1 Jordbruksforhandlingene 2002 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 21. mai mellom Staten og Norges Bondelag

1.1 Innledning

Partene viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, Sem-erklæringen og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Utformingen av virkemidlene er basert på premissene i dette grunnlaget.

1.1.1 Stortingets bevilgningsreduksjon på 300 mill. kroner for 2002

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen (kap. 1150) redusert med 300 mill. kroner. Det ble videre forutsatt at partene fordelte kuttet på poster ved jordbruksforhandlingene våren 2002. Partene er enige om fordeling som vist i vedlegg 1.

Fordelingen innebærer at 199,0 mill. kroner av kuttet i budsjettet for 2002 blir finansiert med ledige engangsmidler, mens 29,7 mill. kroner er innsparinger innenfor gjeldende satser og 71,3 mill. kroner er reduksjon i grunntilskudd på melk og kjøtt som gir direkte inntektsvirkning for produsentene i 2002. Pristilskuddene er justert ved å redusere grunntilskudd melk med 3,6 øre pr. liter og grunntilskudd storfe- og sauekjøtt med 80 øre pr. kg. Dette innebærer at grunntilskudd for kumelk avvikles.

For 2002 gjenstår da 70,1 mill. kroner i engangsmidler som kan omdisponeres. Disponeringen av engangsmidler går fram av tabell 1.2.

For 2003 konsekvensjusteres budsjettet slik at kuttet i pristilskuddene blir doblet til 142,7 mill. kroner (full effekt av satsendringene), mens de resterende 157,3 mill. kroner forutsettes dekket gjennom budsjettreduksjoner innenfor gjeldende satser.

Utslaget av fordelingen på ulike brukstyper er vist i vedlegg 3.

1.1.2 Utvidet jordbruksfradrag ved ligningen

Partene viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har omtalt at den vil foreslå for Stortinget en utvidelse av jordbruksfradraget og at Stortinget vil bli invitert til å gjøre vedtak om utvidelsen gjennom eget romertallsvedtak i proposisjonen om jordbruksoppgjøret. Det er lagt til grunn at ordningen skal ha en provenyvirkning i statsbudsjettet på 200 mill. kroner, tilsvarende en inntektsverdi for jordbruket før skatt på 300 mill. kroner. Inntil endelig utforming er fastlagt i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, har partene lagt til grunn at det kan trekkes fra 16 prosent av inntekt mellom 36.000 og 155.000 kroner pr. bruk i næringsinntekt fra jord- og hagebruk. Partene viser til at Regjeringen vil foreslå at den utvidete ordningen innføres med halv virkning for inntektsåret 2002 og full virkning i 2003.

Partene har i den inngåtte avtalen lagt virkningen av utvidet jordbruksfradrag som premiss for dimensjonering av både rammens størrelse og fordeling. Avtalen er basert på at slik utvidelse av jordbruksfradraget finner sted og vedtas sammen med årets jordbruksavtale.

1.2 Økonomisk ramme og fordeling

Partene er enige om de endringer i avtalepriser og bevilgninger over statsbudsjettet som framgår av vedlegg 2 til sluttprotokollen. Avtalens økonomiske ramme framgår av tabell 1.1. Avtalens målpriser økes med 475 mill. kroner i avtaleåret 2002-2003. Bevilgningene over kapittel 1150 reduseres med 135 mill. kroner. Det omdisponeres 70 mill. kroner til inntektsgivende tiltak fra LUF. I tillegg disponeres 40 mill. kroner av frigjorte midler på avtalen. Dette gir en ramme over avtalen på 450 mill. kroner, jf. tabell 1.1.

I tillegg legges det til grunn at det innføres et utvidet jordbruksfradrag ved ligningen med en inntektsvirkning for jordbruket før skatt på 300 mill. kroner på årsbasis.

Fordeling på avtalepriser og tilskudd går fram av vedlegg 2.

