8 Oversikt over postene på kapittel 1150 og 4150

8.1 Innledning

Nedenfor er det gitt en omtale av endringer i bevilgninger og regelverk for de enkelte poster og underposter på kap 1150 og 4150. For en samlet oversikt over utslag av årets jordbruksavtale og utslag på statsbudsjettet i 2002, vises det til kapittel 9. Økonomiregelverket følges opp i samsvar med tidligere omtale overfor Stortinget.

8.1.1 Ny forskrift om produksjonstilskudd

Departementet fastsatte den 22. mars 2002 ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, som trer i kraft 1. juli 2002. Den nye forskriften er et resultat av en revisjon og samordning av ti forskrifter om produksjonstilskudd. Arbeidet er omtalt i St.prp. nr. 92 (2000-2001) ” Om jordbruksoppgjøret 2001”.

Revisjonen ble gjennomført ut fra et behov for en oppdatering av forskriftene i samsvar med den utvikling som har funnet sted innenfor jordbruket, bl.a. en økende interesse for samarbeid og selskapsdannelser. Forskriften bygger på de landbrukspolitiske retningslinjene som er nedfelt i St.meld. nr. 19 (1999-2000) ” Om norsk landbruk og matproduksjon” og St.prp. nr. 92 (2000-2001) ” Om jordbruksoppgjøret 2001”.

Bak den nye forskriften ligger også en juridisk/teknisk revisjon av regelverket, herunder en styrking av de rettssikkerhetsmessige aspektene. Det er foretatt en språklig oppdatering og rasjonalisering av innholdet i forskriftene, og det er satt fokus på å rendyrke bestemmelsene som rettsregler, bl.a. ved å fjerne tekst som ikke er av forskriftskarakter. Videre er begrepsbruken samordnet og delvis endret. For å få et mer smidig og tilpasningsdyktig regleverk er det innført skjønnsbegreper i noe større grad enn tidligere.

Den nye forskriften omhandler vilkårene og sentrale administrative bestemmelser for utbetaling av tilskudd. Slike regler vil i mindre grad være gjenstand for endringer enn utmålingsreglene (dvs. regler om hvor mye tilskudd den enkelte kan ytes) som normalt justeres årlig i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Som utmålingsregler regner departementet i hovedsak tilskuddssatsene, men også definisjoner av f.eks. vekstgrupper og husdyrgrupper, samt avgrensning av soner. I dag er definisjoner og sonegrenser plassert i de ulike forskriftene om produksjonstilskudd. Funksjonen til slike bestemmelser er å definere hvilken type produksjon og geografisk lokalisering som gir rett til en bestemt tilskuddssats. Disse og øvrige utmålingsregler vil derfor bli samlet, og framgå av jordbruksavtalen.

I prinsippet innebærer den nye forskriften at alle typer foretak som driver landbruksproduksjon kan ytes tilskudd. For å forhindre at selskapsdannelser skjer for å utnytte den økonomiske strukturprofilen i tilskuddssystemet, er det likevel innført visse begrensninger. Forvaltningen må vurdere konkret om det foreligger uformelle driftsfellesskap mellom flere foretak som får betydning for tilskuddsberegningen.

Ny forskrift om produksjonstilskudd vil medføre et behov for å oppdatere øvrig regelverk som bygger på gjeldende forskrift. I den grad dette medfører formelle endringer, vil disse bli innarbeidet før forskriften trer i kraft 01.07.2002.

Noen ordninger og bestemmelser rettet mot fysiske personer er knyttet til produksjonstilskuddsforskriften. I forbindelse med innføringen av utvidet adgang for selskaper til å motta produksjonstilskudd, har departementet vurdert disse bestemmelsene spesielt. Det er i utgangspunktet ønskelig at de tilskuddene søkerne har krav på i størst mulig grad er uavhengig av organisasjonsform. Det vil imidlertid medføre betydelige tilpasningsproblemer å åpne opp for at aksjeselskaper eller eiere av aksjeselskap i jordbruket skal likestilles med foretak der organisasjonsformen fører til at eierne opparbeider egen næringsinntekt gjennom foretaket og der personene selv står for næringsvirksomheten.

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er av en slik art, jf. gjeldende forskrift 23.11.1998 nr. 1086 om tilskott til avløysning, at den vil gjelde alle organisasjonsformer. Ordningen med avløsning ved sykdom har et sett av avkortingsregler i forhold til ytelser fra folketrygden og egner seg ikke overfor selskapsformer som ikke gir næringsinntekt. Departementet legger opp til at ordningen vil bli videreført for personer i enkeltmannsforetak og i ansvarlige selskaper, og ikke utvides til å gjelde overfor personer i aksjeselskaper.

Tidligpensjonsordningen er prinsipielt sett også svært vanskelig å tilpasse overfor organisasjonsformer som ikke gir næringsinntekt. Det legges derfor ikke opp til å utvide ordningen til å gjelde overfor personer bak et aksjeselskap.

Departementet legger opp til at ordningen med avgrensning av produksjonstilskuddet fra fylte 67 år videreføres for innehaver av enkeltmannsforetak, og vil ikke bli innført overfor personer bak andre organisasjonsformer.

Departementet legger opp til at katastrofeordningene tilpasses det nye produksjonstilskuddsregelverket, slik at alle foretak kan motta erstatning.

8.1.2 Ny forskrift om produksjonstilskudd – grunnvilkår for tildeling av tilskudd

I ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket er det kun fastsatt ett grunnvilkår som må oppfylles for at foretak skal kunne tildeles tilskudd:

”Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer.”

Det er behov for innføring av flere grunnvilkår overfor søkere av produksjonstilskudd. Dette for å sikre at tilskuddet kun tildeles foretak som driver jordbruk i næringsøyemed, dvs. av et visst omfang og en viss varighet. Virksomheten bør være egnet til å gi overskudd for å være tilskuddsberettiget. Dette er i samsvar med Regjeringens vektlegging av økte inntektsmuligheter for aktive utøvere ved å ta større hensyn til bruk der jordbruk utgjør et viktig bidrag til inntekten.

Det er et generelt krav til at næringsdrivende skal registreres i merverdiavgiftsmantallet når omsetningen og eventuelle avgiftspliktige uttak overstiger 30.000 kroner i en 12-månedersperiode. Avtalen innebærer at det skal stilles vilkår om at virksomheten er registrert som merverdiavgiftspliktig. En evaluering fra Statens landbruksforvaltning viser at dette vilkåret vil kunne ha en praktisk konsekvens overfor om lag 1.000 søkere av produksjonstilskudd. Om lag 2.000 søkere vil få avslag på sin søknad om produksjonstilskudd. Av disse søkerne er det imidlertid omlag 1.000 tilskuddssøkere som ikke får utbetalt tilskudd pga. at beregnet tilskudd er mindre enn bunnfradraget / pensjonistavgrensingen. Det må antas at dette i hovedsak er de samme søkerne som er inkludert i tallet på 2.000 søkere over.

Med et så lite driftsomfang som en omsetning på 30.000 kroner pr. år representerer, betyr inntekten fra jordbruket lite for den samlede inntektssituasjon. En stor andel av de som blir berørt av dette kravet, vil kunne tilpasse sin virksomhet slik at de blir tilskuddsberettiget enten alene eller i et selskapsmessig samarbeid med andre.

Dersom beløpsgrensen for slik registrering i merverdiavgiftsmanntallet endres, er det opp til avtalepartene om man vil endre vilkåret knyttet til foretakenes produksjonsomfang.

8.1.3 Grunnlag for beregning av geografisk differensierte tilskudd

For geografisk differensierte tilskuddsordninger er det nødvendig å vite hvor produksjonen er lokalisert for å kunne beregne korrekt tilskudd. Dette gjelder for det første en del pristilskudd, som er differensiert etter lokalisering av produksjonen. Problemstillingen er også aktuell for tilskudd til husdyr, driftstilskudd i melkeproduksjon og areal- og kulturlandskapstilskuddet.

Prinsippet som skal nyttes for stedfesting må heretter fastsettes i forbindelse med jordbruksoppgjøret pga. de fastsatte endringer av regelverket for produksjonstilskudd.

