10 Regelverk vedtatt i henhold til Schengenkonvensjonen Del IV Schengen-informasjonssystemet (SIS)
En viktig del av Schengen-samarbeidet er opprettelsen og bruken av Schengen-informasjonssystemet (SIS). Dette er et system av elektroniske dataregistre som muliggjør rask og effektiv utveksling av personopplysninger og informasjon om gjenstander i henhold til konvensjonens bestemmelser mellom ansvarlige myndigheter i Schengen-landene. Nedenfor omtales enkelte artikler kort. For øvrig vises til omtale i St prp nr 42 (1996-97) punkt 5.8 og 5.9.
Artikkel 92 nr 3 fastslår at konvensjonspartene skal opprette og drive Schengen-informasjonssystemets tekniske støttefunksjoner for felles regning og felles ansvar. Formålet med SIS er å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, herunder statens sikkerhet, og anvende bestemmelsene om persontrafikk i denne konvensjonen på konvensjonspartenes territorium ved hjelp av opplysningene som formidles gjennom systemet.
Det er Frankrike som har ansvaret for støttefunksjonen for SIS, C.SIS, som ligger i Strasbourg. Den tekniske støttefunksjonens dataregister skal omfatte registrerte opplysninger om personer og gjenstander i den grad de angår alle konvensjonsparter. All informasjon som legges inn i en nasjonal SIS-base går først til C.SIS som deretter sørger for å videreformidle disse opplysningene til de andre nasjonale SIS-basene. C.SIS funksjonen har dessuten ansvaret for å kvalitetssikre at alle meldinger som legges inn blir kopiert i C.SIS før de sendes til de nasjonale basene.
Artikkel 101 beskriver hvilke instanser som skal ha tilgang til Schengen-informasjonssystemet. Hvert enkelt land angir hvilke myndigheter som skal ha tilgang til SIS. Hvert deltakerland skal oversende eksekutivkomiteen fortegnelsen over vedkommende myndigheter som skal ha tilgang til direkte søk etter opplysninger i Schengen-informasjonssystemet. Det skal for hver myndighet angis i fortegnelsen hvilke opplysninger myndigheten kan søke etter og for hvilke formål. Artikkel 108 (nr 1) angir regler for en instans som skal ha hovedansvaret for dens nasjonale del av Schengen-informasjonssystemet. Hvilke myndigheter som innen disse rammene skal ha tilgang til SIS besluttes nasjonalt. Hvilke norske myndigheter som skal gis slik tilgang vil bli regulert i egen lov om SIS som vil bli lagt frem i den Ot prp som vil bli fremmet av Regjeringen for å gjennomføre de forpliktelser som Norge påtok seg gjennom ratifikasjon av samarbeidsavtalen. Det vises til St prp nr 42 (1996-97) punkt 5.8.7.
I henhold til artikkel 115 er det opprettet et felles uavhengig kontrollorgan, Joint Supervisory Authority (JSA) som skal føre kontroll med Schengen-informasjonssystemets tekniske støttefunksjon. JSA har ansvar for å undersøke de problemer som måtte oppstå i driften av Schengen-informasjonssystemet i forbindelse med anvendelse eller fortolkning av bestemmelsene. JSA har også ansvar i forbindelse med problemer som måtte oppstå i sammenheng med de nasjonale kontrollorganenes uavhengige kontroll, eller utøvelsen av deres rett til tilgang til systemet. Dessuten har JSA ansvar for å utarbeide harmoniserte forslag til felles løsninger på problemene. Rapportene utarbeidet av det felles kontrollorganet (JSA) skal oversendes de instanser som de nasjonale kontrollorganene sender sine rapporter til.
Kostnadsfordeling vedrørende opprettelse og bruk av Schengen-informasjonssystemets tekniske støttefunksjon er regulert i artikkel 119 nr 1. Tilsvarende gjelder kostnadene ved tilknytning til de nasjonale delene av Schengen-informasjonssystemet. Disse skal dekkes av deltakerlandene i fellesskap. Hvert deltakerlands andel skal fastlegges på grunnlag av partenes andel i det ensartede beregningsgrunnlaget for merverdiavgift i henhold til artikkel 2 nr 1 bokstav c) i De europeiske fellesskaps rådsbeslutning av 24 juni 1988 om ordningen med Fellesskapets egne midler.
Norge, i likhet med øvrige nordiske land, bidrar med midler til disse budsjettene. For Norge og Island henvises det etter oktober 1997 til Sch/Com-ex (97) 18, omtalt under punkt 10.3.4.