BFJs sekretariat har beregnet utslaget av rammen og fordelingen på referansebrukene. Disse beregningene er vist i vedlegg 3.

Partene er enige om at ledige engangsmidler på kap. 1150 for året 2002 disponeres som vist i tabell 1.2.

Bruk av 20 mill. kroner i engangsmidler gir en økning i satsene for AK-grovfôr med 3 kroner pr. daa i 2003.

1.3 Forenkling og målretting

På bakgrunn av Stortingets forutsetninger, og som oppfølging av FOLA-rapporten fra NILF og utredninger av partssammensatte arbeidsgrupper er partene enige om følgende:

1. I samråd med organisasjonene arbeider Landbruksdepartementet videre frem til St.prp. nr. 1 med en teknisk omgruppering og tydeliggjøring av virkemidlene over kap. 1150 i forhold til målene for politikken.

2. Tilskuddet til innmarksbeite begrenses i samsvar med statens tilbud gjennom at:

   1. Det innføres et tak på støtteberettiget grovfôrareal pr. ”grovfôrdyr” ved at nedre grense for grovfôrareal i forhold til normert arealbehov justeres fra 0,4 til 0,6, og for øvrig i samsvar med statens tilbud.

   2. Taket for innmarksbeiteareal pr. beitedyr strammes inn i samsvar med vedlegg 4.

   3. Omregningsfaktoren for innmarksbeite til støtteberettiget areal justeres fra 0,7 til 0,6.

3. Tilskuddene til organisert beitebruk forenkles ved at:

   1. Midlene vurderes lagt inn i en regional miljøpott fra 2004 der partene kan styre disponeringen for eksempel til beitelag innenfor nasjonalt fastsatte minstesatser.

   2. Driftsstøtten til beitelag videreføres, men der søknad og administrasjon samordnes med produksjonstilskuddene.

   3. Tilskuddet til investeringstiltak i utmark forvaltes av fylkesmannen basert på tildelte rammer etter retningslinjer fastsatt av avtalepartene.

   4. Tilskudd til tilsyn av nye dyr på beite etter nedslakting på grunn av skrapesyke eller mædi samordnes administrativt med den generelle erstatningsordning for husdyr.

4. Katastrofefondet omgjøres til ”Skadefondet for landbruksproduksjon”

   1. Erstatningsordningene for katastrofetap i husdyrholdet (som ikke omfattes av husdyrloven) over Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m., overføres til det nye skadefondet fra 01.01.2003.

   2. Ordningen med tilskudd til tiltak mot radioaktivitet (post 74.19) flyttes over i skadefondet fra 01.01.2003.

   3. Ordningen med erstatning for avlingssvikt gis pr. foretak som oppfyller forskiftenes vilkår for produksjonstilskudd og erstatningsgrunnlaget beregnes pr. produkt eller vekstgruppe.

   4. SLF gis i oppgave å utrede hvordan egenandeler, terskelverdier og minsteutbetalinger kan justeres ved gjennomføring av punkt c) innenfor om lag uendret bevilgningsbehov (erstatningsutbetalinger). Erstatning for svikt i honningproduksjon vurderes. Frist for utredningen er 15.02.2003 slik at endringer kan behandles i jordbruksoppgjøret 2003 og justert forskrift kan iverksettes fra 01.07.2003.

   5. Med samme forutsetninger som punkt d) gis SLF også i oppdrag å utrede enklere beregningsmetoder for erstatning ved avlingssvikt i grovfôrproduksjon.

   6. Departementet gjør en nærmere vurdering av hvor forvaltningen av erstatninger etter offentlige pålegg hjemlet i henholdsvis husdyrloven og plantesykdomsloven skal plasseres, og om det er grunnlag for et mer helhetlig og et mer ensartet regelverk og forvaltning enn i dag. Justeringer gjøres i samråd med avtalepartene.

