2 Forsvarets utvikling og virksomhet i tiden 1994-98

2.1 Innledning

Utviklingen av Forsvarets struktur og virksomhet har i årene 1994-98 vært basert på de mål og retningslinjer som ble fastlagt ved Stortingets behandling av Innst S nr 150 (1992-93), jf St meld nr 16 (1992-93). Langtidsmeldingen ble framlagt for Stortinget i januar 1993 og tok utgangspunkt i anbefalingene til Forsvarskommisjonen av 1990, som blant annet bestod av representanter fra de riksdekkende partier på Stortinget under ledelse av fylkesmann Kåre Willoch.

2.2 Hovedtrekk

Forsvarets utvikling og virksomhet i perioden 1994-98 har vært preget av den mest omfattende omstilling som organisasjonen har gjennomført siden 50-årene. Fire hovedgrupper av tiltak har vært sentrale i omstillingsarbeidet:

• overgang til ny krigsstruktur

• tilpasning av fredsorganisasjonen til ny krigsstruktur

• omlegging av styringssystemet og organisasjonsformene

• innsparinger i drift og vedlikehold.

Det har vært lagt stor vekt på arbeidet med å etablere Forsvarets nye krigsstruktur og tilpasse fredsorganisasjonen og virksomheten til denne. Det er vedtatt og iverksatt en rekke tiltak for å forbedre styringen med og effektivisere virksomheten, samt å frigjøre midler fra driftssiden til nødvendige investeringer i krigsstrukturen. Ved omleggingen av fredsorganisasjonen er det satset på blant annet større konsentrasjon av virksomhet og aktiviteter, effektive og ressursbesparende felles løsninger og felles lokalisering av forsvarsgrenenes og Heimevernets virksomhet. Samtidig har det vært lagt vekt på å opprettholde militær tilstedeværelse i alle landsdeler. For å oppnå størst mulig effekt av omstillingen, er det lagt vekt på å gjennomføre innsparingstiltakene på driftssiden tidlig i perioden. Stramme samfunnsøkonomiske rammebetingelser og et mer omfattende internasjonalt militært engasjement enn forutsatt, forsterket dessuten behovet for å gjennomføre driftsinnsparinger så raskt som mulig.

2.3 Økonomi

Flertallet av Forsvarskommisjonen 1990 (FK 90) antok at den anbefalte krigsstruktur kunne realiseres ved en videreføring av forsvarsbudsjettet på 1992-nivå (S III), kompensert for pris- og lønnsstigning, og med det samme budsjettnivå for FN-tjeneste, Kystvakt og Redningstjeneste. Regjeringen la i St meld nr 16 til grunn at den vanskelige økonomiske situasjonen gjorde det nødvendig å bruke noe lengre tid på å realisere strukturen enn det FK 90 forutsatte. Situasjonen krevde også handlefrihet til å kunne endre budsjettnivået årlig ut fra overordnede finanspolitiske og sikkerhetspolitiske hensyn. Det ble imidlertid lagt til grunn at budsjettrammene i løpet av planperioden måtte trappes opp til det nivå FK 90s flertall la til grunn for å opprettholde evnen til invasjonsforsvar i én landsdel.

For å gi krigsstrukturen den nødvendige kvalitetsheving, la meldingen opp til samlede materiellinvesteringer på ca 30 mrd 1992-kroner i perioden 1994-98. Finansieringen av disse anskaffelsene gjorde det nødvendig å skjerme materiellinvesteringene i størst mulig utstrekning og foreta nødvendige innsparinger på budsjettets driftsside. Det totale målet for driftsinnsparinger i perioden var i overkant av 1 prosent i gjennomsnitt pr år. Som ledd i innsparingene, ble det satt et mål for personellreduksjoner i fireårs perioden på 3 200, men det ble samtidig understreket at dette kun var et delmål som måtte ses i sammenheng med andre innsparingstiltak.

St meld nr 16 la opp til at budsjettnivået i løpet av perioden 1994-98 skulle trappes opp til 1992-nivå kompensert for lønns- og prisstigning. Meldingen la videre til grunn at det kunne forekomme svingninger for de enkelte budsjettår. Regjeringens forslag for perioden var imidlertid preget av behovet for å styrke statens finansielle stilling og begrense utgiftsveksten. Dette har ført til at St meld nr 16 sin målsetting om å oppnå 1992-budsjettnivå ikke er nådd. Figur 2.1 viser de totale bevilgede midler til Forsvaret i perioden 1994-98.

Forsvarets inntekter i perioden har vært stabile, med unntak av 1998 hvor budsjetterte inntekter fra NATO ifm fellesfinansierte prosjekter er gått betraktelig ned, samtidig som at refusjoner fra FN bare er budsjettert for et halvt år, dette vises også klart igjen på den totale utgiftssiden av budsjettet. En annen grunn til svingningene er at bidragene fra Luftfartsverket, til dekning av Forsvarets merutgifter til prosjektet Relokalisering Gardermoen (FrG), var lave i begynnelsen og slutten av perioden. Prosjektet ble nødvendig ved at Luftforsvarets og Hærens anlegg på Gardermoen helt eller delvis måtte flyttes som følge av byggingen av ny hovedflyplass.

Nedgangen for 1997 skyldtes i hovedsak at regjeringen foreslo, og fikk Stortingets tilslutning til, å redusere midlene til materiellinvesteringer. Reduksjonen må ses i sammenheng med den betydelige overføringen av ubrukte midler i 1995 og 1996. Disse overføringene skyldtes at den reforhandlede avtalen med de amerikanske styresmaktene om norsk kjøp av amerikansk materiell, medførte krav om mindre innestående midler i Federal Reserve Bank. Dette ga Forsvaret et midlertidig likviditetsoverskudd.

