4 Convention determining the State responsible for examining applications for asylum lodged in one of the Member States of the European Communities (97/C 254/01)
HIS MAJESTY THE KING OF THE BELGIANS,
HER MAJESTY THE QUEEN OF DENMARK,
THE PRESIDENT OF THE FEDERAL REPUBLIC OF GERMANY,
THE PRESIDENT OF THE HELLENIC REPUBLIC,
HIS MAJESTY THE KING OF SPAIN,
THE PRESIDENT OF THE FRENCH REPUBLIC,
THE PRESIDENT OF IRELAND,
THE PRESIDENT OF THE ITALIAN REPUBLIC,
HIS ROYAL HIGHNESS THE GRAND DUKE OF LUXEMBOURG
HER MAJESTY THE QUEEN OF THE NETHERLANDS,
THE PRESIDENT OF THE PORTUGUESE REPUBLIC,
HER MAJESTY THE QUEEN OF THE UNITED KINGDOM OF GREAT BRITAIN AND NORTHERN IRELAND,
HAVING REGARD to the objective, fixed by the European Council meeting in Strasbourg on 8 and 9 December 1989, of the harmonization of their asylum policies;
DETERMINED, in keeping with their common humanitarian tradition, to guarantee adequate protection to refugees in accordance with the terms of the Geneva Convention of 28 July 1951, as amended by the New York Protocol of 31 January 1967 relating to the Status of Refugees, hereinafter referred to as the «Geneva Convention» and the «New York Protocol» respectively;
CONSIDERING the joint objective of an area without internal frontiers in which the free movement of persons shall, in particular, be ensured, in accordance with the provisions of the Treaty establishing the European Economic Community, as amended by the Single European Act:
AWARE of the need, in pursuit of this objective, to take measures to avoid any situations arising, with the result that applicants for asylum are left in doubt for too long as regards the likely outcome of their applications and concerned to provide all applicants for asylum with a guarantee that their applications will be examined by one of the Member States and to ensure that applicants for asylum are not referred successively from one Member State to another without any of these States acknowledging itself to be competent to examine the application for asylum;
DESIRING to continue the dialogue with the United Nations High Commissioner for Refugees in order to achieve the above objectives;
DETERMINED to co-operate closely in the application of this Convention through various means, including exchanges of information,
HAVE DECIDED TO CONCLUDE THIS CONVENTION AND TO THIS END HAVE DESIGNATED AS THEIR PLENIPOTENTIARIES:
HIS MAJESTY THE KING OF THE BELGIANS,
Melchior WATHELET
Deputy Prime Minister, Minister for Justice, Small and Medium-sized Businesses and the Self-Employed
HER MAJESTY THE QUEEN OF DENMARK,
Hans ENGELL
Minister for Justice
THE PRESIDENT OF THE FEDERAL REPUBLIC OF GERMANY,
Dr. Helmut RÜCKRIEGEL
Ambassador of the Federal Republic of Germany at Dublin
Wolfgang SCHÄUBLE
Federal Minister for the Interior
THE PRESIDENT OF THE HELLENIC REPUBLIC,
Ioannis VASSILIADES
Minister for Public Order
HIS MAJESTY THE KING OF SPAIN,
José Luis CORCUERA
Minister for the Interior
THE PRESIDENT OF THE FRENCH REPUBLIC,
Pierre JOXE
Minister for the Interior
THE PRESIDENT OF IRELAND,
Ray BURKE
Minister for Justice and Minister for Communications
THE PRESIDENT OF THE ITALIAN REPUBLIC,
Antonio GAVA
Minister for the Interior
HIS ROYAL HIGHNESS THE GRAND DUKE OF LUXEMBOURG,
Marc FISCHBACH
Minister for Education, Minister for Justice, Minister for the Civil Service
HER MAJESTY THE QUEEN OF THE NETHERLANDS,
Ernst Maurits Henricus HIRSCH BALLIN
Minister for Justice
THE PRESIDENT OF THE PORTUGUESE REPUBLIC,
Manuel PEREIRA
Minister for the Interior
HER MAJESTY THE QUEEN OF THE UNITED KINGDOM OF GREAT BRITAIN AND NORTHERN IRELAND,
David WADDINGTON
Secretary of State for the Home Department (Home Secretary)
Sir Nicholas Maxted FENN, KCMG
Ambassador of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland at Dublin
WHO, having exchanged their Full Powers, found in good and due form,
HAVE AGREED AS FOLLOWS:
Article 1
For the purposes of this Convention:
«Alien» means: any person other than a national of a Member State;
«Application for asylum» means: a request whereby an alien seeks from a Member State protection under the Geneva Convention by claiming refugee status within the meaning of Article 1 of the Geneva Convention, as amended by the New York Protocol;
«Applicant for asylum» means: an alien who has made an application for asylum in respect of which a final decision has not yet been taken;
«Examination of an application for asylum» means: all the measures for examination, decisions or rulings given by the competent authorities on an application for asylum, except for procedures to determine the State responsible for examining the application for asylum prusuant to this Convention;
«Residence permit» means: any authorization issued by the authorities of a Member State authorizing an alien to stay in its territory, with the exception of visas and «stay permits» issued during examination of an application for a residence permit or for asylum;
«Entry visa» means: authorization or decision by a Member State to enable an alien to enter its territory, subject to the other entry conditions being fulfilled;
«Transit visa» means: authorization or decision by a Member State to enable an alien to transit through its territory or pass through the transit zone of a port or airport, subject to the other transit conditions being fulfilled.
The nature of the visa shall be assessed in the light of the definitions set out in paragraph 1 (f) and (g).
Article 2
The Member States reaffirm their obligations under the Geneva Convention, as amended by the New York Protocol, with no geographic restriction of the scope of these instruments, and their commitment to co-operating with the services of the United Nations High Commissioner for Refugees in applying these instruments.
Article 3
Member States undertake to examine the application of any alien who applies at the border or in their territory to any one of them for asylum.
That application shall be examined by a single Member State, which shall be determined in accordance with the criteria defined in this Convention. The criteria set out in Articles 4 to 8 shall apply in the order in which they appear.
That application shall be examined by that State in accordance with its national laws and its international obligations.
Each Member State shall have the right to examine an application for asylum submitted to it by an alien, even if such examination is not its responsibility under the criteria defined in this Convention, provided that the applicant for asylum agrees thereto.
The Member State responsible under the above criteria is then relieved of its obligations, which are transferred to the Member State which expressed the wish to examine the application. The latter State shall inform the Member State responsible under the said criteria if the application has been referred to it.