5. Tiltaksfondet for småfe og fjørfe avvikles. Kapitalen og de enkelte delordninger i fondet overføres til andre budsjettposter fra 01.01.2003 etter samråd med avtalepartene.

6. Det gjøres justeringer i satsene for AK-tilskuddet slik at det kan etableres et særskilt kulturlandskapstilskudd som betaling for produksjon av kollektive goder på kr 200,- pr. dekar til alt tilskuddsberettiget jordbruksareal.

7. Forvaltningen av distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt distriktstilskudd til poteter i Nord Norge samordnes med forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd fra søknadsomgangen 20.01.2003. Midlertidig ordning med frakttilskudd til konservesblomkål avvikles.

8. Forvaltningen av tilskudd til økologisk produksjon samordnes med forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd fra søknadsomgangen 20.08.2002.

9. Tilskudd til forskning: Av hensyn til forenkling og for å få en samlet oversikt over midlene til forskning over jordbruksavtalen, overføres følgende delordninger til underpost 77.13 Tilskudd til forsøksringer og forskning fra 01.01.2003, jf. pkt 9.4:

   • 50.11 LUF, spesielle miljøtiltak – kulturlandskapsforskning

   • 50.13 forskning og utredning over Tiltaksfondet

   • 77.15 forskningsprogram over handlingsplan plantevernmidler

   • 77.16 tilskudd til forskning økologisk landbruk

1.4 Markedsordningene

Partene er enige om at det skal foretas en gjennomgang av markedsordningene, med utgangspunkt i Sem-erklæringen, for å se på rammebetingelsene for de uavhengige aktørene.

1.4.1 Melk

Kvoteordningen for melk

Ved kjøp- og salgsrunden i 2002 legges det opp til at all kvote staten kjøper blir solgt ut igjen til aktive produsenter. Bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner til null.

For kumelk endres dagens system for kjøp og salg av kvoter til en kombinert modell basert på følgende hovedprinsipper:

1. Ved salg må hele kvoten selges.

2. All omsetning skal skje innenfor hvert enkelt fylke.

3. 30 pst av kvoten må selges i det private markedet og 70 pst til staten.

4. Den administrerte prisen på kvote i den sentrale ordningen settes til kr 3,50 pr. liter.

5. For omsetningen som foregår i det private markedet forutsettes det at prisen avtales mellom kjøper og selger.

6. Salg av kvote fra sentral ordning til gjenværende produsenter foregår gjennom en tilsvarende søknadsprosedyre som i dagens ordning. Det kan avsettes en begrenset kvoteramme for særskilt prioriterte grupper. For øvrig stiller alle bruk med kvote i utgangspunktet likt. Ved etterspørselsoverskudd får melkeprodusentene en forholdsmessig lik reduksjon i forhold til det de har søkt om.

7. Ved behov for å redusere produksjonen, gjøres dette ved at kvote inndras. Det legges til grunn at eventuell fremtidig inndragning av melkekvoter finansieres gjennom omsetningsavgift.

8. Innmelding av kjøp og salg av kvote kan foregå fortløpende. Overdragelsen gjøres gjeldende fra 1. januar påfølgende år.

9. Taket for kvotekjøp heves fra 170 000 liter til 225 000 liter.

Arealgrunnlaget for kvote avvikles. Hensynet til arealgrunnlag ivaretas gjennom andre bestemmelser.

Ny ordning for kjøp og salg av kvote gjøres gjeldende fra og med kvoteåret 2003. Nytt regelverk fastsettes på ordinær måte høsten 2002.

Geitmelk

Forholdstall for geitmelkkvote for 2002 settes til 1,04.

SLF foretar en evaluering av kvoteordningen for geitmelk for avtalepartene. Evalueringen skal gi grunnlag for å foreslå endringer i kvoteordningen for geitmelk, ev. overgang til en ordning med etableringskontroll.

Samdrifter i melkeproduksjon

Partene er enige om at kvotetak på samdrifter på 500 000 liter heves til 750 000 liter.