Budsjettforslagene for de ulike tiltak og prosjekter som skal gjennomføres innen rammen av Schengen-samarbeidet fremmes av Schengen-sekretariatet og sendes via den administrative komite, CAP, eller vedkommende arbeids- eller undergruppe. Når forslagene har oppnådd enighet på dette nivået, legges saken opp til sentralgruppen og der etter til vedtakelse i eksekutivkomiteen. Oppnås ikke enighet i sentralgruppen, eller ønskes det endringer, forelegges saken den ansvarlige arbeids- eller undergruppe for ytterligere behandling.
Sekundært Schengen-regelverk vedtatt fra og med 19 desember 1996
10.1 Beslutninger vedrørende SIS og regelverk for SIS
10.1.1 Beslutning om utføring av forstudie til SIS II Sch/Com-ex (97) 2 rev. 2, datert 25.04.97
Beslutning om at Portugal får i oppdrag å gjennomføre forstudie på SIS II prosjektet, og får de nødvendige fullmakter til å starte anbudsprosess.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Denne beslutningen sikrer fremdrift av SIS II prosjektet. Sett fra norsk side er dette viktig. Beslutningen må ikke gjennomføres i norsk rett.
Videreføring i EU
Denne beslutningen er foreslått videreført innen EU.
10.1.2 Beslutning om gjennomføringen av SIS prosjekter Sch/Com-ex (97) 24, datert 07.10.97
Beslutning om å gjennomføre SIS 1+ og SIS II -prosjektene parallelt. SIS 1+ er et prosjekt for modernisering og utvidelse av eksisterende SIS-løsning, mens SIS II er neste generasjons SIS som planlegges å være operativt omlag år 2005. Videre besluttes at SIS skal tilpasses til også å kunne håndtere de fem nordiske land, samtidig som det stadfestes at de nordiske landene skal integreres i løpet av år 2000.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Beslutningen har stor betydning for Norge. SIS 1 er registeret som er i bruk for de deltakerlandene som er operative i dag. Prosjektet SIS 1+ er igangsatt for å gjøre registeret klart til å takle år-2000-problematikken, samtidig som det utvides for også å kunne håndtere de nordiske land. SIS II er neste generasjons SIS-løsning.
Videreføring i EU
Denne beslutningen er foreslått videreført i EU.
10.1.3 Beslutning om leverandør av SIS 1+ Sch/Com-ex (98) 2, datert 21.04.98
Beslutning om at sentralgruppen får mandat til å godkjenne valg av leverandør av SIS 1+.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Dette er en nødvendig delegering av myndighet etter at den endelige beslutningen om gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av eksekutivkomiteen.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.1.4 Beslutning om omfanget av SIS 1+ Sch/Com-ex (98) 11, datert 21.04.98
Beslutning om at SIS 1+ skal være forberedt for 18 land. SIS 1+ vil dermed være forberedt for de 15 land som pr i dag er med i Schengen-samarbeidet, samt ha en «teknisk reserve» for tilknytning av ytterligere tre land.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Beslutningen innebærer at SIS skal utvides for å kunne håndtere flere land enn hva som er tilfelle nå. Det blir nå lagt til rette for de fem nordiske land pluss en «teknisk reserve» som skal gjøre det mulig å håndtere ytterligere tre nye land. Videre utvidelser av antall land som er tilknyttet SIS vil komme som del av SIS II prosjektet som, dersom det besluttes gjennomført, mest sannsynlig vil være operativt omkring år 2005.
Videreføring i EU
Denne beslutningen er foreslått videreført innen EU.
10.1.5 Beslutning om opprettholdelse av regelverk om SIS' funksjon Sch/Com-ex (98) 29 rev, datert 23.06.98
Beslutning om å anbefale at alle ordninger, prosedyrer og regler for SIS' funksjon, både på det organisasjonsmessige, driftsmessige og tekniske plan, skal beholdes i forbindelse med integreringen av Schengen i EU.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Her vises til punkt 3.2 i melding om arbeidet for å sikre videreføring i EU av viktige, tekniske dokumenter vedrørende SIS. Erklæringen medfører ikke behov for endring i norsk lov.
Videreføring i EU
Denne beslutningen er foreslått videreført i EU.