Any Member State shall retain the right, pursuant to its national laws, to send an applicant for asylum to a third State, in compliance with the provisions of the Geneva Convention, as amended by the New York Protocol.
The process of determining the Member State responsible for examining the application for asylum under this Convention shall start as soon as an application for asylum is first lodged with a Member State.
An applicant for asylum who is present in another Member State and there lodges an application for asylum after withdrawing his or her application during the process of determining the State responsible shall be taken back, under the conditions laid down in Article 13, by the Member State with which that application for asylum was lodged, with a view to completing the process of determining the State responsible for examining the application for asylum.
This obligation shall cease to apply if the applicant for asylum has since left the territory of the Member States for a period of at least three months or has obtained from a Member State a residence permit valid for more than three months.
Article 4
Where the applicant for asylum has a member of his family who has been recognized as having refugee status within the meaning of the Geneva Convention, as amended by the New York Protocol, in a Member State and is legally resident there, that State shall be responsible for examining the application, provided that the persons concerned so desire.
The family member in question may not be other than the spouse of the applicant for asylum or his or her unmarried child who is a minor of under eighteen years, or his or her father or mother where the applicant for asylum is himself or herself an unmarried child who is a minor of under eighteen years.
Article 5
Where the applicant for asylum is in possession of a valid residence permit, the Member State which issued the permit shall be responsible for examining the application for asylum.
Where the applicant for asylum is in possession of a valid visa, the Member State which issued the visa shall be responsible for examining the application for asylum, except in the following situations:
if the visa was issued on the written authorization of another Member State, that State shall be responsible for examining the application for asylum. Where a Member State first consults the central authority of another Member State, inter alia for security reasons, the agreement of the latter shall not constitute written authorization within the meaning of this provision.
where the applicant for asylum is in possession of a transit visa and lodges his application in another Member State in which he is not subject to a visa requirement, that State shall be responsible for examining the application for asylum.
where the applicant for asylum is in possession of a transit visa and lodges his application in the State which issued him or her with the visa and which has received written confirmation from the diplomatic or consular authorities of the Member State of destination that the alien for whom the visa requirement was waived fulfilled the conditions for entry into that State, the latter shall be responsible for examining the application for asylum.
Where the applicant for asylum is in possession of more than one valid residence permit or visa issued by different Member States, the responsibility for examining the application for asylum shall be assumed by the Member States in the following order:
the State which issued the residence permit conferring the right to the longest period of residency or, where the periods of validity of all the permits are identical, the State which issued the residence permit having the latest expiry date;
the State which issued the visa having the latest expiry date where the various visas are of the same type;
where visas are of different kinds, the State which issued the visa having the longest period of validity, or, where the periods of validity are identical, the State which issued the visa having the latest expiry date. This provision shall not apply where the applicant is in possession of one or more transit visas, issued on presentation of an entry visa for another Member State. In that case, that Member State shall be responsible.
Where the applicant for asylum is in possession only of one or more residence permits which have expired less than two years previously or one or more visas which have expired less than six months previously and enabled him or her actually to enter the territory of a Member State, the provisions of paragraphs 1, 2 and 3 of this Article shall apply for such time as the alien has not left the territory of the Member States.
Where the applicant for asylum is in possession of one or more residence permits which have expired more than two years previously or one or more visas which have expired more than six months previously and enabled him or her to enter the territory of a Member State and where an alien has not left Community territory, the Member State in which the application is lodged shall be responsible.
Article 6
When it can be proved that an applicant for asylum has irregularly crossed the border into a Member State by land, sea or air, having come from a non-member State of the European Communities, the Member State this entered shall be responsible for examining the application for asylum.
That State shall cease to be responsible, however, if it is proved that the applicant has been living in the Member State where the application for asylum was made at least six months before making his application for asylum. In that case it is the latter Member State which is responsible for examining the application for asylum.
Article 7
The responsibility for examining an application for asylum shall be incumbent upon the Member State responsible for controlling the entry of the alien into the territory of the Member States, except where, after legally entering a Member State in which the need for him or her to have a visa is waived, the alien lodges his or her application for asylum in another Member State in which the need for him or her to have a visa for entry into the territory is also waived. In this case, the latter State shall be responsible for examining the application for asylum.
Pending the entry into force of an agreement between Member States on arrangements for crossing external borders, the Member State which authorizes transit without a visa through the transit zone of its airports shall not be regarded as responsible for control on entry, in respect of travellers who do not leave the transit zone.
Where the application for asylum is made in transit in an airport of a Member State, that State shall be responsible for examination.
Article 8
Where no Member State responsible for examining the application for asylum can be designated on the basis of the other criteria listed in this Convention, the first Member State with which the application for asylum is lodged shall be responsible for examining it.
Article 9
Any Member State, even when it is not responsible under the criteria laid out in this Convention, may, for humanitarian reasons, based in particular on family or cultural grounds, examine an application for asylum at the request of another Member State, provided that the applicant so desires.
If the Member State thus approached accedes to the request, responsibility for examining the application shall be transferred to it.
Article 10
The Member State responsible for examining an application for asylum according to the criteria set out in this Convention shall be obliged to:
Take charge under the conditions laid down in Article 11 of an applicant who has lodged an application for asylum in a different Member State,
Complete the examination of the application for asylum,
Readmit or take back under the conditions laid down in Article 13 an applicant whose application is under examination and who is irregularly in another Member State,
Take back, under the conditions laid down in Article 13, an applicant who has withdrawn the application under examination and lodged an application in another Member State,
Take back, under the conditions laid down in Article 13, an alien whose application is has rejected and who is illegally in another Member State.
If a Member State issues to the applicant a residence permit valid for more than three months, the obligations specified in paragraph 1 (a) to (e) shall be transferred to that Member State.
The obligations specified in paragraph 1 (a) to (d) shall cease to apply if the alien concerned has left the territory of the Member States for a period of at least three months.
The obligations specified in paragraph 1 (d) and (e) shall cease to apply if the State responsible for examining the application for asylum, following the withdrawal or rejection of the application, takes and enforces the necessary measures for the alien to return to his country of oirigin or to another country which he may lawfully enter.
Article 11
If a Member State with which an application for asylum has been lodged considers that another Member State is responsible for examining the application, it may, as quickly as possible and in any case within the six months following the date on which the application was lodged, call upon the other Member State to take charge of the applicant.
If the request that charge be taken is not made within the six-month time limit, responsibility for examining the application for asylum shall rest with the State in which the application was lodged.
The request that charge be taken shall contain indications enabling the authorities of that other State to ascertain whether it is responsible on the basis of the criteria laid down in this Convention.