Toppavgrensningen i tilskudd til husdyr settes til 250 000 kroner. Avtrappingen til 190 000 kroner over fire år, beskrevet i protokoll av 05.06.2001 og i avtaleteksten for 2001-2002, gjennomføres ikke. Det åpnes for at deltakere i samdrifter i melkeproduksjon kan søke om produksjonstilskudd til husdyr separat for andre husdyr enn storfe, når dette er produksjoner som ikke er en del av et driftssamarbeid.

Kravet til maksimal avstand mellom bruk som inngår i en samdrift heves fra 8 til 10 km.

Prisutjevningsordningen for melk

Som grunnlag for prisfastsetting og prisutjevning for melk og melkeprodukter for kommende avtaleperiode er partene enige om følgende produktgrupper og målpriser på råvareverdi nivå:

1. Partene er enige om de prinsipper staten la frem i sitt tilbud vedrørende oppsplitting av biproduktgruppen fløte til smør/tørrmelk og myse til mysost. Dette følges nærmere opp gjennom forskriftstilpasninger.

2. Avtalepartene gir Statens landbruksforvaltning i oppdrag å vurdere de flyttinger av enkeltprodukter mellom prisgrupper som ligger i jordbrukets krav. Statens landbruksforvaltning gis myndighet til å kunne foreta tekniske justeringer av målprisene som en følge av eventuelle flyttinger av produkter mellom grupper etter at saken har vært på høring hos berørte parter. Det forutsettes at målprisjusteringene gjennomføres innenfor en uendret ramme med hensyn til samlet prisuttak.

3. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har fått i oppdrag å gjennomføre en utredning for å se på forutsetningene for å etablere konkurranse i melkemarkedet. Avtalepartene er enige om at det tas sikte på å innføre endringer i PU-ordningen fra 01.07.2003. Det særlige tilskuddet til små konsummelkmeierier videreføres inntil de nødvendige endringer i PU-ordningen er gjennomført. Bevilgningen vurderes overført til andre kapitler på statsbudsjettet ved utarbeidelse av St.prp. nr. 1 for 2003.

4. Prissettingen i markedet må ta høyde for det normerte kapitalavkastningskravet som forvaltningen fastsetter. Dette innebærer at markedsregulator må ta hensyn til det normerte kapitalavkastningskravet ved beregning av uttak av råvareverdier som skal sammenlignes direkte med råvareverdier fastsatt i jordbruksavtalen.

5. Det innføres en minste volum grense på 200 000 liter pr. år for aktører i PU-ordningen som produserer faste produkter.

6. Bestemmelsene vedrørende etterkontroll og etterregning av markedsregulators råvareprisuttak skal for kommende avtaleperiode tas ut av jordbruksavtaleteksten og reguleres gjennom forskrift.

Driftstilskudd melk

Satsen for driftstilskudd melk settes 5 000 kroner høyere pr. bruk i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus enn for driftstilskudd Sør-Norge.

1.4.2 Korn

Frakttilskudd

For å bidra til å redusere prisforskjellene på korn på Østlandet økes frakttilskuddet fra kornprodusent eller mottaksanlegg i innlandet til transittanlegg med 6 mill. kroner. Det gjeninnføres tilskudd til frakt av korn for avstander på 21 til 50 km fra transittanleggene og satsene økes tilsvarende i øvrige soner. Tilskuddet skal fortsatt bare gjelde for korn som fraktes videre til underskuddsområdet. For matkorn gis tilskudd for frakt også til produksjonsanlegg for matmel (Oslo/Skien). Statens landbruksforvaltning skal beregne nye satser for frakttilskudd på Østlandet.

