10 Samemanntallet, representasjon og valg

10.1 Sametingets valgordning

Sametingets valgordning er behandlet i St.meld. nr. 33 (2001–2002) kap. 4.4 og omtales i Sametingets årsmelding i kap. 2.3. Kommunalkomiteen har ved flere anledninger hatt merknader angående Sametingets valgordning, sist i Innst.S.nr. 110 (2002–2003). Flertallet i komiteen slutter seg til at Stortinget fortsatt skal ha ansvaret for det overordnede for valg av Sameting. I sine flertallsmerknader ber videre komiteen bl.a. Regjeringen vurdere innføring av utjamningsmandater, og vurdere tiltak for å sikre økt representasjon av kvinner i Sametinget.

Valgordningen tilsier at Sametingets 39 representanter velges fra 13 valgkretser med 3 representanter fra hver krets, uavhengig av hvor mange manntallsførte det er i hver krets. Dette kan oppleves som en geografisk skjevfordeling av representanter mellom de ulike valgkretsene. Dessuten varierer valgdeltakelsen og antallet manntallsførte ved sametingsvalgene. Kommunalkomiteen i Stortinget har på bakgrunn av disse forholdene, og den manglende kvinnerepresentasjonen i Sametinget, påpekt at dette kan få konsekvenser for Sametingets legitimitet

Sametinget har vedtatt å nedsette et ekspertutvalg som skal se på alle sider av valgordningen. Sametinget har også vedtatt å gå inn for en ordning med fire utjamningsmandater, slik at det totalt blir 43 representanter i Sametinget. Utjamningsmandatene skal forbeholdes det underrepresenterte kjønn, fram til det minst er 40 pst. av hvert kjønn representert på Sametinget.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere en ordning med utjevningsmandater, alternativt med en fordeling av disse til det underrepresenterte kjønn. Regjeringen ønsker å vurdere de ulike elementer ved valgordningen samlet. Det innebærer å vente med en vurdering av innføringen og fordelingen av utjamningsmandater, samt andre forhold ved valgreglene, til ekspertutvalgets rapport foreligger, og til Sametinget har kommet med sine forslag.

Regjeringen vil fremme forslag om å endre § 2–6 i sameloven for å følge opp forslaget fra Sametinget om å samle føringa av samemanntalet. I forslaget heter det bl.a. at begjæring om innføring i samemanntalet i framtida skal rettes til Sametinget.

Sametinget vil i samarbeid med Sentralkontoret for folkeregistrering, foreta innføringen i det sentrale folkeregisteret og sørge for at kommunene får et oppdatert og endelig valgmanntall til sametingsvalget. Forslaget er sendt på høring til alle kommuner, samiske organisasjoner, departement og aktuelle institusjoner som Sametinget og Sentralkontoret for folkeregistrering

10.2 Kvinner og samemanntallet

Over kap. 541, post 72 Samisk språk, informasjon o.a. ble det i 2003 satt av 1 mill. kr til et samarbeidsprosjekt med Sametinget der ett av hovedmålene er å øke informasjonen om samer og samisk samfunnsliv og å motvirke negative holdninger til samer og samiske spørsmål. Målene med prosjektet er også å få flere til å registrere seg i samemanntallet. Kvinner er underrepresentert i manntallet, og utgjør 36 pst. av de manntallsførte, jf. rapporten «De nye samene». Kvinneandelen på Sametinget er for inneværende periode på 18 pst., dvs. at av i alt 39 folkevalgte representanter er det pr. i dag kun 7 kvinner representert på Sametinget

Kvinner og ungdom er de fremste målgruppene i dette prosjektet. Tiltakene er utarbeidet på bakgrunn av funn og anbefalinger i tidligere undersøkelser. Norsk Gallups Undersøkelse om Sametinget og samiske forhold (2001) viser at Sametingets informasjonstiltak om samemanntallet i 2001 i hovedsak var vellykket og nådde de prioriterte målgruppene. På tross av dette ble ikke målet om økt kvinneandel i samemanntallet nådd. Nye og sterke virkemidler er nødvendig for å nå og mobilisere kvinner. Informasjon med kvinnefokus sendes til alle hustander i målområdet alle som fyller 18 år vil motta informasjon om rettigheter i forhold til samemanntall og sametingsvalg. For kvinner skal likestilling og politisk innflytelse framheves. Prosjektet avsluttes i 2005.