Som hovedregel stedfestes foretakets driftssenter ut fra driftsbygningens beliggenhet. Det kan registreres flere foretak med tilknytning til samme eiendom. I tilfeller der hovedregelen ikke gir et korrekt bilde av foretakets geografiske lokalisering, benyttes de fastsatte tilleggsbestemmelser.

8.1.4 Administrasjon av ordningene under jordbruksavtalen

Statens landbruksforvaltning er Landbruksdepartementets viktigste redskap for å sette landbrukspolitikken ut i livet. Statens landbruksforvaltning har utarbeidet en IKT-strategi for virksomheten for perioden 2002-2004. Statens landbruksforvaltning har presentert strategien for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Saken ble drøftet i møte 15.02.02 mellom Landbruksdepartementet og jordbruksorganisasjonene.

Statens landbruksforvaltnings satsing på IKT er nødvendig for å møte de utfordringer som Statens landbruksforvaltning vil stå overfor i sin tilskuddsforvaltning de nærmeste årene. Forvaltning av de landbrukspolitiske virkemidlene krever utstrakt bruk av IKT. Statens landbruksforvaltning stilles ovenfor krav om økt brukerfokus og bedre service enn tidligere. Viktige brukergrupper som bønder og næringsmiddelindustri ønsker at det skal være mulig å kommunisere med Statens landbruksforvaltning elektronisk og når de måtte ønske det (døgnåpen forvaltning). I tillegg ønskes bl.a. forbedrede analyse-, statistikk og rapporteringsmuligheter. Gevinster av den nye IKT-satsingen vil bl.a. være:

• Elektronisk samhandling med bønder og næringsmiddelindustri, knyttet til både søknadsinnsending og rapportering, skal etter planen være et reelt alternativ innen 01.01.2003. (I følge undersøkelse av Norsk Landbrukssamvirke regnes det med at 60 % av norske bønder har tilgang til internett og ¾ har PC).

• De ulike fagsystemene som er basert på forskjellig teknologi integreres inn mot et felles rammeverk slik at Statens landbruksforvaltning kan tilby bedre og nye tjenester.

• Kommuner vil få lokal tilgang til sentrale data og løsninger slik at en unngår utplassering av fagsystemer og utsendelse av disketter med data. De vil få stilt til rådighet data som gjelder egen kommune og enkelt kunne utføre ulike analyser og målrettet bruk av data, bl.a. i forbindelse med arealplanlegging og næringsutvikling. Det vil bli enklere for kommunene å foreta analyser av landbrukets betydning i kommunen.

Dette medfører at alle som samhandler med Statens landbruksforvaltning (bønder, næringsmiddelindustri, offentlige virksomheter m.v.) oppnår gevinster i form av redusert tidsbruk og bedre service. Brukertilgangen vil også bli vesentlig bedre ved at de som skal ha rapporter fra Statens landbruksforvaltning kan hente dette via WEB-grensesnitt uten å belaste saksbehandlere. Opplegget som velges for infrastruktur og systemer i Statens landbruksforvaltning vil være fleksibelt med hensyn til utvidelser og lite sårbart ved endringer, for eksempel ved regelendringer eller sentralisering/desentralisering av tjenester.

Det legges opp til å gjennomføre IKT-strategien i perioden 2002-2004. Dersom en skal kunne gjennomføre denne strategien i det nødvendige og framtidsrettede omfang og innenfor en akseptabel tidshorisont, kreves det en økt innsats de nærmeste 3 årene. For å få til dette er en avhengig av en kombinasjon av jordbruksavtalemidler og midler over Statens landbruksforvaltnings eget budsjett (kap. 1143). Tidligere, når Statens Kornforretning, Fraktkontoret for slakt og Omsetningsrådets sekretariat forvaltet ordningene, ble utgiftene til administrasjon dekket over tilskuddsbevilgningene. Kostnader til oppfølging av tilskuddordningene over jordbruksavtalen som Statens landbruksforvaltning administrerer blir dekket innenfor kap. 1143 Statens landbruksforvaltning. For å kunne opprettholde ønsket fleksibilitet, har det fortsatt vært mulig å finansiere bl.a. utviklingskostnader innenfor IKT over ordningene, jf. St.prp. nr. 75 (1998-1999), kap 7.1.5 og St.prp. nr. 1 (2001-2002).

For 2002 er det nødvendig å finansiere en betydelig del av Statens landbruksforvaltnings utviklingskostnader innenfor IKT med jordbruksavtalemidler. Det avsettes totalt 20 mill. kroner i overførte midler fra jordbruksavtalen og 10 mill. kroner fra kap. 1143 i 2002. Det tas sikte på at midlene som avsettes over kap. 1143 økes i 2003.

8.1.5 Tiltak mot tilskuddstilpasning i strid med intensjonene for ordningene

For å nå alle målene i landbrukspolitikken, er det utviklet et omfattende tilskuddssystem over jordbruksavtalen med et stort antall ordninger. Flertallet av tilskuddsordningene er utformet med en differensiering av tilskuddsutbetalingen etter ett eller flere kriterier og utmålingsregler, som for eksempel type produksjon, struktur og geografisk område. Det vektlegges i utformingen av regelverk og forvaltningssystem for ordningene at man skal unngå en tilskuddstilpasning som ikke er i samsvar med formålet for virkemidlene. Det må imidlertid legges en kost/nytte vurdering til grunn for dimensjoneringen av forvaltnings- og kontrollinnsatsen knyttet til de ulike ordningene.

Dersom det i noen vesentlig grad foregår en tilskuddstilpasning i strid med intensjonene, må det settes inn tiltak for å hindre en slik uønsket tilpasning. Dette er viktig for å kunne opprettholde legitimiteten for tilskuddssystemet over jordbruksavtalen. Det vises i denne sammenheng til kap. 8.4.3 om justering av forskriften for pristilskudd kjøtt.

8.1.6 Om ervervsmessig husdyrhold

Hovedformålet med lov om ervervsmessig husdyrhold er å bidra til å opprettholde en variert bruksstruktur over hele landet og legge til rette for at kraftfôrbaserte produksjoner skal kunne være en tilleggsproduksjon.

Lovendringer er ikke et forhandlingsspørsmål. Landbruksdepartementet arbeider med en forenkling av loven og tilhørende forskrifter. Det er behov for en juridisk/teknisk revisjon av regelverket. Departementet vurderer forenklinger av konsesjonsreguleringen som en oppfølging av St.meld. nr. 19 (1999-2000), bl.a. vedrørende avvikling av konsesjonsreguleringen av anleggskapasitet. En vil vurdere konsesjonsgrensene i svin-, egg- og kyllingproduksjon med sikte på økte inntektsmuligheter og reduserte kostnader. Departementet tar sikte på å sende de aktuelle forslag til endringer på høring sommeren 2002.

8.2 Post 50 Fondsavsetninger

Forslagene innebærer en reduksjon i bevilgningen på posten på 132,9 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Bevilgningen på posten økes med 20 mill. kroner av overførte midler i 2002, jf. tabell 9.4.

8.2.1 Underpost 50.11 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Landbrukets utviklingsfond hadde pr 31.12.2001 en kapital på 2 545 mill. kroner. Av kapitalen var 1 018 mill. kroner innestående beløp i statskassen og 1 527 mill. kroner var i form av utlån. Det ble bevilget 754 mill. kroner til LUF i 2001 ( i tillegg ble LUF tilført en ekstra bevilgning på 20 mill. kroner). Rammen for tilsagn ble satt til 987 mill. kroner. Forbruket av midler var 1 065,7 mill. kroner. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilskudd og investeringslån var pr 31.12.2001 på 946,1 mill. kroner. Tabell 8.1 gir en oversikt over bruken av LUF-midlene i 2001, vedtatt innvilgingsramme for 2002, samt forslag til innvilgingsramme for 2003.

LUF tilføres 20 mill. kroner av overført beløp i 2002, slik at bevilgningen økes fra 736 til 756 mill. kroner. Fra 2003 reduseres bevilgningen til LUF med 128 mill. kroner til 608 mill. kroner.