Partene er enige om å redusere satsene for mellomfrakt fra overskuddsområdet til underskuddsområdet med 6 mill. kroner. Dette tilsvarer anslagsvis 1 øre pr. kg. Samtidig økes tilskuddet til frakt av kraftfôr (stedsfrakttilskuddet) med 6 mill. kroner. Statens landbruksforvaltning skal beregne nye satser for mellomfrakttilskudd og stedsfrakttilskudd.

Målprisanlegg i underskuddsområdene

Partene konstaterer at prissettingen av korn blant annet i Trøndelag og Rogaland har ligget vesentlig lavere enn målprisen. Disse områdene tilføres store mengder korn fra Østlandet til en pris som ligger høyere enn målprisen. Partene mener at dette gir grunnlag for høyere produsentpriser enn det som er oppnådd i inneværende kornsesong.

Primært mener partene at det kun bør være målprisanlegg i overskuddsområdet og at aktørene for øvrig kan fastsette prisen på kornet ut fra en markedsmessig betraktning. Etablering av målprisanlegg i underskuddsområdene kan likevel være et virkemiddel for å bidra til at kornprodusentene i underskuddsområdene oppnår en kornpris i samsvar med verdien på kornet. Partene ønsker at markedsordningen skal få virke noe lenger før det vurderes å etablere målprisanlegg i underskuddsområdene.

Prisnedskrivningstilskudd

Prisnedskrivningstilskudd for fôrerter økes med 20 øre pr. kg.

1.4.3 Kjøtt og egg

1. Det etableres et driftstilskudd i spesialisert kjøttfeproduksjon med en sats på 1 000 kroner pr. ammeku for foretak med 6 til 40 ammekyr, og 40 000 kroner pr. foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. Tilskuddet ytes ikke til foretak som mottar driftstilskudd i melkeproduksjon.

2. Regelverket for pristilskudd kjøtt endres for å hindre tilskuddstilpasning i strid med intensjonene for distriktstilskuddordningen for kjøtt, og med sikte på justering av forskriften fra 01.07.2002.

3. Partene er enige om at det innvilges grunntilskudd også for lam av villsaurase med slaktevekt lavere enn 13 kg.

4. Ved gjennomgangen av frakttilskudd kjøtt og egg ved fase II i årets forhandlinger, vurderes en differensiering av satsene for innfrakttilskudd egg med sikte på å etablere høyere satser for innfrakttilskuddet i Nord-Norge enn for landet for øvrig.

1.4.4 Frukt, grønt og potet

Partene er enige om at ordningen med tilskuddet til fruktlager videreføres slik som skissert i Statens tilbud.

Landbruksdepartementet har satt i gang et arbeid for å kunne fremme tiltak som kan forbedre matpotetkvaliteten til forbruker. I dette arbeidet vil forvaltningen, spesielt Statens næringsmiddeltilsyn, ha en sentral rolle. I tillegg vil det i løpet av prosessen tas sikte på å involvere faglagene og aktører i markedet for omsetning av poteter.

1.5 Landbrukets utviklingsfond

LUF tilføres et engangsbeløp på 20 mill. kroner i 2002. Bevilgningen til LUF reduseres med 128 mill. kroner til 608 mill. kroner fra 2003.

Dagens ordning med investeringslån erstattes med en rentestøtteordning. Innvilgningsrammen for BU-midler er derfor redusert med 200 mill. kroner, mens rentestøtteordningen er beregnet til 12,5 mill. kroner for 2003.

Fordeling av LUF-midler går fram av tabell 1.4.

De 286 mill. kroner til fylkesvise Bygdeutviklingsmidler fordeles med 143 mill. kroner til utviklingstiltak (herav forvaltes 55 mill. kroner av fylkesmannen) og 143 mill. kroner til tradisjonelt landbruk.

Fordeling av sentrale BU-midler går fram av tabell 1.5.

Eksportprogrammet

Eksportprogrammet flyttes fra Konkurransestrategier for norsk mat til Verdiskapingsprogram for matproduksjon. Virksomheten ivaretas fortsatt av Norges Eksportråd, men ses i sammenheng med det øvrige arbeidet innenfor Verdiskapingsprogram for matproduksjon.