10.1.6 Beslutning om tilleggsbudsjett for SIS 1+ prosjektet i 1998 Sch/Com-ex (98) 15, datert 23.06.98
Beslutning om tilleggsbudsjett for dekning av kostnader knyttet til gjennomføring av SIS1+ prosjektet ved C.SIS for 1998. Tilleggsbudsjettet er FF 29.500.000,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge har til nå ikke mottatt faktura vedrørende norsk bidrag, da 1998-regnskapet for C.SIS ennå ikke foreligger. Beløpet vil utgjøre omlag NOK 850.000,-.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.2 Erklæringer vedrørende myndigheters tilgang til SIS
10.2.1 Erklæring vedrørende liste over myndigheter som skal ha tilgang til SIS Sch/Com-ex (98) decl 7, datert 16.12.98
Med erklæringen godkjenner eksekutivkomiteen listen over myndigheter som skal ha direkte tilgang til SIS i Belgia, Spania og Italia, samtidig som det opplyses at oversikt over disse myndighetene nå er tatt inn i Sch/OR.SIS(94)18 5 rev, som er en samlet oversikt over de myndigheter i deltakerlandene som har direkte tilgang til SIS.
Belgia, Italia og Spania har gitt direkte tilgang til SIS for politi, tollvesen, utlendingsmyndigheter og utenriksstasjoner. Det er lagt begrensninger på hvilken informasjon instansene har tilgang til. Tilgangen er begrenset til informasjon etter den eller de artikler i Schengenkonvensjonen som faller inn under etatens ansvarsområde. For antiterror enheten i Belgia som også har tjenestemenn fra andre etater, er tilgangen begrenset til politiet. For politiet er det også gitt begrenset tilgang for ikke politiutdannet personell med ansvarsområder som gjør dette nødvendig. Det er også gitt direkte tilgang for forhørsrettsdommere og statsadvokater med påtalefunksjon.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Schengenkonvensjonen har meget strenge regler angående personvern og konvensjonen artikkel101 er meget eksplisitt når det gjelder hvilke instanser som nasjonalt kan ha tilgang til informasjonen i Schengen-informasjonssystemet. Innen disse rammene beslutter hvert enkelt medlemsland hvilke myndigheter som nasjonalt skal ha tilgang til SIS. Hvilke norske myndigheter som skal ha tilgang til SIS vil bli regulert i egen lov om SIS, som vil bli fremmet i den Ot prp som Regjeringen vil fremlegge for å gjennomføre de forpliktelsene som følger av norsk ratifikasjon av samarbeidsavtalen.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.2.2 Erklæring vedrørende liste over myndigheter som skal ha tilgang til SIS Sch/Com-ex (97) decl 11, datert 07.10.97
Erklæringen er vedtatt i henhold til konvensjonen artikkel101(4). Liste over myndigheter i Italia, Østerrike og Hellas som skal ha tilgang til SIS tas til etterretning. Erklæringen er ledd i forberedelsen av disse landenes implementering av konvensjonen.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett:
Se punkt 10.2.1 over.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at erklæringen blir videreført i EU.
10.2.3 Erklæring vedrørende liste over myndigheter som skal ha ansvar for nasjonal del av SIS Sch/Com-ex (97) decl 12, datert 07.10.97
Erklæringen er vedtatt i henhold til konvensjonen artikkel 108 (1). Gjennom erklæringen tar eksekutivkomiteen til etterretning listen over myndigheter i Italia, Østerrike og Hellas som skal ha ansvaret for den nasjonale delen av SIS. Erklæringen er ledd i forberedelsen av disse landenes implementering av konvensjonen.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Listen som erklæringen gjelder vil gå inn i oversikten over våre samarbeidsmyndigheter og viser hvem vi skal kommunisere med i de respektive land når vi har spørsmål til, eller skal bidra med nødvendig tilleggsinformasjon til, meldinger i SIS (Artikkel 108 - SIRENE-funksjonen). Erklæringen som sådan må ikke gjennomføres i norsk rett.
Videreføring i EU
Denne erklæringen er foreslått videreført i EU.
10.3 Beslutninger vedrørende budsjett og godkjennelse av regnskapsrapporter for C.SIS
C.SIS er den felles tekniske støttefunksjonen som er etablert i Strasbourg. Det franske innenriksdepartementet er ansvarlig for driften av C.SIS og anskaffer varer og tjenester på vegne av deltakerlandene. Videre er det franske innenriksdepartementet ansvarlig for å føre C.SIS regnskapet og å fakturere deltakerlandene for deres andel av kostnadene. Alle deltakerland, inklusive de nordiske, er forpliktet til å dekke en andel av fellesinvesteringene som er foretatt for SIS fra 1991 og fremover. Videre skal de nordiske land også dekke en andel av C.SIS driftskostnader fra og med 1997. Norges andel av felleskostnadene knyttet til C.SIS (inklusive prosjekter som C.SIS har ansvar for) er fastsatt til 2,08%.
