7 Regelverk vedtatt i medhold av Schengenkonvensjonen Del II kapittel 7 Ansvarsforhold ved behandling av asylsøknader
Schengenkonvensjonen Del II kapittel 7 omhandler regler for plikten til å behandle asylsøknader. Det fastslås at enhver person fra et tredjeland som fremsetter en asylsøknad i et av Schengen-landene har rett til å få den behandlet. Samtidig er hovedregelen at bare ett Schengen-land skal ha ansvaret for å behandle søknaden.
Som følge av Dublinkonvensjonens ikrafttredelse 1 september 1997 er dette kapitlet i Schengenkonvensjonen erstattet av reglene i Dublinkonvensjonen. For nærmere omtale vises til St prp nr 42 (1996-1997) punkt 5.4 og til meldingen punkt 3.5. I og med at Schengens asylkapittel ikke lenger er gjeldende rett, vil ikke det sekundære regelverk som er utformet innen Schengen med hjemmel i denne del av konvensjonen, videreføres innen EU.
Sekundært Schengen-regelverk vedtatt fra og med 19 desember 1996
7.1 Beslutning om informasjonsutveksling Sch/Com-ex (96) 25, datert 19.12.96
Beslutningen er hjemlet i Schengenkonvensjonen artikkel 38 om informasjonsutveksling Schengen-landene imellom i asylsaker. Utveksling av informasjon skal skje etter anmodning fra et Schengen-land overfor et annet, og er begrenset til opplysninger som kan være relevante for å avgjøre hvilket land som har plikt til å behandle en asylsak. Schengenkonvensjonen oppstiller ingen frist for å besvare slike anmodninger.
Som følge av beslutningen innføres det en maksimalfrist på 1 måned for å besvare anmodninger fra en konvensjonspart til en annen.
Forholdet til norsk rett
Det fremgår av St prp nr 42 (1996-1997) punkt 5.4.2 at utveksling av informasjon i artikkel 38 tilfellene vil kreve lovendring. Den nødvendige lovhjemmelen vil bli fremmet i den Ot prp som Regjeringen vil fremlegge for Stortinget for å gjennomføre det Schengen-regelverk som Norge forpliktet seg til ved ratifikasjon av samarbeidsavtalen. Beslutningen om å innføre en slik tidsfrist vil ikke kreve endring i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Beslutningen vil ikke bli videreført i EU.
7.2 Beslutning om hvilke hensyn som kan tillegges vekt ved overføring av ansvaret for behandling av en asylsøknad fra et Schengen-land til et annet Sch/Com-ex (97) 4, datert 25. 04.97
Etter Schengenkonvensjonen artikkel 36 kan et Schengen-land som har ansvaret for behandling av en asylsøknad be et annet Schengen-land overta ansvaret, dersom søkeren selv ønsker det, ut fra humanitære hensyn.
Beslutningen omhandler hvilke hensyn som kan tillegges vekt i tilfelle der et Schengen-land ber et annet Schengen-land overta ansvaret for behandling av en asylsøknad når ektefeller, eller foreldre og barn, har søkt asyl i forskjellige Schengen-land, og familiemedlemmene ønsker å gjenforenes i det ene Schengen-landet mens asylsøknadene behandles. De hensyn som kan vektlegges er omsorgsbehov, viktigheten av å unngå at mindreårige er alene, svangerskap og fødsel.
Forholdet til norsk rett
Gjennomføring av beslutningens innhold ville ikke kreve endring av utlendingsloven eller forskriften.
Videreføring i EU
Beslutningen vil ikke bli videreført i EU.