3 Forholdet til EU

3.1 Schengen-reglenes forhold til regler på EU-nivå

Schengen-samarbeidet er utviklet utenfor EUs institusjonelle ramme. Bare EU-land kan imidlertid tiltre Schengenavtalen og Schengenkonvensjonen. Det følger også av Schengenkonvensjonen at Schengen-reglene bare får anvendelse i den utstrekning de er forenlige med EU-retten. Dette innebærer at dersom EU vedtar regler som ikke er forenlige med regler i Schengen-samarbeidet, vil de aktuelle Schengen-reglene ikke lenger gjelde. EU har imidlertid kun i liten grad utviklet regler som har berørt Schengen-samarbeidet. De delene av Schengen-reglene som til nå er blitt erstattet av EU-regler, er konvensjonens bestemmelser om transport, varebevegelser og kontroll av reisendes bagasje, kapitlet om prosedyrene for å fastslå hvilket land som har plikt til å behandle en asylsøknad, enkelte visumregler og reglene for våpentransport over landegrensene. Det er nærmere redegjort for dette i St prp nr 42 (1996-97) punkt 2.6.

3.2 Oversikt over gjeldende Schengen-regelverk

Fra beslutningen om å integrere Schengen i EU ble tatt, har man innen Schengen-samarbeidet arbeidet med sikte på å etablere en fullstendig liste over gjeldende Schengen-regelverk. Etter godkjenning i eksekutivkomiteen vil Schengen-formannskapet før Amsterdamtraktatens ikrafttredelse på vegne av de deltakende land overlevere til EU en komplett oversikt over gjeldende Schengenregelverk. Foreldete dokumenter vil bli strøket fra listen over regelverk. Videre vil de sentrale dokumentene vedrørende SIS' tekniske funksjoner bli identifisert, slik at disse dokumentene eventuelt kan bli gitt status som Schengen-regelverk for å kunne anvendes også etter integreringen i EU. Parallelt med dette pågår fortsatt på vanlig måte den løpende regelutviklingen innen Schengen.

Dersom Amsterdamtraktaten kommer til å tre i kraft 1 mai 1999, vil eksekutivkomiteen møtes 28 april d å. De Schengen-aktene som har vært under forberedelse og som eksekutivkomiteen da godkjenner vil dermed kunne ventes ført opp på listen over Schengen-regelverk som vil bli overlevert til EU ved Amsterdamtraktatens ikrafttredelse. Med utgangspunkt i den informasjon som på nåværende tidspunkt foreligger om møtet 28 april, redegjøres det i kapittel 14 for de utkast til Schengen-akter som forventes å bli lagt opp til eksekutivkomiteen.

3.3 Schengen-regelverk som videreføres i EU

Mens landene i Schengen-samarbeidet har ansvar for å utarbeide en komplett oversikt over gjeldende Schengen-regelverk, pågår drøftelsene innen EU med sikte på å beslutte hvilke deler av Schengen-regelverket som skal videreføres i EU etter Amsterdamtraktatens ikrafttredelse. En ad hoc arbeidsgruppe under ledelse av EUs formannskap er nedsatt for å komme fram til en anbefaling på dette punkt. Norge og Island holdes orientert om arbeidet i denne gruppen.

Ad hoc arbeidsgruppen i EU har utover å skulle ta stilling til det sekundære Schengen-regelverket, særlig drøftet Schengenavtalen og Schengenkonvensjonen. Det antas på bakgrunn av de informasjoner man fra norsk side har mottatt, at Schengenavtalen fra 1985 ikke vil bli videreført i EU. Grunnen skal være at avtalen ikke lenger har en selvstendig betydning, men er å anse som en intensjonsavtale som nå er gjennomført. Det er videre grunn for å tro at de delene av Schengenkonvensjonen som ikke har - eller etter integreringen i EU ikke lenger vil ha - noen materiell betydning, formelt vil bli erklært overflødige, og ikke videreført i EU. Dette vil i første rekke gjelde de delene av Schengenkonvensjonen som er omtalt under punkt 3.1, men også konvensjonens sluttbestemmelser og reglene om eksekutivkomiteen (som erstattes av EUs Råd).Videre vil det gjelde artikkel 60 i konvensjonen som er overflødig i og med at alle Schengen-land nå er part i Den europeiske konvensjon av 13 september 1957 om utlevering. Det er også grunn for å anta at Schengenkonvensjonen artikkel 70 vil bli erklært overflødig. Denne artikkelen oppretter Schengens narkotikaarbeidsgruppe. En tilsvarende arbeidsgruppe er i virksomhet innen EU, og EU vil ønske å unngå duplisering av arbeid. Konsekvensen sett fra norsk side av at denne Schengen-arbeidsgruppen blir borte er ennå noe uklar. Det vil kunne være aktuelt å søke alternative samarbeidsløsninger med EU i forhold til innsatsen mot narkotikakriminalitet. Videre ventes det at artikkel 74 om kontrolltiltak i forbindelse med lovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer, blir opphevet.