Anslagene på den gjennomsnittlige, årlige veksten i landets totale bruttonasjonalprodukt (BNP) i perioden 1994-97 er ca 4,5 prosent. 1

Forsvarsbudsjettets andel av BNP har sunket fra 2,7 prosent i 1994 til 2,3 prosent i 1997. Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet har i perioden variert mellom 6,3 prosent og 6,6 prosent, se figur 2.2.

Budsjettutviklingen og omdisponeringer innenfor rammen som følge av økt satsing på deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, har medført at Forsvarets styrkeproduksjon er tilført til sammen 6,7 mrd kroner (1998 kroneverdi) mindre i perioden i forhold til et budsjettnivå basert på FK 90s anbefaling.

Som tabell 2.1 viser, har materiellinvesteringene blitt tilført ca 1,9 mrd kroner mindre enn forutsatt i St meld nr 16.

I perioden 1994-98 har driftsutviklingen vist en gjennomsnittlig reduksjon på 0,1 prosent årlig, jf figur 2.3. Til tross for de omfattende tiltak som Forsvaret har gjennomført for å redusere driftskostnadene, ligger resultatene langt fra målsettingen om ca 1 prosent årlig reduksjon. Den kraftige, gjennomsnittlige reduksjonen i de første tre årene av perioden førte til at driftssiden måtte tilføres betydelige driftsmidler i 1997 for å kompensere for tidligere års reduksjoner. Den relativt store økningen i 1997 skyldes også at det ble avsatt relativt store beløp til førtidspensjonering og omstilling av Statens kantiner til statsforetak. Et annet forhold som har bidratt til økte driftsutgifter i forhold til planene er Stortingets føringer for øvings- og treningsnivået. Det har ikke vært samsvar mellom regjeringens syn og et flertall i Stortinget når det gjelder denne delen av virksomheten. Stortingets vedtak er dels fulgt opp med tilleggsbevilgninger, og dels gjennom omdisponering av driftsmidler og personell i de påfølgende budsjettår. Samtidig har kostnadene ved å gjennomføre investeringsprosjektene vært undervurdert. Det har også oppstått et økt kostnadsbehov som følge av blant annet endrede kompensasjonsordninger for personell som tjenestegjør i utlandet, og diverse bonusordninger for å holde på nøkkelpersonell.

Det har således i løpet av perioden 1994-98 vært nødvendig å justere balansen mellom drift og investeringer for å gjennomføre omstillingsprosessen på en god måte. Belastningene har vært store på personell som både har hatt oppgaver i tilknytning til omstillingen og i tillegg har utført løpende oppgaver. Samtidig bekrefter utviklingen på driftssiden hvor vanskelig det er å redusere driftskostnadene uten samtidig å foreta en balansert tilpasning av aktiviteten.

2.4 Forsvarets krigsstruktur

Målet har vært å etablere en krigsstruktur som gir et kvantitativt mindre, men kvalitativt og samlet sett bedre forsvar. For å oppnå dette skal elementene i den nye krigsstrukturen ha tilstrekkelig mobilitet, fleksibilitet og egenbeskyttelse. Videre er det satset på å skape innbyrdes balanse mellom hovedkomponentene i strukturen og opprettholde bred fagmilitær kompetanse og evne til mobilisering.

2.4.1 Landforsvaret

St meld nr 16 og St prp nr 27 (1993-94) beskrev en ny krigsstruktur for Hæren som innebar en kraftig reduksjon både i bemanning og antall avdelinger. Hovedmålene var én divisjon med tre divisjonsbrigader, tre selvstendige brigader og et mindre antall avdelinger på bataljonsnivå og lavere. I tillegg skulle Hæren beholde det nødvendige antall støtte-, forsynings- og spesialavdelinger. Senere vedtok Stortinget å utvide krigsstrukturen med to lette, veimobile bataljoner i Distriktskommando Sør- og Vestlandets kommandoområde. Disse er etablert. Videre er det etablert en bataljonsstridsgruppe (Telemark bataljon) som nasjonalt bidrag til NATOs reaksjonsstyrke (IRF).

Vedtakene innebar omtrent en halvering av Hærens krigsstruktur gjennom blant annet en reduksjon av antall brigader fra 13 til 6 og en bemanningsreduksjon fra ca 180 000 til 100 000. Fra og med mobiliseringsterminen 1995 var blant annet 7 brigader nedlagt. Reduksjon og tilpasning av øvrige avdelinger har foregått gradvis i hele perioden.

Rent organisasjonsmessig er Hærens krigsstruktur nå etablert i henhold til planene for gjennomføringen. Arbeidet med å anskaffe det nødvendige materiell pågår. Hærens nye konsept for lagring av mobiliseringsmateriell i containere vil i hovedsak være gjennomført omkring år 2000.

Heimevernets krigsorganisasjon har kun gjennomgått mindre justeringer i perioden som følge av de endringer som har skjedd i forsvarsgrenenes krigsorganisasjon. Hærens nye lagringskonsept har i denne forbindelse hatt størst virkning. Det er således bare foretatt mindre endringer i antall HV-avsnitt og HV-områder, og i bemanningen av disse.

