreutvikling av det lokale næringsliv betinger også en aktiv bruk av målrettede virkemidler. Livsgrunnlaget for samiske bygdesamfunn er primærnæringer som fiske, landbruk, reindrift, høsting av naturressurser i tillegg til privat tjenesteyting og offentlig service. For å opprettholde bosettingen må rammebetingelsene for næringslivet i de samiske områdene bedres. De samiske samfunnene skal være attraktive og en ressurs for begge kjønn. Det må derfor finnes gode tilbud for barn og unge og varierte jobbmuligheter for begge kjønn.

Sametinget går inn for at tiltakssonen for Nord Troms og Finnmark blir opprettholdt og at en beholder de ordningene som er etablert. Nord-Troms og Finnmark har en stor samisk befolkning. I behandlingen av ordningene innenfor tiltakssonen kan urfolksperspektivet nyttes for å få gjennomslag for ordninger som ellers vil kunne bryte med internasjonale regler for offentlig støtte og særordninger. Sametinget går inn for at ordningen om fritak for arbeidsgiveravgift innenfor tiltakssonen opprettholdes slik som i dag. Dagens ordning er lett å administrere og er godt tilpasset næringsstrukturen i tiltakssonen.

Sametinget har i flere år fremmet forslag overfor Fiskeridepartementet om opprettelse av en samisk fiskerisone for de samiske bosettingsområdene, uten at dette er fulgt opp fra departementets side. For å sikre den samiske bosetningen ved kysten må fangstrettighetene for den minste kyst- og fjordflåten styrkes. Denne flåten må tilføres større andel av fiskeressursene. I fremtiden bør det også vurderes egne kvoter for de samiske områdene. Sametinget vil komme tilbake til dette.

Utviklingen av jordbruket i de samiske områdene er avhengig av den regionale og nasjonale politikken og internasjonale avtaler. Resultatet av forhandlingene om WTO-avtalen 3 vil få avgjørende betydning for en fortsatt jordbruksproduksjon, og vil sammen med EØS-avtalen svekke det samiske jordbruket.

Reindriftens selvstendige rettsgrunnlag i samiske beiteområder basert på samisk tradisjon og alders tids bruk må lovfestes. Sametinget må få en mer sentral og aktiv rolle i utformingen av reindriftspolitikken, og krever å bli involvert i det videre arbeidet med reindriftslovproposisjonen og forskriftene til loven. Når det gjelder arbeidet med ny reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige, må både reindriften og sametingene i begge land sikres deltakelse i det videre arbeidet.

Arbeidet med den nye stortingsmeldingen om rovvilt vil ha stor betydning for rammebetingelsene for samisk reindrift og jordbruk. Rovviltstammen må reguleres slik at den ikke er en trussel mot samisk reindrift og husdyrhold. Sametinget minner om at internasjonale regler setter begrensninger for den norske rovviltpolitikken i samiske områder.

Sametingets 5-årige utviklingsprogram i duodji skal gi en dokumentasjon på hvilken effekt næringen har på verdiskapning og sysselsetting i de samiske områdene, med spesiell fokus på kvinnelige arbeidsplasser. Programmet er viktig for utviklingen av duodji som næring, og staten må bidra til å sikre en fullfinansiering av programmet.

1.2.8 Helse og sosial

Sametinget arbeider for å styrke de samiske pasientenes faglige, kulturelle og språklige rettigheter. Som et ledd i dette arbeidet, vil Sametinget at det opprettes et samordnet samisk kompetansesenter som inneholder både somatikk, psykiatri og forskning. For å kunne gjennomføre dette, må Staten bevilge særskilte midler til dette formålet. Det er ellers viktig å heve institusjonenes status og styrke disse økonomisk, faglig og personellmessig.

Sykehusene og andre spesialisthelsetjenester ble fra 01.01.02 overtatt av staten og faller således utenfor Sametingets regelverk, hvor det kan gis støtte til tospråklighetstiltak til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget vil derfor at Helsedepartementet snarest setter av midler, slik at helseforetakene får tilført tilstrekkelig med midler til gjennomføring av språktiltak som helseinstitusjonene iht. gjeldende lovgivning er forpliktet til å gjennomføre. Sametinget vil arbeide for at det oppnevnes et eget samisk helse- og sosialfalig råd som kan sikre samiske interesser i helsesektoren. Sametinget vil også arbeide for at det er Sametinget som samordner og kommer med forslag om samiske representanter til styrene i helseforetakene.

Helsedepartementet har i januar evaluert oppfølgingen av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Sametinget har bedt om å bli overført hovedansvaret for tildeling av prosjektmidlene og organisering av disse i fremtiden.

1.2.9 Samarbeid

Samarbeidet mellom fylkeskommunene og Sametinget er meget viktig for å få til en god utvikling for det samiske folket i Norge. Gjennom fylkeskommunenes nye rolle som regionale utviklingsaktører, legges mye av premissene for den regionale utviklingen i fylkene. Sametinget ønsker derfor å utvikle samarbeidet med fylkeskommunene i de samiske bosettingsområdene, og i dialog med dem finne frem til modeller som er hensiktsmessige og som ivaretar det samiske perspektivet. Det vil spesielt være en utfordring å få inn gode rutiner i fylkesplanleggingen som gjør at man tar hensyn til urfolkperspektivet. Sametinget må tilføres regionale utviklingsmidler for å kunne ivareta sin rolle i samarbeidet med fylkeskommunene.

Sametinget ser det som svært viktig at regjeringen har forståelse for det arbeidet Samisk parlamentarisk råd utfører. Samenes grenseløse arbeid fra tidligere tider, og dagens samarbeidsformer over landegrensene utgjør et stort potensial. Hovedutfordringen for Samisk parlamentarisk råd er å få finansiert rådets virksomhet.

1.2.10 Sametingets internasjonale engasjement

Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål. Den største begrensende faktor for Sametingets internasjonale engasjement, er mangel på økonomiske ressurser. Engasjementet har økt i omfang, noe som også har vært en målsetting fra Sametingets side, uten at de nødvendige ressurser foreligger. Dette skaper problemer i forhold til de målsettingene som Sametinget har for dette arbeidet og i forhold til de forventningene Sametinget møter fra det samiske samfunnet og medaktører både på nasjonalt og internasjonalt plan.

Sametinget vil fortsette å ivareta samiske interesser i arbeidsgruppen for FNs urfolkserklæring, og vil aktivt bidra til at FNs organer vedtar en urfolkserklæring slik det var forutsatt at de skulle gjøre. Sametinget arbeider for at også urfolks parlamenter og andre folkevalgte organer skal kunne delta på selvstendig grunnlag i FN sammenheng.

Det er nødvendig at forholdene legges til rette for at urfolkene i Barentssamarbeidet skal ha innflytelse gjennom representasjon på alle nivå. Det er derfor viktig at urfolkene også er representert i Barentsrådet, og ikke kun på regionalt nivå. Sametinget er for tiden urfolkenes representant i Regionrådet og komiteen. Aktiviteten har derfor vært betraktelig høyere enn tidligere. Sametinget har imidlertid ikke fått tilført ekstra ressurser til dette arbeidet, og er så langt vi kjenner til, det eneste deltakende organ i samarbeidet som ikke mottar noen form for økonomisk støtte fra sentrale myndigheter.