I tabell 8.2 er det foretatt en framføring av kapitalsituasjonen for Landbrukets utviklingsfond basert på en bevilgning på 608 mill. kroner, en innvilgingsramme på 780 mill. kroner f.o.m. år 2003 og en beregnet utvikling på forbruk av rentestøtte.

På grunn av omfattende endringer i forvaltningen av LUF, skifte av datasystem og ulike datasystem, har det en periode vært vanskelig å få et fullstendig bilde av kapitalsituasjonen. Dette er nå forbedret, og det er derfor gjort justeringer i tabellen på bakgrunn av nye tall fra SND. Dette gjelder spesielt avdrag på lån og frafall i ansvar. Tabellen bygger på siste tilgjengelige tall for udisponert beløp pr 01.01.2002.

Basert på forutsetninger om bevilgning, frafall i ansvar, renteinntekter, avdragsinngang, forbruk av rentestøtte og innvilgingsramme, viser oversikten en reduksjon i disponible midler på 44,6 mill. kroner over fireårsperioden 2003-2006, slik at kapitalen ved slutten av perioden er –12,1 mill. kroner.

Verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon

Konsulent og nettverksprogrammet ble faglig og administrativt inkludert i verdiskapingsprogrammet for matproduksjon fra 01.01.2002. Det vises for øvrig til kap. 7.2.5.

BU-midlene

Det legges fram forslag om videre forenklinger i BU-ordningen fra og med 2003. Vesentlige forenklinger innført i 2002 følges nå opp med ytterligere fleksibilitet og målstyring av midlene. Bygdeutviklingsmidlene har som formål å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Tabell 8.4 gir en oversikt over bruken av BU-midler i 2001 og avsetningen i 2002, samt forslag for 2003. For 2003 foreslås en ramme på 286 mill. kroner for de fylkesvise BU-midlene. Dette er en reduksjon på 232 mill. kroner sammenliknet med 2002. Ordningen med rentefrie investeringslån avvikles og erstattes av en ny rentestøtteordning. Rentestøtteordningen er nærmere omtalt i kap. 7.3.1. Det blir til hvert fylke gitt en kvote til tradisjonelt landbruk og en kvote til utviklingstiltak. Ordningen med at 10 pst. av kvoten kan overføres til det formålet det er størst etterspørsel etter videreføres. Dette for å utnytte totalrammen best mulig. For 2003 foreslås det ingen endring i forvaltningsmodellen for BU-midlene.

Sentrale BU-midler

Sentrale BU-midler innvilges til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter. Rammen for 2003 er 39 mill. kroner, en økning på 4 mill. kroner fra 2002. Det øremerkes 10 mill. kroner av de sentrale BU-midlene til Markedsføringssamarbeidet Landbruket – Norges Turistråd. Det har i 2001 vært gjennomført en prosess for å komme fram til en ny modell for samarbeidet. Jordbruksavtalepartene, SND og Norges Turistråd har deltatt i prosessen og vil vinne erfaring med den nye modellen før eventuelle endringer foreslås. Videre øremerkes 8 mill. kroner til markedsføring av Norge som reisemål i eget land, satsingen er nærmere omtalt i kap 7.3.4. Øvrige avsetninger framgår av tabell 8.3.

Fylkesvise BU-midler til utviklingstiltak

Satsing på ny næringsutvikling har medført økt kapitalbehov. Evalueringer av resultater av BU-midlene viser at det ligger betydelig potensiale og et behov for økt verdiskaping og sysselsetting i nye næringer på gårdsbruk. Det må legges til rette for å utnytte dette potensialet gjennom tilgang på kapital i hele landet. Det er viktig å legge vekt på kompetanseheving, nyskaping/innovasjon og å fremme entreprenørskap som grunnlag for økt verdiskaping i tilknytning til landbruket. BU-midler til utviklingstiltak i landbruket må ses i sammenheng med Verdiskapingsprogrammet for norsk mat. Av en samlet ramme til utviklingstiltak øremerkes en ramme til utredning og tilrettelegging på 55 mill. kroner i 2003, som forvaltes av fylkesmannen. Midler til praktikantordningen i landbruket vil være en del av denne rammen. Rammen for utviklingstiltak foreslås satt til 143 mill. kroner i 2003, hvorav SND forvalter 88 mill. kroner og fylkesmannen 55 mill. kroner.

Fylkesvise BU-midler til tradisjonelt jordbruk

Rammen for midler til tradisjonelt jordbruk reduseres til 143 mill. kroner i 2003. Den tidligere øremerkingen til Tilskudd ved generasjonsskifte er tatt ut for å oppnå større fleksibilitet i bruken av midlene.

Spesielle miljøtiltak

De sentrale og de fylkevise midlene til informasjons- og utviklingstiltak samles i en pott. Det gjennomføres et årlig budsjettmøte mellom avtalepartene, der disponering av midler til informasjons- og utviklingstiltak drøftes.

7,5 mill. kroner øremerkes til innføringen av miljøplan. Inntil 3,5 mill. kroner av ikke disponerte fondsmidler på spesielle miljøtiltak for 2001 kan brukes til informasjon og utviklingstiltak i forbindelse med innføringen av miljøplan i 2002. 2 mill. kroner av disponible fondsmidler til spesielle miljøtiltak for 2002 omdisponeres til tilsvarende tiltak i 2003. De resterende 2 mill. kroner dekkes over rammen for spesielle miljøtiltak for 2003. Landbrukets forsøksringer har ansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjekt ”Miljøplanråd” i samarbeid med de samarbeidende studieforbund, men flere aktører kan delta som rådgivere i fylkene. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med landbruks- og miljøforvaltningen og næringsorganisasjonene på fylkesnivå.

Ordningen miljø- og ressursvern splittes opp i de formål som ordningen har vært brukt til de seneste årene, dvs genressursarbeid, Norsk landbruksmuseum og bevaringsverdige husdyrraser. Genressursarbeidet økes med 1,0 mill kroner, mens avsetningen til Norsk landbruksmuseum og bevaringsverdige husdyrraser er uendret.

ORIO har på bakgrunn av signaler fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet lagt opp til et samlet budsjett for perioden 2000-2004 på 30 mill. kroner. For 2003 er budsjettet 6,9 mill. kroner. Det settes av 2,3 mill. kroner over LUF under forutsetning av Miljøverndepartementet går inn med sin andel.

Spesielle miljøtiltak reduseres med 1 mill. kroner til 97 mill. kroner. Områdetiltak reduseres med 1,8 mill. kroner til 8,2 mill. kroner. Det er behov for prosjekter som fokuserer på å forhindre gjengroing av verdifulle områder. Det er også viktig at denne typen prosjekter synliggjøres lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er videre fortsatt behov for å arbeide med forurensningsutfordringer i utsatte vassdrag.

Skogbruk og bioenergi

Det avsettes en bevilgningsramme til skogbrukstiltak og bioenergi på 158 mill. kroner i 2003. Herunder bevilges det 15 mill kroner til nytt formål – bioenergi, jf. kap 7.3.5. Det kan gis tilskudd til skogsdrift med hest innenfor rammen av kap 1150 post 50 LUF: Skogbruk og bioenergi. Endelig fordeling mellom postene fastsettes etter drøfting mellom partene slik dette er praktisert tidligere.

Bioenergi

Posten utgjør i 2003 15 mill. kroner. Det skal utvikles en tilskuddsordning knyttet til bioenergi i samsvar med omtalen i kap. 7.3.5.

Skogbruk Tilskudd til skogbruksplanlegging

Skogbruksplanene gir kunnskap om skogressursene og miljøverdiene på den enkelte eiendom. Planene skal bidra til at skogeierne skal kunne drive sin skog på en best mulig måte både når det gjelder verdiskaping, ressursforvaltning og ivaretakelse av miljøoppgaver. Som ledd i oppfølgingen etter miljøprosjektene Levende Skog og Miljøregistreringer i skoger det også for 2002 avsatt 12 mill. kroner til registrering av miljøverdier i skogbruket. Slike registreringer er nå kommet godt i gang, og i fjor ble et areal på om lag 6 mill. dekar dekt med miljøregistreringer.