2.4.2 Sjøforsvaret

Sjøforsvarets framtidige struktur er til vurdering, og det er gjennomført betydelige organisatoriske endringer i perioden. Ubåtvåpnet er modernisert ved innfasing av ULA-klassen og oppdatering av KOBBEN-klassen. Det pågår forprosjektering av nye fregatter og ny MTB-prototype. OKSØY-klassen mineryddere er anskaffet og innfaset. Fartøyer som ikke skal inngå i krigsstrukturen, er eller forberedes utfaset.

Et isforsterket kystvaktfartøy er under prosjektering. To nybygde sivile fartøyer bygd for kystvaktformål er innleid på 10-års kontrakt. Kystvaktens kapasitet i indre farvann er økt gjennom etableringen av en indre kystvakt.

Sjøforsvaret har gjennomgått omfattende reduksjoner: 16 MTBer, 17 ekstyske kanonbatterier, to korvetter og to landgangsfartøyer er utfaset. Dessuten har fregatten KNM Oslo forlist. Kystartilleriets resterende torpedo- og minebatterier er under oppdatering/nybygging, og innfasing av lette missilbatterier pågår. Kystradarkjeden i Nord-Norge er oppdatert.

2.4.3 Luftforsvaret

Luftforsvarets framtidige struktur er under utarbeidelse, og et forslag vil bli lagt fram for Stortinget i en egen proposisjon i løpet av 1998. I perioden er det foretatt en rekke tilpasninger i Luftforsvarets struktur. Disse tiltakene omfatter i hovedsak organisasjonsendringer ved flystasjonene, innenfor styrkeproduksjonen til luftvernet og i luftkommando og -kontrolltjenesten. De mest omfattende tiltak er endringer i luftvernstrukturen og nedleggelsen av Lista flystasjon. Det er gjennomført et automatiseringsprogram for radarstasjonene i Finnmark.

Luftforsvaret har gjennomført et større utredningsarbeid for å oppnå økt mobilitet og fleksibilitet i alle operative avdelinger. Ambisjonen er mer selvstendige kampstyrker som kan klare seg med færre og lettere stasjonsoppsetninger.

2.5 Forsvarets fredsorganisasjon

Krigsstrukturens størrelse og sammensetning har vært styrende for utviklingen av fredsorganisasjonen. Videre har det vært et overordnet mål å forenkle Forsvarets kommandostruktur og tilpasse virksomhet, styrings- og organisasjonsformer ved Forsvarets forvaltninger og fellesinstitusjoner. Det er satset på i større grad å sentralisere Forsvarets organisasjon og virksomhet innenfor de enkelte landsdeler og distrikter, og sikre bedre samordning av likeartet virksomhet forsvarsgrenene imellom.

2.5.1 Forsvarets øverste ledelse

St meld nr 43 (1994-95) la grunnlaget for å omorganisere Forsvarets øverste ledelse. Det tas sikte på at denne omorganiseringen skal være fullført i løpet av 1998. For å gi forsvarssjefen best mulig grunnlag for styring, tverrprioritering og samordning av virksomheten, har fellesstaben i overkommandoen blitt styrket. Personelloppsetningen i Forsvarets ledelse er redusert, og det arbeides videre mot å oppnå en samlet driftsreduksjon på minst 25 prosent.

Endringene i kommandostrukturen i NATO har ført til etableringen av en ny alliert kommando i Norge, Principal Subordinate Command North (PSC NORTH), lokalisert til Jåtta ved Stavanger. Hovedkvarteret for Allied Forces Northern Europe (AFNORTH) på Kolsås er lagt ned og erstattet av en ny Major Subordinate Command (MSC) i High Wycombe i England. Hovedkvarteret har betegnelsen Allied Forces North-West Europe (AFNORTHWEST) og er overordnet PSC NORTH etter overføring av kommando.

2.5.2 Landforsvaret

Som følge av de betydelige endringene i krigsstrukturen, har Hærens fredsorganisasjon gjennomgått en omfattende omorganisering gjennom hele perioden. Omorganiseringen har skjedd gjennom en organisasjonsutviklingsprosess som berørte de fleste ledd og ble gjennomført parallelt med arbeidet med den nye krigsstrukturen. Kravet om effektivisering og målet om en fredsorganisasjon bedre tilpasset krigsstrukturens behov, førte til store endringer både på regionalt og lokalt nivå. For å hente inn gevinsten av disse tiltakene ble antall distriktskommandoer redusert fra 5 til 4 gjennom sammenslåing av Distriktskommando Sørlandet og Distriktskommando Vestlandet i 1995. Samtidig ble 15 forsvarsdistrikter/landforsvar (FDI/LF) nedlagt og erstattet av 14 territorielle regimenter samt 6 Divisjon. Antallet personell i regimentene ble vesentlig lavere enn ved FDI/LF-stabene, og deler av oppgavene ble overført til distriktskommandoene. På samme tid ble også 36 oppsettende avdelinger nedlagt. Deres oppgaver ble i hovedsak fordelt på distriktskommandostabene og de våpenvise regimenter, som ble beholdt som utdannings- og kompetansesentra etter at oppsettingsansvaret ble tatt bort. I 1996 ble Brigaden i Nord-Norge nedlagt som stående avdeling. Divisjonen ble kadreorganisert, og det ble opprettet tre utdanningsgarnisoner. Disse utgjør kadrer for avdelingene i krigsorganisasjonen, samtidig som de utdanner personell og produserer kompetanse til denne.