The State responsible in accordance with those criteria shall be determined on the basis of the situation obtaining when the applicant for asylum first lodged his application with a Member State.
The Member State shall pronounce judgment on the request within three months of receipt of the claim. Failure to act within that period shall be tantamount to accepting the claim.
Transfer of the applicant for asylum from the Member State where the application was lodged to the Member State responsible must take place not later than one month after acceptance of the request to take charge or one month after the conclusion of any proceedings initiated by the alien challenging the transfer decision if the plroceedings are suspensory.
Measures taken under Article 18 may subsequently determine the details of the process by which applicants shall be taken in charge.
Article 12
Where an application for asylum is lodged with the competent authorities of a Member State by an applicant who is on the territory of another Member State, the determination of the Member State responsible for examining the application for asylum shall be made by the Member State on whose territory the applicant is. The latter Member State shall be informed without delay by the Member State which received the application and shall then, for the purpose of applying this Convention, be regarded as the Member State with which the application for asylum was lodged.
Article 13
An applicant for asylum shall be taken back in the cases provided for in Article 3 (7) and in Article 10 as follows:
the request for the applicant to be taken back must provide indications enabling the State with which the request is lodged to ascertain that it is responsible in accordance with Article 3 (7) and with Article 10;
the State called upon to take back the applicant shall give an answer to the request within eight days of the matter being referred to it. Should it acknowledge responsibility, it shall then take back the applicant for asylum as quickly as possible and at the latest one month after it agrees to do so.
Measures taken under Article 18 may at a later date set out the details of the procedure for taking the applicant back.
Article 14
Member States shall conduct mutual exchanges with regard to:
national legislative or regulatory measures or practices applicable in the field of asylum,
statistical data on monthly arrivals of applicants for asylum, and their breakdown by nationality. Such information shall be forwarded quarterly through the General Secretariat of the Council of the European Communities, which shall see that it is circulated to the Member States and the Commission of the European Communities and to the United Nations High Commissioner for Refugees.
The Member States may conduct mutual exchanges with regard to:
general information on new trends in applications for asylum,
general information on the situation in the countries of origin or of provenance of applicants for asylum.
If the Member State providing the information referred to in paragraph 2 wants it to be kept confidential, the other Member States shall comply with this wish.
Article 15
Each Member State shall communicate to any Member State that so requests such information on individual cases as is necessary for:
determining the Member State which is responsible for examining the application for asylum,
examining the application for asylum,
implementing any obligation arising under this Convention.
This information may only cover:
personal details of the applicant, and, where appropriate, the members of his family (full name and where appropriate, former name; nicknames or pseudonyms; nationality, present and former; date and place of birth),
identity and travel papers (references, validity, date of issue, issuing authoirity, place of issue, etc.),
other information necessary for establishing the identity of the applicant,
places of residence and routes travelled,
residence permits or visas issued by a Member State,
the place where the application was lodged,
the date any previous application for asylum was lodged, the date the present application was lodged, the stage reached in the proceedings and the decision taken, if any.
Furthermore, one Member State may request another Member State to let it know on what grounds the applicant for asylum bases his or her application and, where applicable, the grounds for any decisions taken concerning the applicant. It is for the Member State from which the information is requested to decide whether or not to impart it. In any event, communication of the information requested shall be subject to the approval of the applicant for asylum.
This exchange of information shall be effected at the request of a Member State and may only take place between authorities the designation of which by each Member State has been communicated to the Committee provided for under Article 18.
The information exchanged may only be used for the purposes set out in paragraph 1. In each Member State such information may only be communicated to the authorities and courts and tribunals entrusted with:
determining the Member State which is responsible for examining the application for asylum,
examining the application for asylum,
implementing any obligation arising under this Convention.
The Member State that forwards the information shall ensure that it is accurate and up-to-date. If it appears that this Member State has supplied information which is inaccurate or which should not have been forwarded, the recipient Member State shall be immediately informed thereof. They shall be obliged to correct such information or to have it erased.
An applicant for asylum shall have the right to receive, on request, the information exchanged concerning him or her, for such time as it remains available.
If he or she establishes that such information is inaccurate or should not have been forwarded, he or she shall have the right to have it corrected or erased. This right shall be exercised in accordance with the conditions laid down in paragraph 6.
In each Member State concerned, the forwarding and receipt of exchanged information shall be recorded.
Such information shall be kept for a period not exceeding that necessary for the ends for which it was exchanged. The need to keep it shall be examined at the appropriate moment by the Member State concerned.
In any event, the information thus communicated shall enjoy at least the same protection as is given to similar information in the Member State which receives it.
If data are not processed automatically but are handled in some other form, every Member State shall take the appropriate measures to ensure compliance with this Article by means of effective controls. If a Member State has a monitoring budy of the type mentioned in paragraph 12, it may assign the control task to it.
If one or more Member States wish to computerize all or part of the information mentioned in paragraphs 2 and 3, such computerization is only possible if the countries concerned have adopted laws applicable to such processing which implement the principles of the Strasbourg Convention of 28 January 1981 for the Protection of Individuals, with regard to automatic processing of personal data and if they have entrusted an appropriate national body with the independent monitoring of the processing and use of data forwarded pursuant to this Convention.
Article 16
Any Member State may submit to the Committee referred to in Article 18 proposals for revision of this Convention in order to eliminate difficulties in the application thereof.
If it proves necessary to revise or amend this Convention pursuant to the achievement of the objectives set out in Article 8a of the Treaty establishing the European Economic Community, such achievement being linked in particular to the establishment of a harmonized asylum and a common visa policy, the Member State holding the Presidency of the Council of the European Communities shall organize a meeting of the Committee referred to in Article 18.
Any revision of this Convention or amendment hereto shall be adopted by the Committee referred to in Article 18. It shall enter into force in accordance with the provisions of Article 22.
Article 17
If a Member State experiences major difficulties as a result of a substantial change in the circumstances obtaining on conclusion of this Convention, the State in question may bring the matter before the Committee referred to in Article 18 so that the latter may put to the Member States measures to deal with the situation or adopt such revisions or amendments to this Convention as appear necessary, which shall enter into force as provided for in Article 16 (3).
If, after six months, the situation mentioned in paragraph 1 still obtains, the Committee, acting in accordance with Article 18 (2), may authorize the Member State affected by that change to suspend temporarily the application of the provisions of this Convention, without such suspension being allowed to impede the achievement of the objectives mentioned in Article 8a of the Treaty establishing the European Economic Community or contravene other international obligations of the Member States.
During the period of suspension, the Committee shall continue its discussions with a view to revising the provisions of this Convention, unless it has already reached an agreement.
