2 Sammendrag

Den regelmessige framleggelsen av langtidsmeldinger for Forsvaret gjenspeiler behovet for langsiktig planlegging innenfor denne sektoren. Forrige langtidsmelding fra 1993 tok utgangspunkt i anbefalingene fra den tverrpolitiske «Forsvarskommisjonen av 1990» og satte i gang betydelig reduksjon og omstilling av Forsvarets styrker og virksomhet. Hittil er mye oppnådd, men alt har ikke gått som forventet.

Den nye langtidsmeldingen er forankret i det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen som ble framforhandlet på Voksenåsen høsten 1997, og bygger på et omfattende utredningsarbeid. Meldingen beskriver regjeringens politiske retningslinjer for utviklingen av Forsvaret i perioden 1999-2002 ut fra et langsiktig og helhetlig perspektiv.

Sikkerhetspolitisk grunnlag

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder er i dag positiv. Dagens omfattende europeiske samarbeid vil forhåpentligvis føre til at faren for framtidige militære konfrontasjoner i vår verdensdel blir minimal. Regjeringen vil arbeide aktivt for dette, blant annet ved militære bidrag for å sikre fortsatte stabilitet i vårt område og håndtere kriser i videre internasjonal målestokk.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen er imidlertid usikker. Derfor må norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk også ta hensyn til de utfordringer som kan oppstå på sikt. Disse utfordringene omfatter alt fra faren for krenking av norsk suverenitet til kriser og militære angrep på norsk territorium. Utfordringene mot norsk sikkerhet kan også omfatte andre typer farer som spredning av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen, terroranslag, miljøkatastrofer og internasjonale militære kriser og kriger.

Norge deltar i både europeiske, transatlantiske og globale sikkerhetsorganisasjoner. Av disse er fortsatt NATO i en særstilling, men også organisasjoner som VEU og OSSE, spiller en viktig rolle i et helhetlig europeisk sikkerhetsbilde. Organisasjonene er i stadig endring, og dermed også mulighetene for samarbeid og påvirkning. Aktiv norsk deltakelse, så vel politisk som gjennom vårt internasjonale militære engasjement, er derfor helt nødvendig for å ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser i vid forstand. NATOs kommende utvidelse og samarbeidet med Russland og andre partnerland gir nye perspektiver for europeisk sikkerhet. Denne sikkerheten er mer enn noensinne preget av gjensidig avhengighet. Derfor er det viktig at samtlige lands sikkerhetsbehov ivaretas på en forutsigbar måte.

Det foreligger ingen militær trussel mot Norge i dag. Norges forhold til Russland er preget av et stort potensial for framtidig samarbeid, både bilateralt og innenfor multilaterale rammer. De betydelige konvensjonelle og kjernefysiske militære kapasiteter i Nordvest-Russland vil imidlertid fortsatt påvirke norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Den usikre politiske utviklingen i Russland og muligheten for spredning av væpnede konflikter fra andre regioner til våre nærområder gjør at disse kapasitetene kan innebære en risiko. Regjeringen legger derfor stor vekt på å bidra til at Russland blir integrert i et bredt europeisk samarbeid som inkluderer sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Norge vil fortsatt være avhengig av det politiske og militære NATO-samarbeidet. På grunn av den endrede internasjonale situasjonen får Nordområdene mindre oppmerksomhet fra våre allierte enn før. Samtidig blir det forventet at Norge, som et rikt land, tar sin del av byrdene ved deltakelse i fellesforsvaret og i internasjonale fredsoperasjoner. Vår nasjonale forsvarsplanlegging vil fortsatt være basert på allierte militære forsterkninger ved kriser eller krig. I en situasjon der NATO i stigende grad går bort fra øremerkede forsterkningsstyrker blir det viktig å sikre at allierte styrker fortsatt kan settes inn i Norge, og at vi er i stand til å ta imot disse. Regjeringen vil legge økt vekt på trening og øving med dette som siktemål.

