7 Samiske næringer
En nødvendig forutsetning for utvikling av samisk kultur og språk er at det finnes næringer i samiske bosettingsområder som er bærekraftige og tilpassingsdyktige. Regjeringen vil sikre samisk næringsliv gjennom den generelle næringspolitikken slik at en kan planlegge etter gode og nøytrale rammevilkår. Samtidig har Sametinget gjennom Samisk utviklingsfond særegne virkemidler innen næringspolitikken, som Sametinget selv prioriterer 1 . Samisk næringsliv er bl.a. preget av liten tilgang på kapital. De siste rentenedsettelsene på til sammen 4 prosentpoeng vil derfor være av stor betydning for næringslivet i samiske områder. Generelle virkemidler som skatte- og avgiftslette virker også stimulerende på samisk næringsliv.
Sametinget retter i sin årsmelding fokus på samarbeid mellom offentlige aktører i virkemiddelbruken, samordning av tiltak gjennom regionale utviklingsprogram og styrking av partnerskapet med de enkelte fylkene 2 . Det er i tråd med regjeringens mål om et mer helhetlig og brukervennlig virkemiddelapparat.
Duodji (samisk håndtverk og husflid) er både en samisk næringsvei og en samisk kulturbærer- og produsent 3 . Kommunal- og regionaldepartementet vil derfor i dialog med Sametinget og utøverne vurdere tiltak for å styrke næringen. Se for øvrig kap. 5 angående duodji og utdanning.
Se også øvrig St. prp. 1 nr. (2003–2004) og St.meld. nr. 33 (2001–2002) angående samiske næringer.
7.1 Fiske
Sametinget og Fiskeridepartementet har institusjonalisert faste møter på politisk nivå en til to ganger i året.
Regjeringen oppnevnte 14. mars et lovutvalg til å utrede ny lov om havressurser. Havressursloven vil erstatte någjeldende saltvannsfiskelov, og vil bli den viktigste loven for forvaltning av og kontroll med de levende ressursene i havet og for yrkesutøvelsen av fiske, fangst og annen næringsutnyttelse. Sametinget har oppnevnt et medlem til utvalget.
Sametinget har gjennom flere år fremmet forslag om opprettelse av en samisk fiskerisone 4 . Sametinget ønsker også at det i fremtiden vurderes egne kvoter for de samiske områdene. Fiskeridepartementet vil fremheve at fiskeressursene er en nasjonal fellesressurs, som skal baseres på en nasjonal forvaltning uten regional forankring, og at dette også er utgangspunktet for vurdering av Sametingets synspunkter i denne saken.
Når det gjelder Sametingets merknad om at det er vanskelig å få gjennomslag i Reguleringsrådet (kap. 3.8.8.) viser vi til St.meld. nr. 10 (2002–2003) kap. 4.9.
Fiskeridepartementet har merket seg Sametingets bekymringer over manglende oppfølging av forskernes kvoteanbefalinger, og at Sametinget mener dette vil kunne undergrave en bærekraftig utvikling ved at fangstvolumet blir høyere enn det som blir anbefalt biologisk.
Det er riktig at forskernes anbefalinger ikke alltid har blitt fulgt fullt ut når kvoter har blitt fastsatt. Dette medfører imidlertid ikke automatisk at man undergraver en bærekraftig forvaltning av den aktuelle bestand verken på kort eller lang sikt. Hvorvidt man har en langsiktig forvaltningsplan med konkrete mål- og grenseverdier på plass for den aktuelle fiskebestand er vel så viktig. I dag er slike forvaltningsplaner på plass for nesten samtlige av de viktigste fiskebestandene som Norge deler med andre land. Videre kan det vises til at, utenom torsk i Nordsjøen, er gytebestanden i alle de viktigste kommersielle bestandene i norske farvann over det nivået som Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anser for å være føre-var-nivået for den aktuelle bestand.
Fiskeridirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe hvor Sametinget deltar, som skal vurdere særskilte reguleringstiltak for vern av kysttorsk. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling 8. september 2003.
Basert på arbeidsgruppens innstilling, har Fiskeridepartementet utarbeidet et høringsnotat med reguleringstiltak for å verne kysttorsken som ble sendt ut med høringsfrist 24. oktober 2003.