En endelig oversikt over det Schengen-regelverket som skal videreføres i EU ventes først å foreligge tett opp under Amsterdamtraktatens ikrafttredelse, jf punkt 3.2.

3.4 Om vedlegg A og B til avtalen mellom EU, Norge og Island

Det Schengen-regelverket som EU beslutter å videreføre skal tilsvare det regelverk som listes i vedlegg A til avtalen mellom EU, Norge og Island. I vedlegg B inngår EU-regelverk som har erstattet Schengen-regelverk og EU-regelverk som anses Schengen-relevant for Island og Norge. Det ble allerede under forhandlingene om samarbeidsavtalen forutsatt at Norge og Island skulle anvende disse Schengen-relevante EU-rettsaktene. Det vises til omtale i St prp nr 42 (1996-97) punkt 2.6 og til punkt 3.4.2 i meldingen. De rettsaktene som skal listes opp i vedlegg A og B har ikke vært forhandlingsgjenstand under forhandlingene mellom EU og Norge og Island om de institusjonelle spørsmålene. Det vises her til omtale i kapittel 3 i St prp nr 50 (1998-99).

3.4.1 Vedlegg A

Vedlegg A skal omfatte det regelverk som Stortinget tok stilling til da det behandlet samarbeidsavtalen, jf St prp nr 42 (1996-97), samt det Schengen-regelverk som er kommet til i tiden etter. De deler av regelverket som ikke lenger vil gjelde ved Schengens integrering i EU vil være tatt ut.

Vedlegg A skal kun inneholde de Schengen-akter som er i kraft etter integreringen i EU. På det nåværende tidspunkt foreligger det som tidligere omtalt, kun en uformell og foreløpig oversikt over det Schengen-regelverk som er ment å inngå i dette vedlegget.

I de følgende kapitlene i denne Stortingsmeldingen redegjøres det nærmere for det Schengen-regelverket som vedlegg A vil omfatte og som er vedtatt de seneste to årene. Det regelverket som forelå pr 19 desember 1996, er allerede omtalt i St prp nr 42 (1996-97), jf Særskilt vedlegg nr 1 til samme St prp.

Den enkelte Schengen-akt vurderes i forhold til norsk rett, herunder de lovforslag som Justisdepartementet sendte på høring 30 september 1998, og som Regjeringen vil fremme i en Ot prp for å gjennomføre det Schengen-regelverket som Norge forpliktet seg til ved ratifikasjon av samarbeidsavtalen. Det redegjøres også kort for sannsynligheten for at den enkelte Schengen-akt videreføres i EU.

3.4.2 Vedlegg B

Listen over EU-rettsakter som har erstattet Schengen-regelverk, eller som anses Schengen-relevante for Norge og Island vil utgjøre vedlegg B til avtalen. Norge har mottatt utkast til dette vedlegget fra EU. Listen inneholder kun de følgende EU-rettsakter:

• Rådsforordning (EF) nr 2317/95, 25 september 1995 om fastsettelse av tredjeland hvis statsborgere må inneha visum når de krysser medlemsstatenes ytre grenser (EFT L 234/1 3.10.95)

• Rådsforordning (EF) nr 1683/95, 29 mai 1995 om fastsettelse av standardformat for visum (EFT L 164/1 14.07.95) og Kommisjonens beslutning 7 februar 1996 om fastsettelse av ytterligere tekniske spesifikasjoner av standardformatet for visum (ikke publisert)

• Rådsdirektiv nr 91/477/EØF 18 juni 1991 om kontroll med erverv av og det å inneha våpen (EFT L 256/51 13.09.91) og Kommisjonens anbefaling 93/216/EØF 25 februar 1993 om europeisk skytevåpenlisens (EFT L 93/39 17.04.93) endret ved Kommisjonens anbefaling 96/129/EF 12 januar 1996 (EFT L 30/47 08.02.96)

I tilknytning til den institusjonelle avtalen har det ikke vært forhandlet om innholdet i noe av dette regelverket. Under forhandlingene om samarbeidsavtalen aksepterte man fra norsk side å anvende EUs visumliste, det felles visummerket, og våpenreglene. Her vises til omtale i St prp nr 42 (1996-97) punkt 2.6.4 (våpen) jf punkt 5.6.2, punkt 2.6.6 (felles visumliste) og punkt 2.6.8 (felles standardvisum).