Forutsetningen for at det franske innenriksdepartementet skal kunne belaste de øvrige deltakerland med deres andel av felleskostnadene ved C.SIS, er at det foreligger et budsjett som er vedtatt av eksekutivkomiteen.
Pr 01.08.1998 var det samlete investeringsbudsjettet ved C.SIS for perioden 1991 -1998 på FF 99.923.000,- (omlag NOK 135.000.000,-), mens regnskapet viste et faktisk forbruk i perioden 1991 frem til 01.08.1998 på FF 52.765.179,- (omlag NOK 71.230.000,-). Norges andel av disse investeringskostnadene utgjorde omlag NOK 1.482.000,-. Pr 01.08.1998 utgjorde Norges andel av påløpte fellesutgifter (investeringer og drift ved C.SIS) FF 1.450.000,- (omlag NOK 1.960.000,-). Dette beløpet ble i 1998 overført til det franske innenriksdepartementet fra Justisdepartementet.
10.3.1 Beslutning om tilleggsbudsjett C.SIS Sch/Com-ex (97) 10, datert 24.06.97
Beslutning om å øke driftsbudsjettet ved C.SIS med FF 450.000,- for budsjettåret 1997. Tilleggsbudsjettet er på FF 450.000,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norges andel av denne budsjettøkningen er på FF 9.360,- (omlag NOK 12.700,-).
Videreføring i EU
Denne beslutningen har ingen materiell betydning lenger og vil ikke bli videreført i EU.
10.3.2 Beslutning om tilleggsbudsjett Sch/Com-ex (97) 11, datert 24.06.97
Beslutning om å godkjenne revidert investeringsbudsjett ved C.SIS for perioden 1991 til og med 1996. Det reviderte investeringsbudsjettet er på FF 54.063.911,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Budsjettet er revidert blant annet for å ta høyde for kostnader knyttet til tester mellom C.SIS og N.SIS i Østerrike, samt anskaffelse av nye simulatorer for SIS-systemet. Norges andel av budsjettet utgjør FF 1.125.000,- eller omlag NOK 1.520.000,-.
Videreføring i EU
Beslutningen har ikke lenger betydning og vil ikke bli videreført i EU. Utgiftene til SIS vil ved integreringen i EU tas over ordinære EU budsjetter. For Norge og Islands bidrag vises til St prp nr 50 (1998-99).
10.3.3 Beslutning om godkjenning av regnskapsrapport for C.SIS 1995 Sch/Com-ex (97) 14, datert 07.10.97
Beslutning om godkjenning av C.SIS regnskap for perioden 1991-1995. Regnskapet er utarbeidet av det franske innenriksdepartementet og omfatter alle felleskostnader knyttet til investeringer og drift ved den tekniske støttefunksjonen C.SIS i Strasbourg i den aktuelle perioden.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norges andel av felleskostnadene er fastsatt til 2,08 % og ble betalt i 1998.
Videreføring i EU
Det er ennå ikke avklart hvorvidt denne beslutningen videreføres i EU.
10.3.4 Beslutning om Norges og Islands andeler av kostnader Sch/Com-ex (97) 18, datert 07.10.97
Beslutning om at Norges og Islands andeler av kostnadene til installasjon og drift av C.SIS skal baseres på GDP (Gross Domestic Product). Bidraget fra Schengen-stater som er EU-medlemmer skal beregnes på basis av artikkel 119 (1) i Schengenkonvensjonen.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Beslutningen innebærer at Norge er forpliktet til å dekke 2,08% av alle felleskostnader knyttet til drift og investeringer ved C.SIS i Strasbourg.
Videreføring i EU
Denne beslutningen er foreslått videreført i EU.
10.3.5 Beslutning om driftsbudsjettet for 1998 Sch/Com-ex (97) 19, datert 07.10.97
Beslutning om driftsbudsjett for C.SIS for budsjettåret 1998. Budsjettet er på FF 8.366.000,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norges andel av dette driftsbudsjettet utgjør FF 174.000,- eller omlag NOK 235.000,-.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.3.6 Beslutning om finansreglementet Sch/Com-ex (97) 35, datert 15.12.97
Eksekutivkomiteen godkjenner en endring av Sch/Com-ex (93)16 rev med henblikk på beregningsmåten for de forskjellige medlems- og samarbeidsparters bidrag til dekning av installasjons- og driftskostnader knyttet til C.SIS i forbindelse med Norges og Islands inntreden i samarbeidet. Beregningsgrunnlaget for Norge og Island skal være i henhold til deres andel av det totale BNP i Schengen-området og skjer på grunnlag av tallene for foregående år. Beregning av BNP skjer i samsvar med OECDs regler. EU-landene betaler som tidligere i henhold til deres respektive andeler av VAT, men nå etter at Norges og Islands andeler er trukket fra. Når Norge og Island ikke bruker VAT som beregningsgrunnlag, skyldes dette at EU-landene beregner VAT ut i fra egne regler innenfor tollunionen som Norge og Island ikke er medlemmer av.
