11 Regelverk vedtatt i medhold av Schengenkonvensjonen Del VIII Eksekutivkomiteen
Schengenkonvensjonen artikkel 131 bestemmer at det skal nedsettes en eksekutivkomité for å gjennomføre konvensjonen. Sammensetning av eksekutivkomiteen og beslutningsprosedyrer fremgår av artikkel 132. For nærmere omtale av Schengen-samarbeidets struktur vises til St prp nr 42 (1996-97) punkt 4. 2. og 4. 5, og punkt 2.2 og 2.3 i meldingen.
Sekundært Schengen-regelverk vedtatt fra og med 19 desember 1996
11.1 Erklæringer og beslutninger om implementering av konvensjonen i Hellas, Italia og Østerrike
I tillegg til artikkel 132 omtalt ovenfor kommer artikkel 139 til anvendelse ved beslutninger vedrørende implementering av konvensjonen i nye land. Artikkel 139 omhandler regler for ratifikasjon, godkjenning eller godtakelse, regler for ikrafttredelsestidspunkt og regler for underretning av konvensjonspartene.
11.1.1 Erklæring om implementering av konvensjonen i Italia, Hellas og Østerrike Sch/Com-ex (97) decl 1 rev 3, datert 25.04.97
Den politiske vilje til å la konvensjonen tre i kraft i Hellas, Italia og Østerrike fra og med 26 oktober 1997 under forutsetning av at alle vilkår er oppfylt, kommer til uttrykk i denne erklæringen.
11.1.2 Beslutning om registrering av meldinger i SIS Sch/Com-ex (97) 5 rev, datert 25.04.97
Det er en forutsetning for implementering av konvensjonen at landene er koplet opp mot SIS og kan være operative i SIS fra den dag beslutning om implementering trer i kraft. Beslutningen gjør det mulig for Østerrike, Italia og Hellas å legge inn sine meldinger i Schengen-informasjonssystemet fra 01.07.97, samtidig som de øvrige konvensjonspartene skal kunne ta i bruk disse meldingene fra samme dato.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Verken erklæringen eller beslutningen skal gjennomføres i norsk rett. Beslutningen vil imidlertid kunne gi veiledning for de nordiske lands forberedelse til implementering.
Videreføring i EU
Dette er Schengen-akter av historisk interesse som ikke vil bli videreført i EU.
11.1.3 Erklæring Sch/Com-ex (97) decl 10, datert 24.06.97 og beslutning Sch/Com-ex (97) 27 rev 4, datert 07.10.97
I erklæringen tar eksekutivkomiteen til etterretning at Italia i henhold til Schengen-formannskapets vurderinger oppfyller vilkårene for implementering av Schengenkonvensjonen. Som følge av dette erklæres at Italia kan bli integrert i Schengen-informasjonssystemet fra og med 26.10.97. Dato for øvrig implementering forutsettes å bli truffet på neste møte i eksekutivkomiteen.
Beslutningen innebærer at Italia trinnvis begynner å delta i det operative samarbeidet fra og med høsten 1997 med full implementering fra mars 1998.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Dette gjelder kun Italias forhold til de øvrige Schengen-landene.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at disse Schengen-aktene blir videreført i EU.
11.1.4 Erklæring Sch/Com-ex (97) decl 10, datert 24.06.97 og beslutning Sch/Com-ex (97) 28 rev 4, datert 07.10.97
Eksekutivkomiteen erklærer at de juridiske vilkårene for implementering av konvensjonen i Østerrike ikke kan anses oppfylt. Imidlertid gjentas og understrekes intensjonen om full implementering innen utgangen av 1997.
Beslutningen innebærer at Østerrike trinnvis skal begynne å delta i det operative samarbeidet fra og med høsten 1997 med full implementering fra mars 1998.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Dette gjelder kun Østerrikes forhold til de øvrige Schengen-landene.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at disse Schengen-aktene blir videreført i EU.
