9 Rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i samiske områder

9.1 Finnmarksloven

Ot.prp. nr. 53 (2002–2003) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) ble fremmet den 4. april 2003.

Regjeringen har i lovutkastet foreslått at det blir oppretta et nytt og selvstendig organ (Finnmarkseiendommen) som får overført eierrådigheten over 95 % av arealet i Finnmark fylke. Det blir også foreslått at et styre skal lede Finnmarkseiendommen. Til dette styret skal Finnmark fylkesting og Sametinget oppnevne tre medlemmer hver, mens staten skal oppnevne et medlem som ikke har stemmerett, og som blant annet skal være bindeleddet mellom Finnmarkseiendommen og sentrale myndigheter.

Sametinget får innvirkning på arealforvaltningen ved at det får myndighet til å gi retningslinjer for hvordan man skal vurdere virkningen for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark. Alle offentlige myndigheter som behandler saker om endret bruk av utmark i Finnmark skal legge til grunn retningslinjene.

I saker om endret bruk av utmark skal Finnmarkseiendommen vurdere hvilken innvirkning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Ved vurderingen skal man legge Sametingets retningslinjer til grunn. I slike saker gjelder det også særskilte saksbehandlingsregler, som skal sikre at man tar vare på de samiske interessene.

Lovforslaget er nå til behandling i Stortinget. Under Sametingets plenumssamling i mai 2003 fremmet NSRs samarbeidsgruppe, Senterpartiets sametingsgruppe, Arbeiderpartiets sametingsgruppe og Samenes Valgforbund et fellesforslag med synspunkter og merknader til lovutkastet. Fellesforslaget er oversendt Stortinget.

9.2 Samerettsutvalgets arbeid sør for Finnmark

Når det gjelder Samerettsutvalgets videre arbeid sør for Finnmark, så arbeider Samerettsutvalget videre i samsvar med mandatet.

9.3 Rammevilkår for videre utvikling av mineraldrift

I forbindelse med forslaget til ny Finnmarkslov har regjeringen foreslått å endre den någjeldende bergverksloven og innføre særskilte regler for Finnmark for å sikre samiske interesser i forbindelse med mineralaktivitet. Norge har særskilte plikter overfor samene i mineralsaker i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 15.

Bergverksloven bygger som utgangspunkt på bergfrihetens prinsipp om at enhver har rett til på lovens vilkår å skjerpe (lete etter), mute (undersøke nærmere) og få utmål på forekomster av mutbare mineraler 1 på egen eller andres grunn, jf. bergverksloven § 2. Regjeringens forslag til endringer innebærer en fravikelse av dette prinsippet ved at det gis særskilte saksbehandlingsregler for bergverkssaker i Finnmark. I tillegg til nye saksbehandlingsregler foreslås det også at myndighetene kan avslå søknader om mineraltillatelser av allmenne hensyn, og at samiske interesser tillegges vesentlig vekt i en slik vurdering. Disse reglene vil bli del av den nye mineralloven på et senere tidspunkt.

Ikke-mutbare mineraler 2 er grunneiers eiendom, og vil til enhver tid være eid av grunneier. Finnmarksloven foreslår at Finnmarkseiendommen (FE) får overført grunnbokshjemmelen til 95 % av grunnen i Finnmark. Dette betyr bl.a. at FE f.eks. vil få eiendomsretten til eventuelle funn av diamantforekomster på denne grunnen. Samene vil gjennom sin deltakelse i styret i FE ha stor innflytelse i spørsmål om mineralaktivitet på de ikke-mutbare mineralene.

I forbindelse med arbeidet med ny minerallov har det vært avholdt møte både på administrativt og politisk nivå mellom Sametinget og Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen har vært klar på og lagt til grunn at lovverket skal oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk

9.4 Olje- og gassutvinning

Regjeringen satt i gang et arbeid med en utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentskavet (ULB), for å sikre at petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene skjer innenfor forsvarlige rammer 3 . Utredningen har som formål å presentere de mest sentrale problemstillingene knyttet til miljømessige, fiskerimessige og samfunnsmessige konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området.

Utredningsarbeidet startet tidlig i 2002 og programmet for utredningen ble sendt på høring i juni 2002. Det er utarbeidet 26 grunnlagsstudier om ulike temaer, og en sammendragsrapport samt nevnte grunnlagsstudier ble lagt ut for høring 1. juli 2003.

Etter at utredningen ble sendt på høring, har Olje- og energidepartementet, sammen med Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet avholdt et møte med Sametinget og reindrifisorganisasjonene. Her ble en enige om at det skulle utarbeides oversikter over hvordan samiske interesser har vært involvert i arbeidet med ULB og hvordan de vil bli involvert i det videre arbeidet med den helhetligeforvaltningsplanen som ULB er en del av.

9.5 Utvikling av forvaltningsmodell for Svartskogen

Ved Høyesterettsdom av 5. oktober 2001 ble private grunneiere og rettighetshavere tilkjent eiendomsrett til Svartskogen, som formelt var eid av staten ved Statsskog. Eiendomsspørsmålet ble avgjort ut fra en vurdering av alders tids bruk og under hensyn til at brukerne av området har vært og i det vesentlige er samer. Dette er omtalt St.meld. nr. 33 (2001–2002) kap. 19.

Kommunal- og regionaldepartementet har gitt økonomisk støtte til utredning av en forvaltningsmodell for Svartskogen. Regjeringen følger dermed opp det som er sagt tidligere i stortingsmeldingen om samepolitikken om at det nå blir opp til innbyggerne i Manndalen å vurdere de internrettslige forholdene knyttet til eierformen, og etablere en hensiktsmessig forvaltning av området for framtida. Støtten fra regjeringen er også ment som et bidrag til å finne en god forvaltningsløsning for Svartskogen, og til å sikre en fortsatt utnyttelse og forvaltning av området i tråd med lokalbefolkningens ønsker. Tiltaket vil være nyttig for lokalbefolkningen, og det vil kunne gi myndighetene verdifull kunnskap om hvordan forvaltningen av slike områder med felles eierskap kan organiseres.

9.6 Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ble formelt åpnet den 1. september 2003 4 . Kompetansesenteret har som siktemål å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolksrettigheter og samiske rettigheter. En av senterets største utfordringer vil bli å bygge opp en institusjon med faglig nettverk og tyngde i urfolksspørsmål. Virkemidlene må tilpasses de ulike målgruppene som senteret har. Senterets framtid vil avhenge av at det utvikles velfungerende informasjonsstrategier. Senterets styre er oppnevnt av Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet i fellesskap, etter forslag fra Sami Instituhtta og Sami Allaskuvla. Senteret finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet.

9.7 Indre Finnmark tingrett

Den nye domstolen Indre Finnmark tingrett –Sisi-Finnmárkku diggegoddi åpner den 1.1.2004. Tingretten er lokalisert til Tana kommune. Regjeringen mener at opprettelsen av domstolen vil være viktig for samisk språk og kultur. Ønsket er at den samiske befolkning skal oppleve at rettsvesenet blir mer tilgjengelig, og at rettsvesenets kunnskap om de samiske sedvaner og rettsoppfatninger skal øke. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 33 (2001–2002) kap. 3.3.

I Tana er det satt i gang et prosjekt som skal utarbeide en samisk juridisk terminologi. Dette arbeidet mottar økonomisk støtte blant annet fra Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.