Det reviderte dokumentet skiller seg kun fra finansreglementet (Sch/Com-ex (93)16), gjengitt i sin helhet på side 207 i Særskilt vedlegg til St prp nr 42 (1996-97), ved den særlige andelsberegningen for Norge og Island og ved at «samarbeidspartene» (Norge og Island) er føyet til der dette er naturlig i teksten.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Beslutning om prosedyrer knyttet til budsjettering og regnskapsførsel, samt hvordan medlemslandene skal innbetale sine andeler av de felleskostnader knyttet til C.SIS i Strasbourg. Beslutningens innhold må ikke gjennomføres i norsk rett.
Videreføring i EU
Denne beslutningen er foreslått videreført i EU.
10.3.7 Beslutning om godkjenning av regnskapsrapporter Sch/Com-ex (98) 3, datert 21.04.98
Beslutning om godkjenning av regnskapsrapport for C.SIS for 1996. Regnskapet omfatter alle felleskostnader knyttet til drift av den tekniske støttefunksjonen i Strasbourg (C.SIS).
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norges andel av disse felleskostnadene ble betalt i 1998.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.3.8 Beslutning om tilleggsbudsjett for C.SIS 1997 Sch/Com-ex (98) 4, datert 21.04.98
Beslutning om godkjenning av samlet oppstilling over alle budsjettvedtak vedrørende felleskostnader ved C.SIS. Oppstillingen omfatter alle vedtak om investeringsmidler i perioden 1991 frem til og med 1997. Budsjettoppstillingen er totalt på FF 57.228.609,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norges andel er på FF 1.190.355,- (omlag NOK 1.607.000,-) og ble betalt i 1998.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.3.9 Beslutning om installasjonsbudsjett for C.SIS 1998 Sch/Com-ex (98) 5, datert 21.04.98
Beslutning om installasjonsbudsjett for C.SIS for budsjettåret 1998. Budsjettet er på FF 18.760.000,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge påtar seg med utgangspunkt i denne beslutningen å betale FF 390.200,- eller omlag NOK 527.000,-(2,08%).
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.3.10 Beslutning om installasjonsbudsjett for C.SIS 1999 Sch/Com-ex (98) 44, datert 16.12.98
Fastsettelse av C.SIS installasjonsbudsjett for 1999 og beregning av bidrag for Island og Norge i henhold til Schengenkonvensjonen artikkel 119 og eksekutivkomitebeslutning Sch/Com-ex (97) 18.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge påtar seg med utgangspunkt i denne beslutningen å betale FF 605.500,- eller omlag NOK 817.000,- (2,08% av budsjettet).
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.3.11 Beslutning om godkjenning av budsjettet for C.SIS 1999 Sch/Com-ex (98) 45, datert 16.12.98
Henvisningen til artikkel 92 i beslutningen er en henvisning til hjemmelen for opprettelsen av Schengen-informasjonssystemet.
Beslutning om godkjenning av driftsbudsjettet for C.SIS i Strasbourg for 1999.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge påtar seg med utgangspunkt i denne beslutningen å betale FF 192.400,- eller omlag NOK 260.000,- (2,08% av totalkostnaden).
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.3.12 Beslutning om godkjenning av regnskapsrapport 1997 Sch/Com-ex (98) 50, datert 16.12.98
Beslutning om godkjenning av regnskapsrapport for C.SIS i Strasbourg for 1997. Regnskapsrapporten omfatter investeringskostnader for perioden 1991 frem til og med 1997, og driftskostnader for 1997.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge påtar seg med utgangspunkt i denne beslutningen å betale FF 973.000,- (2,08%) for påløpte investeringskostnader knyttet til C.SIS i perioden 1991-1997. Videre vil Norge betale FF 179.000,- (2,08%) av driftskostnadene for C.SIS i 1997. Dette utgjør totalt FF 1.152.000,-.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.4 Erklæring om bortføring av barn Sch/Com-ex (97) decl 13 rev 2, datert 09.02.98
Formålet med erklæringen er å bidra til at barn som er bortført eller kidnappet av en av sine foreldre fra den andre av foreldrene som har det daglige omsorgsansvaret, kan tilbakeføres til rette vedkommende så snart som mulig.