For Sametinget er det fremover et behov for større grad av fokusering på de politiske prosessene innenfor EUs olitiske organer, så vel som på det som skjer innenfor EUs byråkratiske system. Sametinget har pr. i dag ingen

pesialkompetanse på EU/EØS. Behovet for spesialkompetanse i forhold til EU/EØS vil etter hvert vokse, og

Sametinget må settes i stand til å møte de fremtidige utfordringene også på dette området.

Regjeringen burde konsultert Sametinget i prosessen rundt EØS-forhandlingene.

1.3 Arbeidet i Sametinget i 2002

1.3.1 Mål og virkemidler

I Sametingsplanen for 2002–2005 er det lagt vekt på å bevare et samisk verdigrunnlag i en moderne verden. Globalisering og internasjonalisering medfører nye utfordringer der menneskerettigheter og selvbestemmelse er to sentrale dimensjoner.

Det har vært tilnærmet nullvekst i overføringene til Sametinget de siste årene, og dette medfører svekking av tiltakene for samiske formål. Veksten som har vært i budsjettet skyldes overføringer av nye oppgaver. Det har blant annet ikke vært mulig å øke tilskuddene til for eksempel samiske språkprosjekter, som er viktige for barn og unge spesielt i de områdene der språket står svakt.

I februar 2002 ble det avholdt et møte mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Statistisk sentralbyrå, Nordisk samisk institutt og Sametinget vedrørende arbeid med samisk statistikk. Det er ønskelig med en fast ordning for produksjon av samiskrelatert statistikk i Norge, og det bør igangsettes et prosjekt som skal finne fram til hvordan dette arbeidet kan organiseres. Det er viktig at sentrale myndigheter bidrar både faglig og økonomisk i dette arbeidet. I dag er det ingen som har ansvar for å utarbeide løpende samiskrelatert statistikk i nasjonalstatene med samisk befolkning, samtidig som behovet for slik statistikk påpekes av stadig flere aktører innen samisk faglig og politisk virksomhet.

1.3.2 Rettigheter

Det er avholdt flere møter med sentrale myndigheter om rettighetsspørsmål. Sametingsrådet og leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe har møtt representanter for Regjeringen i finnmarkslovsaken. I møtet med Justisdepartementet og Regjeringen 10. juni 2002 ble Sametingets prinsipielle synspunkter om finnmarksloven fremmet. Sametinget deltok også på seminaret om samenes selvbestemmelse i Tromsø våren 2002.

I Sametingsrådets vedtak om finnmarksloven ble det slått fast at lovskissene fra Justisdepartementet ikke er i samsvar med folkerettens minimumskrav for urfolks rettigheter. Det fremlagte forslaget til ny eier- og forvaltningsordning for land og vann i Finnmark styrker ikke samenes rettigheter og retter dermed ikke opp skjevhetene i forholdet mellom samene som urfolk og den norske stat. Departementet har ikke i tilstrekkelig grad lagt til grunn internrett og internasjonale konvensjoner og prinsipper vedrørende urfolks rettigheter i lovskissene.

1.3.3 Overvåking av samer og Samefolkets fond

Sametinget har ved flere anledninger i forbindelse med Lund-kommisjonens rapport, bedt om en særskilt redegjørelse for omfanget av overvåking av samer og samepolitisk virksomhet. Sametinget mener at overvåkningen av samer er en etnisk overvåking, og dette er et overgrep mot det samiske folket. Det samiske samfunnet må få vite hva som har skjedd og på hvilket grunnlag. Sametinget mener den beste måten å ta et oppgjør med overvåkingen, er ved å igangsette særskilte undersøkelser og redegjørelser for hva som har skjedd av overvåking av det samiske folket.

Sametinget har tatt til etterretning Stortingets vedtak om at Samefolkets fond ikke skal nyttes til individuelle erstatninger. I og med at Sametinget og staten ennå ikke har kommet til enighet om hvordan midlene fra avkastningen fra Samefolkets fond skal brukes, står midlene inntil videre urørt. Sametinget har bedt Regjeringen om å ta saken om billighetserstatning for de utdanningsskadelidte etter andre verdenskrig, opp til fornyet behandling.

1.3.4 Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU)

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) har avholdt 6 møter, samt et møte med Sametingsrådet. Utvalget har fått skolering og orientering om Sametingets virksomhet, med hovedvekt på den administrative og forvaltningsmessige delen. Medlemmene i SUPU har deltatt på konferanser, kommet med innspill i ulike saker og fulgt deler av Sametingets plenumssamlinger.

Sametingets ungdomskonferanse «Beaivvi bárdni og Robocop – i skjønn forening eller i en smørje?» ble arrangert på Snåsa 11.–12. oktober 2002, og samlet 67 ungdommer. Som del av kveldsarrangementet viste Åarjelhsaemien Teatere stykket Jiele/Existens som handler om hverdagsrasismen. Konferansen ble gjennomført som et totalt rusfritt arrangement.

SUPU ønsker å bli et organ med innflytelse og medbestemmelse i forhold til utformingen av Sametingets politikk overfor til de unge. SUPU vil være et viktig ledd i arbeidet med å engasjere ungdom i det samepolitiske arbeidet, få flere unge til å skrive seg inn i samemanntallet og bedre ungdomsrepresentasjonen i Sametinget.

1.3.5 Språk, kommunikasjon og informasjon

1.3.5.1 Samisk språk

Sametinget arbeider for å styrke språkkompetansen slik at man kan bruke samisk i alle situasjoner og overalt i det samiske samfunnet.

Sametingets språkstyre har avholdt fire møter og arbeidet bl.a. med språkmelding, godkjenning av nye ord og termer og 11 ordlister. Det er bevilget rammetilskudd til tolketjenester og tospråklighetsmidler til 6 kommuner og 2 fylkeskommuner som hører inn under samelovens forvaltningsområde. I tillegg er det bevilget midler til videreutvikling av samisk språk i sør- og lulesamiske områder, Ofoten og Sør-Troms regioner samt ulike kyst- og fjordstrøk. Terminologiprosjekter, arenaer hvor flere generasjoner møtes til samisk språkbruk og kommunikasjon, alfabetiseringsarbeid for samisktalende og barne- og ungdomsprosjekter innenfor samisk språk, er prioritert.

I 2000 ble det igangsatt et 5-årig språkmotiveringsprosjektet som går ut på å legge forholdene til rette for at barnehagebarn tidlig får lære seg samisk. Prosjektet følger barna fra de er i barnehagen til de har gått noen år på skole. Elgå oppvekstsenter i Engerdal kommune gjennomfører prosjektet. Hittil har 5 – 8 barn fått et sørsamisk barnehagetilbud. Høsten 2002 begynte 3 av dem på skolen der de har samisk som 1. språk. I tillegg er det flere barn som har samisk som 2. språk i skolen. Dersom forsøksprosjektet gir gode resultater kan lignende prosjekter settes i gang i andre områder.

1.3.5.2 Stedsnavn

Den samiske navnekonsulenttjenesten ble flyttet til Sametinget i år 2002. Navnekonsulenttjenesten administrerer samiske navnesaker i samsvar med stedsnavnloven, arbeider med faglige spørsmål som hører til navnesaker , rådgivning samt informasjon om samiske stedsnavn og innholdet av stedsnavnloven. Sametinget har kontrollert at samiske navnesaker er blitt behandlet i samsvar med stedsnavnlovens samiske avsnitt, og reist sak i de tilfellene dette ikke har skjedd. Navnekonsulenttjenesten har bistått Statens Kartverk, Kartverket og Sentralregisteret for stedsnavn i navnefaglige saker som angår skrivemåten av samiske navn.