Fiskerdepartementet har merket seg at Sametinget ønsker at nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn ved forvaltning av fiskeriressursene. Det er pr. i dag ikke hjemmel i deltakerloven for å tildele deltakeradgang kun på bakgrunn av geografisk tilhørighet.
7.2 Reindrift
På bakgrunn av en gjennomgang av tilskuddsordningene over reindriftsavtalen er disse for inneværende avtaleår (2003/2004) lagt om fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp per driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Det innføres bl.a. en produksjonspremie som utgjør 25 prosent av avgiftspliktig salg av kjøtt og andre avgiftspliktige næringsinntekter fra reinen. I tilknytning til dette må det også påpekes at Regjeringen, etter en parallell fra jordbruket, har vedtatt å innføre et bunnfradrag i næringsinntekt på 36.000 kroner, samt et prosentfradrag på 19 prosent for inntekt mellom 36.000 kroner og 170.000 kroner. Avtalepartene er enige om at det fram mot de neste avtaleforhandlinger skal foretas en gjennomgang av andre ordninger over avtalen, herunder Reindriftens utviklingsfond, med det siktemål å få en så effektiv bruk av midler som mulig i forhold til de overordnede målsettinger i reindriftspolitikken.
Landbruksdepartementet har merket seg at Sametinget krever å bli involvert i det videre arbeidet med reindriftslovproposisjonen 5 . Det er per i dag ikke avklart hvordan en slik medvirkning eventuelt skal finne sted. Dette må avklares nærmere i det videre arbeidet med proposisjonen. Ellers er Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund representert i den norske forhandlingsdelegasjonen mellom Norge og Sverige om en ny reinbeitekonvensjon, med ett medlem hver.
I forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark reinbeiteområde skal det etableres et Reindriftens ressurssenter. Senteret forutsettes å være et viktig bidrag for å legge til rette for arbeidsplasser som fører til økt verdiskapning i og i tilknytning til reindriften. Senteret skal bruke og tilby den kompetanse som i dag finnes hos reindriftsutøverne til forskjellige typer tjenester. I første rekke gjelder det feltoppgaver for ulike oppsyns- og kontrollinstanser.
Det vises for øvrig til kap. 13.5 angående reindrift og internasjonalt samarbeid.
7.3 Tiltakssonen for Nord Troms og Finnmark
Regjeringen vil høsten 2003 legge fram en egen stortingsmelding om tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark (se Sametingets årsmelding kap 2.7.2). Verdien av tiltakene i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark er nærmere 2,4 milliarder kroner. Det er bestemt som følge av en avtale mellom EFTA-landene, at ordningen med fritak av arbeidsgiveravgift i dette området kan opprettholdes. Det vises for øvrig til KRDs St. prp. nr. 1 (2003–2004) s 134 for en oversikt over spesielle tiltak for Nord-Troms og Finnmark.
7.4 Indre Finnmark
Kommunalkomiteen ba i Innst.S.nr. 110 (2002–2003) Regjeringen ved den varslede gjennomgangen av tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms å redegjøre for tiltak for å styrke levekårssituasjonen i Indre Finnmark. I tiltakssonemeldingen heter det bl.a. det er et spørsmål om hvor godt levekårsindikatorer knyttet til økonomiske forhold som dekker sysselsetting, dekker de kulturelle aspektene ved samiske samfunn.
Regjeringen har samtidig gjennomført en rekke tiltak som vil styrke næringslivet og sysselsettingen i Indre Finnmark:
Økt skattefradrag for reineiere, (kap 7.2)
Opprettelse av Indre Finnmark tingrett i Tana, (kap. 9.7).
Lokalisering av Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark til Kautokeino, jf. St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002–2003) kap. 5.3.1.
Lokalisering av Kompetansesenteret for urfolks rettigheter til Kautokeino, jf. kap. 9.6.
Opprettelse av reindriftens ressurssenter
Det vises også til St.meld. nr. 33 (2001–2002) kap. 18.5.2 og opprettelsen av Indre Finnmark utviklingsselskap (IFU). Indre Finnmark Utviklingsselskap AS ble stiftet 24. april 2002 av kommunene Porsanger, Karasjok, Tana og Nesseby. Selskapet har blitt tilført drifts- og utviklingsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet, kommunene, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Hovedoppgaven for IFU er å utvikle et mangfoldig og lønnsomt næringsliv i Indre Finnmark.