Som følge av den endrede organisasjonen og aktiviteten i distriktskommandoene, ble det i 1996-97 etablert en ny verksted- og lagerorganisasjon. Denne ble utformet og tilpasset til både krigsstrukturens og fredsvirksomhetens behov og krav. I forbindelse med denne omorganiseringen, og for å oppnå ytterligere innsparinger, har de enkelte avdelinger og staber på alle nivåer gjennomført prosesser for organisasjonsutvikling og iverksatt tiltak på bakgrunn av virksomhetsanalyser.

Den omfattende omleggingen av Hærens fredsorganisasjon har ført til at hovedtyngden av virksomheten er blitt samlet på Østlandet og i indre Troms. I Finnmark er grensevakten beholdt som stående styrke. I tillegg foregår det utdanningsvirksomhet ved Garnisonen i Porsanger. På Sør- og Vestlandet er Hærens aktivitet konsentrert til Evjemoen. I landet for øvrig er det de territorielle regimenter som utgjør Hærens organisatoriske tilstedeværelse.

Heimevernet har i perioden vært opprettholdt som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del av landforsvaret. Det har vært gjennomført vurderinger og iverksatt tiltak for å øke samarbeidet i deler av landforsvaret for å rasjonalisere fredsdriften. I denne forbindelse er det igangsatt en samlokalisering av Hærens territorielle regimenter og utdannings- og kompetansesentra, og Heimevernets distriktsstaber. Den nye organisasjonen ble innført i 1998, men etableringen ventes først å være fullført i år 2000.

2.5.3 Sjøforsvaret

Sjøforsvaret har gjennomført tiltak for å redusere ressursbruken i den regionale organisasjonen som i dag består av syv sjøforsvarsdistrikter. Det er innført et baseorientert øvingsmønster for orlogsfartøyene, og operativ kontroll med Kystartilleriets fort er overført fra sjøforsvarsdistriktene til forsvarskommandoene.

Det er lagt til rette for bedre samordning av Sjøforsvarets repetisjonstjeneste med annen virksomhet i Forsvaret. Elevtallet ved Sjøforsvarets befalsskoler er tilpasset det nye behovet. Hoveddelen av forsvarsgrenens operative og tekniske fagkompetanse er sentralisert til Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern. Det er etablert en ny ordning for styrkeproduksjon i Kystartilleriet. Kystartilleriets repetisjonstjeneste er lagt om til kortere og mer intensive øvinger med selektiv deltakelse.

Innenfor forsynings- og verkstedsvirksomheten er blant annet Sjøforsvarets forsyningskommandos sentrale rolle i forsyningssystemet styrket. Videre er antallet verksteder og lager i forsvarsgrenen redusert. I siste del av perioden har det blitt gjennomført en ny helhetlig vurdering av Sjøforsvarets organisasjon og virksomhet, herunder regional organisering og styrkeproduksjon.

Sjøheimevernet har lagt vekt på å samordne sin trening med annen øvings- og treningsaktivitet i Forsvaret. For å løse bemanningsproblemer i Sjøheimevernet er det satt i gang et samarbeid mellom Sjøforsvaret og Vernepliktsverket.

2.5.4 Luftforsvaret

Det er gjennomført en kontinuerlig prosess for å effektivisere Luftforsvarets fredstidsvirksomhet. Virksomheten er konsentrert til færre tjenestesteder, først og fremst til hovedflystasjonene. Omleggingen av luftvernstrukturen har ført til at styrkeproduksjonen nå gjennomføres ved et færre antall stasjoner enn tidligere.

Ved utløpet av planperioden har Luftforsvaret fredsdrift ved tre hovedflystasjoner, elleve flystasjoner og fem radarstasjoner. En av de sistnevnte, Luftforsvarets stasjon Sørreisa, fjernstyrer tre stasjonsavdelinger (radarhoder) i Finnmark. Den øvrige utdanning og styrkeproduksjon til krigsstrukturen er fordelt på skoler og kompetansesentere.

Redningstjenesten har vært organisert som én helikopterskvadron (330 skvadronen) med materiell og personell fordelt som avdelinger til fire flystasjoner: Banak, Bodø (skvadronsledelse), Ørland og Sola. Fra september 1995 har skvadronen midlertidig stasjonert ett helikopter med mannskap ved Vigra lufthavn.

Luftheimevernet har tradisjonelt hatt luftvern som hovedoppgave, men andelen av baseforsvarsoppgaver har økt i de senere år. Luftheimevernets framtidige struktur er til vurdering.

2.5.5 Forsvarets støttevirksomhet

Arbeidet med styringsmodellen som ble beskrevet i forrige langtidsmelding, ble videreført med grunnlag i blant annet St meld nr 55 (1992-93) og St meld nr 43 (1994-95). I perioden har Stortinget gitt sin tilslutning til omorganisering og implementering av nye styringsformer ved Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarets forskningsinstitutt og Statens kantiner. Vernepliktsverkets sentrale og regionale organisasjon er vedtatt omorganisert. Videre er Forsvarets sanitetsmagasiner omorganisert. Det er dessuten opprettet et kompetansesenter for Forsvarets internasjonale virksomhet, jf St prp nr 50 (1994-95).

Det er igangsatt vurdering av framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsformer for forsyningskommandoene og Forsvarets tele- og datatjeneste. I disse vurderingene inngår også Forsvarets verkstedvirksomhet.