1.3.5.3 Informasjon

I 2002 ble alle Sametingets forhandlinger overført direkte via internett. Tiltaket gjør det mulig å følge Sametingets plenumsforhandlinger uten å være tilstede i salen. Kvalitetssikring av Sametingets nettsider har vært prioritert i 2002 for å gjøre det mulig for flest mulig å delta i samepolitisk aktivitet.

Rapportene utarbeidet i forbindelse med manntallsprosjektet danner grunnlaget for kommunikasjonsstrategien om samemanntallet fram til neste sametingsvalg. Hovedfunnene i undersøkelsen viser at effektene av tidligere tiders fornorskningspolitikk fremdeles gjør at mange samer ikke ønsker å identifisere seg med det samiske samfunnet og den samiske kulturen. Å bygge bro over fornorskningspolitikkens effekter krever stor innsats på mange samfunnsområder. Informasjonsmessig representerer funnene i undersøkelsene store utfordringer.

Det ble journalført 19 108 inn- og utgående dokumenter, og opprettet 3 661 saker i virksomhetens arkivsystem. Fordelt på antall årsverk (103) tilsvarer dette 186 dokumenter og 36 saker per ansatt. I tillegg kommer det stadig flere henvendelser fra enkeltpersoner, lag, kommuner, fylkeskommuner, statlige og ikke-statlige institusjoner som vil ha innspill på og informasjon om de ulike fagområdene.

1.3.5.4 Samisk arkiv

Samisk arkivmateriale fra offentlig og privat virksomhet er i dag spredt på ulike institusjoner, med ulik grad av kompetanse og ressurser. Sametinget ønsker å etablere og om mulig utvikle Samisk arkiv i Kautokeino til et samisk arkiv med nasjonalt ansvar for alt samisk og samiskspråklig arkivmateriale i Norge. Som et første skritt i dette arbeidet påbegynte Riksarkivet på oppdrag fra Sametinget høsten 2002 en utredning om en fremtidig oppbygging og organisering av arkivtjenester for den samiske befolkningen.

1.3.5.5 Samiske bibliotektjenester

Samisk spesialbibliotek skal bistå og legge forholdene til rette for en positiv utvikling av samiske bibliotektjenester. I samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune er biblioteksektoren et av samarbeidsområdene.

Den planlagte innføringen av nytt biblioteksystem i 2002 ble utsatt til 2003. Årsaken var at det systemet som Sametinget primært ønsket å kjøpe, ikke klarte å få til en løsning med støtte for samiske tegn. Manglende støtte for samiske tegn i dataprogramvare utgjør i dag det største hinderet for nettbasert tjenesteproduksjon for den samiske befolkningen. Det gamle systemet har ikke en tilfredsstillende integrering med internett og internettilbudet er dermed ikke fullstendig. Alle biblioteksystemer må inneholde krav om støtte for samiske tegn i all godkjent programvare.

Driftstilskuddet til de samiske bokbussene ble fra 2002 overført til Sametinget, mens tilskudd til fysiske investeringer i bokbussene ikke ble overført. Det ble innvilget driftstilskudd til sju bokbusser.

1.3.5.6 e Sápmi – prosjektet

Regjeringen har gjennom Kommunal- og regionaldepartementets og Nærings- og handelsdepartementets budsjetter i 2002 stilt til rådighet kr 740 000 til gjennomføring av pilotprosjektet e Sápmi. Prosjektet har det første året hatt fokus på følgende temaer: krav om støtte for samiske språk innen databehandling, samisk tegnsett i mobiltelefoner, korrekturverktøy for samisk i elektronisk tekstbehandling med en tilleggsfunksjon i form av en kunstig stemme og utredning om samisk språkdatabase.

Hittil har ikke dataindustrien tatt ansvar for å definere samisk tegnsett og samisk språk innenfor sine operativsystemer. En felles tegnsettløsning for de samiske språk på tvers av de ulike operativsystemer har stor betydning for anvendelse og utvikling av samiske skriftspråk. Kravet til Den europeiske telekomstandardiseringen (ETSI) om å etablere en egen standard for samisk i mobiltelefoner, har så langt ikke ført fram. Det er satt i gang et utredningsarbeid om kostnadene for utvikling av et korrekturverktøy for samisk i elektronisk tekstbehandling med funksjonene stavekontroll, orddeling, synonymordbok og grammatikkontroll. Som en tilleggsfunksjon til et korrekturverktøy vurderes en kunstig stemme på samisk som gir samisktalende, som ikke har et skriftbilde i sitt morsmål, et bedre grunnlag for å velge blant de forslagene som korrekturverktøyet framsetter.

1.3.6 Barnehage, opplæring og forskning

1.3.6.1 Barnehage

I barnehagesektoren har arbeidet i stor grad vært konsentrert om kvalitetssatsing og etablering av nettverk av samiske barnehager over hele landet. Det er avholdt 2 barnehagekonferanser for samiske barnehager, en på Snåsa og en i Kautokeino. Det ble tildelt tilskudd til 48 samiske barnehager og/eller avdelinger, midler til morsmålsopplæring i 7 barnehager og midler til 23 forsøks- og utviklingsprosjekter i samiske barnehager. De fleste prosjektene har som mål å styrke samisk språk blant barna, og utvikle metoder for språkutvikling. Det er også tildelt midler til utvikling av samiskinspirert utendørs lekemiljø ved barnehager. Særskilt tilskudd skal gå til å dekke de merutgiftene som barnehagene har med å formidle samisk språk og kultur.

Det er et stort behov for veiledning og informasjon til samiske barnehager, spesielt i forhold til pedagogisk materiell, metoder, samisk innhold, styrking av samisk språk, formidling av samisk kultur og i forhold til prosjekter. I tillegg mottar vi mange henvendelser fra barnehageeiere, kommuner og foreldre som vil ha innspill og informasjon om samiske barnehagespørsmål. Sametinget har besøkt samiske barnehager i 6 kommuner i og utenfor forvaltningsområdet, og har hatt møter med representanter fra kommunene både på politisk og administrativt nivå.

1.3.6.2 Opplæring

Utredningen om samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk danner grunnlaget for Sametingets politikkutforming. Sametinget vil fortsette arbeidet for at opplæringsloven endres slik at alle samiske barn, uavhengig av bosted, sikres individuell rett til opplæring på samisk.

Evalueringen av reform 94 for de samiske videregående skolene har også vært i fokus i 2002. Som en oppfølgning vil Sametinget behandle prinsipper og retningslinjer for videregående opplæring for samer, og tilknytningsformen for de samiske videregående skolene.

Ca 400 elever i den videregående skole som leser samisk fikk tildelt stipend fra Sametinget. Ordningen tar sikte på å stimulere flest mulig til å ta utdannelse utover grunnskolen, samtidig som ordningen skal være et virkemiddel for å fremme samisk språk.

Det var bred enighet i Sametinget i behandlingen av stortingsmelding nr. 34 (2001–2002 ) Kvalitetsreformen. Om høyere samiskutdanning og forskning. Stortinget fulgte i liten grad opp Sametingets forslag og merknader ved behandling av saken.

