7 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvidelsesavtalen

7.1 Økonomiske konsekvenser

7.1.1 Generelt

For de nåværende EU-medlemmene vil trolig den økonomiske gevinsten ved nye medlemmer på kort sikt være meget begrenset. Selv om befolkningsandelen i de nye medlemsland utgjør 16,6 prosent 1 av et utvidet EU, står de bare for knappe fire prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Imidlertid synes det klart at virkningene, også for dagens medlemmer, vil bli større på lengre sikt. Gevinsten for de nye medlemslandene kan bli relativt betydelig, særlig knyttet til bedre markedsadgang til et stort marked og til overføringer fra de nåværende EU-medlemmene. Det er anslått at netto overføringer i løpet av ti år kommer opp i rundt fire prosent av de nye medlemslandenes BNP, men med store forskjeller mellom landene.

De store inntektsforskjellene mellom gamle og nye EU-medlemmer, samt gode velferdsordninger i dagens EØS-land, har imidlertid gjort at mange nåværende EU-medlemmer har uttrykt bekymring for en eventuell betydelig migrasjonsbølge, som vil kunne resultere i ubalanser i arbeidsmarkedene og utilsiktede konsekvenser for deres trygdesystemer. I tillegg vil en betydelig migrasjon av arbeidere kunne hemme vekstpotensialet i de nye medlemslandene. Erfaringene fra tidligere utvidelser samt nesten alle studier som er gjennomført, tilsier imidlertid at sannsynligheten for en betydelig vestgående strøm av arbeidere synes liten.

På lengre sikt forventes EUs utvidelse generelt å ha positive økonomiske virkninger for Norge som for resten av Europa. En utvidelse av det indre marked vil føre til et tettere samarbeid mellom Norge og de nye medlemslandene på områder som omfattes av EØS-avtalen. De positive virkningene av utvidelsen er dels knyttet til gjennomføring av et felles regelverk som skaper ensartede rammevilkår for handel og økonomisk samkvem, og dels til relativ høy forventet økonomisk vekst i tiltredelseslandene framover. Norsk næringsliv vil få økt konkurranse, men et større indre marked vil også skape nye muligheter. Den økonomiske betydning for Norge må imidlertid vurderes ut i fra at vår handel med de nye medlemslandene i dag utgjør under to prosent av vår utenrikshandel.

EUs forestående utvidelse østover vil være av stor betydning for norsk fiskerinæring. Norsk eksport av sjømat til tiltredelseslandene har vist en kraftig vekst de senere år, og utgjorde seks prosent av den totale sjømateksporten i 2001. Dagens frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og tiltredelseslandene vil opphøre når disse blir medlem i EU. Norge har imidlertid forhandlet fram tollfrie importkvoter basert på historisk dokumenterte eksportvolumer som også tar hensyn til at de nye medlemslandene vil kunne være et marked i vekst.

Konsekvensene for arbeidsmarkedet ved utvidelsen antas å være større på kontinentet enn i Norge. Dette skyldes betydningen av geografiske, kulturelle og språklige faktorer for mobiliteten. Økt arbeidsinnvandring vil kunne ha positive konsekvenser for sektorer der det er behov for arbeidskraft, ettersom det blir lettere å rekruttere kompetanse utenfra når den ikke kan skaffes innenlands. Enklere muligheter for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner kan gjøre det lettere å rekruttere til stillinger der Norge mangler arbeidskraft.

Energisektoren er et område hvor Norges interesser ikke er sammenfallende med flertallet av medlemslandenes interesser. Norges utgangspunkt er våre store produsent- og eksportinteresser. Det nåværende og utvidede EU vil i hovedsak være konsument- og importorientert. Hvordan dette i praksis vil berøre Norge, særlig ved utvikling av nytt regelverk i EU, er det for tidlig å si noe sikkert om. Norsk gass eksporteres i dag til Polen og Den tsjekkiske republikk, og tiltredelseslandene vil på sikt kunne representere interessante markeder.

På miljøområdet forventes det på noe lengre sikt store positive effekter av at EU utvides, også for Norges del. De nye medlemslandenes tilpasning til EUs miljøregelverk vil bidra til en betydelig miljøforbedring i det enkelte land og dermed Europa som helhet.

7.1.2 Bidrag til finansieringsordningene

EØS-utvidelsesavtalen forutsetter at det opprettes to finansieringsordninger som skal bidra til økonomisk og sosial utjevning i EØS. Norsk innbetaling til de to ordningene vil til sammen årlig beløpe seg til omlag 226,8 millioner euro eller om lag 1,882 milliarder kroner fram til 30. april 2009. De administrative kostnadene ved forvaltningen av ordningene vil dekkes innenfor den avtalefestede beløpsrammen.

7.1.3 EFTA/EØS-bidrag for deltakelse i programmer, byråer m.m.

I henhold til EØS-avtalen betaler EFTA/EØS-landene et økonomisk bidrag for å delta i EU-programmer, byråer og andre tiltak. Bidraget beregnes ut fra disse landenes BNP i forhold til EU-landenes samlede BNP i angjeldende år. Det vises til St.meld. nr. 27 for 2001-2002, avsnitt 2.4.1 og 2.4.2. Prosentsatsen vil variere fra år til år, og har i de senere årene ligget rundt 2 prosent. For 2003 er satsen 2,16 prosent.