Article 18
A Committee shall be set up comprising one representative of the Government of each Member State.
The Committee shall be chaired by the Member State holding the Presidency of the Council of the European Communities.
The Commission of the European Communities may participate in the discussions of the Committee and the working parties referred to in paragraph 4.
The Committee shall examine, at the request of one or more Member States, any question of a general nature concerning the application or interpretation of this Convention.
The Committee shall determine the measures referred to in Article 11 (6) and Article 13 (2) and shall give the authorization referred to in Article 17 (2).
The Committee shall adopt decisions revising or amending the Convention pursuant to Articles 16 and 17.
The Committee shall take its decisions unanimously, except where it is acting pursuant to Article 17 (2), in which case it shall take its decisions by a majority of two-thirds of the votes of its members.
The Committee shall determine its rules of procedure and may set up working parties.
The Secretariat of the Committee and of the working parties shall be provided by the General Secretariat of the Council of the European Communities.
Article 19
As regards the Kingdom of Denmark, the provisions of this Convention shall not apply to the Faroe Islands nor to Greenland unless a declaration to the contrary is made by the Kingdom of Denmark. Such a declaration may be made at any time by a communication to the Government of Ireland which shall inform the Governments of the other Member States thereof.
As regards the French Republic, the provisions of this Convention shall apply only to the European territory of the French Republic.
As regards the Kingdom of the Netherlands, the provisions of this Convention shall apply only to the territory of the Kingdom of the Netherlands in Europe.
As regards the United Kingdom the provisions of this Convention shall apply only to the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland. They shall not apply to the European territories for whose external relations the United Kingdom is responsible unless a declaration to the contrary is made by the United Kingdom. Such a declaration may be made at any time by a communication to the Government of Ireland, which shall inform the Governments of the other Member States thereof.
Article 20
This Convention shall not be the subject of any reservations.
Article 21
This Convention shall be open for the accession of any State which becomes a member of the European Communities. The instruments of accession will be deposited with the Government of Ireland.
It shall enter into force in respect of any State which accedes thereto on the first day of the third month following the deposit of its instrument of accession.
Article 22
This Convention shall be subject to ratification, acceptance or approval. The instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Government of Ireland.
The Government of Ireland shall notify the Governments of the other Member States of the deposit of the instruments of ratification, acceptance or approval.
This Convention shall enter into force on the first day of the third month following the deposit of the instrument of ratification, acceptance or approval by the last signatory State to take this step.
The State with which the instruments of ratification, acceptance or approval are deposited shall notify the Member States of the date of entry into force of this Convention.
In witness whereof, the undersigned plenipotentiaries have hereinto set their hands.
Done at Dublin this fifteenth day of June in the year one thousand nine hundred and ninety, in a single original, in the Danish, Dutch, English, French, German, Greek, Irish, Italian, Portuguese and Spanish languages, the texts drawn up in each of these languages being equally authentic and being deposited in the archives of the Government of Ireland which shall transmit a certified copy to each of the other Member States.
Konvensjon om fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som framlegges i en medlemsstat i De europeiske fellesskap - Dublin-konvensjonen(97/C 254/01)
HANS MAJESTET BELGIERNES KONGE,
HENNES MAJESTET DRONNINGEN AV DANMARK,
PRESIDENTEN FOR FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND,
PRESIDENTEN FOR REPUBLIKKEN HELLAS,
HANS MAJESTET KONGEN AV SPANIA,
PRESIDENTEN FOR REPUBLIKKEN FRANKRIKE,
PRESIDENTEN FOR IRLAND,
PRESIDENTEN FOR REPUBLIKKEN ITALIA,
HANS KONGELIGE HØYHET STORHERTUGEN AV LUXEMBOURG,
HENNES MAJESTET DRONNINGEN AV NEDERLAND,
PRESIDENTEN FOR REPUBLIKKEN PORTUGAL,
HENNES MAJESTET DRONNINGEN AV DET FORENTE KONGERIKE STORBRITANNIA OG NORD-IRLAND
som viser til målet fastsatt i møte i Det europeiske råd i Strasbourg den 8. og 9. desember 1989 om harmonisering av asylpolitikken,
som, i samsvar med deres felles humanitære tradisjon, er fast bestemt på å sikre flyktninger tilstrekkelig beskyttelse i samsvar med bestemmelsene i Genève-konvensjonen av 28. juli 1951, endret ved New York-protokollen av 31. januar 1967 om flyktningers stilling, heretter kalt henholdsvis «Genève-konvensjonen» og «New York-protokollen»,
som tar i betraktning det felles mål å etablere et område uten indre grenser, der særlig fri bevegelighet for personer er sikret i samsvar med bestemmelsene i traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, endret ved Den europeiske enhetsakt,
som er seg bevisst at det er nødvendig å treffe tiltak for å unngå at virkeliggjøringen av dette mål fører til situasjoner der asylsøkere i for lang tid lever i uvisshet om det trolige utfallet av deres asylsøknader -, og som -tilstrever å gi alle asylsøkere garanti for at deres asylsøknad vil bli behandlet i én av medlemsstatene og unngå at asylsøkere sendes fra den ene medlemsstaten til den andre uten at noen av disse statene erklærer seg kompetent til å behandle asylsøknaden,
som tilstrever å videreføre dialogen innledet med De forente nasjoners høykommisær for flyktninger med henblikk på å oppfylle ovennevnte mål,
som er fast bestemt på å samarbeide nært for å anvende denne konvensjon ved hjelp av ulike midler, herunder utveksling av informasjon,
HAR BESLUTTET Å INNGÅ DENNE KONVENSJON OG HAR FOR DETTE FORMÅL UTPEKT SOM BEFULLMEKTIGET:
HANS MAJESTET BELGIERNES KONGE,
Melchior WATHELET
Visestatsminister, justisminister samt minister for små og mellomstore bedrifter
HENNES MAJESTET DRONNINGEN AV DANMARK,
Hans ENGELL
Justisminister
PRESIDENTEN FOR FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND,
Dr. Helmut RÜCKRIEGEL
Forbundsrepublikken Tysklands ambassadør i Dublin
Wolfgang SCHAÜBLE
Forbundsinnenriksminister
PRESIDENTEN FOR REPUBLIKKEN HELLAS,
Ioannis VASSILIADES
Minister for offentlig orden
HANS MAJESTET KONGEN AV SPANIA,
José Luis CORCUERA
Innenriksminister
PRESIDENTEN FOR REPUBLIKKEN FRANKRIKE,
Pierre JOXE
Innenriksminister
PRESIDENTEN FOR IRLAND:
Ray BURKE
Justis- og kommunikasjonsminister
PRESIDENTEN FOR REPUBLIKKEN ITALIA,
Antonio GAVA
Innenriksminister
HANS KONGELIGE HØYHET STORHERTUGEN AV LUXEMBOURG,
Marc FISCHBACH
Undervisningsminister, justisminister, minister for offentlig ansatte
HENNES MAJESTET DRONNINGEN AV NEDERLAND,
Ernst Maurits Henricus HIRSCH BALLIN
Justisminister
PRESIDENTEN FOR REPUBLIKKEN PORTUGAL,
Manuel PEREIRA
Innenriksminister
HENNES MAJESTET DRONNINGEN AV DET FORENTE KONGERIKE STORBRITANNIA OG NORD-IRLAND,
David WADDINGTON
Innenriksminister
Nicholas Maxted FENN, KCMG
Ambassadør for Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland i Dublin,
som, etter å ha utvekslet sine fullmakter og funnet dem i god og behørig form,
ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:
Artikkel 1
I denne konvensjon menes med:
«Utlending»: enhver person som ikke er statsborger i en medlemsstat.