Utdannings- og forskningsdepartementet satte i gang arbeidet med å utvikle nye rammeplaner for allmennlærer-, førskolelærer-, faglærer- og praktisk pedagogisk utdanning. Sametinget fikk i oppdrag å utarbeide rammeplan i samisk og duodji. Sametinget mener at rammeplanene må vektlegge det samiske perspektivet i de forskjellige fagene, samt at samisk lærerutdanning og øvrig lærerutdanning som gir opplæring i lule- eller sørsamisk språk og kultur må tilrettelegges for studenter fra Finland, Sverige og Russland.

Sametinget bruker mye tid til veiledning og støtte til lærere som gir opplæring til samiske elever i grunnskole og videregående opplæring. Det samme gjelder til elever og lærere i norske skoler. Samisk læringsnett, oahpponeahtta, er etablert som en nettportal for samisk opplæring og en informasjonskilde og ressurs for skoler, barnehager og foreldre.

Sametinget har flere samarbeidsprosjekter med andre myndigheter innenfor opplæring. På den samiske skolekonferansen i Kautokeino var temaet Tospråklighet – mål eller middel? Tiltak innenfor opplæring inngår som deler av samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune. Det er svært få samiske foreldre som tar kontakt med foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Sametinget savner derfor samisk representasjon i utvalget. Sametinget har årlige samarbeidsmøter med Sameskolestyrelsen i Sverige og Sametingets sekretariat for skolesaker i Finland. Sametinget ga faglig bistand til Voksenopplæringsinstituttet ved utgivelsen av en dataopplærings-CD og Dill@. CD’en ble lansert i oktober i Oslo, Bergen og Kautokeino.

På det spesialpedagogiske fagfeltet er det i dag en rekke ulike aktører. Sametinget har ansvar for læremiddelutvikling og medansvar for kompetanseutvikling. Det er derfor etablert gode samarbeidslinjer mellom de ulike aktørene som arbeider innenfor sektoren. Sametinget har vært representert som medlem i rådgivende organ for Nord-Norge, som er en del av det landsdekkende statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Utvikling av kompetanse til beste for samiske brukere har vært i sentrum.

17 studenter har fått studiestipend til videreutdanning i spesialpedagogikk. I tillegg er det gitt støtte til 4 forskjellige forsøks- og utviklingsprosjekter med fokus på skriftspråklige vansker hos samisktalende barn, språkutvikling hos samisktalende barn, språk og kommunikasjonsvansker hos flerspråklige barn, sosiale og emosjonelle vansker hos samiske barn og unge i en samisk eller en flerkulturell kontekst.

1.3.6.3 Lærermiddelutvikling

Det ble bevilget midler til utvikling av ordinære, IKT og særskilt tilrettelagte læremidler på samisk. Det ble ferdigstilt til sammen 43 læremidler fordelt på 26 nordsamiske, 9 lulesamiske og 8 sørsamiske. Samisk læremiddelsentral består av til sammen 8 000 boktitler og 418 videoprogrammer. Det er foretatt

2 600 utlån i 2002. Sametinget har startet arbeidet med å fremme tiltak som fører til mer effektiv produksjon og bedre rekruttering av forfattere. 10 studenter fikk tildelt stipend til videreutdanning i læremiddelpedagogikk ved Samisk høgskole. Sametinget har videre bidratt med forelesninger om forskjellige sider ved samisk læremiddelproduksjon for studenter som tar læremiddelpedagogikk ved Samisk høgskole.

1.3.7 Areal, miljø og kulturvern

1.3.7.1 Arealvern og forvaltning

Det er behandlet i underkant av 2000 enkeltsaker i forhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Saker knyttet til kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner og planlagte skogsveier har holdt seg på et stabilt høyt nivå. Dette er saker som krever mye tid og arbeid, og dermed blir det ikke mye rom til å følge opp andre arbeidsoppgaver innenfor miljøområdet.

Riksantikvaren har initiert pilotprosjekter der Sametinget er representert i referansegrupper. Sametinget er også representert i kulturlandskapsgrupper, arealplanforum og miljøforum i de enkelte fylkene. I samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune er kulturminneforvaltning og museumsspørsmål omtalt i egne artikler. Avtalen gir mulighet til en bedre ansvarsfordeling og oppfølging.

Det foregår i dag et omfattende arbeid med opprettelse og utvidelse av nasjonalparker og landskapsvern i samiske områder 4 . Sametinget har avgitt tre sentrale høringsuttalelser. Den samiske deltakelsen i verneplanprosessene har ikke vært god, og i flere av verneforslagene er hensynet til samisk kultur og næringsvirksomhet ikke tilstrekkelig ivaretatt. Sametinget har bedt om større myndighet og innflytelse i verneplanprosesser, og at dette gjenspeiles i lovverket. Verneplanprosessene må også forankres i ny «finnmarkslov» og i Samerettsutvalgets utredning for Troms, Nordland og sørsameområdet.

Sametinget har formidlet sterke innvendinger mot utvidelse av Stabbursdalen nasjonalpark og opprettelse av Stabbursdalen landskapsvernområde. Vernevedtaket har medført stor lokal usikkerhet med hensyn til hva konsekvensene av vedtaket vil være for framtidig bruk og forvaltning. Det er positivt at reindriftsrettighetene ikke er innskrenket vesentlig, men samtidig er det svært beklagelig og kritikkverdig at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til andre samiske interesser. Samiske arealinteresser og rettigheter er knyttet til naturressurser som samiske utmarksnæringer, reindrift, laksefiske, kyst- og fjordfiske, kulturlandskap og kulturminner. I utvidelsen av Stabbursdalen nasjonalpark og opprettelse av Stabbursdalen landskapsvernområde er ikke lokalbefolkningens rettigheter og interesser tilstrekkelig vektlagt og ivaretatt.

Det er gjennomført et prosjekt for å utrede samiske interesser i forbindelse med suppleringen av Verneplan for vassdrag. Sametinget ga uttalelse til forslaget om supplering av verneplan for vassdrag og støttet i det vesentlige dette.

1.3.7.2 Kulturminner, kulturminneområder og kulturminneverntiltak

Sametinget arbeider for tiden med flere planer innenfor området. Forslag til forvaltningsplan for Skoltebyen kulturmiljø er sendt ut til høring. Forslaget inneholder retningslinjer for både skjøtsel og konkrete tiltak for formidling og tilrettelegging. Sametinget overtok forvaltningsansvaret for det fredede kulturminneområdet Ceavccageagi/Mortensnes i Unjárga/Nesseby i 2001. Det utarbeides en forvaltningsplanen for området der man kommer med forslag om hvordan området best mulig kan skjøttes og forvaltes i framtiden.

Arbeidet med dokumentasjon og sikring av bergkunstfeltet som ble avdekket i Ruksesbákti i Billefjord i Porsanger i 2001, er videreført i 2002. Man har søkt å fokusere på forholdet mellom bergkunst og lokalbefolkningen, og formidling av bergkunsten. Det er gjennomført en intervjuundersøkelse, noe som tidligere ikke er gjort i tilknytning til bergkunst. Resultater fra intervjuundersøkelsen vil benyttes i det videre arbeidet med skjøtsel og forvaltning av området. Gjennom Interregprosjektet Rock Art in Northern Europe, deltar Sametinget sammen med flere instanser fra Norge og Sverige, i en samarbeidsgruppe om vern og forvaltning av bergkunst.