På sikt er det er knyttet en viss usikkerhet til utviklingen av NATO, både som militær allianse og som politisk konsultasjonsforum. Bortfallet av en definert fiende og gradvis flere medlemsland kan i framtiden gjøre det vanskeligere å harmonisere sprikende nasjonale interesser. For å fremme våre syn og interesser best mulig kreves derfor et styrket norsk engasjement så vel internt i NATO som bilateralt overfor våre viktigste allierte. Alliansen vil fortsatt være avhengig av et sterkt amerikansk engasjement i europeisk sikkerhet og forsvarssamarbeid. Usikkerhet om det amerikanske nærvær og engasjement i Europa og omfanget av USAs bidrag til forsvaret av Europa og Norge ville være meget uheldig. Det er samtidig viktig at de europeiske allierte blir i stand til å ta et større ansvar for egen sikkerhet, og at den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentitet utvikler seg innenfor NATO og med amerikansk forståelse og aksept. Regjeringen ser det også som viktig å videreutvikle det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet med våre nye alliansemedlemmer, våre nordiske naboland, de baltiske land og andre europeiske land.

For å bidra til fortsatt stabilitet og sikkerhet kreves et bredt spekter av virkemidler. Forsvaret er grunnpilaren i regjeringens sikkerhetspolitikk og skal både kunne forsvare hele landet mot militære angrep og kunne bidra til å håndtere kriser av varierende omfang og karakter. I fredstid må Forsvaret bidra til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, inkludert beskyttelse av petroleumsvirksomheten. Utviklingen de seneste år har også økt behovet for å kunne delta i et bredt spekter av internasjonale operasjoner sammen med våre allierte, våre nordiske naboland, partnerland og andre samarbeidsland. Forsvaret vil også fortsatt være et sentralt virkemiddel for å bygge ut samarbeid og kontakt med ikke-allierte og dermed medvirke til økt tillit og stabilitet. Forsvaret må derfor ha tilstrekkelig evne til å kunne møte en rekke utfordringer både i fred, krise og krig, så vel nasjonalt som internasjonalt.

Samfunnsmessig, teknologisk og operativt grunnlag

Vårt samfunn blir gradvis mer sårbart. Uten tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer kan svakhetene i deler av samfunnsstrukturen utnyttes av enkeltpersoner, grupper eller statlige aktører. Regjeringens satsing på tiltak som kan redusere denne sårbarheten, vil stå sentralt i den kommende langtidsplanen for det sivile beredskap.

Den teknologiske utviklingen preges av mange usikre faktorer. Dagens våpensystemer vil bli gradvis bedre, men det ventes ikke nye våpen med revolusjonerende militær betydning i de nærmeste fem til ti år.

Et vel tilpasset militært operasjonskonsept er en forutsetning for å møte nye utfordringer og anvende ny teknologi best mulig. Forsvarets nye operasjonskonsept som baserer seg på manøverkrigføringens prinsipper, har stor betydning for hele vår militære virksomhet. En slik måte å operere på krever blant annet mobile og fleksible styrker, evne til å føre strid i høyt tempo, evne til samordnet innsats, og personell med høy kompetanse og treningsstandard på alle nivåer.

Næringslivets leveranser av materiell, varer og tjenester har avgjørende betydning for Forsvarets virksomhet. Kompetansen og kapasiteten i norsk forsvarsindustri er dessuten viktig for vår forsvarsplanlegging, våre kjøp av forsvarsmateriell i utlandet og våre muligheter til å dekke behov som er tilpasset norske forhold. I tillegg gir forsvarsindustrien positive ringvirkninger for det norske samfunn. Forsvarsdepartementet legger stor vekt på at Forsvarets anskaffelser kommer norsk industri og teknologiutvikling til gode. Anskaffelsene må imidlertid ta utgangspunkt i Forsvarets behov.