Budsjettet for EFTA/EØS-landenes bidrag til deltakelse i EUs felles programmer, byråer m.v. i 2004 er ikke klart. I henhold til Europakommisjonens forslag forventes det at EFTA/EØS-landenes bidrag til budsjettet som innbefatter 25 EU-medlemsland vil stige fra 2,16 til 2,19 prosent.

Bidraget som EFTA/EØS-landene skal betale i 2004 er beregnet til 107,7 millioner euro (årlig betaling basert på EU med 15 medlemsland) og 109,1 millioner euro (årlig betaling basert på EU med 25 medlemsland). Forholdsmessig sett, innebærer dette at EØS-utvidelsen vil øke EFTA/EØS-landenes bidrag med i underkant av én million euro i 2004. For 2005 antas det at bidraget vil øke med omlag 6,5 millioner euro. Dette innebærer også økte muligheter for norske aktørers deltakelse i programmene. Norske bidrag vil dekkes innenfor de aktuelle departementenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

EFTA/EØS-bidragene vil imidlertid fortsatt bli beregnet ut fra BNP-tallene i forhold til det utvidede EUs BNP. På grunn av de nye medlemslandenes relativt lave BNP, øker det utvidede EUs BNP kun med omlag fire prosent. Det er derfor ikke grunn til å forvente en relativ økning i EFTA/EØS-bidragene i årene fremover, ut over de størrelser som er antydet.

7.1.4 Øvrige forhold

Når det gjelder øvrige generelle utgifter forbundet med EØS-utvidelsen, vil en åpning for fri bevegelighet av personer kunne føre til økte utgifter over statsbudsjettet grunnet økte trygdeutbetalinger m.m.

7.2 Administrative konsekvenser

7.2.1 Finansieringsordningene

I forbindelse med de nye finansieringsordningene, vil det bli økte administrative oppgaver i statsforvaltningen ved behandling av søknader om støtte og etterfølgende oppfølging og kontroll. Det administrative apparatet i Utenriksdepartementet, ved utenriksstasjonene i de største mottakerlandene for norske bidrag, samt i Brussel, må ventelig styrkes. Utenriksstasjonene i de øvrige tiltredelseslandene må også forventes å få økte arbeidsoppgaver som følge av ordningene.

De administrative kostnader ved forvaltningen av både den norske finansieringsordningen og ordningen innenfor EØS vil dekkes innenfor den avtalefestede beløpsrammen for ordningene.

Nærmere retningslinjer for gjennomføring og forvaltning av EØS-finansieringsordningen vil bli utarbeidet i samarbeid med Island og Liechtenstein, og for den norske finansieringsordningen av norske myndigheter. Forvaltningen av ordningene blir omtalt i Stortingsproposisjon nr. 1 (2003-2004).

7.2.2 Øvrig

En økning fra 18 til 28 EØS-land vil dessuten kunne medføre økt administrasjon, f.eks. ved godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, økt antall tilbydere ved offentlige anbudskonkurranser m.v. Utgiftene forutsettes dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.

Det anses ikke at EØS-utvidelsen vil få øvrige administrative konsekvenser av betydning.

7.3 Behov for lovendringer

Lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring av norsk rett i hoveddelen i avtale om Det europeiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven), dekker etter sin ordlyd EØS-avtalen med de endringer som følger av protokoll om justering av avtalen av 17. mars 1993. Den nåværende ordlyd kom inn gjennom endring ved lov av 11. juni 1993 nr. 62, etter at Sveits likevel ikke sluttet seg til EØS-samarbeidet. Når EØS-utvidelsesavtalen igjen endrer partsforholdet og foretar visse andre tekniske justeringer av hovedavtalen, vil det være hensiktsmessig å anvende samme lovteknikk som gjør det klart at også disse endringene omfattes av EØS-loven fra utvidelsestidspunktet. Utenriksdepartementet vil fremme en egen Odelstingsproposisjon med de nødvendige lovendringer.

I forbindelse med de vurderinger som skal gjøres vedrørende overgangsordninger for fri bevegelighet for arbeidstakere (se kapittel 6.2.4), vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget dersom det skulle bli aktuelt med lovendring.

Det er i tillegg kun patentloven som forutsettes endret som følge av avtalen om EØS-utvidelsen. Patentlovens regler om EØS-rettslig konsumpsjon innebærer at patenthaveren ikke kan nekte videresalg av patentbeskyttede produkter som er ført på markedet i EØS av patenthaveren selv eller med samtykke fra denne. Slike produkteksemplarer kan derfor parallellimporteres og selges i konkurranse med rettighetshaverens eksemplarer. I EUs utvidelsesavtale og dermed EØS-utvidelsesavtalen, er det imidlertid tatt inn overgangsordninger knyttet til reglene om såkalt konsumpsjon på patentrettens område. Overgangsordningen gir en viss begrensning på adgangen til parallellimport av farmasøytiske produkter. Dette gjør det nødvendig å endre lov om patenter av 15. desember 1967 nr. 9 § 3 tredje ledd nr. 2, som i dag oppstiller en unntaksfri regel om EØS-regional konsumpsjon.