4 Organisering og gjennomføring av forhandlingene

4.1 Nasjonal organisering

Det ble ved Kongelig resolusjon av 13. desember 2002 opprettet et forhandlingsapparat som ble forankret i Utenriksdepartementet. Dette besto av en interdepartemental koordineringsgruppe for samordning av forberedelsen og gjennomføringen av forhandlingene, ledet av assisterende utenriksråd Per Ludvig Magnus, Utenriksdepartementet og en forhandlingsdelegasjon, ledet av ambassadør Bjørn T. Grydeland, Norges delegasjon til EU, og med ekspedisjonssjef Sven E. Svedman, Utenriksdepartementet, som nestleder. Departementer med fagområder som særlig ble berørt av forhandlingene, var representert både i koordineringsgruppen og i forhandlingsdelegasjonen. Koordineringsgruppen arbeidet fram instrukser for forhandlingsdelegasjonen på grunnlag av Regjeringens retningslinjer. Regjeringen har løpende tatt stilling til norske forhandlingsposisjoner. Stortingets organer er blitt konsultert.

4.2 Organiseringen på internasjonalt nivå

Formelt fant forhandlingene sted mellom tiltredelseslandene og de nåværende parter i EØS. Kommisjonen forhandlet på vegne av EU på grunnlag av et mandat gitt av Rådet, mens tiltredelseslandene deltok i forhandlingene som selvstendige parter. EFTA/EØS-landene forhandlet også som selvstendige parter, men fra norsk side ble det lagt stor vekt på bilaterale kontakter med Island og Liechtenstein og koordinering internt i EFTA.

I tillegg til selve forhandlingsmøtene ble det etablert tekniske arbeidsgrupper på de særskilte områdene finansielt bidrag, fisk og landbruk. Det ble også etablert en teknisk gruppe for juridiske spørsmål.

Norske myndigheter hadde omfattende bilateral kontakt med EUs medlemsland og tiltredelsesland, både i hovedstedene og i Brussel, for å vinne forståelse for norske posisjoner.