Det anses som nødvendig å legge til rette for kostnadssenkende tilpasninger innenfor skogbruksplanleggingen, og det er i flere planprosjekter vunnet erfaringer som tilsier at dette er mulig. Det legges derfor opp til å opprettholde samme aktivitet i 2003 som i 2002, men innenfor en redusert bevilgning, og at det samtidig varsles at arbeidet med kostnadsbesparinger må videreføres ut over 2003.

Tilskudd til særlige miljøhensyn

For å følge opp miljøregistreringene i skog ble det i 2000 besluttet at det skulle etableres en ordning med tilskudd til særlig tyngende miljøhensyn i skogbruket. Departementet fastsatte med virkning fra oktober 2001 en ny forskrift om tilskudd til miljøtiltak i skog. Det antas at tilskuddsbehovet vil øke noe i takt med økt omfang av MiS-registreringer. Endelig ramme vil bli avklart i forbindelse med de videre drøftinger med partene høsten 2002.

Tilskudd til miljøvennlig drift i områder med vanskelige terrengforhold

I tråd med resultatene av jordbruksoppgjøret i 2001, er tilskuddsordningen nå endret. Høringsutkast til ny tilskuddsforskrift er til sluttbehandling i departementet. Ordningen er utformet for å stimulere bruk av miljøvennlige driftstekniske løsninger som kan redusere behovet for bygging av driftsveger og problemer med kjøreskader. Dette omfatter bl.a. bruk av taubaner, hest og vekslende driftssystem. I tillegg omfatter tilskuddsordningen en kompensasjon til skogeiere som følge av økte driftskostnader i tilknytning til ”villmarkspregede områder” der det ikke lenger skal ytes tilskudd til vegbygging. Det blir nå et krav at det gjennomføres registreringer av miljøkvaliteter der det ytes tilskudd til drift i områder med vanskelige terrengforhold. Rammen til dette tiltaket skal reduseres for 2003.

Tilskudd til kurs, opplæring og tiltak for økt skogkultursatsing

Denne posten har i flere år bestått av to omtrent like store deler, tilskudd til kurs og opplæring og tilskudd til tiltak for økt skogkultursatsing. Denne posten deles i to hovedtiltak:

Tilskudd til kurs, opplæring og kompetansehevende tiltak

Midlene vil i hovedsak gå til kompetansehevende tiltak rettet mot det praktiske skogbruket. Slik opplæring er et viktig element i arbeidet for økt kvalitet i alle ledd av skogbruket, ikke minst som følge av de store utfordringer næringen møter i tilknytning til miljøansvar, forbedret lønnsomhet, kvalitetsfremmende tiltak o.a. Det aller meste av bevilgningsrammen på denne posten er knyttet opp til forskjellige kurs for skogeiere, bl.a. kurs innen ”Aktivt Skogbruk”.

Tilskudd til skogkulturtiltak

Det forutsettes at midlene over denne ordningen brukes som direkte tilskudd til skogkulturtiltak. Det nåværende tilskuddet til manuell førstegangstynning inkorporeres i denne posten og det overlates til fylkene å prioritere mellom skogkulturtiltak og førstegangstynning.

Tilskudd til organisering av virkesomsetningen på Vestlandet og i Nord-Norge

Økonomisk støtte til skogeierforeningene på Vestlandet og i Nord-Norge har vært nødvendig for å bidra til avsetning av skogsvirke i disse områdene. Det er fortsatt nødvendig å opprettholde denne ekstraordinære støtten.

Tilskudd til skogsveger

Et tilfredsstillende vegnett er avgjørende for skogbrukets muligheter til å drive aktivt, kostnadseffektivt og miljøvennlig. God tilgjengelighet til arealene er viktige forutsetninger både for hogst- og skogkulturaktiviteten.

I ny forskrift om tilskudd til bygging av skogsveger vil det bli stilt strengere krav til lønnsomhet til skogsveger som innvilges tilskudd, for dermed å forhindre at vegtilskudd stimulerer til aktivitet i ellers ulønnsomme områder. Denne innskjerping er også begrunnet ut fra miljøhensyn. I denne forbindelse legger departementet videre opp til at det skal forskriftsfestes at det ikke gis tilskudd tilskudd til vegbygging i områder som miljøvernmyndighetene vurderer for barskogvern eller andre verneformål.

Behovet for ombygging og modernisering av gamle og dårlige veger er stort i hele landet. På dette området bør innsatsen økes, mens bevilgningene til nye veger reduseres.

Samlet sett gir dette en reduksjon av bevilgningsrammen til skogsvegbygging i forhold til 2002.

Tilskudd til mer kortsiktige tiltak (førstegangstynning og bygging av sekundærveger)

Tiltaket forutsettes fra 2003 å inngå i Tilskudd til skogkulturtiltak, jf. omtale foran.

8.2.2 Underpost 50.12 Tilskudd til fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m.

Følgende ordninger dekkes over fondet:

• Katastrofeordningen i planteproduksjon.

• Erstatning for svikt i honningproduksjon.

• Erstatning etter offentlige pålegg som følge av planteskadegjørere.

Formålene med katastrofeordningen i planteproduksjon og erstatning for svikt i honningproduksjon er å gi økonomisk støtte for henholdsvis betydelig avlingssvikt og svikt i honningproduksjonen som følge av klimatiske eller klimatisk avledede forhold. Målgruppen for disse to ordningene er henholdsvis jord- og hagebrukere og birøktere med birøkt som næring.

Formålet med erstatningsordningen etter offentlige pålegg som følge av planteskadegjørere er å gi økonomisk støtte for tap forårsaket av offentlige pålegg gitt for å motvirke og hindre spredning av planteskadegjørere.

Erstatning for avlingssvikt skal gis pr. foretak som oppfyller forskriftenes vilkår for produksjonstilskudd. Dagens beregningsmåte erstattes med beregning enten pr. produkt eller pr. vekstgruppe.

Statens landbruksforvaltning gis i oppgave å utrede endringer i erstatningsordningen for avlingssvikt innen 15.02.2003. Utredningen skal bl.a. vurdere hvordan egenandeler, terskelverdier og minsteutbetalinger kan justeres, som en følge av innføring av erstatning pr. foretak og pr. produkt/vekstgruppe, med om lag uendret bevilgningsbehov. Enklere beregningsmåter for avlingssvikt i grovfôr utredes også. Frist for utredningen er 15.02.2003, slik at endringer kan behandles i jordbruksoppgjøret 2003 og justert forskrift kan iverksettes fra 01.07.2003.

Katastrofefondet omgjøres til ”Skadefondet for landbruksproduksjon”. Dette innebærer at Tiltaksfondet for småfe og fjørfe avvikles, jf. underpost 50.13, og at erstatninger for katastrofetap i husdyrhold overføres til det nye skadefondet fra 01.01.2003. Fra samme dato overføres tiltak mot radioaktivitet til skadefondet.

Departementet gjør en nærmere vurdering av hvor forvaltningen av erstatninger etter offentlige pålegg hjemlet i henholdsvis husdyrloven og plantesykdomsloven skal plasseres, og om det er behov for en mer helhetlig og et mer ensartet regelverk og forvaltning enn i dag. Justeringer gjøres i samråd med avtalepartene.

Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. hadde pr. 01.01.2002 en kapital på 85,7 mill. kroner. Av dette var om lag 0,6 mill. kroner bundet i ansvar. Partene ble enige om at bevilgningen til fondet reduseres med 2,9 mill. kroner til 10,0 mill. kroner i kommende avtaleperiode. Medregnet bevilgningen i fondet i 2002 vil det stå om lag 98 mill. kroner til disposisjon for å møte avlingsskader i 2002.

8.2.3 Underpost 50.13 Tilskudd til tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m.

Formålet med fondet er å yte tilskudd til avlstiltak og faglig virksomhet for saue-, geite-, fjørfe-, kanin-, pelsdyr- og kjøttfehold. Midler kan også nyttes til tilskudd til fremme av beitebruken og til tiltak som tar sikte på å avgrense tap av sau og geit på utmarksbeite. Det kan også nyttes midler av Tiltaksfondet til delvis erstatning for særlig store tap i husdyrhold (alle produksjonsdyr) når eieren er uten skyld i skaden og det ikke blir gitt skadeerstatning på annen måte og det ikke har vært mulig for brukeren å forsikre seg mot økonomiske tap. Det kan nyttes midler av Tiltaksfondet til tiltak for å bekjempe husdyrsjukdommer (mædi, skrapesjuke, alveld). Udisponert fondskapital pr 1.1.2002 var 557.017 kroner.