Forsvarspolitiske retningslinjer

Et effektivt og troverdig forsvar kan ikke bygges opp i løpet av få år. Materiellanskaffelsene og kompetanseoppbyggingen i de kommende fire årene vil utgjøre hjørnesteiner i det Forsvar vi vil ha om ti til femten år, og således være bestemmende for regjeringens handlefrihet i eventuelle krisesituasjoner langt inn i framtiden. Derfor må forsvarspolitikken og forsvarsplanleggingen rettes inn mot det langsiktige. På sikt kan ikke faren for invasjon utelukkes. Et slikt omfattende militært angrep vil imidlertid neppe kunne omfatte mer enn én landsdel, men kan bli støttet av begrensede operasjoner mot resten av landet. Regjeringens ambisjon er derfor fortsatt å opprettholde evnen til tidsavgrenset invasjonsforsvar i én landsdel om gangen.

Våre egne ressurser strekker ikke til for å opprettholde et troverdig invasjonsforsvar av Norge over særlig lang tid. Politisk og militær støtte fra våre allierte vil være avgjørende. Men et overraskende militært angrep må ikke føre til at Forsvaret bryter sammen umiddelbart i påvente av alliert støtte. For å sikre den nødvendige nasjonale handlefrihet må vårt nasjonale forsvar derfor ha et visst minimum av utholdenhet under et militært angrep.

Evne til invasjonsforsvar i én landsdel betyr ikke at resten av landet legges åpent. Hele landet må kunne overvåkes og forsvares mot begrensede angrep, sabotasje eller terroranslag, uavhengig av om dette har tilknytning til et invasjonsforsøk eller ikke. Vårt forsvar må også ha evne til suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, etterretning, krisehåndtering og deltakelse i internasjonale operasjoner og internasjonalt samarbeid.

Et nasjonalt balansert forsvar kan ikke opprettholdes uten å videreføre vårt totalforsvarskonsept. Prinsippet om at samfunnets samlede ressurser om nødvendig kan mobiliseres for forsvaret av Norge, må ligge fast. Det er likevel et vedvarende behov for å videreutvikle totalforsvaret i takt med endringene i vår omverden og vårt samfunn. For første gang legges langtidsmeldingen for Forsvaret og langtidsplanen for det sivile beredskap fram omtrent samtidig for Stortinget. Dette vil bidra til en mer helhetlig utvikling av totalforsvaret.

Skal vi opprettholde evnen til invasjonsforsvar og samtidig ha en viss evne til å forsvare hele landet mot mindre angrep, er vi for få innbyggere, og landet for stort til å gå over til et yrkesforsvar. Verneplikten er også viktig for Forsvarets forankring i befolkningen. Gjennom førstegangs- og repetisjonstjenesten får hoveddelen av vår mannlige befolkning førstehånds kjennskap til Forsvaret. Videre har verneplikten en viktig sosial og integrerende betydning i samfunnet. Prinsippet om alminnelig verneplikt ligger derfor fast i regjeringens politikk. Men også vernepliktsordningen må vurderes og utvikles jevnlig. Regjeringen ser det som avgjørende at alle tjenestedyktige fortsatt kalles inn til førstegangstjeneste, og at den totale tjenestetiden har en så lik varighet som mulig. Kriteriene for tjenestedyktighet er justert slik at flere kan kalles inn til tjeneste. Gjennom målbevisst utdanning, trening og øving vil det etter regjeringens syn være mulig å dekke de fleste av framtidens kompetansebehov med vernepliktige mannskaper. Utviklingen gjør det likevel nødvendig å videreutvikle supplerende ordninger for å ivareta spesielle kompetansebehov.