2.6 Forsvarets virksomhet i fred

2.6.1 Operativ virksomhet

Forsvarets struktur og virksomhet har i hovedsak vært styrt av Forsvarets krigsoppgaver. Som resultat av den sikkerhetspolitiske utvikling de senere årene, har imidlertid Norge blitt stilt overfor et bredere spektrum av utfordringer. I tillegg til de tradisjonelle oppgavene som redningstjeneste, FN-operasjoner, og etterretnings- og sikkerhetstjeneste har Forsvaret i perioden 1994-98 opprettet enheter til NATOs nye utrykningsstyrker og i økende grad deltatt i internasjonale operasjoner. Videre har Forsvarets organisasjon blitt bedre tilpasset til oppgaver som suverenitetshevdelse, krisehåndtering og myndighetsutøvelse.

2.6.2 Personell

Personellstruktur

Som et ledd i driftsinnsparingene ga St meld nr 16 et mål om personellreduksjoner på i alt 6 140 årsverk i perioden 1994-2003. Ved utgangen av 1997 var det gjennomført en reduksjon på 1 641 årsverk. Det vil si ca 26 prosent av målsettingen hittil i perioden.

Aldersmessig sett har omorganiseringen så langt gitt skjeve utslag i offiserskorpset. Avgangen blant yngre yrkesoffiserer i aldersgruppen 25-37 år har vært stor i samtlige forsvarsgrener. Kombinert med synkende søkning til krigsskolene har dette ført til markante skjevheter i befalsstrukturen. Som følge av dette er antall midlertidig ansatt befal høyere enn planlagt. Mangel på personell med rett kompetanse har medført problemer for enkelte avdelinger.

Flere yngre offiserer enn antatt har sluttet eller søkt om permisjon fra Forsvaret. Derfor har praktiseringen av avgangsstimulerende tiltak, som studiestøtte og støtte til oppstart av egen virksomhet, generelt sett vært meget streng. Det mest brukte avgangsstimulerende tiltaket har vært førtidspensjon og avgang på redusert lønn. Førtidspensjonering har sammen med støtte til studier, vært de mest brukte tiltakene på sivil side.

Mobiliseringsforberedende virksomhet

Det har i perioden vært satset mye på å øke kvaliteten i Forsvarets utdanning og trening. Utdanningsprogrammer er forbedret, skyte- og øvingsfelter er utbygd og modernisert, bruken av simulatorer har økt, og det er innført rutinemessig kontroll med og evaluering av utdanningen for både avdelinger og personell. Tjenestetidene for vernepliktige mannskaper er differensiert, hovedsaklig mellom 6 og 12 måneders tjenestetid. Samtidig er ordningen med gjennomgående tjeneste utvidet, særlig i Hæren. I 1998 er det nærmere 80 prosent av mannskapene i Hæren som utfører hele førstegangstjenesten på ett og samme tjenestested. Det er også iverksatt en rekke tiltak for å forbedre kvaliteten av repetisjonstjenesten.

Vernepliktsreserven ble opprettet i 1993 for de mannskaper som var kjent tjenestedyktige, men likevel ikke tilfredsstilte minimumskravene til de enkelte tjenestestillinger i Forsvarets kravkatalog. Siden det ikke viste seg å være aktuelle anvendelsesområder for vernepliktsreserven, er denne avviklet ved å reklassifisere mannskapene, i alt ca 15 000. Det er vurdert ulike tiltak til fordel for dem som avtjener verneplikt, og disse tiltakene blir nå fulgt opp.

Kompetanseutvikling

Det er utarbeidet en overordnet strategisk plan for kompetanseutvikling i Forsvaret. Formålet med planen er å klargjøre ansvar, rammer og roller for kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling inngår som en ordinær del av planleggingen i virksomhetene.

Psykiske reaksjoner etter internasjonal tjeneste

Det er et overordnet mål å legge forholdene til rette for at personellet skal unngå psykiske senskader etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Når senskader likevel opptrer, må hjelpe- og støtteapparatet både i samfunnets og Forsvarets regi være best mulig. Det er i denne forbindelse iverksatt tiltak på forskjellige områder. Både opplæringen før tjenestegjøring i utlandet og oppfølgingen av personellet etter dimisjon er forbedret. Det er opprettet et «stressmestringsteam» sammensatt av leger, psykologer og annet medisinsk personell. Det er opprettet «støttegrupper» både ved Telemark Regiment og Jegerkorpset Akershus regiment. Disse har en sammensetning og et virkefelt som dekker alle personellkategorier.

Det er arbeidet med å klarlegge arbeidsfordelingen mellom Forsvaret og det sivile helsevesen når det gjelder oppfølging av personellet etter dimisjon. Det vurderes også hvordan kompetanseoverføring fra Forsvaret til det sivile helsevesen best kan ivaretas. Det er videre etablert en beredskapsordning for å ta imot personell som ankommer Norge med akutte psykiske lidelser.

Lærlinger i statlig virksomhet

Større satsing på fagopplæring i Forsvaret er et viktig element i arbeidet for å sikre rekruttering og yrkesfaglig kompetanseoppbygging i Forsvaret. Høsten 1996 stilte Forsvarsdepartementet 335 læreplasser til disposisjon i forbindelse med omlegging av videregående yrkes- og fagopplæring i det sivile skoleverk. Det er videre utarbeidet og iverksatt en handlingsplan for økt inntak av lærlinger i Forsvaret. Etter planen skal Forsvaret ha ca 900 lærlinger innenfor alle lærlingkategorier ved utløpet av 1998.