I erklæringen understrekes at det er opp til hvert enkelt land å avgjøre hvorvidt det i henhold til nasjonal lovgivning er hjemmel for å legge inn opplysninger i SIS (jf artikkel 95) etter den av foreldrene som har bortført barnet. En slik handling er ikke straffbar i alle land som deltar i Schengen-samarbeidet.
Eksekutivkomiteen anbefaler i erklæringen at det registreres etterlysning i SIS i henhold til artikkel 97 etter det bortførte barnet. I en slik melding kan man imidlertid ikke legge inn opplysninger om den som mistenkes for bortføringen.
For å sikre at opplysninger om den mistenkte blir tilgjengelig også i tilfeller der nasjonal lovgivning ikke tillater registrering i SIS om denne personen, anbefales det at man sirkulerer supplerende informasjon til de øvrige Schengen-lands SIRENE-kontor om relevante detaljer rundt bortføringen, herunder opplysninger om identiteten på mistenkte og på den ansvarlige omsorgspersonen for barnet.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Denne typen tilleggsinformasjon, som ikke registreres i SIS, men som er av betydning i samarbeidet for å løse enkeltsaker, oversendes mellom de deltakende lands SIRENE-kontor som et ledd i dette samarbeidet. Retningslinjer for dette samarbeidet er nedfelt i den såkalte SIRENE-håndboken. Ordningen er omtalt i St prp nr 42 (1996-97) punkt 5.8.6. I den utstrekning det dreier seg om utveksling av registrerte personopplysninger har norsk politi hjemmel i strafferegistreringslov § 10, jf forskriften § 11, 2. ledd. Dette forholdet vil for øvrig bli nærmere omtalt i Ot prp om SIS loven, som Regjeringen vil fremme for å gjennomføre forpliktelsene etter samarbeidsavtalen i norsk rett.
Videreføring i EU
Denne erklæringen er foreslått videreført innen EU
10.5 Beslutninger vedrørende SIRENE-budsjett, regnskap og SIRENE-håndboken
10.5.1 Beslutning om endring av SIRENE-håndboken Sch/Com-ex (98) 48, datert 16.12.98
For nærmere omtale av SIRENE-håndboken vises til St prp nr 42 (1996-1997) punkt 5.8.6.
Beslutningen innebærer endring av SIRENE-håndboken i forhold til nødvendige tilføyelser for omskriving av særnordiske skrifttegn. Samtidig gis sentralgruppen mandat til løpende endring av SIRENE-håndbokens tillegg for omskrivingsregler ved behov.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Denne type omskrivingsregler er en forutsetning for de nordiske land for å få benyttet Schengen-informasjonssystemet i forbindelse med søk på personer med navn som inneholder skrifttegn som avviker fra det internasjonale tegnsettet som normalt benyttes i dataregistre. Beslutningen anses viktig som ledd i forberedelsen av de nordiske lands tilknytning til SIS. Utover dette må beslutningens innhold som sådan ikke gjennomføres i norsk rett.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.5.2 Beslutning om foreløpig budsjett for SIRENE fase II 1998 Sch/Com-ex (98) 6, datert 21.04.98
SIRENE fase II er et telekommunikasjonsnettverk som i dag benyttes til overføring av VISION- og SIRENE-meldinger, og som senere også vil bli benyttet til overføring av SIS-meldinger mellom deltakerlandene.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge påtar seg i og med denne beslutningen å betale BEF 947.000,- eller omlag NOK 210.000,-. Norges andel er 2,08% av totalkostnaden.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.5.3 Beslutning om budsjett for SIRENE fase II 1999 Sch/Com-ex (98) 30, datert 16.9.98
Foreløpig 1999-budsjett for SIRENE fase II er BEF 61.470.000,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge påtar seg på bakgrunn av beslutningen å betale BEF 1.278.500,- eller omlag NOK 280.000,- (2,08% av totalkostnaden).
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.5.4 Beslutning om godkjenning av 1997-regnskap Sch/Com-ex (98) 32, datert 16.09.98
Beslutning om godkjenning av 1997-regnskap for SIRENE fase II.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge er fakturert BEF 1.271.675,- (omlag NOK 280.000,-) for perioden frem til og med 1998. Beløpet ble overført Schengen-sekretariatet i 1998.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.5.5 Beslutning om endring i retningslinjer vedrørende installasjon av SIRENE fase II nettverket Sch/C (95) 122 rev 5, datert 24.2.98
Beslutning om endring i de økonomiske retningslinjer vedrørende installasjons- og driftskostnader for SIRENE fase II nettverket. Endringene kommer som følge av samarbeidsavtalen mellom Norge og Island og de øvrige Schengen-landene, og de særlige reglene for beregning av Norges og Islands andeler av felles kostnader.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Administrativ/økonomisk beslutning som ikke berører forholdet til norsk rett.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU. Hva gjelder Norges og Islands videre bidrag til drift av SIS, så vises til omtale i St prp nr 50 (1998-99).