I tråd med forslaget i FOLA-rapporten avvikles Tiltaksfondet. Kapitalen og de enkelte delordninger i fondet overføres til andre budsjettposter fra 01.01.2003 etter samråd med avtalepartene.

Erstatninger for katastrofetap i husdyrhold overføres til underpost 50.12 katastrofefondet. Midler over Tiltaksfondet til forskning og utredning overføres til underpost 77.13 Tilskudd til forsøksringer og forskning. De øvrige delordninger over underpost 50.13 Tiltaksfondet flyttes til andre underposter på kap. 1150 med tilgrensende formål.

Den samlede avsetningen til tiltaksfondets formål reduseres med 2 mill. kroner til 34 mill. kroner. Innenfor rammen av tiltaksfondets midler settes av 1 mill. kroner til prosjekt for utvikling av elektronisk overvåkingssystem av bufe på utmarksbeite og videreføring av en bevilgning på 0,5 mill. kroner til ”Rovviltprosjektet”, jf. jordbrukets krav.

8.3 Post 70 Markedsregulering

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten økes med 24 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Det vises til tabell 9.4 vedrørende bevilgningen til post 70 for 2002.

8.3.1 Underpost 70.11 Avsetningstiltak

Dagens markedsreguleringskostnader dekkes ved bevilgninger til avsetningstiltak over jordbruksavtalen og gjennom omsetningsavgiften. Formålet med avsetningstiltakene er å bidra til oppnåelse av målpris for de ulike jordbruksprodukter, utjevning av hhv. produsentpris og pris til forbrukerne over hele landet, avsetning for produsert vare og bidra til å sikre forsyninger i alle forbruksområder.

Reguleringen består hovedsakelig av kvantumsregulering på tilbudssiden: produksjonskontroll og -prognosering, styring av varestrøm mellom overskudds- og underskuddsområder og mellom sesonger. I tillegg har reguleringsmidler vært brukt til å stimulere innenlandsk etterspørsel gjennom markedsføringstiltak, kvalitetsarbeid, klassifisering, opplysning og veiledning.

Bevilgningen på underpost 70.11 videreføres med 48,4 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

For kommende avtaleperiode økes bevilgningen til prisnedskrivning potetsprit med 0,5 mill. kroner til 19,0 mill. kroner, og bevilgningen til produsentsammenslutninger reduseres med 0,5 mill. kroner, jf tabell 8.6. De øvrige delordningene videreføres med uendret bevilgningsnivå.

Ved jordbruksoppgjøret i fjor ble det avsatt 8,0 mill. kroner på underpost 70.11 til etablering av et anlegg for håndtering av animalsk avfall i Nord-Norge. Denne etableringen er ennå ikke sluttført og midlene er ikke utbetalt. Dette tiltaket finansieres med engangsmidler som har oppstått som en følge at denne bevilgningen ikke ble utbetalt i 2001.

Fleksibiliteten i bruken av midler under avsetningstiltak drøftes i fase 2 av årets jordbruksoppgjør.

8.3.2 Underpost 70.12 Tilskudd til råvareprisordningen (RÅK-ordningen)

Formålet med RÅK-ordningen er å utjevne forskjeller i råvarekostnader mellom norske og importerte næringsmidler som omsettes i Norge, og å gjøre norske eksportprodukter innenfor ordningen konkurransedyktige på verdensmarkedet. Råvareprisutjevningen kan skje i form av; a) Toll på råvaredelen av importerte ferdigvarer, b) Tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon), og/eller c) Prisnedskriving, ved at prisene på innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til framstilling av ferdigvarer skrives helt eller delvis ned til verdensmarkedets prisnivå.

Det er usikkerhet omkring prisutviklingen i Europa både når det gjelder meieriråvarer og storfekjøtt som begge er store og viktige råvaregrupper innenfor prisnedskrivnings- og eksportstøtteordningen. Svingninger i internasjonalt prisnivå krever en viss fleksibilitet innenfor bevilgningsrammen for kommende avtaleperiode. Bevilgningen på 148,1 mill. kroner til RÅK-ordningen økes med 25 mill. kroner til 173,1 mill. kroner. Dette med grunnlag i de foreslåtte målpriser og de aktuelle verdensmarkedspriser.

8.3.3 Underpost 70.13 Eksportrestitusjon

Underposten dekker XRK-ordningen og Catering-ordningen. Formålet med ordningen med eksportrestitusjon til bearbeidede kjøttprodukter (XRK) er å gjøre det mulig for norsk næringsmiddelindustri å levere bearbeidede kjøttvarer til eksportmarkeder. Formålet med Catering-ordningen er at norske cateringselskaper som leverer menyer til fly i utenriksfart skal kunne konkurrere med utenlandske selskaper når de benytter norske råvarer.

Et viktig formål med XRK-ordningen er å øke kompetansen i norsk kjøttindustri gjennom internasjonal handel og erfaring med nye markeder. Det skal foreligge en godkjent eksportplan som grunnlag for innvilging av eksportstøtte. Det vil løpende bli vurdert om ordningen fungerer i tråd med formålet.

Bevilgningen på 26 mill. kroner til ordningen reduseres med 1 mill. kroner til 25 mill. kroner i kommende avtaleperiode.

8.4 Post 73 Pristilskudd

Det vises til kap. 6.3 og tabell 9.1 vedrørende bevilgningsreduksjon på kap. 1150 for 2002.

Forslagene ved jordbruksoppgjøret 2002 innebærer at bevilgningen på posten reduseres med 27 mill. kroner for kommende avtaleperiode. I 2002 reduseres bevilgningen med 13,5 mill. kroner.

8.4.1 Underpost 73.11 Tilskudd til norsk ull

Tilskuddet skal bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i saueholdet som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak og andre tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en bedring av kvaliteten på norsk ull, samt sikre markedet norsk ull av god kvalitet. Norsk ull har ikke importbeskyttelse, og fordi det er lav pris på verdensmarkedet, er det nødvendig med en tilskuddsordning for norsk ull.

Tilskuddsgrunnlaget omfatter også ullmengden på ulne skinn og pelsskinn. Statens landbruksforvaltning er ansvarlig for differensieringen av tilskuddssatsene på de ulike ullkvalitetene.

For kommende avtaleperiode videreføres gjennomsnittssatsen på 32 kr/kg og bevilgningen på 167,84 mill. kroner.

8.4.2 Underpost 73.13 Pristilskudd melk

Bevilgningen på posten dekker ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd melk og melkeprodukter og tilskudd til små konsummelkmeierier, jf. St.prp. nr. 52 (2000-2001).

Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre bidra til rimeligere melk og melkeprodukter til forbruker. Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. Distriktstilskuddet blir gitt med ulike satser for melk produsert i vanskeligstilte områder i Sør-Norge og for all melk i Nord-Norge. Formålet med tilskudd til små konsummelkmeierier er å lage rammebetingelser som gir et reelt grunnlag for konkurranse i denne sektoren.

Grunntilskuddet utbetales for inneværende avtaleår med 3,6 øre pr liter melk for kumelk og 188 øre pr. liter for geitmelk. Grunntilskuddet til kumelk fjernes for kommende avtaleperiode. Grunntilskudd geitmelk reduseres med 4 øre/l til 184 øre pr liter melk. Satsene for distriktstilskudd melk videreføres uendret for kommende avtaleperiode.

Tilskuddet til små konsummelkmeierier er en midlertidig ordning fram til 01.01.2003. Det gis 75 øre pr liter for mengde behandlet melk inntil 5 mill. liter og 80 øre pr liter for mengde behandlet melk mellom 5 og 10 mill. liter. Den midlertidige ordningen videreføres frem til de nødvendige endringer i markedsordning for melk iverksettes, jf. kap. 7.7.2.