Likestillings- og familiepolitikk

Likestillings- og familiepolitikk har lenge vært et viktig satsingsområder for Forsvaret og er ett av Forsvarets beste virkemidler for å møte konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Det er blant annet utarbeidet en strategisk plan for likestilling som klargjør ansvarsforhold, rammer og roller for likestillings- og familiepolitikken.

Forvaltningen av befal kjennetegnes ved at det stilles større krav til mobilitet enn det som er vanlig ellers i samfunnet. Omstillingsprosessen i Forsvaret krever til en viss grad slik mobilitet også for sivilt personell. Departementet ser derfor boligtjenesten som et sentralt element i Forsvarets personell- og familiepolitikk, og har arbeidet for å tilpasse Forsvarets boligtjeneste til dagens og framtidens behov.

2.6.3 Materiell

Materiellinvesteringer

For å sikre en best mulig styring og oppfølging av materiellprosjektene, har Forsvaret tatt i bruk et eget prosjektstyringssystem (PRINSIX). Dette verktøyet legger til rette for helhetlig oppfølging av alle aspekter fra prosjektets tidlige fase til materiellet er innført i organisasjonen.

Materiellforvaltning

Høye materiellinvesteringer kan øke driftsutgiftene over tid. Effektivisering av driften er derfor en forutsetning for å opprettholde en høy investeringstakt og sikre nødvendige midler til drift av det nye materiellet. Dette har satt store krav til effektiv forvaltning av materiell. Det er etablert et eget prosjekt (LOGSTRAT) for forbedring av Forsvarets logistikkprosesser, herunder materiellanskaffelser, forsyning og lager, transport, vedlikehold, utrangering og avhending av alle typer materiell. Forsvaret har oppnådd rasjonaliseringsgevinster som følge av mer effektiv materiellforvaltning, men prosessen har tatt lengre tid enn forventet, og det har vist seg vanskelig å måle gevinstene nøyaktig.

Forsvarets næringspolitiske engasjement

Forsvarets næringspolitiske engasjement har i perioden vært basert på den fastlagte strategi for styrking og videreutvikling av norsk forsvarsindustriell og teknologisk kompetanse, både ved internasjonalt samarbeid og gjennom nasjonal kompetanseoppbygging. Forsvarsdepartementet har i perioden vektlagt oppfølgingen av denne strategien i nært samarbeid med næringsmyndighetene og norsk forsvarsrettet industri.

Det er fastsatt en næringspolitisk strategi for Forsvarets framtidige anskaffelser med overordnet mål om at en størst mulig del av investeringsmidlene skal gå til nasjonal verdiskapning. Arbeidet med å følge opp strategien er tillagt Forsvarets forskningsinstitutt som blant annet gjennomfører en omfattende kategorisering av de kommende materiellprosjektene over en viss størrelse.

Norske forsvarsmyndigheter har deltatt aktivt i de internasjonale fora som er etablert for samarbeid på forsvarsmateriellsektoren. Dette gjelder både innenfor NATO og VEU. Selv om de praktiske resultatene så langt har vært små, ser man konturene av et økende samarbeide på forsvarsmateriellsektoren i Europa.

Departementet har også startet arbeidet med å etablere en omforent nasjonal strategi for myndigheter og industri for den videre næringspolitiske satsing. Hovedmålet er å utvikle et praktisk samarbeid slik at både industrien og myndighetene gjennom de kanaler en har tilgang til kan få innpass på utenlandske markeder gjennom eksport og/eller deltakelse i fellesprosjekter og industrisamarbeid.

Forsvarsdepartementet har i perioden fortsatt å følge rutinene med inngåelse av gjenkjøpsavtaler i forbindelse med større anskaffelser fra utlandet. Forhandlingene om gjenkjøp har skjedd mellom de utenlandske leverandørene og Forsvarsdepartementet, og medfører at norsk industri får adgang til både andre og tredje lands markeder. I perioden ble det inngått 35 gjenkjøpsavtaler med 26 forskjellige utenlandske bedrifter til en verdi av i underkant av 10 milliarder kroner. I samme periode har utenlandsk industri kjøpt fra norsk industri for om lag 5 milliarder kroner i forbindelse med oppfyllelsen av sine gjenkjøpsavtaler.

2.6.4 Eiendommer, bygg og anlegg

Hensiktsmessig forvaltning, drift og vedlikehold av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA) er viktig for effektiv ressursbruk. Forsvaret har hatt som mål å senke driftsutgiftene for bygg og anlegg med 25 prosent i perioden 1992-2002. Om det vil være mulig å nå denne ambisiøse målsetning, er foreløpig noe usikkert, men ved utgangen av 1996 var reduksjonene i samsvar med en årlig, forholdsmessig nedskjæring for å nå målet.

Den nasjonale bygge- og anleggsvirksomhet har i perioden vært preget av Forsvarets omorganisering. Byggetiltak som har vært nødvendige for å gjennomføre strukturendringene og oppfylle kravene til helse, miljø og sikkerhet, har vært prioritert.

Avhendings- og kassasjonsprosessen er godt i gang. I en overgangsfase kan likevel nettoresultatet være misvisende fordi det kan være nødvendig å ha virksomhet på flere steder mens omstruktureringsprosessen pågår. Effektene av innsatsen på dette området vil derfor først vise seg over tid.

De store arbeidene som følge av utbyggingen av Gardermoen til sivil hovedflyplass, har gått etter planene. Således ble nye Gardermoen flystasjon fullført i 1996, og den nye kavalerileiren på Rena ble åpnet i 1997. Prosjektet for sikring av lagre med farlig materiell ble også i hovedsak avsluttet i 1997.