Utkast til rapporten Vern og forvaltning av samiske byggverk er ferdigstilt. Et kvalifisert anslag sannsynliggjør at det er ca. 1200 automatisk fredete samiske byggverk i landet og ytterligere ca 870 som vil bli det i løpet av 20 år. I rapporten gjennomgås problemstillinger om hvordan vi kan identifisere samiske byggverk, hvor det er samiske byggverk, hva som er verneverdien med samiske byggverk, hvordan vi forvalter samiske byggverk og tiltak for ivaretakelse av samiske byggverk.

I 2002 er det behandlet 50 søknader om tilskudd til samiske kulturminneverntiltak, mot 59 i 2001. Det er gitt støtte til tiltak innenfor registrering, skjøtsel og dokumentasjon av samiske kulturminner og restaurering av samiske bygninger.

1.3.7.3 Museumsarbeidet

I 2002 overtok Sametinget forvaltningsansvaret for de samiske museene i Norge. Det har vært arbeidet aktivt med å etablere Sametinget som en aktør i det landsomfattende landskapet av museer og forvaltninger knyttet til disse. Samisk museumsforum er etablert som et rådgivende organ i museumsspørsmål, og består av representanter fra de samiske museene som får driftstilskudd fra Sametinget. Sametinget og de samiske museene deltar i den landsomfattende museumsreformen 5 , der målet er at museene samordnes i større og sterkere enheter som skal utgjøre nasjonale nettverk. Det arbeides med å etablere 4 samiske museumsregioner, samt å bygge opp et landsomfattende samisk kulturhistorisk nettverk. Arbeidet med etablering av Østsamisk museum er videreført i samarbeid med Sør-Varanger kommune og Statsbygg. En forutsetning for å komme videre med dette arbeidet er at økonomien til de samiske museene styrkes. Det ble ikke gitt noen økning til samiske museer over statsbudsjettet for 2003.

1.3.7.4 Større arealinngrep i samiske områder

Forsvaret har flere skytefelt i samiske områder, som det planlegges en utvidelse og endret bruk av, noe som vil ha store negative konsekvenser for samiske næringer. Sametinget har reagert kraftig på de nye planene og er svært kritisk til framgangsmåtene Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg har benyttet. I utvidelsesplanene for skyte- og øvingsfeltet i Mauken og Blåtind er det ikke tatt nødvendig hensyn til reindriften. De storstilte utvidelsesplanene for skytefeltet i Hálkavarre synes foreløpig å være lagt på is. Sametinget har forsøkt å bidra til at Forsvaret og reinbeitedistriktene i Hálkavarre etablerer avtaler som sikrer reindriftens behov for beiteland i de områder som Forsvaret benytter i dag. Forsvaret planlegger å få på plass en kommunedelsplan for Sætermoen skytefelt, og også i dette området forventes det noe endret bruk. Heller ikke her har Forsvarbygg vist forståelse for dokumentasjon og innarbeiding av samiske kulturminner og næringsinteresser på en skikkelig måte. Sametinget så seg nødt til å reise innsigelse til kommunedelsplanen for Sætermoen skytefelt, fordi de samiske kulturminneinteressene ikke var tatt forsvarlig hensyn til.

Det kommer stadig henvendelser fra mineralselskaper fra inn- og utland som ønsker å avdekke og utnytte mineralressurser i samiske områder. Sametinget har møtt mineralselskapene og gitt signaler om at man ikke går inn for å gi tillatelse til verken kartlegging eller utnytting av eventuelle mineralforekomster i samiske områder, før Sametinget har fått reell innflytelse og norske myndigheter har anerkjent samiske rettigheter. Det generelle inntrykket er at mineralselskapene langt på vei ønsker å respektere samiske rettigheter og en eventuell utvinning på samiske premisser. Regjeringen har så langt ikke uttrykt et tilsvarende ønske om å respektere samiske rettigheter og blokkerer dermed for en faktisk vurdering av om utvinning i visse tilfeller kan forsvares og foretas.

1.3.7.5 Petroleumsvirksomheten

Sametinget har uttalt seg om forslaget til konsekvensutredningsprogram for helårlig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet. En helårlig petroleumsvirksomhet i Barentshavet vil innebære ny og endret økonomisk struktur i samiske områder. Sametinget fikk gjennomslag for at konsekvensene av petroleumsvirksomheten for samisk fiskeri, kultur og samfunn generelt måtte utredes, men fikk ikke gjennomslag for at det også må utredes hva konsekvensene kan være ved ulike former for samisk medvirkning og medbestemmelse ved bruk av petroleumsressursene i samiske ressursområder. Sametinget har gitt uttrykk for sterk bekymring for de svært små tids- og ressursrammene som er avsatt til den samiske utredningen. En tidsramme på 1 mnd for slike omfattende og grunnleggende vurderinger kan vanskelig gi arbeidet tilstrekkelig faglig troverdighet eller bli et godt nok beslutningsgrunnlag.

1.3.8 Kultur og næring

1.3.8.1 Kulturfondet

En av Sametingets målsettinger er å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge og utvikle deres samiske identitet. I virkemiddelbruken har en prioritert denne målsettingen gjennom tildeling av tilskudd til ulike tiltak for, av og med barn og unge. Sametinget mottar stadig flere søknader fra skoler og andre, til tiltak i forbindelse med «de samiske stolpene» i L97, Den Kulturelle Skolesekken, skole- og studiereiser og lignende, men har ikke prioritert støtte til slike formål.

I teatersammenheng er det lagt vekt på støtte til scenekunst som har hatt barn og unge som deltakere og målgruppe. I tillegg har amatørteatervirksomhet, et teaterstykke om fornorskning og identitet og teater i sørsamisk område vært prioritert. Prosjektet «Gállanuoraid teaterviessu» –samisk teatersenter for barn og unge, lokalisert i Kautokeino, fikk støtte til oppstart. Det er laget en utredning om alternativer for permanent drift av Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk Teater. Det pågår nå et arbeid med å finne løsninger for finansiering av permanent drift av teateret, blant annet gjennom interreg-programmene. Sametinget overtok forvaltnings- og bevilgningsansvaret for Beaivvá Sámi Teáhter i 2002.

Sametingets mål i festivalsammenheng er å ivareta og heve interessen for samiske artister, og å stimulere og utvikle samiske kunstneriske og kulturuttrykk, og sikre arenaer for formidling av dette. Man har blant annet ønsket å bidra til å skape møteplasser for urfolkskunstnere og artister, publikum og ungdom. Det er bevilget festivalstøtte til to faste samiske festivaler, Riddu Riu og Musikkfestivalen i Kautokeino (påskefestivalen). I tillegg er det gitt prosjekttilskudd til andre samiske- og urfolksfestivaler, samt festivaler med samiske arrangement.

Det er gitt prosjekttilskudd til utgivelse av barnebladet Leavedolgi og ungdomsmagasinet også i 2002. For kvinnebladet Gába er det arbeidet med å finne en permanent finansiering av 3–4 utgivelser i året, uten å lykkes. Den finansielle situasjonen for de tre samiske publikasjonene er utilfredsstillende, og har vært det over flere år. Når det gjelder tilskuddsbeløpet til musikk har dette vært det samme over flere år, mens antall søknader har økt år for år. Det ble gitt støtte til 5 CDer; 2 med samisk sang, 2 med joik og 1 med både sang og joik. Ellers ble det gitt støtte til noen bestillingsverk, ulike musikkfestivaler, konserter og andre musikktiltak.