11.1.5 Erklæring Sch/Com-ex (97) decl 10 datert 24.06.97, beslutning Sch/Com-ex (97) 29 rev 2 datert 07.10.97, beslutning Sch/Com-ex (98) 43 rev datert 16.09.98, beslutning Sch/Com-ex (98) 101 rev datert 07.10.98 og beslutning Sch/Com-ex (98) 49 rev 3 datert 15.12.98
I erklæringen finner eksekutivkomiteen at de juridiske vilkårene for implementering av konvensjonen i Hellas ikke kan anses oppfylt. Imidlertid understrekes intensjonen om full implementering innen utgangen av 1997.
Den første beslutningen innebærer delvis implementering av Schengenkonvensjonen i Hellas. Det åpnes for at Hellas deltar fullt ut i samarbeidet om Schengen-informasjonssystemet og visumsamarbeidet, mens beslutningen om å nedbygge kontroll på indre grenser utsettes.
Beslutning nummer to innebærer at det skal nedsettes en ad hoc komité som skal besøke Hellas. Komiteen skal undersøke om Hellas fyller vilkårene for nedbygging av grensekontroll på indre grenser. Det blir gitt et utførlig mandat for ad hoc komiteen som skal foreta sitt besøk høsten 1998. Rapporten fra besøket skal danne grunnlag for eksekutivkomiteens endelige beslutning om dato for implementering av konvensjonen i Hellas.
Det er en målsetting at en endelig beslutning skal kunne fattes om Hellas' fulle deltakelse i samarbeidet innen utgangen av 1999.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Dette gjelder Hellas' forhold til samarbeidspartnerne i Schengen-samarbeidet. Sett fra norsk side er det av stor interesse å følge de greske forberedelsene og de øvrige Schengen-lands grundige evaluering før nye land tillates å komme inn i det operative samarbeidet.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at de ovenfor omtalte Schengen-aktene vil bli videreført i EU.
11.2 Beslutninger vedrørende Schengen-sekretariatet, budsjett og andre administrative spørsmål
Schengen-sekretariatet har bistått Schengen-landene i det praktiske arbeidet forbundet med avviklingen av møter, sørget for oversettelses- og tolketjenester i denne forbindelse, m v. For øvrig vises til St prp nr 42 (1996-97) punkt 4.2. Samtlige deltakerland, der i blant de nordiske, har bidratt til sekretariatets budsjett. Deltakerlandenes andel av budsjettet er fordelt etter en spesifisert fordelingsnøkkel som er blitt godkjent av eksekutivkomiteen for perioder på to år. Fordelingsnøkkelen har vært under diskusjon og ble sist endret i forbindelse med 1998-budsjettet. Fram til 1998 betalte de nordiske land 23,8% eller 5/21 av budsjettet. Norge, Sverige, Finland og Danmark betalte til sammen 96% av det nordiske bidraget og Island 4 %. Fra 1998 ble dette endret slik at de nordiske land samlet har betalt 20,08%. Dette er fordelt med 4,995% på Sverige, Danmark, Finland og Norge og 0,100% på Island. Norges bidrag til Schengen-sekretariatet er dekket over Justisdepartementets budsjett.
11.2.1 Beslutning om Schengen-sekretariatets budsjett Sch/Com-ex (96) 26, datert 19.12.96
Beslutningen er et vedtak om å styrke økonomifunksjonen i Schengen-sekretariatet med nye medarbeidere. 1997-budsjettet økte som følge av dette fra BEF 255.188.000,- til BEF 261.355.000,-.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
De nordiske lands andel av budsjettet ble etter budsjettjusteringen fastsatt til BEF 62.227.384,-. Norges andel er i samsvar med tidligere omtalte fordelingsnøkkel.
Videreføring i EU
Beslutningen hadde kun betydning for året 1997 og vil ikke bli videreført i EU.