IFU opprettet 4.9.2003 et Indre Finnmark Investeringsselskap (IFI). Med etablering av investeringsselskapet vil en være med på å løse en del av de utfordringer som næringslivet står ovenfor i Indre Finnmark. Den vil bidra til forbedring av egenkapitalsituasjonen for potensielle lønnsomme bedrifter, samtidig som kapitalen kombineres med kompetanse og nettverk igjennom aktivt eierskap og styredeltagelse. Samtidig vil det bygge nettverk og strategiske allianser i næringslivet i regionen.
7.4.1 Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 55 (2000–2001) kap. 14.1.2. Programmet hadde som mål å redusere reintallet og kanalisere en oversysselsetting over i andre yrker.
Omstillingsprogrammet ble avsluttet i sin opprinnelige form ved årsskiftet 1998–1999. I en overgangsperiode i 1999/2000, ble det drevet ekstraordinært omstillingsarbeid før overføring til det ordinære virkemiddelapparatet. Norut NIBR Finnmark har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet evaluert omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Målet med omstillingsprogrammet var å stimulere til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser, styrke utdanningsmuligheter og kompetanse, og drive personrettede tiltak for å lette og stimulere til omstilling i kommuner som var sterkt berørt av omleggingen i reindriftsnæringen.
Omstillingsprogrammet har neppe gitt de resultater man kunne håpe på, og det er viktig at erfaringer og resultatene fra evalueringen brukes til å sikre en positiv utvikling i regionen.
De som har kommet best ut av omstillingsperioden er unge personer med klare utdanningsmål. Størst omstillingsutfordringer har det vært for eldre personer med bakgrunn som reindriftsutøvere.
Norut NIBR peker på at Omstillingsprogrammet har virket i en periode med store endringer innenfor flere samfunnsområder, slik at det er vanskelig å isolert kunne si hva som er effekten av programmet. Samtidig som at det har vært en betydelig vekst i den samiske forvaltningen og institusjonsbyggingen, har Forsvaret vært gjennom store omstillinger, og det har vært viktige reformer i utdanningssystemet.
Noen konklusjoner i rapporten er:
Det har blitt bedre samarbeid mellom kommunene som har ført til etablering av et felles næringsselskap. Ungdomssatsingen er av partene ansett som positivt. Det kan også nevnes at UniREG Indre Finnmark ble gjennomført med gode resultater og har bl.a. ført til etablering av EasyConnect Finnmark AS i Karasjok. Gjennom støtte fra kommunenes omstillingsfond (næringsfond) har det vært gjennomsnittlig 38 nyetableringer per år.
Når det gjelder reindriftsnæringen og folk i næringen, har det vært en mindre reduksjon enn man i Rammeplanen for omstillingsprogrammet hadde tenkt seg. Likevel har endringen gitt noe bedre økonomiske forutsetninger for de som var igjen i næringen. Av de 101 omstilte driftsenheter som gikk ut av reindriften, har 62 gjenopptatt reindriften.
Satsingen innenfor «Utdanning og kompetanseheving» viser at utdanningsnivået i Indre Finnmark har økt i løpet av omstillingsperioden. Det har i første rekke vært kvinner som har tatt høyere utdanning, og denne tendensen har vært forsterket i omstillingsperioden.
Hovedmålet for «levekårssatsingen» var å sikre levekår og inntektsgrunnlag i en overgangsfase for den delen av befolkningen som berøres av omstillingen i reindriftsnæringen. De som har kommet best ut av omstillingsperioden er de med klare utdanningsmål. Dels er det personer som hadde videregående utdanning før omstillingsperioden, og kunne benytte omstillingsperioden til høyere utdanning, dels er det personer som startet sin fagutdanning på videregående nivå, eller som har gått videre i høyere utdanning. I all hovedsak har dette vært unge personer.
Omstillingsutfordringen har vært størst for den gruppen som drev med reindrift, spesielt eldre personer. Alternativene for disse har vært pensjon, ledighetstrygd, uføretrygd eller gjenopptak av driftsenheten. Omstillingslønnsordningen gjennom Landbruksdepartementet har spilt en stor rolle ved å gi sikkerhet for en viss levestandard i omstillingsfasen.