4 Utviklingen i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Foredling og omsetning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markedsordninger og handelspolitiske rammebetingelser har stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning, og landbrukspolitikken må i større grad ha fokus på alle ledd i kjeden fra jord til bord.

Foredlings- og omsetningsleddene er viktige både for sysselsetting og verdiskaping og for inntektsmulighetene i jordbruket. Regjeringen ønsker reell konkurranse i verdikjeden for å opprettholde produksjon og verdiskaping i Norge. Alle aktører har et selvstendig ansvar for å markedsrette sin virksomhet.

Store deler av næringsmiddelindustrien er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til primærjordbrukets avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne styrkes.

4.2 Prisutviklingen på matvarer

Tabell 4.1 viser prisutviklingen på matvarer ved konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Indeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer har steget nesten 10 pst. mindre enn den generelle prisveksten fra 1998 til april 2002. Dette må ses i sammenheng med at merverdiavgiften på matvarer ble satt ned fra 24 pst. til 12 pst. fra 01.07.2001. Fra 1998 til april 2002 har fisk hatt den høyeste prisveksten av matvarene.

Prisundersøkelser

Flere forskningsinstitusjoner har lagt fram undersøkelser av prisutviklingen. Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i desember 2001 forbruksundersøkelsen for 2000. Den viser at trenden om at forbruket til mat og drikke som andel av forbruket, som vært synkende i mange år, har snudd fra 1999 til 2000. Mens gjennomsnittshusholdningen i 1999 brukte 11,7 pst. av forbruket på mat utgjorde dette 12,3 pst. i 2000. Dette kan i følge SSB skyldes at forbrukerne kjøper dyrere matvarer eller økt innslag av større husholdninger i datautvalget til undersøkelsen.

Som en del av prisovervåkingsprogrammet publiserte SSB i 2001 en rapport om prisnivå på matvarer i de nordiske land, Tyskland og EU for perioden 1994 til 2000. Veid sammen med de enkelte lands forbruksmønster lå Norge i perioden 37 til 62 pst. over EU-gjennomsnittet. De nordiske landene lå alle markert over EU-gjennomsnittet. Danmark og Sverige lå hhv. 15 og 22 pst. lavere enn Norge. Rapporten angir også at i Norge og på Island er matvarer relativt sett dyrere enn andre forbruksvarer i forhold til EU15. Fisk har den laveste forskjellen (119) og kjøtt den høyeste (171). Alkoholvarer lå på 230, alkoholfrie drikkevarer på 187 og tobakksvarer på 229, men disse er ikke med i totalindeksen. Denne undersøkelsen var gjennomført før momsreformen i Norge. Med full overveltning til forbrukerprisene ville momsreformen isolert sett redusere Norges indeks for 2000 fra 162 til 146.

Prisovervåkingsprogrammet har vist at momsreduksjonen på matvarer i all hovedsak kom forbrukerne til gode ved at matprisene ble redusert med over 9 pst. Reformen bidro dermed isolert sett til tilsvarende reduksjon i prisforskjellene til nabolandene. Etter reformen har imidlertid utviklingen i kronekursen spist opp noe av forskjellen.

SSB foretok i 2001 en undersøkelse av grensehandelen med Sverige og Danmark. Undersøkelsen er basert på prismateriale for januar 2001. Undersøkelsen viser at prisnivået i de mest typiske grensehandelsområdene er til dels betydelig lavere enn ellers i Sverige. På de mest typiske grensehandelsvarene lå prisene innover i Sverige 25 til 40 pst. over grensehandelsområdene, med et ekstremtilfelle på 110 pst. Sammenligning av prisene på grensa alene gir derfor et skjevt bilde av de generelle prisforskjellene i forhold til våre naboland.

Prisforhold i matvarekjeden

NILF og ECON Senter for økonomisk analyse foretok i mai 2001 en marginundersøkelse for kjøttprodukter. For årene 1999 og 2000 var en økning i marginene i slakte-, skjære- og foredlingsleddet viktigste årsak til økningen i forbrukerprisene i perioden.

SIFO la i februar 2001 fram en marginundersøkelse for kjøttvarer. Rapporten tyder på at det har vært store endringer i prispåslagene på ulike ledd de siste ti årene (1989-1999). Bearbeidings- og distribusjonsleddet har i følge rapporten hatt en markant økning i sine andeler av prispåslagene i denne perioden. Produsent-, styknings- og detaljistleddene har alle fått reduserte andeler i løpet av 10-årsperioden. De siste to årene viser undersøkelsen økte prispåslag på detaljistleddet, samtidig som prispåslagene reduseres på produsentleddet og stykningsleddet.