Utvikling av Forsvarets styrker

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gir handlefrihet til å foreta nødvendige endringer i Forsvarets struktur og planer i de nærmeste årene. Hovedretningslinjer for utviklingen av styrkestrukturen er:

• et helhetligforsvar der de ulike delene av virksomheten og styrkestrukturen er nøye avstemt mot hverandre og mot Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig

• handlefrihet til å kunne møte endrede forutsetninger

• et nøkternt kvalitetsnivå og omfang av styrker

Evne til tidsavgrenset forsvar mot invasjon i én landsdel og mot begrensede anslag i hele landet er dimensjonerende for utformingen av Hæren. Hærens hovedbidrag til invasjonsforsvaret er 6 Divisjon med divisjonstropper og tre divisjonsbrigader. For å kunne forsterke invasjonsforsvaret samt bidra til territorialforsvar, krisehåndtering og suverenitetshevdelse, skal Hæren opprettholde tre selvstendige brigader og ca 20 selvstendige bataljonsenheter. Fram til år 2006 vil 6 Divisjon og én selvstendig brigade bli prioritert materiell- og utstyrsmessig sett. Rundt år 2006 kan kvaliteten på de laveste prioriterte avdelingene i Hæren bli så marginal at det må vurderes å redusere antall brigader og omstrukturere deler av de territorielle styrkene.

Heimevernet videreføres på dagens nivå. Regjeringen legger opp til at anskaffelse av personlig utrustning prioriteres i de nærmeste årene.

Sjøforsvarets hovedbidrag til invasjons- og territorialforsvaret er evnen til å sikre sjøtransporter og evnen til å beskytte norsk territorium mot sjølandsatte styrker. Fem minesveipere og fire minejaktfartøyer er på det nærmeste ferdigstilt. Forberedelsene til anskaffelsen av nye fregatter pågår. Det planlegges å anskaffe seks slike fartøyer som skal leveres i perioden 2004-2009. Det legges stor vekt på at dagens kostnadsramme for fregattprosjektet holdes - om nødvendig gjennom å redusere antall fartøyer. Det vil bli opprettholdt en betydelig evne til å bekjempe overflatemål på sjøen. Oppdatering av HAUK-klassen og utfasing av STORM-klassen missiltorpedobåter vil bli gjennomført. En ny type missiltorpedobåt blir utviklet gjennom et prøvefartøy. To undervannsbåter av KOBBEN-klassen utfases så snart som mulig for å spare driftskostnader. Et nytt missil for bekjempelse av mål på sjøen er under utvikling. Kystartilleriet skal utvikles og omorganiseres i en mobil og fleksibel retning. Forsvarets evne til å løse kystvaktoppgaven er planlagt styrket gjennom oppdatering av kystvaktfartøyene av NORDKAPP-klassen, anskaffelse av et nytt isforsterket kystvaktfartøy og erstatning av Kystvaktens helikoptre.

Luftherredømme er av stor betydning for alle forsvarsgreners operasjoner i krig. Kvalitetsmessig vil Luftforsvaret bli styrket gjennom anskaffelse av kampfly til erstatning for utfasede F-5 og tapte F-16. Dette kjøpet vil bli noe redusert i forhold til dagens kostnadsramme. Samtidig må det langsiktige behovet innenfor kampflysektoren ses i et samlet perspektiv. Fram mot år 2006 vil kampflyvåpenet bli dimensjonert med sikte på å opprettholde fire operative skvadroner. Antall flystasjoner oppsatt i krig vil bli foreslått redusert. Det bakkebaserte luftvernet utvikles i retning av en sammensatt mobil og stasjonær struktur. En skvadron med maritime overvåknings- og patruljefly, og en skvadron med middels tunge transportfly, opprettholdes. Det vurderes anskaffet lette flerbruksfly. To skvadroner med transporthelikoptre og en skvadron med redningshelikoptre opprettholdes. På sikt kan det bli aktuelt å anskaffe enhetshelikoptre og stridshelikoptre til Forsvaret.

