13 Administrative og økonomiske konsekvenser
13.1 Bakgrunn
Frem til 2001 var det seks departementer som fikk bevilget midler til beredskapstiltak over programområde 05 Sivilt beredskap; Justisdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet. I St.meld. nr. 25 (1997-98) Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, ble budsjettorganiseringen vurdert å medføre uklar ansvarsfordeling og å være administrativ uhensiktsmessig. Det ble ansett å være svært vanskelig å vurdere utgiftene til sikkerhet og beredskap adskilt fra utgifter til ordinær driftssikkerhet og robusthet. På bakgrunn av dette ble det foreslått og vedtatt å avvikle sivilt beredskap som eget programområde fra budsjetterminen 2001.
Midlene ble overført til programområder under det enkelte fagdepartement. Det ble gjennomført som prinsipp at de enkelte fagdepartementene håndterer bevilgningsforslag til sivilt beredskap innenfor eget ansvarsområde. De administrative og økonomiske konsekvensene av forslagene i denne meldingen omtales derfor innenfor det enkelte departements sektoransvar.
13.2 Konsekvenser for Justisdepartementet
Det er behov for en utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene av opprettelsen av et direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet. Herunder må omstillingskostnadene utredes. Omstillingskostnadene vil blant annet være avhengig av direktoratets lokalisering, antall stillingshjemler, organisasjonsform og opprettelsestidpunkt.
Etter at sammenslåing av virksomhetene er gjennomført, antas de totale driftsutgifter å bli redusert.
Det er foreslått å etablere Sivilforsvaret som en selvstendig etat underlagt et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet, og at antall sivilforsvarskretser reduseres fra 40 til 18 kretser. Oppgaven som kretssjef vil bli overført fra politimestrene til Sivilforsvaret. Det er beregnet en reduksjon på mellom 40-50 stillinger som følge av denne omstilingen. Det er beregnet lønnsmessige innsparinger på ca. 285 000 kr pr. stilling (inkl. arbeidsgiveravgift). Disse beregningene er gjort med grunnlag i dagens lønnsnivå. Når det gjelder innsparing av variable lønnsutgifter, antas dette å være marginalt. Det er beregnet en innsparing på ca. 60 000 kr pr. stilling i øvrige driftsutgifter. Innsparingene varierer mellom 50 - 90 000 kr pr. stilling for de ulike tjenestestedene. Basert på erfaring fra tidligere omorganiseringsprosesser, er det ingen automatikk i at de administrative kostnadene går ned når stillinger fjernes. Mange av utgiftene kan være nesten de samme uavhengig av antall tilsatte, herunder kan f.eks. nevnes utgifter til telefonsystemer, husleie, reiser m.m.
I perioden 1999-2001 har sivilforsvarskretsene hatt en samlet kostnad på mellom 90-120 mill. kr.
På bakgrunn av ovennevnte kan det legges til grunn en innsparingseffekt i størrelsesorden 10-15 mill. kroner som følge av endringer i kretsstrukturen fra 40 til 18 kretser. Det må skilles mellom adminstrative og operative driftsutgifter. En ikke uvesentlig del av sivilforsvarskretsenes driftsbudsjett går til operative driftsutgifter som varsling, vedlikehold av bygg og anlegg m.m.
Det er lagt opp til at oppgraderingen av varslingssystemet skal skje over en periode på 3 år fra og med 2001, med en totalkostnad på 30 mill. kroner. I 2001 ble det bevilget 5 mill. kroner til dette formålet, mens det er bevilget 15 mill. kr i 2002.
I meldingen foreslås det å styrke det kommunale beredskapsarbeidet gjennom en lovbestemt kommunal beredskapsplikt og at fylkesmennenes tilsynsfunksjon styrkes. Det vil bli foretatt en særskilt vurdering av de administrative og økonomiske konsekvenser som ledd i lovarbeidet.
Det er bevilget 30 mill. kr til TETRA i 2002. Midlene skal benyttes til utarbeidelse av anbudsunderlag samt til gjennomføring av en rekke tester i pilotprosjektet. Anbudsunderlaget er planlagt ferdigstilt i desember 2002. Det legges opp til at utbyggere og driftsoperatør velges på grunnlag av anbudskonkurranse. Regjeringen vil vurdere en evt. utbygging av TETRA i forbindelse med arbeidet med den ordinære budsjettprosessen.
De foreslåtte tiltak knyttet til øvrige lov og utredningsarbeider innenfor Justisdepartementets ansvarsområde vil trolig medføre mindre økonomiske og administrative konsekvenser.
13.3 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Det er ikke foreslått nye tiltak knyttet til olje- og gassektoren som vil få økonomiske konsekvenser for Arbeids- og administrasjonsdepartementet. For øvrig vises det til St. meld. nr 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten kapittel 8.
De tiltak som er iverksatt for å forhindre at ytterligere transportulykker skjer, forventes dekket innenfor de eksisterende budsjettrammer.
Når det gjelder transportberedskap, vises det til ny lov om brann- og eksplosjonsvern, hvor hjemmelen til å kunne pålegge eier av objekt kostnader ved opprusting av den kommunale beredskapen, utvides til også å gjelde jernbanetunneler. De administrativ og økonomiske konsekvenser av dette tiltaket er beskrevet i Ot.prp. nr 28 (2001-2002) kapittel 15.
13.4 Miljøverndepartementet
De beredskaps- og sårbarhetsreduserende tiltak som foreslås i forhold til den fysiske kulturarven vil ikke ha direkte økonomiske konsekvenser. Tiltakene krever i første rekke bedre og mer effektive samarbeidsrutiner mellom forvaltningsnivåene nasjonalt, regionalt og lokalt.