Kunstinnkjøpsordningen er videreført. Det ble avsatt kr 250 000 til innkjøp av kunst og duodji. I forbindelse med Savio-jubileum, ble det gitt støtte til flere utstillinger. I tillegg ble det gitt tilskudd til en kunstfestival, utstillinger, seminarer og kunstkataloger. Sametinget overtok ansvaret for kunstnerstipendordningen fra 2002. Det er delt ut 6 arbeidsstipend á kr. 145 000, derav 2 til yngre nyetablerte samiske kunstnere. Andre stipend som ble gitt var 3 reise- og studiestipender, 1 materialstipend og 1 etableringsstipend.

1.3.8.2 Andre støtteordninger til kulturformål

Som et ledd i rekruttering av nye samiske forfattere er det gitt stipend til åtte unge som skriver på samisk. Både sør-, lule- og nordsamiskspråklige var representert blant de som mottok stipend. Stipendmottakerne skal i 2003 følges opp faglig med skrivekurs som Samisk forfatterforening skal gjennomføre. Heller ikke i 2002 kom det inn søknader om utgivelse av skjønnlitteratur på sørsamisk. Når det gjelder den lulesamiske bokproduksjonen forsinker mangelen på språkkyndige personer arbeidet med språkgranskning og korrekturlesning.

Det registreres en økning i antallet forlag som utgir samisk litteratur, læremidler og musikk. I 2002 kom forlaget Báhko i Tysfjord inn under støtteordningen til samiske forlag. Det er gitt driftsstøtte til fem kulturinstitusjoner. Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord kom for første gang med under denne ordningen. Det har pågått et intenst arbeid for å realisere utbygging Ája samisk senter i Kåfjord.

Sametinget videreførte tilskuddet til Sámiid Valátallan Lihttu – Norga med samme beløp som året før. Behovet for midler innen idrettsformål er stort, og en hadde forventet at samisk idrett skulle oppnå overføring av spillemidler. Når det gjelder filmsektoren har det vært en merkbar økning i aktiviteten i de siste årene. I Kautokeino har Samisk filmfestival blitt arrangert i både 2001 og 2002. Antallet samiske video- og filmaktører har økt, og dermed også antallet søknader om støtte til filmformål.

1.3.8.3 Næringsutvikling

Næringsstrukturen i de samiske områdene er preget av små foretak med begrensede ressurser til å møte utfordringer knyttet til omstilling, nyskaping, økt verdiskaping og produktutvikling. I tillegg har mange bedrifter lite akkumulert egenkapital for fremtidig utvikling og investeringer som kreves i et stadig mer konkurranseutsatt og markedsorientert næringsliv. Kompetanse blir en stadig viktigere faktor for nyskaping og videreutvikling av næringslivet. Bruken av Samisk utviklingsfonds virkemidler dreier seg derfor ikke alene om å gi investeringsstøtte til næringslivet, men også bevilge midler til prosjekter og programmer som skal ivareta de fremtidige utfordringer det lokale næringslivet står overfor. Bruken av fondets virkemidler knyttes i sterkere grad opp mot gjennomføring av tiltak og prosjekter i samarbeid med andre offentlige aktører. For å oppnå regional utvikling av næringslivet vil en bedre samordning av tiltak gjennom regionale utviklingsprogram (RUP) og styrking av partnerskapet med de enkelte fylkene, føre til at man lettere kan nå felles mål.

Når det gjelder forvaltningen av Samisk utviklingfond vises det til kap. 4.2 i årsmeldingen.

1.3.8.4 Duodji og næringskombinasjoner

Det 5-årige utviklingsprogrammet for duodji er kommet i gang, og det er utnevnt en referansegruppe på seks medlemmer. Referansegruppen skal være en faglig støtte for gjennomføringen av programmet. Det er avholdt 2 møter i gruppa som har kommet med følgende innspill på tiltak for 2002–2003: Veilederstillinger, fellesverksteder, utarbeide duodjimanntall, vurdere grunnlaget for en næringsavtale og ulike stipendordninger.

Innlandsfiskeprosjektet hadde sin første sesong med uttynningsfiske sommeren og høsten 2002. Kvotene ble ikke oppfisket fordi man mistet en del av sesongen på grunn av oppstartstidspunktet. Av en kvote på 43 tonn ble det opp tatt 29 tonn. Det var 15 lag som deltok og 30–40 personer var med i fisket. Siktemålet etter endt prosjektperiode er at det skal være lønnsomhet i innlandsfiske som kombinasjonsnæring for 10–15 personer. Den største utfordringen for innlandsfiskenæringen er å få etablert mottaksstasjon og salg- og markedsføringsarbeid.

Driftsstøtten til næringskombinasjoner lå på samme nivå som i 2001. Mesteparten av støtten gikk til Indre-Finnmark. Det var kombinasjoner der duodji og reindrift inngikk som fikk mest støtte. Sametinget har vedtatt å avvikle ordningen med driftsstøtte til næringskombinasjoner med virkning fra 2005. Den videre satsningen på næringskombinasjoner skal skje gjennom å legge større vekt på levedyktige kombinasjoner og ved å bedre rammebetingelsene for kombinasjonsnæringene.

1.3.8.5 Reindrift

Sametinget har behandlet innstillingen fra norsk-svensk reinbeitekommisjon vedrørende grenseoverskridende reindrift. Reindriftens rettsgrunnlag til beitearealer bygger på rettigheter ervervet gjennom alders tids bruk . Dette innebærer at det foreligger samiske beiterettigheter som de to nasjonalstatene må ta hensyn til ved inngåelse av en ny reinbeitekommisjon.

Det er positivt at reindriftsavtalen 2002 styrket verdiskapningsprogrammet og åpnet for dispensasjon fra slaktekravet. Sametinget savner økte satser på tilskuddstakstene til driftsenhetene, at rovdyrtap ikke godkjennes som uttak og at partene ikke innførte forenklinger i produsjonsstøtteordningen. Sametinget merket seg at avtalepartene ikke gikk inn for en økning i overføringene fra Reindriftens utviklingsfond til Samisk utviklingsfond for delfinansiering av utviklingsprogrammet for duodji.

1.3.8.6 Jordbruk

Det har vært nedgang i investeringene i jordbruket i forhold til 2001. Dårligere lønnsomhet som følge av lavere priser og lavere produksjonstilskudd gjør at gårdbrukerne er forsiktige med å satse på å øke jordbruksproduksjonen. Sametingets prioritering av fellestiltak i jordbruket er et viktig virkemiddel for å få ned mekaniseringskostnadene på gårdsbruk. Et flerårig prosjekt som har som mål å øke verdiskapningen på gårdsbruk er finansiert. Det har vært holdt kompetansehevende kurs for jordbrukere og reindriftsutøvere som vil satse på verdiskapning på mat.

1.3.8.7 Rovvilt

Rovvilt er et tilbakevendende problem både i saueholdet og i reindriftsnæringen, og tapene forvoldt av rovvilt er uakseptabelt høye. Sametinget er med i det sentrale rovviltutvalget som Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for. Arbeidet i dette utvalget er viktig i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om rovvilt.