I forhold til forrige langtidsmelding legger regjeringen således opp til at det blant annet kjøpes færre kampfly, at det ikke anskaffes nye ubåter i den neste tiårs perioden og at Hæren fornyes i mindre omfang. Dette vil isolert sett redusere Forsvarets evne til invasjonsforsvar og territorialforsvar. Likevel anser regjeringen at en slik styrkestruktur er tilpasset dagens utviklingstrekk og framtidens potensielle utfordringer så langt disse kan overskues i dag.

Vårt internasjonale militære engasjement må være en integrert del av Forsvarets samlede virksomhet og struktur. Derfor legges større vekt på å skape et mer enhetlig system for all norsk deltakelse i internasjonale operasjoner, uavhengig av deltakelsens art og operasjonenes organisatoriske ramme. Framtidens beredskapsstyrker for internasjonale operasjoner skal organiseres som henholdsvis reaksjonsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. Hovedtyngden av Hærens bidrag vil i framtiden bli etablert innenfor rammen av en brigade. Telemark bataljon er planlagt som en del av denne brigaden. Sjøforsvarets og Luftforsvarets bidrag vil basere seg på de enhetene som i dag er innmeldt til NATOs reaksjonsstyrker og til FN-systemet, men visse tillegg og justeringer vil bli vurdert. En grunnleggende forutsetning for all innsats er at det etableres hensiktsmessige kontraktsordninger som sikrer deltakelse av et tilstrekkelig antall personell.

Fortsatt omstilling

Forrige langtidsmelding, St meld nr 16 (1992-93), satte i gang en omfattende omstillingsprosess. Det er gjennomført dyptgripende endringer i Forsvarets styrkestruktur og fredsorganisasjon. Resultatene så langt gir et godt utgangspunkt for Forsvarets framtidige virksomhet. Men utviklingen har også skapt svakheter knyttet til blant annet personellsituasjonen, materiellinvesteringene, trening og øving. Derfor er det ikke rom for overføringer fra drift til investeringer. Regjeringen legger opp til å konsolidere dagens driftsnivå gjennom de neste fire årene.

Regjeringen vil prioritere personell, trening og øving uten at den nødvendige moderniseringen av Forsvaret blir skadelidende. Derfor må omstillingen av Forsvarets virksomhet i fred fortsette. Regjeringen legger også vekt på at Forsvarets driftskostnader stabiliseres på noe sikt for å kunne gjennomføre de til dels meget store investeringene som Forsvaret står foran rett etter århundreskiftet.

Utvikling av Forsvarets fredsorganisasjon

Fredsorganisasjonen skal løse Forsvarets oppgaver i fred, og utvikle og vedlikeholde Forsvarets styrker. Omstilling av organisasjonen skal frigjøre ressurser til å gjennomføre de overordnede prioriteringene for utviklingen av Forsvaret.

Kostnadseffektive organisatoriske løsninger kan ligge på tvers av forsvarsgrener og sektorer. Derfor er økt helhetstenkning avgjørende. For å oppnå samlede innsparinger gjennom organisatoriske tiltak, er det nødvendig å se ulike ressurser (personell, materiell, eiendom, bygg og anlegg) i sammenheng. Betydelige innsparinger kan erfaringsmessig først og fremst oppnås ved å redusere antall tjenestesteder.

Organiseringen av Forsvarets øverste militære ledelse må utvikles videre. Felles funksjoner og virksomheter som er underlagt Forsvarets overkommando, må gjennomgås for å anvise framtidig aktivitet og helhetlige løsninger. Det er også et overordnet mål at logistikkfunksjonene i Forsvaret blir både bedre og billigere enn i dag.

