7 Økonomiske og administrative konsekvenser

For det første skal Norge som følge av tilknytningsavtalen til Dublin-konvensjonen bidra til EUs ordinære budsjett med et årlig beløp til dekning av administrative kostnader eller driftskostnader i forbindelse med avtalen, jf. avtalens artikkel 9. Dette omfatter blant annet oversendelse av relevante dokumenter fra Kommisjonen og Rådet, og tolking under møter i Blandet komité til et av EUs offisielle språk. Norges bidrag vil regnes ut etter en prosentsats lik forholdet mellom Norges BNP (bruttonasjonalprodukt) og samtlige deltakerstaters BNP. Utgiftene er dekket inn over Kommunal- og regionaldepartements budsjettet for 2001.

Videre vil tilknytning til Dublin-konvensjonen medføre behov for investeringer og økte driftsutgifter for Utlendingsdirektoratet. I Ot.prp. nr. 56 (1998-99) s. 112-113 antas det at disse vil beløpe seg til 9, 4 millioner første driftsår, og 8 millioner andre driftsår. Utgiftene er dekket inn over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett for 2001.

Tilknytningen til Dublin-samarbeidet innebærer at asylsaker som etter dagens regelverk blir realitetsbehandlet, i visse tilfeller vil kunne avslås før saken er underlagt slik behandling. Inntil Eurodac gjennomføres vil det imidlertid forut for et slikt avslag kunne kreves et omfattende undersøkelsesarbeid og korrespondanse med andre konvensjonsstater.

For Danmarks del ble ca. 1800 asylsaker overført til andre medlemsstater etter Dublin-konvensjonens prosedyrer i 1998, og ca. 2000 saker i 1999. Den samlede besparelse med hensyn til asylintervjuer (inkludert tolke-utgifter), oversettelse av egenerklæringer m.v. var således relativt høye. Norge har allerede tilbaketakelsesordninger med de mest aktuelle statene (Danmark, Sverige og Tyskland). Det kan derfor ikke forventes at det vil bli gjort vesentlige besparelser som følge av Dublin-samarbeidet før Eurodac gjennomføres.

Norge og Island skal videre bidra til EUs ordinære budsjett i forbindelse med opprettelse av, og operativ virksomhet ved sentralenheten for Eurodac. Beløpet beregnes ut fra den samme prosentandel som er kjent fra Schengen-samarbeidsavtalen fra 1996, og som ble videreført da Schengen-samarbeidet ble integrert i EU. For Norges del vil dette iht. artikkel 9 i avtalen om tilknytning til Dublin-regelverket medføre et årlig beløp som utgjør 4,995% av et første referansebeløp for tilsagnsrammer på 9 575 000 Euro og av bevilgninger på 5 000 000 Euro. Dette tilsvarer et årlig beløp for Norge på vel 6 millioner NOK. Fra og med budsjettåret 2002 skal det ytes et beløp etter samme prosentfordeling til de relevante budsjettbevilgninger for det aktuelle budsjettåret. Dette budsjettet er ennå ikke fastsatt fra EUs side.

Norges tilknytning til Eurodac vil medføre utgifter på minimum i overkant av 6 millioner NOK i 2001. Utgiftene i 2001 og 2002 vil i all hovedsak knytte seg til opprettelsen av Eurodac. Eurodac vil ikke være operativt før tidligst i 2002, og det vil følgelig ikke kunne forventes besparelser som følge av tilknytningen før i 2003. De samlede utgiftene for Norge knyttet til Eurodac dekkes innenfor de berørte departementers budsjettrammer. Det vil bli nærmere redegjort for de økonomiske konsekvensene av Eurodac i den Odelstingsproposisjonen om endringer i utlendingsloven som følge av norsk deltakelse i Eurodac-samarbeidet, som regjeringen vil legge fram til våren.