Bevilgningen på underpost 73.13 reduseres med 54,2 mill. kroner fra 534,3 mill. kroner til 480,1 mill. kroner for kommende avtaleperiode, jf. kap. 6.3 og tabell 9.1. For 2002 blir bevilgningen for ordningen 507,2 mill. kroner. For 2002 blir fordelingen av bevilgningen på del-ordningene: 66,0 mill. kroner grunntilskudd, 429,2 mill. kroner distriktstilskudd og 12,0 mill. kroner for småmeieritilskudd.

8.4.3 Underpost 73.15 Pristilskudd kjøtt

Underposten omfatter ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd for kjøtt samt distriktstilskudd fjørfeslakt.

Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre medvirke til rimeligere kjøtt og foredlede kjøttprodukter til forbruker. Grunntilskudd for kjøtt gis til slakt av storfe, kalv, sau/lam og geit/kje. Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i kjøtt- og eggproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen.

Bevilgningen på underpost 73.15 reduseres med 88,5 mill. kroner fra 864,46 mill. kroner til 775,96 mill. kroner for kommende avtaleperiode, jf. kap. 6.3 om bevilgningsreduksjon på kap. 1150. Grunnet dette kuttet er satsene for grunntilskudd storfe og sau/lam redusert med 0,80 kr/kg. Etter gjennomføring av kuttet blir bevilgningen for 2002 for ordningen på 820,21 mill. kroner, jf. tabell 9.1.

Grunntilskuddsatsen for storfe reduseres med 0,31 kr/kg til 1,81 kr/kg og for sau reduseres satsen for grunntilskudd med 0,29 kr/kg til 3,81 kr/kg. Dette gir en reduksjon av bevilgningen med 33,8 mill. kroner fra 820,21 mill. kroner til 786,4 mill. kroner for kommende avtaleperiode. For 2002 blir bevilgningen for ordningen på 803,31 mill. kroner for 2002.

For 2002 blir fordelingen av bevilgningen mellom de tre delordningene 299,2 mill. kroner til grunntilskudd kjøtt, 503,0 mill. kroner til distriktstilskudd kjøtt og 1,1 mill. kroner til distriktstilskudd fjørfeslakt.

I fase 2 av forhandlingene vil en fastsette variasjon av gjennomsnittlig sats for grunntilskuddet for kommende avtaleår. Det gjennomføres en teknisk justering av satsene for distriktstilskudd gris knyttet til endring av avregnet vektgrunnlag for gris levert til slakt. Justeringen vil bli gjennomført ved fastsettingen av avtaleteksten. Satser og bevilgning for distriktstilskudd for fjørfeslakt videreføres uendret for kommende avtaleperiode. Forslag til satser for pristilskudd kjøtt for avtaleåret 2002/2003 framgår av tabell for underpost 73.15 i vedlegg 1.

Regelverket for pristilskudd kjøtt endres for å hindre tilskuddstilpasning i strid med intensjonene for distriktstilskuddordningen for kjøtt, og med sikte på justering av forskriften fra 01.07.2002.

8.4.4 Underpost 73.16 Distriktstilskudd egg

Formålet med ordningen er å medvirke til en inntekts- og produksjonsutvikling i eggproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut forskjeller i lønnsomheten i produksjonen.

Tilskuddsordningen videreføres med en sats på 0,40 kr pr kg og en bevilgning på 4,96 mill. kroner for 2002.

8.4.5 Underpost 73.17 Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og potet

Underpost 73.17 omfatter distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker, samt distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge.

Formålet med distrikts- og kvalitetstilskuddet er å bedre inntekten for yrkesprodusentene innen grøntsektoren og sikre en geografisk spredt produksjon. Tilskuddet skal stimulere til kvalitetsproduksjon og ordnede omsetningsforhold. Tilskuddet er mengdebasert og blir avgrenset oppad ved et maksimalkvantum for ulike produktgrupper.

Tilskuddene blir i dag forvaltet av Statens landbruksforvaltning. Produsentene sender søknad om tilskudd direkte til Statens landbruksforvaltning, som i tillegg innhenter opplysninger om omsatt mengde fra omsetningsleddene. Det er utviklet et eget fagsystem for ordningene.

Forvaltningen av pristilskuddene i grøntsektoren samordnes med forvaltningen av produksjonstilskudd. Dette med bakgrunn i at regler for tilskuddsutmåling og forvaltningsopplegget av pristilskudd grønt har store likhetstrekk med produksjonstilskudd. Dette vil gi en mer effektiv og oversiktlig forvaltning. Omleggingen vil blant annet medføre at kommunen blir førsteinstans og fylkesmannen klageorgan. Beregningsgrunnlaget for utbetaling av tilskuddet videreføres uendret.

Søknadsfristen for tilskuddsordningene er i dag ikke den samme. Tilskudd i grøntsektoren har søknadsfrist 01.02., mens produksjonstilskudd har søknadsfrist 20.01. Utbetalingstidspunkter er henholdsvis mars/april og midten av juni. En samordning innebærer felles søknadsfrist 20.01., og felles utbetaling i midten av juni, dvs. en forskyving av utbetalingstidspunktet med ca. 2-3 mnd. Dette vil gi en likviditetsendring i omleggingsåret.

For distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge er det i 2002 innført en ekstra søknadsfrist den 15.06., med utbetaling av tilskuddet i juli/august. Denne søknadsomgangen avvikles f.o.m. 2003. Dette vil få en negativ likviditetseffekt i omleggingsåret som en følge av at man først får muligheten til å søke tilskudd på de leverte kvantum den 20.01 påfølgende år.

På overnevnte grunnlag samordnes forvaltningen av distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker, samt distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge med forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd fra og med kommende årsskifte, dvs. søknadsomgangen 20.01.2003.

Ordningen videreføres med en bevilgning på 54,77 mill. kroner for 2002. Av dette utgjør distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker 51,77 mill. kroner og distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge 3 mill. kroner.

8.4.6 Underpost 73.18 Frakttilskudd

Underpost 73.18 Frakttilskudd omfatter kjøtt, egg, korn/kraftfôr og konservesblomkål.

Frakttilskuddene for kjøtt og egg er å virke utjevnende på priser til produsent og forbruker. Formålet med tilskudd til mellomfrakt av korn er å utjevne regionale råvareprisforskjeller til mel- og kraftfôrindustrien, ved å gi tilskudd til frakt og håndtering fram til forbruksstedene. Formålet med stedsfraktordningen er å utjevne fraktkostnader ved omsetning av kraftfôr til husdyrproduksjon.

Frakttilskudd kjøtt består av fire del-ordninger: innfrakttilskudd for transport av dyr fra produsent til slakteri, tilskudd til frakt av helt slakt og nedskjært vare fra overskudds- til underskuddsområde samt tilskudd knyttet til engrosomsetning av kjøtt (”annet tilskudd”).

I fase 2 av årets jordbruksoppgjør fastsettes satsene for frakttilskudd kjøtt og egg. Avsetningen til innfrakttilskudd egg økes med 1 mill. kroner for å kunne gi høyere satser for tilskuddet i Nord-Norge enn for landet for øvrig.

Avsetningen til frakttilskudd for korn og kraftfôr økes med 6 mill. kroner fra 150 mill. kroner til 156 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Dette følger av de endringer som er beskrevet i kap. 7.7.1. Av dette utgjør mellomfrakttilskuddet (frakt av korn) 104,3 mill. kroner og stedsfrakttilskuddet (frakt av ferdig kraftfôr) 51,7 mill. kroner. Innenfor uendret ramme innføres det tilskudd til frakt av matkorn fra innlandet til produksjonsanlegg for matmel i overskuddsområdet (Bjølsen og Skien).

I FOLA-rapporten fra Nordlandsforskning vedrørende transportstøtteordningene i landbruket er det foreslått at frakttilskuddet for konservesblomkål avvikles. Dette med utgangspunkt i transportordningens marginale distriktsmessige betydning. Partene er enige om at dette forslaget følges og det midlertidige frakttilskudd for konservesblomkål avvikles.