Rentestøtteordning

Partene er enige om å innføre en rentestøtteordning under LUF og forvaltet gjennom SND. Rentestøtteordningen forutsettes å erstatte eksisterende ordning med investeringslån. Ordningen innebærer at det gis en rentestøtte til lån til investeringsformål som opptas i det private lånemarked. Rentestøtten skal gjelde både tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak. Ordningen begrenses til en utlånsramme på 500 mill. kroner pr. år i perioden 2003-2007, deretter beregningsmessig 200 mill. kroner pr. år. Rentestøtten forutsettes gitt med 5% av en låneramme på inntil 1 mill. kroner pr. bruk. Støtten beregnes ut fra serielån med 15 års avdragstid. BU-forskriften tilpasses den nye ordningen med rentestøtte. Partene er enige om å vurdere nødvendige føringer i forskriftsfastsettingsprosessen høsten 2002.

Bioenergi

Det avsettes 15 mill. kroner til en satsing på bioenergi innenfor rammen på 158 mill. kroner til skogbruk og bioenergi. Den økte satsingen forutsettes å legge grunnlaget for forretningsmessige konsepter der landbruket er totalleverandør av bioenergiløsninger. Satsingen forutsettes å utfylle ENOVAs arbeid med fornybare energikilder. En plan for bruk av midlene forutsettes utarbeidet høsten 2002.

Bygdeturisme

Partene er enige om at markedsføringssamarbeidet Landbruket – Norges Turistråd skal rettes mer direkte inn på en profilering av bygdeturisme knyttet til landbruket.

Partene er enige om at støtten til markedsføringssamarbeidet Landbruket – Norges Turistråd må ses i sammenheng med støtten til markedsføring av Norge som reisemål i eget land. Styringsgruppen for markedsføringssamarbeidet må sørge for en koordinering slik at midlene blir benyttet på en effektiv måte. Partene legger til grunn at prosjektet Markedsføring av Norge som reisemål i eget land utvikles av NTR med basis i økonomisk støtte fra reiselivsnæringen og offentlig sektor utenom jordbruksavtalen.

Næringsutvikling i utmark

Avsetningen til næringsutvikling i utmark økes til 8 mill. kroner. Partene er enige om at prosjektet Driftsplanlegging i utmarkog Norsk Hjortesenter på Svanøy finansieres innenfor denne avsettingen.

Oppfølging av St.meld.nr.19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet

Partene viser til St.meld.nr.19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå som skal behandles av Stortinget i vårsesjonen 2002. Partene er enige om følgende:

Sentrale prinsipper for Landbrukets utviklingsfond (LUF) i relasjon til jordbruksavtalen er trukket opp av partene gjennom protokoll av 15.05.1999. Disse prinsipper og retningslinjer vil fra Regjeringens side også legges til grunn for fondets midler framover og ved desentralisering av LUF-midler. Dette innebærer:

1. LUF er et eget fond under jordbruksavtalen. Gjennom jordbruksoppgjøret fastsettes bevilgning til LUF, innvilgingsramme, omfang, bestemmelser for ordningene og retningslinjer for bruken.

2. Forvaltningen vil få sine styringssignaler fra Landbruksdepartementet gjennom forskrifter for ordningene, St.prp. om jordbruksoppgjøret, St.prp.nr.1, og tildelingsbrev tilpasset de enkelte forvaltningsnivå. Forvaltningsapparatet skal bidra til en fortsatt helhetlig landbrukspolitikk. Det skal foretas resultatrapportering og resultatkontroll.

3. Det skal være ordninger med klageadgang og offentlighetsloven skal gjelde.

4. Partene er enige om at de prinsipper som i protokoll av 15.mai 1999 er trukket opp for jordbruksorganisasjonenes representasjon i styrende organer og for drøftinger m.v. skal legges til grunn i det framtidige styringssystem.