«Asylsøknad»: en søknad der en utlending ber en medlemsstat om beskyttelse i henhold til Genève-konvensjonen, ved å påberope seg status som flyktning etter artikkel 1 i Genève-konvensjonen, endret ved New York-protokollen.
«Asylsøker»: en utlending som har -framlagt en asylsøknad som det ikke er truffet endelig vedtak om.
«Behandling av en asylsøknad»: alle tiltak som gjelder behandling, vedtak eller dommer avsagt av de kompetente myndigheter i forbindelse med en asylsøknad, med unntak av prosedyrene for å avgjøre hvilken stat som har ansvaret for behandlingen av asylsøknaden i henhold til bestemmelsene i denne konvensjon.
«oppholdstillatelse»: enhver tillatelse utstedt av en medlemsstats myndigheter som gir en utlending rett til å oppholde seg på dens territorium, med unntak av visum og tillatelse til å bli i landet utstedt under behandlingen av en søknad om oppholdstillatelse eller om asyl.
«Innreisevisum»: tillatelse eller vedtak i en medlemsstat som gir en utlending rett til innreise på dens territorium, forutsatt at de øvrige vilkår for innreise er oppfylt.
«Transittvisum»: tillatelse eller vedtak i en medlemsstat som gir en utlending rett til - å reise gjennom dens territorium, eller til å passere gjennom transittområdet i en havn eller lufthavn, forutsatt at de øvrige transittvilkår er oppfylt.
Typen visum bestemmes på grunnlag av definisjonene i nr. 1 bokstav f) og g).
Artikkel 2
Medlemsstatene bekrefter på nytt sine forpliktelser etter Genève-konvensjonen, endret ved New York-protokollen, uten noen geografisk begrensning i disse instrumentenes virkeområde, og sitt løfte om å samarbeide med De forente nasjoners høykommissær for flyktninger om anvendelsen av disse instrumentene.
Artikkel 3
Medlemsstatene forplikter seg til å behandle enhver asylsøknad som fremlegges av en utlending på grensen eller på territoriet til en av dem.
Asylsøknaden skal behandles av en enkelt medlemsstat, som bestemmes etter kriteriene i denne konvensjon. Kriteriene definert i artikkel 4 til 8 skal anvendes i den oppgitte rekkefølge.
Asylsøknaden behandles av vedkommende medlemsstat i samsvar med dens nasjonale rett og dens internasjonale forpliktelser.
Hver medlemsstat har rett til å behandle en asylsøknad som den får forelagt av en utlending, selv om slik behandling ikke er dens ansvar etter kriteriene i denne konvensjon, forutsatt at asylsøkeren gir sitt samtykke.
Medlemsstaten som er ansvarlig etter ovennevnte kriterier, blir da fritatt fra sine forpliktelser, som overføres til den medlemsstaten som ønsker å behandle asylsøknaden. Sistnevnte stat skal underrette den medlemsstat som er ansvarlig etter nevnte kriterier, hvis den har fått forelagt søknaden.
Enhver medlemsstat bevarer i henhold til sin nasjonale lovgivning retten til å sende en asylsøker til en tredjestat, under overholdelse av bestemmelsene i Genève-konvensjonen, endret ved New York-protokollen.
Prosedyren for å avgjøre hvilken stat som etter denne konvensjon er ansvarlig for behandling av en asylsøknad, skal innledes så snart en asylsøknad framlegges for første gang i en medlemsstat.
En asylsøker som befinner seg i en annen medlemsstat og som har framlagt en asylsøknad der etter å ha trukket sin søknad tilbake under prosedyren for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig, skal tas tilbake, etter vilkårene fastsatt i artikkel 13, av den medlemsstaten der asylsøknaden er framlagt, for å fullføre prosedyren for å fastslå hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden.
Denne forpliktelsen opphører hvis asylsøkeren i mellomtiden har forlatt medlemsstatenes territorium i en periode på minst tre måneder, eller har fått utstedt en oppholdstillatelse av en medlemsstat som er gyldig i mer enn tre måneder.
Artikkel 4
Når en asylsøker har et familiemedlem som har fått status som flyktning i henhold til Genève-konvensjonen, endret ved New York-protokollen, i en medlemsstaten og som oppholder seg lovlig der, er denne stat ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden, forutsatt at vedkommende personer ønsker det.
Vedkommende familiemedlem kan kun være asylsøkerens ektefelle eller hans eller hennes mindreårige ugifte barn på under 18 år, eller hans eller hennes far eller mor dersom asylsøkeren selv er et ugift mindreårig barn på under 18 år.
Artikkel 5
Når asylsøkeren er i besittelse av en gyldig oppholdstillatelse, er medlemsstaten som utstedte tillatelsen ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden.
Når asylsøkeren er i besittelse av et gyldig visum, skal medlemsstaten som utstedte visumet være ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden, med unntak av følgende tilfeller:
Dersom visumet ble utstedt med skriftlig tillatelse fra en annen medlemsstat, skal denne staten være ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden. Når en medlemsstat på forhånd konsulterer den sentrale myndighet i en annen medlemsstat, blant annet av sikkerhetshensyn, skal ikke sistnevntes samtykke utgjøre en skriftlig tillatelse i henhold til denne bestemmelse.
Når en asylsøker er i besittelse av et transittvisum og framlegger sin søknad i en annen medlemsstat der han ikke er underlagt visumplikt, skal denne staten være ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden.