8.4.7 Underpost 73.19 Prisnedskriving av norsk korn

Formålet med prisnedskrivingstilskuddet er å sikre avsetning av norsk korn gjennom markedsordningen og å skrive ned prisen på råvarer til matmel og kraftfôr.

Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn og oljefrø videreføres uendret med bevilgning på 434,4 mill. kroner. Prisnedskrivningstilskudd for fôrerter økes med 20 øre pr. kg. Kvantumsjusteringer som gjelder prisnedskrivningstilskuddet foretas i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

8.4.8 Underpost 73.20 Tilskudd til matkorn

Formålet med matkorntilskudd er å skrive ned prisen på matkorn.

Bevilgningen til matkorntilskudd er på 166 mill. kroner for 2002. Tilskuddet beregnes av Statens landbruksforvaltning som en refusjon av toll på importert matkorn. Matkorntilskuddet for 2003 blir fastsatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 ut fra refusjon av toll på importert matkorn i perioden april 2001 – mars 2002.

8.5 Post 74 Direkte tilskudd

Det vises til kap. 6.3 og tabell 9.1 vedrørende bevilgningsreduksjon på kap. 1150 for 2002.

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten økes med 18,4 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Det vises til tabell 9.4 vedrørende bevilgningen til post 74 Direkte tilskudd for 2002.

8.5.1 Underpost 74.11 Driftstilskudd melkeproduksjon / spesialisert kjøttfeproduksjon

Formålet med driftstilskuddet i melkeproduksjonen er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å jevne ut ulikheter i lønnsomhet mellom ulike bruksstørrelser generelt og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge. Formålet med driftstilskuddet i spesialisert kjøttfeproduksjon er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i produksjonen som medvirker til å jevne ut ulikheter i lønnsomhet mellom ulike bruksstørrelser.

Fra 1. januar 2002 ble driftstilskudd til melkeproduksjon lagt om til et produksjonsnøytralt tilskudd pr. bruk.

For å styrke økonomien i melkeproduksjonen på det sentrale Østlandet settes satsene for driftstilskudd melk 5 000 kroner høyere pr. bruk i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus enn for driftstilskudd Sør-Norge.

Fra 01.07.02 etableres et driftstilskudd i spesialisert kjøttfeproduksjon med en sats på 1 000 kroner pr. ammeku for foretak med 6 til 40 ammekyr, og 40 000 kroner pr. foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. Tilskuddet ytes ikke til foretak som mottar driftstilskudd i melkeproduksjon.

Bevilgningen på underpost 74.11 i 2002 reduseres med 105,0 mill. kroner fra 1334,6 mill. kroner til 1229,6 mill. kroner, jf. kap 6.3. Deler av det resterende bevilgningsbehovet i forhold til prognose i 2002 for driftstilskudd melk forutsettes dekket med 70,4 mill. kroner i engangsmidler. Satsendringene for driftstilskudd melk framgår av tabelloversikt i vedlegg 1. Samlet provenyvirkning av endringene for driftstilskudd melk er en reduksjon på 17,1 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Det settes av 31,0 mill. kroner til driftstilskudd for spesialisert kjøttfeproduksjon i kommende avtaleår.

8.5.2 Underpost 74.14 Tilskudd til husdyr

Tilskuddet skal bidra til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet. Tilskuddet blir gitt pr. dyr, og blir avgrenset oppad ved en beløpsgrense. Beløpsavgrensningen økes fra 125 000 kroner til 140 000 kroner pr. foretak, med unntak for foretak som er samdrifter i melkeproduksjon hvor beløpsavgrensingen settes til 250 000 kroner. Det vises til kap. 7.7.2 vedrørende tildeling av tilskudd husdyr til foretak som er samdrifter i melkeproduksjon og foretak som er medlemmer i slik samdrift.

Bevilgningen på underpost 74.14 reduseres med 20,0 mill. kroner til 2 243,8 mill. kroner for 2002, jf. tabell 9.1 og kap. 6.3 om bevilgningsreduksjon på kap. 1150. Prognosert forbruk av midler for ordningen i 2002 er 2 250 mill. kroner. Differansen mellom justert bevilgning og prognose dekkes for 2002 opp med 6,2 mill. kroner i engangsmidler.

Satsendringene fastsatt ved årets jordbruksoppgjør framgår av tabell i vedlegg 1. Med grunnlag i satsendringene økes bevilgningen på underpost 74.14 Tilskudd til husdyr med 27,518 mill. kroner fra 2 243,757 mill kroner til 2 271,275 mill. kroner for kommende avtaleår. For 2002 blir bevilgningen for underpost 74.14 på 2 243,757 mill. kroner.

Det er over underpost 50.13 Tiltaksfondet satt av midler til ”Prosjekt friskere geiter”. Produsenter som kan dokumentere at de deltar i prosjektet og hvor mange melkegeiter dette gjelder, kan tildeles husdyrtilskudd for disse dyra, selv om de ikke er i anlegget på registreringstidspunkt.

Individregisteret for storfe

Ved tidligere jordbruksoppgjør er det vedtatt at det nye individregisteret i merkeordningen for storfe skal brukes som grunnlag for utbetaling av tilskudd pr. dyr (storfe) og at utviklingsarbeidet for bruk av registeret til dette formålet skal finansieres innenfor avsatt ramme for ordningen.

Statens landbruksforvaltning har i samarbeid med Statens Dyrehelsetilsyn utredet felles bruk av individregisteret. Registeret kan tas i bruk i forvaltningen av tilskudd husdyr f.o.m. søknadsomgangen 31.07.03. Før dette må det gjennomføres utviklingstiltak som bl.a. skal sikre den nødvendige kvalitet i datagrunnlaget. Av utviklingskostnadene på i alt 950 000 kroner, vil Statens Dyrehelsetilsyn dekke 200 000 kroner. Den resterende engangskostnad på 750 000 kroner må dekkes over underpost 74.14. Disse kostnadene dekker tiltak som det ikke er nødvendig å gjennomføre av hensyn til merkeordningen for storfe, men som det er påkrevet å gjennomføre for å oppnå en forsvarlig tilskuddsforvaltning.

8.5.3 Underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Tilskuddet skal bidra til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner, bruksstørrelser og regioner i planteproduksjon.

Bevilgningen på underpost 74.17 reduseres med 12,3 mill. kroner til 3 030,0 mill. kroner for 2002, jf. tabell 9.1 og kap. 6.3 om bevilgningsreduksjon på kap. 1150.

Satsendringene fastsatt ved årets jordbruksoppgjør framgår av tabeller i vedlegg 1. Med grunnlag i satsendringene reduseres bevilgningen på underpost 74.17 areal- og kulturlandskapstilskudd med 38,041 mill. kroner fra 3 030,0 mill. kroner til 2.991.959 mill. kroner for kommende avtaleår. Det vises til tabell 9.4 vedrørende bevilgningen til underpost 74.17 for 2002.

Partene er enige om å sette av 20 mill. kroner i engangsmidler til å utbetale en beregnet sats på 3 kr/daa for alt grovfôrareal. Det settes av 10,1 mill. kroner i engangsmidler til utviklingskostnader knyttet til digitalt markslagskart.

Samordning av arealtilskuddene – innmarksbeite

1) Avgrensing i areal- og kulturlandskapstilskudd til grovfôrareal:

Av hensyn til tilskuddsordningens legitimitet og for å unngå uønskede tilpasninger, er det nødvendig å fastsette bestemmelser som innebærer at tilskuddsutbetalingen reduseres til et nivå hvor arealet det betales støtte for står i et visst samsvar med foretakets husdyrhold.

Det innføres derfor et tak på støtteberettiget grovfôrareal pr. ”grovfôrdyr” ved at nedre grense for grovfôrareal i forhold til normert arealbehov justeres fra 0,4 til 0,6 og med en avgrensing i antall dekar det kan gis tilskudd for pr. grovfôrdyr. For salg av grovfôr er det fastsatt nedre grenser for avling i kg. pr. dekar som grunnlag for avgrensing av tilskuddet.