5. Hvordan disse prinsipper skal følges opp skal avklares nærmere med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i utviklingsarbeidet fram til systemet iverksettes 1.januar 2004. Denne avklaringen vil skje gjennom jordbruksforhandlingene første gang i 2003, forskriftsfastsettelse og andre kontakter etter behov.

1.6 Velferdsordningene

Satser og maksimalbeløp for tilskudd til avløsningen for ferie og fritid opprettholdes uendret. Bevilgningen på post 78.11 reduseres med 25 mill. kroner ut fra antatt redusert forbruk på posten i 2003. Dersom forbruket avviker fra dette, vil forskuddsutbetalingen i 2003 tilpasses tilsvarende.

Satsene i tidligpensjonsordningen heves til 90 000 kroner for enbrukerpensjon og 144 000 kroner for tobrukerpensjon. Det er enighet om å foreta en evaluering av tidligpensjonsordningen for jordbrukere i forhold til måloppnåelse og fremtidig finansieringsbehov.

1.7 Miljø

Det vises til statens tilbud med følgende justeringer:

1. Partene er enige om at de sentrale og de fylkevise midlene til informasjons- og utviklingstiltak samles i en pott. Det gjennomføres et årlig budsjettmøte mellom avtalepartene, der disponering av midler til informasjons- og utviklingstiltak drøftes.

2. Totalt avsettes det 7,5 mill. kroner til informasjons- og utviklingstiltak i forbindelse med innføring av miljøplan. Partene er enige om at inntil 3,5 mill. kroner av ikke disponerte fondsmidler på spesielle miljøtiltak for 2001 kan brukes til informasjons- og utviklingstiltak i forbindelse med innføring av miljøplan i 2002. 2 mill. kroner av disponible fondsmidler til spesielle miljøtiltak for 2002 omdisponeres til tilsvarende tiltak i 2003. De resterende 2 mill. kroner dekkes over rammen for spesielle miljøtiltak for 2003. Miljøplanråd iverksettes gjennom et samarbeid mellom Landbrukets forsøksringer og de samarbeidende studieforbund.

3. Det avsettes 2,3 mill. kroner til Program for gjenvinning av våtorganisk avfall.

Fordelingen av LUF-midlene til miljøtiltak fremgår av tabell 1.6.

Partene viser til jordbrukets krav og referat fra kvotedrøftingsmøte 29.11.01 der det heter at:

”Partene er enige om å foreta en vurdering av aktuelle kostnadseffektive virkemidler med sikte på å øke grasarealet for å redusere forurensningen i spesielt sårbare områder. I en slik gjennomgang skal også eventuell tildeling av melkekvoter ut fra bestemte kriterier vurderes. Vurderingen skal foreligge før jordbruksforhandlingene 2002.”

NILF har i rapporten ”Fra korn til gras på Sørøstlandet” vurdert økonomi- og miljøeffekter av ulike produksjonstilpasninger. På bakgrunn av konklusjonene i rapporten er partene enige om at det ikke skal settes av særskilte melkekvoter i Morsa-området. Partene viser spesielt til tiltak i avtalen for spesialisert storfekjøttproduksjon.

Endret jordarbeiding

Partene er enige om at følgende satser skal gjelde for 2002, jf. tabell 1.7.

Handlingsplan plantevernmidler

Det nedsettes en arbeidsgruppe for evaluering av nåværende og utarbeidelse av en videreført plan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Arbeidet skal være klart til jordbruksforhandlingene 2003. Arbeidsgruppen baseres på den partssammensatte arbeidsgruppen som har forestått løpende oppfølging av nåværende plan, supplert med representanter for berørte myndigheter.