10.6 Beslutninger vedrørende budsjett og godkjennelse av regnskapsrapporter for Management Unit
Management Unit er støttefunksjonen for medlemslandene for såvidt gjelder de tekniske sidene ved bruk av SIS. Denne enheten er lokalisert til C.SIS i Strasbourg.
10.6.1 Beslutning om budsjett for Management Unit Sch/Com-ex (97) 12, datert 24.06.97
Beslutningen fastsetter 1997-budsjettet for Management Unit til BEF 20.428.220,-. Fordelingsnøkkelen mellom deltakerlandene er i henhold til beslutning Sch/Com-ex (96)16 omtalt i St prp nr 42 (1996-1997), side 86.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Det følger av beslutning Sch/Com-ex (96)16 at de nordiske lands andel til sammen skal være 5/21 av budsjettet. Norge er fakturert BEF 923.429,-, det vil si omlag NOK 203.000,- for perioden frem til og med 1998. Beløpet ble overført Schengen-sekretariatet i 1998.
Videreføring i EU
Beslutningen gjelder kun budsjettåret 1997, og skal derfor ikke videreføres i EU.
10.6.2 Beslutning om fordelingsnøkkel Sch/Com-ex (97) 23, datert 07.10.97
Beslutning om ny fordelingsnøkkel for kostnader fra 01.01.1997 knyttet til Management Unit i Strasbourg og fordelingen av utgiftene mellom Schengen-landene og samarbeidende land. 50% av utgiftene ble vedtatt dekket i henhold til fordelingsnøkkelen for installasjon og drift av C.SIS, jf. Sch/Com-ex (97)18 og 50% av utgiftene dekkes i samsvar med artikkel 119 i Schengenkonvensjonen.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norges andel av kostnadene knyttet til Management Unit er fastsatt til 4,38 %.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.6.3 Beslutning om å endre artikkel 18 i finansreglementet Sch/Com-ex (97) 33, datert 15.12.97
Beslutning om å endre artikkel 18 i finansreglementet av 27.06.96 slik at en uavhengig revisor gjennomgår regnskapet. Dette ble gjort gjeldende fra 1995-regnskapet.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Budsjettsak som ikke berører forholdet til Norge spesielt.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.6.4 Beslutning om finansreglementet for Management Unit Sch/Com-ex (97) 38 rev, datert 15.12.97
Beslutning om finansreglement for Management Unit i Strasbourg.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Beslutning om prosedyrer knyttet til budsjettering og regnskapsførsel, samt hvordan deltakerlandene skal innbetale sine andeler av kostnader knyttet til Management Unit.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.6.5 Beslutning om godkjenning av budsjett for Management Unit Sch/Com-ex (98) 7, datert 21.04.98
Beslutning om godkjenning av budsjett for Management Unit i Strasbourg for budsjettåret 1998.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Budsjettsak som ikke berører forholdet til Norge spesielt.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.6.6 Beslutning om budsjett for Management Unit 1999 Sch/Com-ex (98) 31, datert 16.09.98
Budsjettet er på BEF 21.716.000,-
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge påtar seg på bakgrunn av denne beslutningen å dekke BEF 949.000,- eller omlag NOK 208.000,-. Norges andel av kostnader vedrørende Management Unit er fastsatt til 4,38%.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.6.7 Beslutning om godkjenning av regnskapsrapport 1997 Sch/Com-ex (98) 33, datert 16.09.98
Beslutning om godkjenning av regnskapsrapport for Management Unit i Strasbourg for 1997.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Den norske andelen utgjør 4,38% av beløpet. Norge er fakturert BEF 923.429,-, det vil si omlag NOK 203.000,- for perioden til og med 1998. Beløpet er overført til Schengen-sekretariatet.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.7 Beslutninger vedrørende Help Desk
Help Desk og Help Desk prosjektet er igangsatt i regi av styringsgruppen for SIS. Formålet er å utvikle nødvendig hjelp og støtte for medlemslandene under bruken av SIS.