Fredsorganisasjonen i Hæren vil fortsatt konsentreres i hovedområdene i Troms og på Østlandet. Det vil bli nødvendig å legge ned og slå sammen funksjoner og virksomhet på tvers av våpenartene slik at antall garnisoner og tjenestesteder blir redusert. Antallet og lokaliseringen av distriktskommandoene og de territorielle regimentene vil bli vurdert i forbindelse med utviklingen av den øvrige nasjonale krigs- og kommandostruktur. Samlokalisering og større samordning av Hærens utdanningsgarnisoner vil bli vurdert. Det er nødvendig å bygge opp særskilt kompetanse for de offiserer og mannskaper som i første rekke danner rekrutteringsgrunnlag for internasjonale operasjoner. Dette ivaretas i dag av Telemark bataljon, men kan på sikt bli aktuelt også for andre avdelinger innenfor rammen av en brigade.

Som et ledd i å samle Heimevernets fag- og utdanningskompetanse, vil det bli vurdert å slå sammen de to heimevernsskolene og deler av den øvrige grunnleggende befalsutdanningen. Heimevernets operativitet skal opprettholdes omtrent på dagens nivå.

Sjøforsvarets virksomhet på land må reduseres til det som er strengt nødvendig. Ved å satse på forsyningskommandoen og en minimumsorganisasjon av orlogsstasjoner og baser, vil behovet for en regional støttestruktur bli redusert. Sjøforsvarsdistriktene vil bli vurdert erstattet med en base- og stasjonsorganisasjon med reduserte oppgaver i forhold til dagens distrikter. Antall og lokalisering av orlogsstasjoner og baser vil bli vurdert. Fredsbemanningen i Marinen, Kystvakten og øvingsavdelingene i Kystartilleriet vil bli holdt på et nivå som sikrer nødvendig kompetanse for å operere i fred og krig.

Det er et mål å konsentrere virksomheten i Luftforsvaret til færre tjenestesteder, og regjeringen vil med det første legge fram forslag om endringer for Stortinget. Organiseringen av flystasjonene i fred vil basere seg på et antall hovedflystasjoner og to flystasjoner som skal understøtte henholdsvis maritime patruljefly og middels tunge transportfly. Forholdet mellom antall hovedflystasjoner, flystasjoner og flystasjoner med kadre-/mobiliseringsstatus vil igjen bli vurdert på noe sikt ut fra de erfaringene som gjøres med den nye organisasjonen.

Å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret og utvikle levedyktige regioner i alle deler av landet er sentrale mål i regjeringens politikk. Fortsatt omstilling av Forsvaret vil innebære nye reduksjoner og nedleggelser av virksomhet. Mange kommuner og lokalsamfunn vil bli berørt av disse nødvendige endringene. Likevel vil Forsvaret opprettholde en landsomfattende virksomhet med stor betydning for bosetting, sysselsetting og annen aktivitet i en rekke kommuner og lokalsamfunn, særlig i Nord-Norge. Regjeringen vil gjøre omstillingsprosessen i Forsvaret så skånsom som mulig, både for Forsvarets personell og for berørte kommuner og lokalsamfunn.

Andre deler av Forsvarets virksomhet

I tråd med kravene til effektivisering av offentlig sektor generelt legger regjeringen vekt på å videreutvikle Forsvarets styringssystem. Departementet har blant annet startet en utredning av framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsformer for forsyningskommandoene, Forsvarets tele- og datatjeneste, og materiellvirksomheten i Sanitetsstaben i Forsvarets overkommando.

Et moderne forsvar stiller høye krav til kompetanse. Omstillingen av Forsvaret har resultert i en midlertidig nedprioritering av utdanning og trening av vernepliktige. Også det vernepliktige befalet må tilføres nødvendig trening og øving. En viss styrking og tilpasning av aktiviteten på disse områdene er derfor nødvendig. Simulatorer, kadreøvelser og stabs- og ledertrenere skal i økende grad tas i bruk. Slikt utstyr bidrar til å heve treningsstandarden og redusere kostnadene til trening i felt og belastningene på miljøet.

Regelmessig øving av allierte forsterkningsoperasjoner vil bli vektlagt. Samarbeidet mellom det sivile beredskap og det militære forsvar må øves jevnlig. Norske avdelinger som inngår i NATOs utrykningsstyrker, må delta på årlige øvelser av NATOs styrker.