Oppfølging av FOLA på miljøområdet

Partene er enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal arbeide fram et forslag til miljøprogram. Arbeidet skal ta utgangspunkt i FOLA-rapporten og samordnes med øvrige arbeid rettet mot oppfølging av St.meld.19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå, jf. også pkt.5 .I utarbeidelsen av regionale miljøprogram skal det legges vekt på å løse de regionale miljøutfordringene på en målrettet og kostnadseffektiv måte.

Partene legger til grunn at det kan settes nasjonale minstesatser for enkelte tilskuddsordninger innenfor miljøprogrammet.

Hest i skogbruket

Partene viser til protokoll fra Fase II i 2001. Partene understreker at det kan gis tilskudd til skogsdrift med hest innenfor rammen av kap 1150 post 50 LUF: Skogbruk og bioenergi.

1.8 Økologisk landbruk

Det vises til statens tilbud med følgende justeringer:

1. Det avsettes 115,5 mill. kroner på post 77.16 for 2003. Partene er enig om å opprette en samlepost for regional forvaltning, veiledning og informasjon, og markedstiltak.

2. Partene er enig om å flytte forskningsmidlene til økologisk landbruk til post 77.13. Det er avsatt 8 mill. kroner til forskning.

3. Partene viser til at kornproduksjon er en flaskehals i den videre utvikling av økologisk landbruk. Videre at det er et stort markedspotensiale i økologiske frukt og grønnsaker. I den forbindelse vil partene påpeke at kornproduksjon og frukt- og grønnsaksproduksjon må gis prioritet når det gjelder forsknings- og utviklingsprosjekter.

4. Partene er enige om at arealtilskuddet for økologisk korn økes med 30 kr fra 220 til 250 kroner pr. daa og at ordningen utvides til å omfatte dyrking av belgvekster til fôrproduksjon. Videre er partene enige om at det åpnes for at det kan gis ordinært AK-tilskudd for grønngjødslingsarealer i økologisk drift, samtidig som ordningen gjøres gjeldende for alle bruk som driver ensidig økologisk kornproduksjon.

1.9 Andre spørsmål

1. Partene er enige om at det innføres som vilkår at foretak som søker produksjonstilskudd må være registrert i merverdiavgiftsregisteret for å kunne motta tilskudd, jf. statens tilbud pkt. 8.1.2.

2. Partene er enige om at toppavgrensning på tilskudd husdyr heves til 140 000 kroner pr. foretak.

3. Fra tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m. videreføres en bevilgning på 0,5 mill. kroner til ”Rovviltprosjektet”, jf. jordbrukets krav, og 1 mill. kroner til radiomerking av bufe, jf. statens tilbud.

4. Partene er enige om at ordningen med produsentrettet rådgivning i potetsektoren på post 77.15 avvikles og midlene (0,4 mill. kroner) overføres til forsøksringene på post 77.13. Bevilgningen til post 77.13 forsøksringer og forskning reduseres med 5 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner på forsøksringer og 2 mill. kroner på forskning. Partene er enige om at forsøksringene bør utarbeide et forslag til fordeling av tilskuddet til forsøksringene. Det vises for øvrig til pkt. 3.9.

1.10 Saker til fase 2

1. Avtaletekst for avtaleperioden 2002-2003

2. Teknisk justering av satser i distriktstilskudd gris til nytt kvantumsgrunnlag

3. Målpriskurver for poteter, grønnsaker og frukt

4. Grunntilskudd for slakt. Forhåndsfastsetting av tilskuddssatser for avtaleåret

5. Satser for frakttilskudd for kjøtt og egg.

6. Fastsetting av basiskvanta for ordninger notifisert i blå boks i WTO.

7. Fleksibilitet i bruk av midler under avsetningstiltak.

1A Fordeling og finansiering av kuttet på 300 mill. kroner.

1B Fordeling på priser og tilskudd

1C Utslag av fordelingen på referansebruk basert på NILFs driftsgranskinger

1D Nytt maksimalt innmarksbeiteareal pr. grovfôrdyr.