NATOs infrastrukturprogram er omstrukturert og betydelig redusert, og kalles nå NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Norges relative bidrag til programmet har økt med ca 0,2 prosent til gjennomsnittlig ca 3,3 prosent, avhengig av antall nasjoner som deltar i finansieringen av de enkelte prosjekter. Siden programmets totale omfang er redusert, har dette likevel ikke medført en økning i våre nominelle bidrag. Som følge av reduksjonene i fellesbudsjettene, er utbyggingstakten i Norge også senket, men fortsatt er en del store og viktige prosjekter under utførelse. Dette gjelder spesielt innenfor kommunikasjon, kommando, kontroll og varsling. Slike prosjekter, samt prosjekter som legger til rette for mottak av forsterkninger, vektlegges nå i større grad enn tidligere. De viktigste fellesfinansierte prosjektene som er fullført i perioden, er et stort anlegg for tankfly på Sola, et oljeanlegg for Hæren i Bjerkvik, og modernisering og oppgradering av kystradarkjeden i Nord-Norge.

Som en prøveordning er det satt i gang en reform som har omfordelt ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold. Det er nå de lokale forvaltningsmyndighetene som ivaretar forvaltning, drift og vedlikehold for EBA i alle forsvarsgrener, HV og fellesinstitusjoner innenfor et bestemt lokalt område. Erfaringene med prøveordningen i årene 1996-98 vil avgjøre om den skal fortsette eller erstattes av en annen ordning.

Det er foretatt en gjennomgang av behovet for skyte- og øvingsfelt. Forsvarets manøverorienterte operasjonskonsept krever øvingsfelt opp til 250 kvadratkilometer. For å imøtekomme dette er det gjennomført en konsekvensutredning for et skyte- og øvingsfelt på Østlandet, som konkluderer med at området Gråfjell i Åmot kommune synes best tjenlig. Forslaget forventes å bli behandlet av Stortinget i 1998. I Troms er det vedtatt å binde sammen skyte- og øvingsfeltene Mauken og Blåtind til bruk for 6 Divisjon. Det er besluttet at skytefeltet for Evje garnison skal utvides med et nytt felt for flatbanevåpen. Et skytefelt for avdelingene på Ringerike er under utbygging. Nedleggelse av flere kystfort har for øvrig frigjort en del attraktive friluftsområder.

2.6.5 Miljø

Alle selvstendig administrerende avdelinger og enheter i Forsvaret har øremerket miljøvernoffiserstillinger som hel- eller deltidsstilling eller som bifunksjon, avhengig av virksomhetens omfang. Det er etablert et kompetansesenter for miljøvern. Det er utgitt et direktiv som utvider Kommunal- og arbeidsdepartementets forskrifter om internkontroll til å omfatte alle miljøvernlover.

Krav til miljøhensyn er innarbeidet i Forsvarets prosjektstyringssystem. Det er også utarbeidet en veiledning for konsekvensvurderinger av forsvarstiltak etter Plan- og bygningsloven, forslag til forskningsprogram for Forsvarets miljøvirkninger, og et direktiv for miljøvernutdanning i Forsvaret.

Flere FoU-prosjekter for å dokumentere Forsvarets miljøpåvirkninger er gjennomført eller igangsatt. Det er også startet opp en rekke prosjekter basert på bilaterale eller flernasjonale avtaler hvor vekten er lagt på prosjekter relatert til AMEC-avtalen og samarbeid mellom de nordiske lands forsvar.

Det er gjennomført en undersøkelse av avfallsdeponier som blir fulgt opp i samarbeid med Statens forurensningstilsyn. En egen handlingsplan for opprydding på Haakonsvern er utarbeidet. Videre er krigstidsdeponier kartlagt. Instruksen om tiltak og varsling av akutt forurensning er revidert. Det er også iverksatt en rekke andre tiltak som overgang til alternative kuldemedier, kartlegging av energiøkonomiseringstiltak, plan for biologisk mangfold i Forsvarets skyte- og øvingsfelt, revegetering av Karasjokfjellet og Hjerkinn skytefelt, overvåkning av metallforurensning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelter, og utarbeidelse av Forsvarsdepartementets delplan i den nasjonale handlingsplanen om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

2.7 Gjennomføring av omstillingsprosessen

Det har vært og er en stor utfordring å gjennomføre den omfattende omstillingen av Forsvaret som fulgte av de rammer og retningslinjer som Stortinget ga sin tilslutning til våren 1993. For mange ansatte i Forsvaret og for mange lokalsamfunn og kommuner har omstillingen hatt betydelig konsekvenser. Militære enheter, ofte med solid historisk forankring, har blitt nedlagt, sammenslått med andre eller flyttet.Etter departementets vurdering har omstillingen i Forsvaret vært gjennomført på en forsvarlig og planmessig måte. Det er nedlagt en imponerende innsats på alle nivåer i organisasjonen, og det er utviklet gode samarbeidsrelasjoner med berørte lokalsamfunn.

Forsvarsdepartementet har lagt vekt på at omstillingen skal skje i åpenhet og i et nært samarbeide mellom departement, fagmilitær ledelse på ulike nivåer, personellets organisasjoner og berørte lokale og regionale myndigheter. Departementet har også lagt vekt på å redusere konsekvensene for de berørte parter gjennom informasjonsvirksomhet, personellpolitiske tiltak og støttetiltak som tilrettelegger for alternativ næringsutvikling i de kommuner som blir sterkest berørt.