1.3.8.8 Fiskeri

I Reguleringsrådet har man i forhandlingene satt fokus på det kystnære fisket, spesielt med sikte på å sikre fangstrettighetene for den minste kyst- og fjordflåten. Det har vært vanskelig å få gjennomslag for Sametingets syn på reguleringene. Samtidig er det bekymringsfullt at forskernes kvoteanbefalinger ikke er blitt fulgt, noe som vil undergrave en bærekraftig utvikling ved at fangstvolumet er høyere enn det som blir anbefalt biologisk. På bakgrunn av kritikk fra Sametinget mot forvaltning av norsk kysttorsk har Fiskeridepartementet besluttet å oppnevne et arbeidsutvalg. Utvalget skal legge til grunn en langsiktig og bærekraftig forvaltning av norsk kysttorsk og utarbeide og fremme konkrete forslag til forvaltning og fangst av norsk kysttorsk.

Samene som urfolk i Norge, får ikke oppfylt de fundamentale rettighetene når det gjelder forvaltning og mulighet til fangst av fisk. Dette gjelder i første rekke forvaltningsordninger som fører til at fiskere taper sine historiske fiskerettigheter. Sametinget har også vist til manglende forvaltningsordninger som gjør at lokalbefolkningen kan dra nytte av sine komparative fordeler gjennom det å bo i nærheten av ressursene, dvs. at nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn ved forvaltning.

1.3.9 Helse- og sosialsatsing

Sametinget har det overordnede ansvaret for utforming av samisk helse- og sosialpolitikk 6 . Målsettingen er et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk. Sametinget tildeler årlig midler til helse- og sosialfaglige prosjekter i samiske områder. Prosjektmidlene har bidratt til å øke kompetansen på ulike arenaer innen samisk helse- og sosialtjeneste. I helse- og sosialpolitisk redegjørelse i plenum i november, ble følgende områder berørt: Samiske barn og unge, samiske kvinners helse, eldre, funksjonshemmede og rehabilitering, samisk spesialisthelsetjeneste og sykehustjenestene, rusproblematikk, Tjernobylulykken, forurensning, forskning, utdanning, WHO og internasjonalt samarbeid. Sametinget hadde møte med helseministeren 11. juni 2002, og tok opp forholdet til de nye helseforetakene og behovet for et samlet samisk kompetansesenter bestående av samiske helse- og sosialinstitusjoner, behovet for språkmidler til helseforetakene, samt spørsmål om Verdens helseorganisasjon (WHO).

1.3.10 Samarbeid

Sametinget har deltatt i en administrativ samarbeidsgruppe som jobber med utforming og oppfølging av de regionale utviklingsprogrammene i fylkene. Det ble holdt 7 møter i gruppa og formalisering av samarbeidet med fylkeskommunene har vært det mest sentrale området. Den første samarbeidsavtalen ble inngått med Troms fylkeskommune i november. I forbindelse med fylkenes nye rolle har regjeringen satt i gang et administrativt samarbeidsprogram mellom departementene, fylkeskommunen, KS og Sametinget. Hensikten med programmet er å styrke fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører. Det er satt i gang 5 delprogrammer der Sametinget er representert i delprogram A, som ser på fylkesplanen som instrument i den regionale utviklingen. Det har vært avholdt to møter i hovedprogrammet og tre i delprogrammet.

Sametinget bestreber seg på å ha jevnlig kontakt med sametingene på svensk og finsk side gjennom Samisk parlamentarisk råd. Sametinget i Sverige er nå blitt medlem av det samiske parlamentariske samarbeidet. Hovedsatsingsområdet for inneværende periode er bevaring og utvikling av det samiske språket, opplæring, produksjon av læremidler og likestilling i det samiske samfunnet. Samisk parlamentarisk råd har på vegne av samene søkt om medlemskap i Nordisk Råd.

Samarbeidet mellom regjeringene og sametingene, både på politisk og administrativt nivå, er godt i gang. I november 2002 ble det avholdt møte for tredje gang mellom ministrene og sametingspresidentene. Resultatet av møtet var en protokoll med beslutninger som skal følges opp. Arbeidet med nordisk samekonvensjon har hatt en positiv utvikling, og sameministrene og sametingspresidentene har nedsatt en ekspertgruppe bestående av seks medlemmer, to fra hvert land – en utpekt av Sametinget og en av Regjeringen. Ekspertgruppens arbeid skal ende opp i et konvensjonsutkast, og forventes avsluttet i utgangen av 2003.

1.3.11 Det internasjonale engasjementet

I det internasjonale engasjementet er fokus først og fremst rettet mot arbeidet overfor utvalgte FN-organer og overfor verdens nordområder. Det er også viktig å arbeide med relevante saker overfor EU-systemet og Europa for øvrig, og å yte bistand til utvikling blant andre urfolk.

Permanent Forum for urfolkssaker avholdt sin første sesjon i New York i mai, og Sametinget deltok i den norske delegasjonen. Sametinget fremhevet viktigheten av etablering og finansiering av et permanent sekretariat for Forumet. Ole H. Magga ble valgt som Forumets første leder. Delegasjonen fra norsk side i Samisk parlamentarisk råd har bevilget kr 300 000 til lederen i Permanent Forum. I arbeidet med FNs Urfolkserklæring har Sametinget deltatt i den norske delegasjonen på arbeidsgruppens 7. og 8. sesjon i Genève.

Sametinget har representert Barentssamarbeidets urfolk i Barents Regionråd og Regionkomité i 2002. Sametinget har også en representant i Arbeidsgruppen for urfolk i Barentssamarbeidet. Arbeidsgruppen er oppnevnt av Regionrådet og innehar rådgivende status overfor regionrådet og Barentsrådet. Urfolkene har ingen representanter i Barentsrådet. I 2001 vedtok Sametinget å etablere et urfolkskontor i Murmansk, og etableringen av kontoret pågår. Kontoret skal være et bindeledd mellom urfolkene i Barentssamarbeidet og skal spesielt bistå urfolkene fra russisk side med hensyn til prosjektsøknader og informasjon.

Sametingspresidenten deltok i den norske delegasjonen til Ministermøte i Arktisk Råd i Anár/Inari i oktober. Ministerkonferansen er det øverste vedtaksorgan i Arktisk Råd og avholdes annet hvert år. Sametinget blir ofte invitert av regjeringen til å gi innspill, eller delta i forberedelsen forut for møtene i Arktisk Råd, men har ikke ressurser til å prioritere dette. Det innbærer imidlertid ikke at arbeidet ikke er viktig for Sametinget. Samisk parlamentarisk råd koordinerer arbeidet i forhold til Standing Committee of Parliamentarians of Arctic Region 7 . Sametingspresident Sven-Roald Nystø er samenes representant i komiteen for en periode på 2 år, og deltok på parlamentarikerkonferansen i Tromsø i august.

I juni 2002 ble det nedsatt prosjektgrupper som ledd i oppfølgingen av Regjeringens europapolitiske plattform 8 . Sametinget ble invitert til å delta i Prosjektgruppen for samarbeid med regionale og lokale myndigheter. Prosjektgruppen avsluttet sitt arbeid i desember. Primært er gruppen gitt i oppdrag å rapportere til EØS-koordineringsutvalget om sine vurderinger og forslag til tiltak.