I SIFOs pressemelding om undersøkelsen heter det følgende om årsakene til endringene i prispåslagene:

”Endringene i prispåslagene kan ha flere forklaringer. Det kan dreie seg om endringer i styrkeforholdet mellom leddene, og da også profitten. Det kan også dreie seg om endringer i kostnadsbildet for aktørene i produksjonen og omsetningen av kjøtt og kjøttvarer. Bransjen har vært preget av omstruktureringer og rasjonalisering, fra produsent til detaljhandelen.

– Det er ikke mulig ut fra våre analyser alene å si hvilke av de nevnte tilfellene det dreier seg om. Til dette trengs det mer spesifikke analyser av leddene i distribusjonskanalen, sier SIFO-forskerne.”

Økt foredlingsgrad kan være en av forklaringene på at kostnadsbildet og prispåslagene har endret seg.Høsten 2001 presenterte NILF en undersøkelse av prisutviklingen spesielt på frukt og grønnsaker, basert på dataene for SSBs konsumprisindeks. I perioden 1989 til 2000 var den generelle prisøkningen på 31 pst., mens matprisene sett under ett økte med 26 pst. Frukt og grønt hadde en prisøkning på 56 pst. i samme periode. Det er spesielt forbrukerprisen på potet som slår ut, med en økning på 74 pst. Samtidig har produsentprisen på potet gått ned, slik at marginpåslaget til grossist/detaljist nesten er tredoblet i perioden. Noe av denne økningen kan forklares med økt andel vasking, men på langt nær alt. Også kålrot, hodekål og gulrot har hatt en relativt sterk prisvekst i perioden, mens importert frukt har hatt en noe lavere prisvekst enn konsumprisindeksen. Det absolutte marginpåslaget til grossist/detaljist varierer sterkt mellom de undersøkte varene. Margin målt som prosent av produsentpris varierer mellom 100 og 200 pst.

4.3 Industri og konkurranseforhold

4.3.1 Forhold som påvirker konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien

Det sterke gjensidige avhengighetsforholdet mellom primærproduksjonen og foredling/omsetningsleddene gjør at utviklingen i de ulike ledd i produksjonskjeden får betydning for hele kjeden. Næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet. Primærproduksjonen er på sin side avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase.

Den norske næringsmiddelindustrien blir i økende grad eksponert for internasjonal konkurranse. Graden av konkurranse varierer mellom varegrupper. Spesielt utsatt er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 3,8 mrd. kroner i 2001. Importøkningen har vært særlig merkbar for melbaserte produkter som brød, frosne og halvstekte varer, deiger og kakemikser. Den norske eksporten av RÅK-varer har stabilisert seg etter noen år med reduksjon og viser svak økning i 2001. I 2001 utgjorde eksporten av RÅK-varer 881 mill. kroner.

Omsetningstall fra varehandelen viser videre en økende markedsandel for bearbeidede landbruksvarer. For norsk næringsmiddelindustri representerer det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor dette voksende segmentet. Dette vil også være svært viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. For eksempel viser anslag at 15 pst. av norsk melkeproduksjon i dag går til RÅK-industrien. Det er videre beregnet at RÅK-industrien gir avsetning fra 6 400 årsverk i jordbruket.

Den framtidige utviklingen og konkurransekraften i RÅK-industrien og annen næringsmiddelindustri vil avhenge av flere faktorer. Dette gjelder både hvilke rammebetingelser (råvarepriser, tollvern og andre økonomiske virkemidler) som industrien må operere under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til utvikling og markedsorientering.

Prisutvikling råvarer

For å opprettholde en konkurransedyktig næringsmiddelindustri må det gjennom prisutviklingen innenlands og målrettede virkemidler legges til rette for å sikre industrien konkurransedyktige rammevilkår. Gjennom RÅK-ordningen utbetales tilskudd for å utjevne forskjeller i råvarekostnadene mellom norskproduserte og utenlandske ferdigvarer. Prisutjevningen skjer i form av tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon) eller prisnedskriving av innenlandske jordbruksråvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer.