13.5 Landbruksdepartementet
Samordningen av de tre tilsynene på matområdet under Landbruksdepartementet er gjenstand for en egen meget omfattende prosess, og har ikke sitt utgangspunkt i denne Stortingsmeldingen. Det vises i denne sammenhengen til St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Landbruksdepartementet. En helhetlig omtale av økonomiske og administrative konsekvenser vil bli lagt fram i en senere fase i prosjektet.
Når det gjelder departementets arbeid på matvareberedskapsområdet, vil vi vise til omtalen under Nærings- og handelsdepartementet.
13.6 Nærings- og handelsdepartementet
Forslagene til tiltak medfører ikke større adminstrative og økonomiske konsekvenser for NHD. Det tas forbehold om at det kan bli aktuelt med en del kostnadskrevende tiltak som følge av de utredningene som foreligger til behandling i departementet. Det dreier seg i første rekke om risiko- og sårbarhetsanalysen av dagligvarer i Nord-Norge og ECONs analyse av virkemidlene innenfor forsyningsberedskap.
I Nord-Norge-rapporten ligger det inne forslag som kan koste opp til i underkant av 16 millioner kroner i etableringskostnader og i underkant av 2 millioner kroner i årlig drift på NHDs og LDs områder sett under ett. Denne rapporten vil bli sendt ut på høring i løpet av kort tid.
ECONs rapport om virkemidler behandles for tiden i NHD. Skulle dette arbeidet munne ut i en større omlegging av virkemiddelbruken kan dette føre til noe økte kostnader.
13.7 Kultur- og kirkedepartementet
Revisjonen av forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig vil ha ubetydelige administrative konsekvenser for Kultur- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet.
I konsesjonene til analogt riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn for periodene 1991-2003 og 2003-2009 er TV 2 AS forpliktet til å treffe særskilte beredskapstiltak og å samarbeide med Norsk rikskringkasting om beredskapsplanlegging. Disse forpliktelsene har visse administrative og økonomiske konsekvenser for TV 2. P4 Radio Hele Norge har liknende forpliktelser i sin konsesjon til analog riksdekkende reklamefinansiert radio for perioden 1993-2004.
13.8 Helsedepartementet
I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 3 (2001-2002) bevilget Stortinget 62 mill kr til styrking av den helsemessige beredskap mot ABC-hendelser. I tillegg ble det omdisponert 3 mill kr innenfor Sosial- og helsedepartementets budsjett. Enheter for dekontaminering (rensing av personer) er innkjøpt og utplassert ved utpekte sykehus. I tillegg er vernedraktsett for innsatspersonale innkjøpt og utplassert ved norske sykehus med akuttfunksjon. Personell blir opplært i bruken av utstyret. Det arbeides med innkjøp av en del legemidler til behandling av personer som har vært utsatt for biologiske og kjemiske stridsmidler. Dette er legemidler som ikke er hyllevare og som derfor i mange tilfeller må spesialbestilles. Legemidlene er følgelig svært dyre i innkjøp. Mange har i tillegg kort holdbarhet. Et foreløpig anslag går ut på at det vil koste ca 15 mill kr i året å opprettholde lageret. Helsedepartementet arbeider med et nordisk samarbeid på dette området som kan medføre noe reduksjon i utgiftene. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med fremtidige budsjettproposisjoner til Stortinget.
I forbindelse med sykehusreformen er beredskap definert som en av hovedsatsingsområdene for videre oppfølging. Det vil i denne sammenheng være aktuelt med en oppgradering av de regionale helseforetakenes beredskap, blant annet innenfor forsyningssikkerhet.
Helsedepartementet vil eventuelt komme tilbake til behov for oppfølging og videreføring på dette området for 2003 og senere år.
I den stortingsproposisjon som fremmes om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets (inkludert Politiets sikkerhetstjenestes) beredskap er det fremmet flere forslag til styrking av helseberedskapen mot terror, herunder atomberedskap, og beredskap mot anslag med biologiske og kjemiske stridsmidler. Helsedepartementet vil eventuelt komme tilbake til behov for oppfølging og videreføring av de foreslåtte tiltakene for 2003 og senere år.
Helsedepartementet vil fremme forslag til nødvendig fornyelse og oppgradering av utstyr, herunder måleutstyr, til atomberedskapsorganisasjonen.
13.9 Øvrige departementer
Det forventes ikke nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser på øvrige departementers områder forbundet med tiltakene som varsles i meldingen.
13.10 Ressursbehovet i 2002
Justisdepartementet vil parallelt med denne melding fremme en egen proposisjon om ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets beredskap samtidig med Forsvarsdepartementets varslede proposisjon om omleggingen i Forsvaret. Justisdepartementet har anmodet samtlige departementer, Direktoratet for sivilt beredskap, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste om å foreta en kritisk vurdering av ressursbehovet i 2002 for å møte de nye utfordringene etter 11. september 2001. Departementene har blant annet vurdert tiltak knyttet til det som oppfattes som kritiske funksjoner innen sine samfunnssektorer. Det er avdekket behov for nødvendige bevilgningsøkninger innen arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, utover den styrkingen som allerede er innarbeidet i budsjettene for 2002. Ressursbehovet har bygget seg opp over tid, og omfatter både styrkinger av driftsbevilgningene og investeringsbevilgningene.
13.11 Det fremtidige ressursbehovet
Det tas forbehold om i hvilken takt de nye satsninger og tiltak i denne meldingen kan gjennomføres. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen, vil det være det enkelte sektoransvarlige departementents ansvar å vurdere hvordan satsningene skal finansieres i de årlige budsjettprosessene.