Sametinget har fulgt opp det internasjonale arbeidet med konvensjonen om biologisk mangfold og deltar i den offisielle norske delegasjonen. Partsmøtet har ivaretatt anbefalingene fra arbeidsgruppa som arbeider med kapittel 8(j) urfolkskapitlet, på en god måte. En sentral utfordring var å få partsmøtet med på å knytte arbeidet innafor 8(j)-arbeidsgruppa til de øvrige relevante FN prosessene i forhold til urfolk, spesielt med hensyn til rapportering til permanent forum. Sametinget har bidratt til at arbeidet med konvensjonen om biologisk mangfold, og spesielt kapittel 8(j), knytter arbeidet sitt til andre relevante internasjonale konvensjoner som omtaler urfolksrettigheter 9 .

Sametinget lyktes ikke å få regjeringen med på å videreføre initiativet om en egen urfolk Agenda 21, spesielt i forhold til toppmøtet i Johannesburg. Sametinget deltok imidlertid på Johannesburgkonferansen med et eget innlegg, og fikk gjennomslag for en anerkjenning av urfolks vitale rolle i arbeidet mot en bærekraftig framtid.

1.3.12 Markeringer

Sørsamen Elsa Laula Renberg var leder av det første felles nord- og sørsamiske møte 6.–9. februar 1917 i Trondheim. I år 2002 var det 10 år siden samekonferansen vedtok at 6. februar skulle være samenes nasjonaldag. Sametinget hedret Elsa Laula på 6. februar markeringen i Hattfjelldal, der hennes familie var spesielt invitert. Sametinget har også samlet inn en del bilder, materiell og tekster om Elsa Laula Renberg.

Sametingets første likestillingspris ble tildelt Kari Meløy. Hun fikk prisen for sitt likestillings- og næringspolitiske pionerarbeid som har dannet basis for mye av satsingen på likestillingsarbeidet på 1980–90 tallet.

Sametingets språkmotiveringspris år 2002 ble tildelt Harry Solhaug. Harry Solhaug har gjort en betydelig innsats for bevaring av kunnskap og utvikling av det samiske språket i Kåfjordområdet, gjennom flere tiår. Det er viktig at det i sjøsamiske områder finnes slike ressurspersoner som Solhaug, som tar vare på sin dialekt og viderefører den til yngre generasjoner.

Sametinget hedret de som deltok under aksjonene i forbindelse med kampen mot utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget, på plenumsmøtet i november. Sametinget ønsket på denne måten å hedre enkeltpersoners innsats for samiske rettigheter i 1970- og 1980-årene. Fire grupper var invitert: representanter for demonstrasjonen i 1970 mot neddemningen av Máze, de som sultestreiket utenfor Stortinget i 1979 og 1981, samekvinnene som satt på statsministerens kontor i 1981 og representanter for Folkeaksjonen mot utbyggingen av Alta- Kautokeinovassdraget.

1.4 Sametingets regnskap 2002

Sametingets regnskap for 2002 er et kontantregnskap for virksomheten i sin helhet og viser virksomhetens faktiske inntekter og utgifter.

Den totale bevilgningen for 2002 var kr 189 800 000. Budsjettet regulert i mai og det endelige budsjettet ble vedtatt med en ramme på kr 200 917 000.

En konsekvens av Sametingets fordeling av driftsmidler til avdelinger med eget budsjett og driftsansvar, medfører at den enkelte enhet er ansvarlig for å holde sine årlige budsjettrammer. Følgende midler ble stilt til disposisjon, fordelt på de ulike budsjettpostene, av Sametinget under sak 41/01, og gjennom eksternfinansierte prosjekter/refusjoner:

Regnskapet presenteres i to hoveddeler, driftsregnskapet fordelt på hovedkoststeder og virkemiddelregnskapet fordelt på virkemiddelordninger.

1.4.1 Driftsregnskap

I resultatet på kr 771 018 inkluderer også utgifter på kr 500 000 til prosjektet «Samisk samfunns-vitenskapelig database – samisk statistikk». Sámi Instituhtta – Nordisk Samisk Institutt er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Statistisk sentralbyrå er også involvert i prosjektet.

Post 21 Kompetanseheving språk ble i budsjettet for 2002 bevilget kr 500 000. Disse midlene er ikke benyttet i 2002. Administrasjonen har derfor valgt å prioritere disse ubenyttede midlene til ovennevnte prosjekt.

1.4.2 Virkemiddelregnskap

Sametingets virkemidler er en blanding av fondsmidler som kan gis som tilsagn over flere år eller som årlige tilsagn. Fondspostene vil alltid vise tildels betydelige avvik i kontantregnskapet, men skal årlig avstemmes mot tilsagn som representerer bindinger frem i tid. Sametinget har i 2002 lagt alle bundne midler i et eget avtaleregnskap. På grunn av manglende kapasitet er arbeidet med registrering av tilsagn i avtaleregnskapet hva angår læremidler utsatt. Midler fra Samisk utviklingsfond, Samisk kulturfond og Samefolkets fond blir utgifts- og kostnadsført direkte mot disse fonds respektive fondskonto i Norges Bank og blir nullstilt ved årsskiftene.

Følgende oversikt viser virkemiddelregnskapet på postnivå:

1.4.2.1 Post 51 Næringsutvikling

Det er overført kr 2 000 000 over Reindriftsavtalen. Kr 200 000 av disse ble overført administrasjonen for å dekke kostnader til forvaltning av midler til tiltak avledet av reindrift.

Pr 31.12.02 var ikke tildelte midler på kr 2 000 000 overført fra Landbruksdepartementet. Disse er først overført til Sametinget i 2003. Beløpet er inntektsført i regnskapet for 2002.

I henhold til økonomireglementet skal innestående saldo på Samisk utviklingsfonds konto i Norges Bank reflektere de bindinger som fremkommer gjennom gitte gyldige tilsagn pr. 31.12.02. Ved overgangen til et nytt år må derfor kontoen avstemmes for å reflektere de forpliktelsene Sametinget har i form av gitte tilsagn.

1.4.2.2 Post 52 Kultur

I henhold til økonomireglementet skal innestående saldo på Samisk kulturfonds konto i Norges Bank reflektere de bindinger som fremkommer gjennom gitte gyldige tilsagn pr. 31.12.02. Ved overgangen til et nytt år må derfor kontoen avstemmes for å reflektere de forpliktelsene Sametinget har i form av gitte

tilsagn.

1.4.2.3 Post 53 Språk

1.4.2.4 Post 54 Miljø og kulturvern

1.4.2.5 Post 55 Andre tilskudd

1.4.2.6 Post 56 Opplæring og læremidler

Sametinget avsetter kr 12 409 078 for å dekke pålagte fremtidige forpliktelser.

1.4.2.7 Post 57 Internasjonalt samarbeid

1.4.2.8 Post 58 Samefolkets fond

Avkastningen fra Samefolkets fond på totalt kr 12 190 738,85 skal fysisk være innestående i bank. Ovennevnte avkastning er pr. 31/12–02 bokført i balansen som følger:

Den totale avkastningen overføres til Samefolkets fond, konto 0629.60.12031 i Norges Bank.

1.4.2.9 Post 59 Helse- og sosialsatsing

1.4.2.10 Post 60 Arkiv, bibliotek- og informasjonstjenester

1.4.2.11 Post 61 Likestillingstiltak

1.4.3 Avstemning og resultat 2002

Vedlegg – Indikatortall arealplaner

Saken ble avsluttet tirsdag 20. mai 2003 kl. 18.15.