Del 7
Økonomiske og administrative konsekvenser
7.KAP14 Økonomiske og administrative konsekvenser
Stortingsmeldingen legger hovedvekt på å trekke opp hva som bør være retningslinjer for næringspolitikken inn i det 21. århundret. Den næringspolitiske strategien som presenteres utgjør et hele og vil etter Regjeringens vurdering styrke grunnlaget for økt verdiskaping i hele landet. Økonomiske og administrative konsekvenser av ulike konkrete politikkforslag er i mange tilfeller foretatt i framlegg som mer detaljert drøfter avgrensede sider av næringspolitikken. Det vises i denne sammenhengen spesielt til Regjeringens stortingsmelding om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv og Regjeringens stortingsmelding om eierskap i næringslivet. Nedenfor redegjøres det for konsekvenser av forslag som i første rekke tas opp i denne meldingen:
Regjeringen legger vekt på å utvikle en brukerorientert og effektiv offentlig sektor. Dette kan innebære initialkostnader av et mindre omfang knyttet til blant annet utredninger og prosjektinitiering. Tiltakene vil på lengre sikt bidra til mer effektiv offentlig ressursbruk og bedre rammebetingelser for næringslivet.
Regjeringen vil følge opp utvalget for revidering av regelverket for statlige anskaffelser (Tronslin-utvalget). Utvalget har foreslått en revidert lov om offentlige anskaffelser og nye forskrifter for gjennomføringen av konkurranser om offentlige anskaffelser. Utvalgets forslag vil gi en enklere regelverkstruktur, noe som kan medføre større effektivitet i anskaffelsesprosessen, og bedre og billigere anskaffelser. Et felles regelverk over og under terskelverdiene og for alle typer anskaffelser, så langt det er mulig, vil også gjøre regelverket lettere tilgjengelig for næringslivet. Markedet for offentlige anskaffelser blir mindre fragmentert, og konkurransen vil kunne øke. De økonomiske konsekvensene av denne forenklingen er vanskelig å tallfeste, men er klart positiv. Det forventes besparelser i de statlige anskaffelser. Økt konkurranse om offentlige oppdrag vil trolig bidra til et mer konkurransedyktig næringsliv.
Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av en dreining av tilskudd til bedriftsveiledning fra institusjon til formål. Det vurderes som mer hensiktsmessig å kanalisere midler til rådgivning på det økonomisk og administrative området gjennom SND. SND vil kunne se dette virkemidlet i sammenheng med større strategiske satsinger, programmer og regionale virkemidler som skal dekke til dels de samme formålene. Ved å kanalisere midlene gjennom SND vil en også sikre større konkurranse om midlene idet flere lokale rådgivningsselskaper vil være aktuelle som operatør for ordningen. Det direkte tilskuddet til bedriftsveiledning vil med dette opphøre. Regjeringen vil komme tilbake til forslaget i statsbudsjettet for 1999. Regjeringen foreslår en sammenslåing av Norges Industriattacheers og Norges Eksportråds uteapparat gjennom etablering av integrerte handels- og teknologikontorer, og at den administrative ledelsen av disse kontorene hjemme legges til Norges Eksportråd. Endringen vil ikke få økonomiske konsekvenser.
Regjeringspartiene gikk i Voksenåsenerklæringen inn for å øke bevilgningene til forskningsformål med sikte på å nå gjennomsnittet for OECD-landene. For å komme opp på et slikt nivå må også næringslivets egen FoU-innsats øke. Regjeringen vil vurdere bevilgningene til forskningsformål i forbindelse med den årlige behandlingen av forskningsbudsjettene.
Regjeringen framhever viktigheten av et godt transporttilbud for næringslivet. Nærings- og handelsdepartementet vil ta initiativet til analyser av transportens betydning for verdiskapingen i næringslivet og for sammenhengen mellom løsninger på utfordringene på miljøsiden og utviklingen av næringsliv og bosetting. Kostnadene ved dette vil være av et mindre omfang. Tiltaket vil på lengre sikt bidra til en mer effektiv offentlig ressursbruk og bedre rammebetingelser for næringslivet.
Regjeringen foreslår at dagens krav til sikkerheter på mottakersiden under SUS/Baltikum-ordningen oppheves som obligatoriske krav. Dette vil innebære en effektivisering av ordningen samtidig som det påregnes at flere tilsagn blir til poliser. Den næringsmessige effekten av ordningen vil øke, blant annet som følge av utstedelse av flere poliser og ved at tidsperioden mellom tilsagn og polise reduseres. Administrativt vil dette innebære lettelser for såvel GIEK som for næringslivet. Endringene innebærer ikke aksept av større relativ risiko under ordningen, men de kan innebære større aktivitet som kan medføre økt utnyttelse av tapsfondet.