Informasjonsvirksomhet

Departementet har det overordnede og koordinerende ansvar for all samfunnskontakt og informasjonsvirksomhet i Forsvaret. Informasjon har vært viktig for å skape forståelse for Forsvarets omstilling og for å dempe negative reaksjoner på Forsvarets reduserte virksomhet i ulike lokalsamfunn.Det er utarbeidet en egen informasjonsstrategi for omstillingen. Informasjon til personellet og deres organisasjoner har fulgt de rammer som er fastlagt i Hovedavtalen med tilpasningsavtale for Forsvaret. Forståelse for kommunenes informasjonsbehov har også vært avgjørende for framdrift og samarbeid i omstillingsprosessen. Lokale militære sjefer har i denne sammenheng hatt en nøkkelrolle, både i forhold til personellet og deres organisasjoner, og til lokale myndigheter. Departementet har også i forkant av regjeringens framsendelse av omorganiseringsforslag til Stortinget gjennomført informasjonsreiser til berørte regioner. I tillegg er alle forslag drøftet med personellets organisasjoner på lokalt, regionalt og sentralt nivå.

Informasjonsstrategien ble evaluert sommeren 1996. Målgruppene for undersøkelsen var ansatte og ledere i Forsvaret, politikere og administrasjonen i berørte kommuner og media. Resultatene tyder på at informasjonen har bidratt til større forståelse for omstillingen blant disse gruppene.

Personellpolitiske tiltak

Omstillingen har redusert behovet for personell i Forsvaret. Samtidig som målene for omstillingen har ligget fast, har departementet lagt vekt på å gjennomføre prosessen med mennesket i fokus og med størst mulig trygghet for personellet som ble berørt. De personellpolitiske retningslinjene som er lagt til grunn i omstillingsprosessen, er beskrevet i St meld nr 31 (1993-94).

For å kunne gi råd og veiledning til den enkelte overtallige, var det avgjørende å få på plass et godt støtteapparat over hele landet så tidlig som mulig. Gjennom å opprette Ressursorganisasjonen for de overtallige kom det sentrale og regionale støtteapparatet på plass. Det har imidlertid vært avgjørende at en også på lokalt hold har fulgt opp omstillingsarbeidet.

Det har vært et sentralt mål for Forsvaret å legge forholdene best mulig til rette for at de som blir overtallige, skaffes nytt arbeid. Derfor ble det iverksatt en rekke tiltak for å stimulere til avgang og mobilitet blant personellet, blant annet gjennom å tilrettelegge for etter- ogvidereutdanning, slik at overtallig personell får styrket kompetanse for arbeid utenfor Forsvaret. Det har også vært tilrettelagt for lån, leie eller kjøp av ledige lokaler fra Forsvaret, eventuelt også overdragelse av materiell og utstyr til etablering av egen virksomhet.

Støttetiltak for berørte kommuner

Den betydelige omstruktureringen av Forsvarets organisasjon og virksomhet som nå gjennomføres, får konsekvenser for et stort antall kommuner og mange lokalsamfunn. For å dempe de negative konsekvensene for berørte lokalsamfunn har Forsvarsdepartementet sammen med Kommunal- og arbeidsdepartementet iverksatt ulike tiltak for å stimulere til alternativ næringsutvikling. Det vesentligste bidrag i denne sammenheng har vært gjennomføringen av egne omstillingsprogram mot utvalgte kommuner innenfor en økonomisk ramme på 60 millioner kroner i perioden 1994-96.

I følge de kommuner som har deltatt omstillingsprogrammene, er det blitt vedlikeholdt og skapt 650 arbeidsplasser i denne treårs perioden; 250 av disse er nye arbeidsplasser, hvorav 52 er besatt med overtallige fra Forsvaret. Deltakende kommuner forventer ytterligere 650 arbeidsplasser som følge av programmet de neste årene. I tillegg kommer andre forhold som kommunene finner positive i forbindelse med gjennomføringen av omstillingsprogrammet. Dette er blant annet generell kompetanseheving innenfor næringsutvikling, nettverksbygging både internt i kommunen og eksternt mot andre kommuner, tilgang på næringsarealer gjennom fristilling av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg, og økt vektlegging av arbeidet med alternativ næringsutvikling i kommunene.

For ytterligere å dempe de negative virkningene av Forsvarets nedtrapping, har Forsvarsdepartementet lagt betydelig vekt på å legge forholdene til rette for omstillingsarbeidet i kommunene. Dette har blant annet skjedd gjennom at Forsvarets frigjorte ressurser (personell, eiendommer, bygg og anlegg og materiell) brukes som supplement til den økonomisk støtten. Disse inngår samlet i planleggingen av konkrete prosjekter forankret i kommunenes næringsplaner.

I forbindelse med den pågående omstrukturering av Forsvaret har Stortinget gitt Kongen fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for, til kommuner eller overtallig personell i Forsvaret i forbindelse med utnyttelse av etablissementene til næringsutvikling. Dette skal dempe de negative virkningene når forsvarsrelatert virksomhet i kommunene faller bort og medvirke til at overtallig personell i Forsvaret kan sikres alternative arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Fra departementet er det en vesentlig forutsetning at både kommunene og Forsvaret anvender ressursene slik at det skapes arbeidsplasser for overtallig forsvarspersonell. Dette må derfor være en del av den planlegging som skjer lokalt i samarbeid mellom kommune, avdeling, Ressursorganisasjonen og Forsvarets bygningstjeneste.