11.2.2 Beslutning om ny struktur for Schengen-sekretariatet Sch/Com-ex (96) 28, datert 19.12.96
Det følger av beslutningen at strukturen for Schengen-sekretariatet skal være med tre avdelinger med følgende ansvarsområder: Bistand til formannskapet, språktjeneste og logistikk, og administrasjon og økonomi. Beslutningen inneholder videre regler for ansettelser, budsjetter for nye stillinger m m.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Beslutningen har ingen spesiell betydning for Norge eller de nordiske land. Vedtaket innebar en generell styrking av de administrative og økonomiske funksjonene i Schengen-sekretariatet til fordel for samtlige deltakerland.
Videreføring i EU
Beslutningen har kun historisk interesse og vil ikke bli videreført i EU. Sekretariatet vil gå inn i EUs rådssekretariat og det er tvilsomt om beslutningen får annen betydning enn som grunnlag for overføring av stillinger.
11.2.3 Beslutning om fordeling av kostnader ved drift av Schengen-sekretariatet Sch/Com-ex (97) 17 rev, datert 15.12.97
Beslutningen fastsetter hvor stor prosentvis andel samtlige deltakerland skal betale av budsjettet for Schengen-sekretariatet i 1998 og 1999. Fordelingsnøkkelen i Schengen blir i henhold til regelverket fastsatt for perioder på to og to år. Vedtaket binder ikke ut over dette.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norges bidrag for 1998-99 ble fastsatt til 4,995% av det samlede budsjett for Schengen-sekretariatet.
Videreføring i EU
Norges bidrag til Schengen innen EU er foreslått basert på den fordelingsnøkken som ble vedtatt i beslutning Sch/Com-ex (97) 17 rev. Det er imidlertid ingen videreføring av vedtaket, men et resultat av forhandlingene mellom Norge og EU. Her vises til St prp nr 50 (1998-99).
11.2.4 Beslutning om budsjett for Schengen-sekretariat Sch/Com-ex (97) 22 rev, datert 15.12.97
Beslutning om å fastsette Schengen-sekretariatets budsjett for 1998 til BEF 272.428.938,-. De enkelte lands andel ble vedtatt i henhold til SCH/Com-ex (97) 22 rev.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Norges andel var BEF 13.607.839,- tilsvarende 4,995% av budsjettet. Omregnet i norske kroner utgjør Norges andel ca 2,8 millioner kroner.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
11.2.5 Beslutning om budsjett for Schengen-sekretariatet 1999 Sch/Com-ex (98) 47 rev, datert 16.12.98
Fastsettelse av budsjett for Schengen-sekratariatet for 1999 med en forbruksbegrensning på 50% på alle budsjettposter for perioden frem til 30.6.98 grunnet usikkerhet vedrørende dato for integrering i EU. Fordeling av kostnader mellom konvensjonspartene skal skje etter fordelingsnøkkel vedtatt i beslutning, Sch/Com-ex (97) 17 rev, omtalt under punkt 11.2.3 i meldingen.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Som følge av beslutningen om å innkreve 50% av budsjettet, tilsvarende BEF 130.942.142,-, er Norges bidrag fastsatt til BEF 6.540.560,-. Omregnet i norske kroner utgjør dette nærmere 1,4 millioner norske kroner.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
11.3 Beslutninger vedrørende Schengen-regelverket
11.3.1 Beslutning om fortrolige Schengen-dokumenter Sch/Com-ex (98) 17, datert 23.06.98
For omtale av offentlighet generelt innen Schengen-samarbeidet vises til St prp nr 42 (1996-97) punkt 4.5.
Beslutningen fastlegger hvilke dokumenter som fremdeles skal anses som «fortrolige». Beslutningen gjelder følgende dokumenter: Vedlegg 5, 9 og 10 til Konsulærinstruksen, Felleshåndboken, Sirenehåndboken og de følgende dokumenter vedrørende narkotikasamarbeidet: SCH/Stup (92) 45, 46 og 72.