Importen av RÅK-varer til Norge skjer i hovedsak fra EU. Utviklingen i råvareprisene i EU sammenlignet med Norge er således et svært viktig element i konkurransevilkårene for norsk næringsmiddelindustri. I EU gjennomføres nå en gradvis reduksjon av råvareprisene for melk, korn og storfekjøtt som følge av landbruksreformen i Agenda 2000. Utbruddene av kugalskap og munn- og klovsyke har medført lavere priser på storfekjøtt i EU. Prisutviklingen i våre naboland må følges nøye og gi grunnlag for løpende vurderinger av konkurransesituasjonen i næringsmiddelindustrien og tilpasning av virkemidlene innenfor RÅK-ordningen. Sett i forhold til dagens konkurransesituasjon blir prisutviklingen på matkorn og storfekjøtt spesielt viktig fremover.

Sammen med utviklingen i råvarepriser er tollvernet for bearbeidede landbruksprodukter svært viktig for industrien. Høsten 2001 ble det enighet mellom EØS/EFTA-landene om protokoll 3 til EØS-avtalen om tollvernet for slike produkter. Avtalen ble iverksatt 01.01.2002, jf. omtale under kap. 5.4.

Industriutvikling – markedsorientering

St.meld. nr.19 (1999-2000) legger opp til større forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken med fokus både på primærproduksjonen, foredling og distribusjon. I tillegg er kravene til kvalitet og konkurransedyktige priser fremhevet i Sem-erklæringen. Næringsmiddelindustrien møtes av krav om økende produktmangfold og varer av høy kvalitet til en akseptabel pris. Dette forutsetter evne til å fange opp og tilpasse seg forbrukertrender samtidig som produksjonen drives på en kostnadseffektiv måte. Næringsmiddelindustrien har vært og er inne i en tid med betydelige strukturendringer som skal bidra til styrket konkurranseevne.

Det kan være spesielt vanskelig å tilpasse seg for mindre bedrifter med begrenset kapasitet og kompetanse til å drive produktutvikling og bruke forskningsinstitusjonene. Innen næringsmiddelindustrien er det et betydelig antall slike små bedrifter. Disse bedriftene er innenfor målgruppen for Senter for produktutvikling i næringsmiddelindustrien (SPIN), Konsulent- og nettverksprogrammet ledet av Matforsk og Verdiskapingsprogrammet (koblet mot primærproduksjonen).

Et dagligvaremarked der utviklingen innebærer betydelig innslag av nordiske/internasjonale kjeder som ønsker å samle innkjøpsfunksjonene gjennom sentrale innkjøpsavtaler, stiller også nye krav til industrien. Ved en slik utvikling vil det for leverandørene bli stadig viktigere å være konkurransedyktige både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet (Norden). De siste årene har som tidligere nevnt RÅK-industrien svekket sin posisjon både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

4.3.2 Konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien i det norske markedet

Konkurransesituasjonen i melkemarkedet

Som en oppfølging av St. prp nr 52 (2000-2001) har Landbruksdepartementet gitt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppdrag å gjennomføre en utredning for å se på forutsetningene for å etablere konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt. Utredningen skal avgis til Landbruksdepartementet innen 01.07.2002. Denne utredningen vil deretter måtte vurderes nærmere av avtalepartene, og eventuelt behandles i neste års jordbruksoppgjør, før man implementerer endringer i gjeldende markedsordning for melk.

Den midlertidige ordningen med et særlig tilskudd for små konsummelkmeierier, ble i St.prp. nr. 52 (2000-2001) forutsatt å virke frem til 01.01.2003. Dette var under forutsetning av at rammevilkårene for konsummelkproduksjon i markedsordningen for melk innen den tid var ferdig utredet. Partene er enige om at det særlige tilskuddet for små konsummelkmeierier videreføres inntil de nødvendige endringer i PU-ordningen er gjennomført.

Oppfølging av disse sakene er nærmere omtalt i kap. 7.7.2

Konkurransesituasjonen i korn- og melmarkedet

Det ble 01.07.2001 innført ny markedsordning for korn der pris- og markedsreguleringsansvaret ble lagt til Norske Felleskjøp. Vedtaket om å gi Norske Felleskjøp markedsreguleringsansvaret ble gjort under forutsetning av at det ble satt i verk tiltak for å bidra til konkurranse i kornhandelen og at en betydelig del av førstehåndsomsetningen og foredling håndteres utenom Felleskjøpsystemet. Det ble i mars 2001 gjennomført endringer i Statkorn AS (nå Unikorn AS), der Statkorn Holding ASA (nå Cermaq ASA) kjøpte tilbake Felleskjøpsgruppens aksjer i Statkorn AS med virkning fra 01.01.2001.