Når en asylsøker er i besittelse av et transittvisum og framlegger sin søknad i staten som utstedte visumet, og som har fått skriftlig bekreftelse fra de diplomatiske og konsulære myndigheter i bestemmelsesmedlemsstaten om at utlendingen som ble fritatt for visumplikt oppfyller vilkårene for innreise i denne stat, skal sistnevnte stat være ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden.
Når asylsøkeren er i besittelse av flere gyldige oppholdstillatelser eller visa som er utstedt av forskjellige medlemsstater, er medlemsstatene i følgende rekkefølge ansvarlige for behandlingen av asylsøknaden:
Staten som har utstedt oppholdstillatelsen som gir rett til lengst opphold, eller, dersom oppholdstillatelsene gir rett til opphold av samme varighet, staten som har utstedt oppholdstillatelsen som utløper senest.
Staten som har utstedt det visum som utløper senest, når det dreier seg om visa av samme type.
Staten som har utstedt visumet med lengst varighet, når visaene er av forskjellig type, eller staten som har utstedt visumet som utløper senest, når varigheten er den samme. Denne bestemmelse får ikke anvendelse dersom søkeren er i besittelse av ett eller flere transittvisa som er utstedt ved forevisning av et innreisevisum til en annen medlemsstat. I et slikt tilfelle skal sistnevnte medlemsstat være ansvarlig.
Når asylsøkeren bare er i besittelse av en eller flere oppholdstillatelser som utløp for mindre enn to år siden, eller ett eller flere visa som utløp for mindre enn seks måneder siden, og som faktisk har gjort ham eller henne i stand til å reise inn på en medlemsstats territorium, får bestemmelsene i nr. 1, 2 og 3 i denne artikkel anvendelse så lenge utlendingen ikke har forlatt medlemsstatenes territorium.
Når asylsøkeren er i besittelse av en eller flere oppholdstillatelser som utløp for mer enn to år siden, eller ett eller flere visa som utløp for mer enn seks måneder siden, og som faktisk har gjort ham eller henne i stand til å reise inn på en medlemsstats territorium, og når utlendingen ikke har forlatt fellesskapets territorium, skal medlemsstaten der søknaden ble framlagt, være ansvarlig.
Artikkel 6
Når det kan bevises at en asylsøker ulovlig har krysset grensen til en medlemsstat fra en stat som ikke er medlem av De europeiske fellesskaper via land-, sjø-, eller luftveien, skal medlemsstaten der innreisen fant sted, være ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden.
Denne medlemsstats ansvar opphører imidlertid dersom det kan bevises at asylsøkeren har oppholdt seg i medlemsstaten der han har framlagt asylsøknaden i minst seks måneder før asylsøknaden ble lagt fram. I så fall er det sistnevnte medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden.
Artikkel 7
Ansvaret for behandlingen av en asylsøknad påhviler den medlemsstat som har ansvaret for å føre kontroll med utlendingens innreise på medlemsstatenes territorium, unntatt når utlendingen, etter lovlig innreise i en medlemsstat der han eller hun er fritatt for visumplikt, framlegger asylsøknaden sin i en annen medlemsstat der han eller hun også er fritatt for visumplikt ved innreise. I såfall er sistnevnte stat ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden.
Inntil en avtale mellom medlemsstatene om nærmere regler for kryssing av de ytre grenser trer i kraft, skal en medlemsstat som tillater gjennomreise uten visum i transittområdet i sine lufthavner ikke anses som ansvarlig for innreisekontroll når det gjelder reisende som ikke forlater transittområdet.
Når en asylsøknad blir framlagt ved transitt i en lufthavn i en medlemsstat, er denne staten ansvarlig for behandling.
Artikkel 8
Når det ikke kan avgjøres hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden på grunnlag av de øvrige kriterier i denne konvensjon, skal medlemsstaten som først fikk framlagt asylsøknaden være ansvarlig for behandling.
Artikkel 9
Enhver medlemsstat kan, selv om den ikke er ansvarlig for behandlingen etter kriteriene i denne konvensjon, etter anmodning fra en annen medlemsstat, behandle en asylsøknad av humanitære grunner, særlig av familiemessige eller kulturelle hensyn, forutsatt at asylsøkeren ønsker det.
Dersom den forespurte medlemsstat etterkommer anmodningen, overføres ansvaret for behandlingen av søknaden til denne stat.
Artikkel 10
Medlemsstaten som etter kriteriene i denne konvensjon er ansvarlig for behandling av en asylsøknad, er forpliktet til å:
overta, etter vilkårene fastsatt i artikkel 11, ansvaret for en asylsøker som har framlagt en asylsøknad i en annen medlemsstat,
fullføre behandlingen av asylsøknaden,
igjen tillate innreise for eller ta tilbake en asylsøker, etter vilkårene fastsatt i artikkel 13, når asylsøkerens søknad er under behandling og asylsøkeren oppholder seg ulovlig i en annen medlemsstat,
ta tilbake, etter vilkårene fastsatt i artikkel 13, en asylsøker som har trukket tilbake sin søknad under behandlingen, og som har framlagt en søknad i en annen medlemsstat,
ta tilbake en utlending etter vilkårene fastsatt i artikkel 13, når den har avslått utlendingens søknad og utlendingen oppholder seg ulovlig i en annen medlemsstat.
Dersom en medlemsstat utsteder en oppholdstillatelse ved varighet utover tre måneder til en asylsøker, overføres forpliktelsene nevnt i nr. 1 bokstav a) til e) til denne medlemsstaten.
Forpliktelsene nevnt i nr. 1 bokstav a) til d) opphører dersom vedkommende utlending har forlatt medlemsstatenes territorium i en periode på minst tre måneder.
Forpliktelsene nevnt i nr. 1 bokstav d) og e) opphører dersom staten som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad, som følge av tilbaketrekking av eller avslag på søknaden, vedtar og iverksetter de nødvendige tiltak for at utlendingen vender tilbake til sitt hjemland eller til et annet land som han lovlig kan reise inn i.
Artikkel 11
Dersom en medlemsstat som har fått framlagt en asylsøknad mener at en annen medlemsstat er ansvarlig for behandlingen av søknaden, kan den snarest mulig og i alle tilfelle innen seks måneder etter at asylsøknaden ble framlagt, anmode den andre medlemsstaten om å overta ansvaret for søkeren.
Dersom det ikke fremmes anmodning om overtakelse av ansvaret innen fristen på seks måneder, påhviler ansvaret for behandlingen av asylsøknaden den stat som fikk framlagt søknaden.