Visum

Innen EU er det vedtatt en liste over hvilke tredjeland hvis borgere skal være visumpliktige. Også Schengen har en slik liste. Schengens liste omfatter alle land på EUs liste, og dessuten enkelte andre land. Hvilke land det skal gjelde visumplikt for, kan vedtas av EU med kvalifisert flertall. Gjennom Schengen-tilknytningen vil Norge påta seg å ha visumplikt overfor de samme land som EU. Det er nærmere redegjort for dette i St prp nr 42 (1996-97) punkt 2.6.6 og punkt 5.2.7.

Rådsforordningen som omfatter EUs liste over tredjeland hvis borgere skal være visumpliktige, vil bli erstattet av en ny forordning vedtatt 12 mars d å. Grunnen til at det er vedtatt en ny rådsforordning er at den tidligere forordningen ble opphevet av EF-domstolen. Den nye forordningen samsvarer i det alt vesentlige med den tidligere forordningen, men enkelte mindre justeringer er gjort. Endringene innebærer bl.a. at Den demokratiske republikken Kongo føyes til EUs liste. Videre fjernes Zaïre fra listen. Samtlige av landene som befinner seg på EUs nye liste omfattes også av Schengen-listen over land hvis borgere skal være visumpliktige.

EUs visummerke ble innført i 1996. Visummerket produseres nasjonalt, men etter felles retningslinjer og spesifikasjoner. Kommisjonen har opplyst at en komité nedsatt under Kommisjonen i sin tid bidro til utformingen av de nærmere retningslinjer for visummerket. For nærmere omtale av regelverk utviklet i komiteer nedsatt under Kommisjonen, dersom dette skulle bli aktuelt i Schengen-saker, vises til St prp nr 50 (1998-99) pkt 2.6.2 jf vedlegg nr 3 til Stortingsproposisjonen. Hva gjelder anvendelsen av visummerket vises til omtalen i St prp nr 42 (1996-97) punkt 5.2.

Våpen

EUs våpendirektiv er et minimumsdirektiv. Etter direktivets artikkel 3 kan statene i nasjonal lovgivning fastsette bestemmelser som er strengere enn direktivet. Utformingen av direktivet er dessuten i utgangspunktet nokså likt den norske våpenloven.

Direktivet krever som hovedregel at det skal foreligge utførselstillatelse ved eksport av skytevåpen. Den norske våpenloven har i § 23 regler med krav om utførselstillatelse. § 23 inneholder også krav om tillatelse ved innførsel av våpen til Norge. Direktivet er ikke til hinder for å opprettholde dette kravet.

De justeringer som gjøres på norsk side i forbindelse med tilslutning til Schengen-samarbeidet, gjelder særlig adgang for jegere og konkurranseskyttere til å bringe med seg håndvåpen over grensene i forbindelse med jakt og skytekonkurranser i Schengen-land. Disse justeringene kan gjennomføres uten endringer i våpenloven. Justeringene innebærer at det må innføres regler om bruk av det europeiske våpenkortet. Innføringen av dette kortet vil sikre en betryggende identifikasjon av våpen og samtidig gjøre det enklere for jegere og konkurranseskyttere å medbringe sine våpen. Forpliktelser i avtalen til å gjennomføre disse reglene, vil sikre oss adgang til å delta i drøftelsene om eventuelle senere endringer av disse.

3.5 Prosedyrer for å fastslå hvilket land som har plikt til å behandle søknad om asyl

Som omtalt under punkt 3.1 er Schengenkonvensjonens kapittel om ansvarsforhold ved behandling av asylsøknader erstattet av EU-regler om samme forhold, nærmere bestemt EU-landenes konvensjon undertegnet i Dublin 15 juni 1990. Dublinkonvensjonen trådte i kraft 1 september 1997. Konvensjonen er ikke ført opp i vedlegg B, men det forutsettes i artikkel 7 i den institusjonelle avtalen at det skal inngås en avtale mellom Norge, Island og EUs råd om kriterier og framgangsmåter for å avgjøre hvilken stat som har plikt til å behandle an asylsøknad. Det vises her til omtale i St prp nr 50 (1998-99).