6 Oppsummering og vurdering

Regjeringen ser det som ønskelig at Norge knytter seg til Dublin-regelverket og at dette kan skje fra det tidspunkt Schengen-regelverket settes i verk, sannsynligvis i mars 2001. Forhandlingene har i hovedsak dreiet seg om institusjonelle løsninger og hvordan Norge og Island best skal sikres innflytelse i beslutningsprosessene. Den løsning som er funnet bygger på kjente elementer i forholdet til EU og reflekterer at Norge og Island ikke er EU-medlemmer.

Gjennom tilknytningsavtalen vil samarbeidet skje på et folkerettslig grunnlag for Norges og Islands del. Avtalen gir ikke EF-domstolen eller Kommisjonen myndighet i Norge. Avtalen legger opp til at Norge og Island kan slutte seg til den nye rettsakten som innen 2004 vil erstatte Dublin-konvensjonen. Norge og Island skal hver for seg på selvstendig grunnlag ta stilling til om de godtar vedtak i EUs Råd om nye regler. Dersom Norge ikke finner å kunne godta et EU-vedtak, kan partene likevel beslutte at avtalen skal videreføres dersom de finner en løsning som gjør dette mulig.

Regjeringen legger stor vekt på Dublin-konvensjonens målsetning om at en asylsøker skal få rett til å få sin asylsøknad behandlet i en konvensjonsstat. Dette vil hindre at asylsøkere blir henvist frem og tilbake mellom aktuelle stater. Samtidig forhindrer konvensjonen at asylsøknader som er fremmet i en eller flere stater må behandles av mer enn en stats myndigheter. Dublin-konvensjonen regulerer ikke vilkårene for å innvilge asyl. Norge står fritt til å behandle en asylsøknad selv om det ikke foreligger en plikt til det etter konvensjonen.

EUs erfaringer viser at Dublin-konvensjonen ikke har fungert fullt ut etter forutsetningene. For å effektivisere samarbeidet under Dublin-konvensjonen, har EU-statene igangsatt arbeidet med å opprette Eurodac. Eurodac vil kunne føre til at identifikasjon i utlendingssaker og tilbakeføring mellom statene i Europa, vil gå betydelig smidigere.

Det er viktig at en tilknytning til Dublin-regelverket skjer som forutsatt i Schengen-samarbeidsavtalen, slik at det operative Schengen-samarbeidet kan iverksettes som planlagt i mars 2001. En utsettelse vil få betydning for alle nordiske stater.