Anmodningen om overtakelse av ansvaret skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til å gjøre myndighetene i den andre staten i stand til å fastslå om den er ansvarlig etter kriteriene i denne konvensjon.
Fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig etter disse kriteriene, skjer på grunnlag av den situasjonen som forelå på det tidspunkt asylsøkeren for første gang framla sin asylsøknad for en medlemsstat.
Medlemsstaten skal ta stilling til anmodningen om overtakelse av ansvar senest tre måneder etter å ha mottatt den. Når det ikke foreligger et svar ved utløpet av denne fristen, anses anmodningen som etterkommet.
Asylsøkeren skal overføres fra den medlemsstat der søknaden ble framlagt til den medlemsstat som er ansvarlig senest én måned etter at anmodningen om overtakelse av ansvar ble etterkommet, eller én måned etter at utlendingens eventuelle klage på vedtaket om overføring ble avgjort dersom denne prosedyren har oppsettende virkning.
Nærmere enkeltheter om framgangsmåten i forbindelse med overtakelsen kan fastsettes etter art. 18.
Artikkel 12
Dersom en asylsøker som befinner seg på en medlemsstats territorium, framlegger en asylsøknad for en annen medlemsstats kompetente myndigheter, skal den medlemsstat på hvis territorium asylsøkeren befinner seg, fastsette hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden. Den medlemsstat på hvis territorium asylsøkeren befinner seg , skal uten opphold underrettes av den medlemsstat som mottok asylsøknaden, og betraktes deretter, ved anvendelsen av denne konvensjon, som den medlemsstat der asylsøknaden er framlagt.
Artikkel 13
Tilbaketaking av en asylsøker i tilfellene nevnt i artikkel 3 nr. 7 og artikkel 10 foregår etter følgende regler:
anmodning om tilbaketaking av asylsøkeren må inneholde tilstrekkelige opplysninger til at den anmodede stat kan fastslå at den er ansvarlig i henhold til artikkel 3 nr. 7 og artikkel 10,
staten som anmodes om å ta tilbake asylsøkeren skal gi svar på anmodningen senest åtte dager etter at den ble forelagt. Dersom staten erkjenner sitt ansvar, skal den ta tilbake asylsøkeren så snart som mulig og senest én måned etter at den ga sitt samtykke til å gjøre det.
Nærmere enkeltheter om framgangsmåten i forbindelse med tilbaketaking av søkeren kan fastsettes etter artikkel 18.
Artikkel 14
Medlemsstatene skal gjensidig utveksle:
opplysninger om nasjonale lover eller forskrifter eller praksis som gjelder med hensyn til asyl,
statistiske opplysninger om antall asylsøkere som ankommer hver måned og deres fordeling etter nasjonalitet. Slike opplysninger skal hvert kvartal oversendes Sekretariatet i Rådet for De europeiske fellesskap som sørger for videresendelse til medlemsstatene, Kommisjonen for De europeiske fellesskap og De forente nasjoners høykommisær for flyktninger.
Medlemsstatene kan gjensidig utveksle:
generelle opplysninger om nye tendenser med hensyn til asylsøknader,
generelle opplysninger om forholdene i asylsøkernes hjemstat eller seneste oppholdsstat.
Dersom medlemsstaten som framskaffer opplysningene nevnt i nr. 2 ønsker at de skal behandles fortrolig, skal de øvrige medlemsstater etterkomme dette ønsket.
Artikkel 15
Hver medlemsstat skal meddele enhver annen medlemsstat som ber om det de opplysninger om enkeltsaker som er nødvendige for:
å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad,
å behandle asylsøknaden,
å gjennomføre enhver forpliktelse som følger av denne konvensjon.
Disse opplysninger kan kun omfatte:
personopplysninger om asylsøkeren og eventuelt om hans familie (fullt navn og eventuelt tidligere navn, kallenavn eller pseudonym, nåværende og tidligere nasjonalitet, fødselsdato og fødested),
identitetspapirer og reisedokumenter (referansenumre, gyldighet, utstedelsesdato, utstedende myndighet, utstedelsessted osv.),
øvrige opplysninger som er nødvendige for å fastslå søkerens identitet,
oppholdssteder og reiseruter,
oppholdstillatelser eller visa utstedt av en medlemsstat,
stedet der søknaden ble framlagt,
dato for enhver tidligere framleggelse av asylsøknad, dato for framleggelse av den aktuelle søknad, status i saksbehandlingen og eventuelle vedtak som er truffet.
En medlemsstat kan dessuten anmode en annen medlemsstat om å meddele på hvilket grunnlag en asylsøker baserer sin søknad, og om nødvendig grunnlaget for ethvert vedtak som er truffet angående søkeren. Den forespurte medlemsstat tar stilling til om den kan etterkomme den forelagte anmodning. Under alle omstendigheter er asylsøkerens samtykke en forutsetning for utlevering av opplysningene.
Denne utvekslingen av opplysninger skal finne sted etter anmodning fra en medlemsstat, og kan bare formidles mellom de myndigheter som hver medlemsstat har utpekt og meddelt Komiteen nevnt i artikkel 18.
De utvekslede opplysninger kan bare anvendes til formålene oppgitt i nr. 1. Slike opplysninger må bare meddeles de myndigheter og rettsinstanser i medlemsstaten som har som oppgave:
å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden,
å behandle asylsøknaden,
å gjennomføre enhver forpliktelse som følger av denne konvensjon.
Medlemsstaten som videresender opplysningene skal påse at de er korrekte og oppdaterte.
Viser det seg at denne medlemsstaten har formidlet uriktige opplysninger eller opplysninger som ikke skulle vært videresendt, skal den medlemsstat som har mottatt opplysningene umiddelbart underrettes om dette. Denne er forpliktet til å korrigere eller tilintetgjøre opplysningene.
En asylsøker har etter anmodning rett til å motta opplysningene som er blitt utvekslet om han eller henne, så lenge de er tilgjengelige.
Dersom han eller hun konstaterer at opplysningene er uriktige eller at de ikke skulle vært videresendt, kan han eller hun kreve å få opplysningene korrigert eller tilintetgjort. Denne rettigheten skal utøves i samsvar med vilkårene fastsatt i nr. 6.
Hver berørte medlemsstat skal registrere oversending og mottak av utvekslede opplysninger.
Slike opplysninger skal ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for formålet med utvekslingen av opplysningene. Den berørte medlemsstat skal på et passende tidspunkt vurdere om det er nødvendig å oppbevare dem.
De oversendte opplysninger skal i alle tilfeller gis minst den samme beskyttelse som den som gis tilsvarende opplysninger i medlemsstaten som mottar dem.