Det kreves betydelige investeringer i materiell, eiendommer, bygg og anlegg gjennom de kommende år. Denne nødvendige moderniseringen må foretas på en nøktern og forsvarlig måte. For å sikre en balansert materiellpark og nødvendig handlefrihet, skal investeringene rettes inn mot de deler av styrkestrukturen hvor behovene er størst. Gjenkjøp er i denne sammenheng viktig for å sikre at Forsvarets store materiellkjøp i utlandet også kommer norsk næringsliv til gode. Forsvarets prosjektstyringssystem og framgangsmåtene ved materiellanskaffelser må utvikles videre. Forvaltningene må kontinuerlig tilføres kvalifisert personell for å kunne ivareta investeringsvirksomheten på en forsvarlig måte. Det skal utarbeides en årlig rullerende langtidsplan for Forsvarets eiendoms-, bygg- og anleggsinvesteringer som prioriterer prosjektene innenfor et tidsperspektiv på seks år. Verdien av eiendommer, bygg og anlegg må opprettholdes gjennom forsvarlig forvaltning, drift og vedlikehold.

Drift, vedlikehold og investeringer påvirker hverandre gjensidig. For å finne de mest kostnadseffektive løsningene over tid må disse faktorene ses i sammenheng. Det synes å være et betydelig innsparingspotensial i tilknytning til materiellforvaltningen. Det arbeides derfor med å forbedre Forsvarets logistikkprosesser på materiellsiden.

Regjeringen legger i sitt miljøvernarbeid vekt på langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturgrunnlaget. Krig kan føre til alvorlige miljøødeleggelser, og selv militære forberedelser kan medføre betydelige belastninger. På den annen side kan overbelastning på miljøet utløse alvorlige konflikter, og miljøkatastrofer og få omfattende konsekvenser for liv og helse også i vårt land. Miljørelatert samarbeid med andre lands militære myndigheter kan bidra til å redusere framtidige miljøtrusler mot Norge. Forsvaret kan også være en viktig bidragsyter til det sivile samfunn for å styrke miljøberedskapen eller håndtere miljøkatastrofer. Forsvaret skal verne om miljøet på lik linje med samfunnet for øvrig. Eksisterende miljøproblemer må reduseres og nye problemer forebygges. Den omfattende handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret vil bli fulgt opp også i årene framover.

Regjeringen vil videreføre forsknings- og utviklingsaktivitet i et betydelig omfang for å ivareta Forsvarets behov. Denne virksomheten skal støtte den overordnede forsvarsplanleggingen, valg av operative og tekniske løsninger, og gjennomføringen av Forsvarets prosjekter.

Personalpolitikk

Med bakgrunn i den økende personalavgangen i Forsvaret vedtok Stortinget 7 mai 1997 at Forsvarsdepartementet skulle legge fram en melding for Stortinget om personellsituasjonen i Forsvaret. Departementet har valgt å følge opp Stortingets vedtak gjennom denne langtidsmeldingen.

Å løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig stiller høye krav til personellets spisskompetanse, kontinuitet og erfaring. Samtidig må Forsvaret være forberedt på konkurranse i et ekspansivt arbeidsmarked. Hvor godt Forsvaret lykkes i å tiltrekke seg, beholde og utvikle kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for organisasjonens kvalitet og resultater. Disse utfordringene og kravene må møtes gjennom en helhetlig personalpolitikk basert på en tidsriktig ledelsesfilosofi. Den overordnede målsettingen for personalpolitikken er å ha et høyt motivert personalkorps med tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgavene.

Forsvarsdepartementet er opptatt av at Forsvaret ikke i for stor grad mister kompetanse som følge av at tilsatte forlater organisasjonen. Departementet vil vurdere en rekke tiltak både på kort og lang sikt for å møte denne utfordringen. Forsvaret må gjøres konkurransedyktig samlet sett ved at også andre faktorer enn lønn vektlegges. Departementet vil også ta initiativ til at det utarbeides en målrettet rekrutteringsstrategi for Forsvaret.