Det er få aktører i det norske kornmarkedet. I en slik situasjon er det en utfordring å få til fungerende konkurranse. Konkurransemyndighetene følger utviklingen i dette markedet. Når det gjelder førstehåndsomsetningen av korn håndteres en betydelig andel utenom Felleskjøpsystemet, ca 50 pst. Bygdemøllene tar imot ca. 42 pst. og Unikorn AS ca. 8 pst. En betydelig andel av kornet som ikke nyttes av bygdemøllene selv leveres til Unikorn AS og noe til Felleskjøpgruppen. I kraftfôrproduksjonen er det Felleskjøpgruppen (ca. 73 pst.) og bygdemøllene (ca. 27 pst.) som er de store aktørene. I matmelbransjen er det også to store aktører, Norgesmøllene DA og Cerealia AS.

Eierskapspolitikken i Cernova AS

Cernova AS er et holdingsselskap hvis formål er å eie og investere i virksomhet innenfor kornhandel, møllevirksomhet og annen næringsmiddelrelatert virksomhet om står i naturlig sammenheng med dette. Cernova AS eier bl.a. Norgesmøllene DA (60 pst.), Unikorn AS (66 pst.) (tidl. Statkorn AS) og Fiskå Mølle AS (49 pst.).

Vurdering av statens eierskap i Cernova AS er gjort i den nylig framlagte stortingsmeldingen om statlig eierskap (St.meld. nr. 22 (2001-2002)). Regjeringen legger i meldingen til grunn at Cernova ASA og dets underliggende virksomheter skal drives etter bedriftsøkonomiske kriterier og at det statlige eierskapet i Cernova ASA for fremtiden kan begrenses til 34 pst. Dette for bl.a. å ivareta et hensyn til en effektiv konkurranse i kornmarkedene. En restrukturering av landbrukskonsernet slik det nå framstår kan være aktuelt for å møte framtida. Dagens kornordning bygger på den forutsetning at det skal være reell konkurranse i kornmarkedet. Ved etablering av dagens kornordning ble det lagt opp til at Unikorn AS skulle utgjøre en varig konkurrent til Felleskjøpgruppen som er markedsregulator når det gjelder kornhandel, jf. Ot.prp. nr. 69 (2000-2001). Utviklingen av virksomheten framover må ta hensyn til dette.

Konkurransesituasjonen for den melbaserte næringsmiddelindustrien

Innførselen av bakervarer som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK) har økt jevnt fra 1995 til 2001. Verdien av importen ble om lag doblet i denne perioden. Om lag tre fjerdedeler av norsk matkornproduksjon blir brukt som råvare i RÅK-produkter. NILF har hvert år siden 1998 foretatt analyser av konkurransesituasjonen for RÅK-varer. Med hensyn til råvarekostnadene viser beregningene en svak preferanse for norske bakervarer (baguetter og ciabatta) i forhold til tilsvarende importerte produkter fra EU. Preferansen for de norske bakervarene har økt litt de siste 3 årene.

Virkemidlene tilknyttet jordbruksavtalen har hatt følgende innvirkning på grunnlaget for melprisen i løpet av det siste året:

• Selv om den justerte målprisen på mathvete i seg selv ikke skulle innebære prisøkning på matkorn, har melprodusentene opplevd prisøkning på norsk matkorn med den nye markedsordningen. Dette skyldes dels at kornprodusentene har oppnådd prisøkning på mathvete på 3-4 øre pr. kg sammenliknet med forrige sesong og dels at fraktmønsteret for matkorn ikke har vært optimalt.

• Beregnet økonomisk effekt ved overgang fra generelle tollnedsettelser til kvoter med nedsatt toll er en reduksjon på 33 øre pr. kg importert mathvete.

• Matkorntilskuddet er redusert med 14 øre pr kg i 2002.

• Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn er uendret.

Med en andel av matkornforbruket på 50 pst. oppveier prisreduksjonen på importert matkorn den prisøkningen som har vært på norsk matkorn og reduksjonen i matkorntilskuddet. Likevel har melprodusentene økt prisene på mel med 22 øre pr. kg i 2002.

Landbruksdepartementet vil følge nøye med på konkurransesituasjonen til den melbaserte næringsmiddelindustrien. Med uendret beregningsmåte er det grunn til å anta at matkorntilskuddet vil bli ytterligere redusert framover, som følge av lavere toll på importert matkorn og økende andel norsk matkorn.