Dersom opplysningene ikke behandles elektronisk, men på annen måte, skal hver medlemsstat treffe de nødvendige tiltak for å sikre at bestemmelsene i denne artikkel overholdes ved hjelp av effektiv kontroll. Dersom en medlemsstat har et kontrollorgan av den type som er omhandlet i nr. 12, kan den pålegge dette organ å føre en slik kontroll.
Dersom en eller flere medlemsstater ønsker å behandle elektronisk alle eller enkelte opplysninger nevnt i nr. 2 og 3, er dette bare mulig dersom vedkommende stat har vedtatt en lovgivning om elektronisk behandling som gjennomfører prinsippene i Strasbourg-konvensjon av 28. januar 1981 om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger, og dersom de har gitt et egnet nasjonalt organ i oppgave å føre uavhengig kontroll med behandling og bruk av opplysninger som er oversendt i samsvar med denne konvensjon.
Artikkel 16
Enhver medlemsstat kan oversende forslag til revisjon av denne konvensjon til Komiteen nevnt i artikkel 18, med henblikk på å eliminere vanskeligheter i forbindelse med gjennomføringen av konvensjonen.
Dersom det viser seg å være nødvendig å foreta en revisjon eller endring av denne konvensjon som følge av virkeliggjøringen av målene fastsatt i artikkel 8a i traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, når denne virkeliggjøringen særlig er knyttet til innføringen av en harmonisert asylpolitikk og en felles visumpolitikk, skal medlemsstaten som har formannskapet i Rådet for De europeiske fellesskap innkalle til møte i Komiteen nevnt i artikkel 18.
Enhver revisjon eller endring av denne konvensjon skal vedtas av Komiteen nevnt i artikkel 18. Slik revisjon eller endring skal tre i kraft i samsvar med artikkel 22.
Artikkel 17
Dersom en medlemsstat får betydelige vanskeligheter som følge av vesentlige forandringer i forholdene som rådde ved inngåelsen av denne konvensjon, kan vedkommende stat legge saken fram for Komiteen nevnt i artikkel 18, slik at komiteen kan fremsette forslag til medlemsstatene om tiltak for å håndtere situasjonen, eller vedta den revisjon eller endring av denne konvensjon som synes nødvendig, og som trer i kraft etter vilkårene fastsatt i artikkel 16 nr. 3.
Dersom situasjonen nevnt i nr. 1 vedvarer etter seks måneder kan Komiteen, i samsvar med artikkel 18 nr. 2, tillate at medlemsstaten som er berørt av forandringen, midlertidig opphever anvendelsen av bestemmelsene i denne konvensjon, forutsatt at slik oppheving ikke er til hinder for virkeliggjøringen av målene nevnt i artikkel 8 A i traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, eller strider mot medlemsstatenes øvrige internasjonale forpliktelser.
Komiteen skal i løpet av suspensjonsperioden fortsette sitt arbeid med henblikk på å revidere bestemmelsene i denne konvensjon, med mindre det allerede er oppnådd enighet.
Artikkel 18
Det skal opprettes en komité som består av en representant fra regjeringen i hver medlemsstat.
Komiteen skal ledes av medlemsstaten som har formannskapet i Rådet for De europeiske fellesskap.
Kommisjonen for De europeiske fellesskap kan delta i Komiteens drøftelser og i arbeidsgruppene nevnt i nr. 4.
Komiteen skal på anmodning fra én eller flere medlemsstater behandle ethvert generelt spørsmål angående anvendelsen eller fortolkningen av denne konvensjon.
Komiteen skal fastsette tiltakene nevnt i artikkel 11 nr. 6 og artikkel 13 nr. 2, og skal gi tillatelsen nevnt i artikkel 17 nr. 2.
Komiteen skal treffe beslutninger om revisjon eller endring av konvensjonen i henhold til artikkel 16 og 17.
Komiteen skal treffe sine beslutninger enstemmig, unntatt når den treffer beslutninger i henhold til artikkel 17 nr. 2, der beslutningene treffes med to tredjedels flertall av medlemmenes stemmer.
Komiteen skal fastsette sin egen forretningsorden og kan nedsette arbeidsgrupper.
Sekretariatet i Rådet for De europeiske fellesskap skal ivareta sekretariatsoppgavene til komiteen og arbeidsgruppene.
Artikkel 19
Med hensyn til Kongeriket Danmark skal bestemmelsene i denne konvensjon ikke gjelde for Færøyene og Grønland, med mindre Kongeriket Danmark avlegger annen erklæring. En slik erklæring kan avlegges når som helst ved meddelelse til Irlands regjering, som skal underrette de andre medlemsstatenes regjeringer om dette.
Med hensyn til Republikken Frankrike skal bestemmelsene i denne konvensjon bare gjelde for Republikken Frankrikes europeiske territorium.
Med hensyn til Kongeriket Nederland skal bestemmelsene i denne konvensjon bare gjelde for Kongeriket Nederland i Europa.
Når det gjelder Det forente kongerike skal bestemmelsene i denne konvensjon bare gjelde for Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. De skal ikke gjelde for de europeiske territorier for hvis internasjonale forbindelser Det forente kongerike er ansvarlig, med mindre Det forente kongerike avlegger annen erklæring. En slik erklæring kan avlegges når som helst ved meddelelse til Irlands regjering, som skal underrette de andre medlemsstatenes regjeringer om dette.
Artikkel 20
Det kan ikke tas forbehold med hensyn til denne konvensjon.
Artikkel 21
Denne konvensjon skal være åpen for tiltredelse for enhver stat som blir medlem av De europeiske fellesskap. Tiltredelsesdokumentene vil bli deponert hos Irlands regjering.
Konvensjonen trer i kraft for enhver stat som tiltrer den første dagen i den tredje måneden etter deponering av tiltredelsesdokumentet.
Artikkel 22
Denne konvensjon skal ratifiseres, godkjennes eller godtas. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos Irlands regjering.
Irlands regjering skal underrette de andre medlemsstatenes regjeringer om deponering av ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene.
Denne konvensjon trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at den siste signatarstat har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument.
Staten der ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene er deponert, skal underrette medlemsstatene om ikrafttredelsesdatoen.
Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne konvensjon.
Utferdiget i Dublin den femtende juni nittenhundreognitti på dansk, nederlandsk, engelsk, fransk, tysk, gresk, irsk, italiensk, portugisisk og spansk, med samme gyldighet for alle tekster, i ett originaleksemplar som skal deponeres i arkivene til Irlands regjering, som skal sende en bekreftet gjenpart til hver medlemsstat.