Forsvarsdepartementet legger stor vekt på kompetanseutvikling for å møte framtidens økte krav. Dette må være en integrert del av virksomheten. Familie- og likestillingspolitiske tiltak utgjør en viktig del av personalpolitikken. Det fremste satsingsområdet er tiltak som bidrar til at hver familie kan flytte samlet til nye tjenestesteder.

Forsvaret skal til enhver tid skal ha en personellstruktur som er tilpasset organisasjonen og virksomheten. Personellreduksjoner er fortsatt nødvendige, men i et mindre tempo og omfang enn tidligere planlagt.

Hovedlinjene i dagens politikk for den personalmessige siden av omstillingen videreføres. Omstilling under trygghet ligger fast, og departementet legger fortsatt stor vekt på et konstruktivt og tillitsskapende samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.

Økonomiske konsekvenser

I den nåværende økonomiske konjunkturoppgangen må regjeringens finanspolitikk bidra til å dempe veksten i etterspørselen. Hovedlinjene i forsvarspolitikken må derfor trekkes opp ut fra en stram økonomisk politikk.

For å opprettholde et troverdig forsvar gir dagens sikkerhetspolitiske situasjon ikke rom for fortsatt svekkede forsvarsbudsjetter. Regjeringen legger til grunn at forsvarsplanleggingen innrettes mot en reell videreføring av dagens budsjettnivå i de to første årene av kommende fireårs periode og med 1/2 prosent årlig, reell vekst i de to siste. Sammen med omdisponeringene på driftssiden gjør dette det mulig å gjennomføre regjeringens prioriterte satsing på personell, materiell, trening og øving. De faktiske bevilgningene blir imidlertid fastsatt i den årlige budsjettprosessen.

Innenfor vårt nasjonale forsvar bygger vi opp kapasiteter for å kunne delta med militære styrker i internasjonale operasjoner i begrenset omfang. Oppbygging og vedlikehold av disse kapasitetene er en integrert del av Forsvaret som kan dekkes innenfor det ordinære forsvarsbudsjettet. Samtidig er bruken av våre kapasiteter i internasjonale fredsoppdrag svært vanskelig å forutsi. Regjeringen legger opp til at merutgiftene ved bruk av militære kapasiteter i internasjonale fredsoppdrag finansieres i tillegg til, eller som en ytterligere økning av, forsvarsbudsjettet.

Forsvaret står foran to store og helt nødvendige investeringer for å erstatte henholdsvis gamle fregatter og gamle/tapte kampfly. Siden disse to investeringene må gjennomføres omtrent samtidig, blir investeringsbehovet stort i en periode. Disse prosjektene kan ikke gjennomføres ved å stanse all annen investeringsaktivitet i Forsvaret. Selv om hovedtyngden av utbetalingene først kommer etter kommende fireårs periode, må de endelige beslutningene tas i løpet av de nærmeste årene. Regjeringen legger opp til at deler av kostnadene ved anskaffelsen av nye fregatter finansieres i tillegg til, eller som en ytterligere økning av, forsvarsbudsjettet.

Hovedoppsummering

Regjeringen vil videreføre et nasjonalt balansert forsvar som bygger på alliert samarbeid og samvirke, totalforsvar og verneplikt. Regjeringens politikk vil bidra til at Forsvaret utvikles mot et langsiktig mål som er nøye avstemt i forhold til de oppgaver Forsvaret kan og vil bli stilt ovenfor i framtiden. En forsiktig årlig vekt i forsvarsbudsjettene kombinert med særskilte bevilgninger og fortsatt omstilling legger grunnlaget for å opprettholde et troverdig forsvar og bevare den nødvendige handlefrihet gjennom det kommende tiår.