Betydning for Norge og forholdet til norsk rett
Fortrolig Schengen-regelverk blir vurdert fra norsk side i henhold til Beskyttelsesinstruksen jf offentlighetsloven § 6, 1. ledd nr 1 og nr 2 c. Gjennomføringen av beslutningen foranlediger ingen endring i lov eller forskrift. Behovet for nedgradering av tidligere graderte Schengen-dokumenter vil bli vurdert.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
11.3.2 Beslutning om overlevering av Felleshåndboken til land som søker medlemskap i EU Sch/Com-ex (98) 35 rev 2, datert 16.09.98
Med denne beslutningen gir eksekutivkomiteen Schengen-formannskapet fullmakt til å overlevere Felleshåndboken uten vedlegg 6b, 6c og 14b til stater som det forhandles med om tilslutning til EU. Videre gis sentralgruppen fullmakt til å beslutte overføring av andre fortrolige dokumenter til slike stater. Endelig gis det fullmakt til formannskapet til å overlevere ikke-fortrolige dokumenter til stater og myndigheter for offentlig bruk.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen foranlediger ingen gjennomføring i nasjonal rett.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
11.3.3 Erklæring om overføring av Schengen-regelverk til land som søker medlemskap i EU Sch/Com-ex (98) decl 4, datert 16.09.98
Formålet med erklæringen er å styrke samarbeidet mellom de land som har søkt medlemskap i EU og Schengen-landene. I erklæringen gis Schengen-formannskapet ansvaret for å koordinere kontaktene med søkerlandene og å utarbeide en overordnet plan for formidling av Schengen-regelverk til disse landene.
Forholdet til norsk rett
Erklæringen krever ingen endring i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Denne erklæringen vil ikke videreføres i EU.
11.3.4 Beslutning om supplering av vedlegg til Felleshåndboken Sch/Com-ex (98) 36, datert 16.09.98
Beslutningen innebærer at vedlegg 5 til Felleshåndboken (lister over visumforhold) skal suppleres med et nytt avsnitt 4 som skal tilsvare innholdet i vedlegg 2 til Konsulærinstruksen. Dette vedlegget omhandler regler for innehavere av ulike typer pass. Det er med andre ord snakk om en teknisk presisering/oppdatering.
Forholdet til norsk rett
Siden beslutningen er av teknisk art, vil den i seg selv ikke nødvendiggjøre noen endring i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Det er grunn til å anta at beslutningen blir videreført i EU.
11.4 Beslutninger vedtatt i henhold til Schengens forretningsorden
Det fremgår av Schengenkonvensjonen artikkel 132 at eksekutivkomiteen skal fastsette sin egen forretningsorden. Eksekutivkomiteen vedtok sin forretningsorden 14 oktober 1993, jf Sch/Com-ex (93) 1 rev 2. For nærmere omtale av denne vises til St prp nr 42 (1996-97) punkt 4.2. Det følger av forretningsordenen at formannskapet skal rotere mellom Schengen-landene med halvårlige sykluser. Rotasjonen skjer i alfabetisk rekkefølge etter navnet på hvert Schengen-land på deres respektive språk. Det åpnes for avvik fra denne rekkefølgen.
11.4.1 Beslutninger vedrørende formannskapsperioder
11.4.1.1 Beslutning om at Østerrike skal inneha Schengen-formannskapet i perioden 01.07.97 til 31.12.97, Sch/Com-ex (96) 19, datert 19.12.96
11.4.1.2 Beslutning om at Belgia skal inneha Schengen-formannskapet i perioden 01.01.98 til 30.06.98, Sch/Com-ex (97) 8, datert 24.06.97
11.4.1.3 Beslutning om at Tyskland skal inneha Schengen-formannskapet i perioden 01.07.98 til 31.12.98, Sch/Com-ex (97) 37, datert 15.12.97
11.4.1.4 Beslutning om at Tyskland skal inneha Schengen-formannskapet i perioden 01.01.99 til 30.06.99, Sch/Com-ex (98) 25, datert 23.06.98
Forholdet til norsk rett
Beslutningene har ikke berørt Norge spesielt. Beslutninger om formannskapsperioder må ikke gjennomføres nasjonalt.
Videreføring i EU
Ansvaret for Schengen-relaterte spørsmål vil fra Amsterdamtraktatens ikrafttredelse ligge hos EU-formannskapet. Det er grunn til å anta at beslutningene ikke blir videreført i EU.