10.7.1 Beslutning om budsjett for Help Desk prosjektet 1998, Sch/Com-ex (98) 8, datert 21.04.98
Beslutning om foreløpig budsjett for Help Desk prosjektet ved Management Unit i Strasbourg for 1998. Budsjettet er BEF 2.050.000,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norge påtar seg med utgangspunkt i denne beslutningen å dekke BEF 90.000,- (4,38% av totalkostnaden).
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.7.2 Beslutning om godkjenning av regnskapsrapport for 1996 Sch/Com-ex (98) 34, datert 16.09.98
Beslutning om godkjenning av regnskapsrapport for Help Desk i Strasbourg for 1996 og 1997.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norges andel til og med 1998 utgjorde 4,38% av beløpet eller ca NOK 16.000,-. Beløpet ble overført Schengen-sekretariatet i 1998.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.8 Beslutninger vedrørende Joint Supervisory Authority, JSA
I likhet med at Norge og øvrige nordiske land bidrar til driften av SIS og systemets støttefunksjoner, bidrar vi også til budsjettet for Joint Supervisory Authority, JSA, eller Det felles kontrollorgan for SIS. For ytterligere omtale av JSA, vises til St prp nr 42 (1996-97) punkt 4.4 og til innledende avsnitt i kapittel 10 i meldingen. Schengen-sekretariatet har ytt organets medlemmer (to representanter fra alle deltakerlandenes nasjonale datatilsyn) bistand i utførelsen av kontrolloppgavene. Det at JSA har eget budsjett understreker dets uavhengige stilling som kontrollorgan. Budsjettet er ment å sikre gjennomføringen av kontrolloppgaver, blant annet i form av inspeksjoner og rapporter.
Det foreligger ingen beslutninger eller planer innen Schengen-samarbeidet om å endre eller avslutte virksomheten til JSA ved Schengens integrering i EU.
10.8.1 Beslutning om budsjett for JSA Sch/Com-ex (97) 1, datert 25.04.97
Beslutning om budsjett for det felles kontrollorgan for SIS (Joint Supervisory Authority - JSA) for 1997.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Budsjettet ble fastsatt til BEF 2.611.633,- hvorav de nordiske land samlet skal dekke 5/21 eller BEF 621.817,-. Øvrige deltakernasjoner betaler også hver 2/21 av budsjettet, med unntak av Benelux-landene som samlet dekker 2/21. Norges andel av JSA-budsjettet er fastsatt til 4,995% og utgjorde omlag NOK 30.000,- for 1997.
Videreføring i EU
Beslutningen gjelder spesifikt for budsjettåret 1997 og vil ikke bli videreført i EU.
10.8.2 Beslutning om budsjettjustering Sch/Com-ex (97) 15, datert 7.10.97
Budsjettet for Joint Supervisory Authority for 1997 ble besluttet justert til BEF 2.839.950,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Det nordiske bidraget til budsjettet utgjorde samlet BEF 676.179,-. Av dette utgjorde Norges bidrag omlag NOK 30.000,-.
Videreføring i EU
Beslutningen gjelder kun 1997 budsjettet, og vil ikke bli videreført i EU.
10.8.3 Beslutning om JSA budsjett for 1998 Sch/Com-ex (98) 9, datert 21.4.98
Beslutningen omhandler justering av JSA-budsjettet for 1998.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
JSA-budsjettet for 1998 ble vedtatt til BEF 3.239.250,-. De nordiske lands andel av dette er 5/21. Norges andel er 4,995% av totalbudsjettet eller omlag NOK 36.000,-.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.8.4 Beslutning om budsjett for JSA for 1999 Sch/Com-ex(98) 46 rev 2, datert 16.12.98
Beslutningen omhandler fastsettelse av budsjettet for JSA for 1999.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Budsjettet for 1999 ble fastsatt til BEF 3.500.000,-. Som følge av Schengen-samarbeidets integrering i EU og usikkerhet om tidspunktet for integreringen ble det fattet vedtak om bare å innkreve 50% av budsjettet. Dersom det er behov for midler utover dette, må saken legges frem for eksekutivkomiteen. Norges bidrag for første halvår 1999 er BEF 87.413,- som utgjør omlag NOK 20.000,-
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
10.9 Beslutning om å avholde kurs Sch/Com-ex (98) 14, datert 21.4.98
Beslutning om å holde kurs i kommunikasjonsprotokollen x400 for de ansatte ved C.SIS og Management Unit i Strasbourg. Kostnadene ved forberedelse og egen deltakelse i Strasbourg skal dekkes over driftsbudsjettet til C.SIS, mens landenes deltakelse skal dekkes nasjonalt.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Det deltok en representant fra Norge på dette kurset. Beslutningen som sådan må ikke gjennomføres i norsk rett.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.