2) Maksimalt innmarksbeiteareal pr. grovfôrdyr:

Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble det innført et tak for støtteberettiget innmarksbeite pr. grovfôrdyr. Begrensningen ble innført for å forhindre at det blir utbetalt støtte til urimelig store beitearealer i forhold til antall beitedyr.

Det er behov for en viss innstramming på dette området. De fastsatte nye tak for maksimalt innmarksbeiteareal pr. beitedyr framgår av tabell 8.8.

3) Normert areal for innmarksbeite:

Når det gjelder beregning av normert areal for innmarksbeite, regnes i dag innmarksbeitearealer om til støtteberettiget areal ved en omregningsfaktor på 0,7. Denne faktoren reduseres til 0,6.

Behov for ajourførte kartdata – DMK

Innenfor areal- og kulturlandskapstilskuddet er det i de senere år satt av en årlig støtte på 5 mill. kroner til produksjon av digitale markslagskart (DMK). Det er viktig at denne støtten økes vesentlig. For å ha en forsvarlig forvaltning av de arealbaserte tilskudd som i dag utgjør mer enn 3 milliarder kroner, er det avgjørende å ha et kartgrunnlag med tilstrekkelig kvalitet.

Det er søkers ansvar at opplysningene om størrelsen på de tilskuddsberettigede arealene er korrekte. Dagens kart har i mange områder ikke den nødvendige kvalitet som gjør det forsvarlig å legge kartene alene til grunn som dokumentasjon for søknad om tilskudd. En finansiering av kartleggingen via jordbruksavtalen vil være den mest effektive løsning for jordbruket. En slik løsning vil gi mulighet for samordning med annen kartlegging, og lavere kostnader for den enkelte bonde. Samtidig vil et digitalt og ajourført kartgrunnlag i tillegg gi en langt mer tilfredsstillende kontroll med tilskuddsutbetalingene. En landsdekkende flyfotografering er en forutsetning for et godt ajourhold.

Over en fem-års periode tar en sikte på å fullføre etableringen av DMK for alt jordbruksareal. I løpet av samme periode legger en til grunn at en tilfredsstillende internett-løsning er etablert, slik at næringsdrivende i jordbruket selv kan hente ned DMK-basert kartdata. For å bidra til denne satsingen og framskaffe kartdata med tilstrekkelig kvalitet økes avsetningen til DMK over underpost 74.17 fra 5 til 15,1 mill. kroner. Økningen på 10,1 mill. kroner dekkes i 2002 med engangsmidler. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 92 (2000-2001) Om jordbruksoppgjøret 2001, kap. 8.5.3 når det gjelder de forutsetninger som partene legger til grunn for bruk av avtalemidler til DMK.

8.5.4 Underpost 74.18 Andre arealbaserte tilskuddsordninger

Underpost 74.18 omfatter tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, driftsvansketilskudd for brattlendte bruk, tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon og tilskudd til endra jordarbeiding.

Formålet med disse tilskuddsordningene er henholdsvis:

• kompensere for ekstra arbeids- og transportkostnader i forbindelse med dyrking av fôr i fjellet

• kompensere for ulempene ved jordbruksdrift i bratt terreng

• opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon og vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder gjennom beiting med husdyr

• begrense omfanget av jordarbeiding om høsten og stimulere til tilsåing med vegetasjon for å redusere erosjon og arealavrenning.

Bevilgningen på underpost 74.18 reduseres med 32,3 mill. kroner i 2002 fra 222,9 mill. kroner til 190,6 mill. kroner, jf. tabell 9.1 og kap. 6.3 om bevilgningsreduksjon på kap. 1150. For å dekke opp prognosert behov i 2002 settes det av 31,9 mill. kroner i engangsmidler.

Bevilgningen for underposten økes med 15,0 mill. kroner fra 190,6 til 205,6 mill. kroner for kommende avtaleperiode, jamfør omtale av delordningen endra jordarbeiding nedenfor.

Det vises til kap. 7.4.1 om miljøtiltak hvor det skal oppnevnes en partsammensatt arbeidsgruppe som skal arbeide fram et forslag til miljøprogram. Som en del av dette arbeidet foreslås det at driftsvansketilskudd for brattlende bruk, tilskudd til endra jordarbeiding, tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon, tilskudd til dyrking av fôr i fjellet og tilskudd til organisert beitebruk gjennomgås og innrettes mot miljøtiltak. Partene legger til grunn at det kan settes nasjonale minstesatser for enkelte tilskuddsordninger innenfor miljøprogrammet.

Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet

Bevilgningen til tilskudd til dyrking av fôr i fjellet reduseres med 0,2 mill. kroner til 10,3 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

Bevilgningen til driftsvansketilskuddet for brattlendte bruk videreføres med uendret ramme på 31,7 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon

Bevilgningen til tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon reduseres med 0,2 mill. kroner til 21,5 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

Tilskudd til endret jordarbeiding

Partene er enige om at tilskudd til endret jordarbeiding økes fra 159 mill. kroner med 15 mill. kroner til 174 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

Ordningen er vurdert til å ha en viss premiering utover kostnaden ved tiltakene. På grunn av den økte oppslutningen og fordi bøndene blir stadig mer effektive i denne måten å gjennomføre jordarbeidingen på, mener partene at det er rom for å justere ned noen av satsene. Det er spesielt satsen til fangvekster som har vært ekstra høy, og som dermed kan justeres ned. Av tabell 8.9 framgår de nye satsene og satsendringene for de ulike tiltakene.

8.5.5 Underpost 74.19 Tilskudd til tiltak mot radioaktivitet

Bevilgningen flyttes til ”Skadefondet for landbruksproduksjon”. Den budsjettmessige flyttingen tas i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Bevilgningen videreføres på 10 mill. kroner til tiltak mot radioaktivitet i 2002.

8.6 Post 77 Utviklingstiltak

Det vises til kap. 6.3 og tabell 9.1 vedrørende bevilgningsreduksjon på kap. 1150 for 2002.

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten økes med 2,5 mill. kroner til 341,5 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

8.6.1 Underpost 77.11 Tilskudd til inseminering m.m.

Over denne underposten gis tilskudd til utjevning av kostnadene ved inseminering på storfe og svin. Tilskudd til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg til veterinærer utbetales også over underposten. Det gis videre tilskudd for å fremme avlsarbeidet innen spesialisert storfekjøttproduksjon.

Bevilgningen reduseres med 1,5 mill. kroner fra 69,8 mill. kroner til 68,3 mill. kroner i kommende avtaleperiode. Årsaken til reduksjonen er at sluttutbetaling til prosjekt drevet av Norsk Kjøttfeavlslag er gjennomført i inneværende avtaleår, som gir tilsvarende mindre bevilgningsbehov i kommende avtaleår.

8.6.2 Underpost 77.12 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskuddet er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Det kan gis pristilskudd og arealtilskudd til statskontrollert frøavl av godkjente norske sorter av gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker. Lagringstilskudd kan gis til statskontrollert såvare som overlagres fra en vekstsesong til den neste. Satsene for lagringstilskudd blir fastsatt på grunnlag av overlagret mengde og tilgjengelig bevilgning når pristilskuddene og arealtilskuddene er dekket.

Bevilgningen opprettholdes uendret på 7 mill. kroner i kommende avtaleperiode.

8.6.3 Underpost 77.13 Tilskudd til forsøksringer og forskning

Underposten dekker tilskudd til forsøksringer og forskningsmidler over jordbruksavtalen.

Bevilget beløp for 2002 er 59,7 mill. kroner. Bevilgningen til post 77.13 forsøksringer og forskning reduseres med 5 mill. kroner til 54,7 mill. kroner for kommende avtaleperiode, hvorav 3 mill. kroner på forsøksringer og 2 mill. kroner på forskning.

Forsøksringer

Formålet med avsetningen er å bidra til nødvendig kunnskapsoppbygging hos bønder ved å legge et økonomisk grunnlag for drift i forsøksringene, slik at disse ved hjelp av tilskuddet og egenfinansiering kan drive rådgivning som er lønnsom for sine medlemmer.

Partene er enige om at ordningen med produsentrettet rådgivning i potetsektoren på post 77.15 avvikles og midlene overføres til forsøksringene på post 77.13. Den budsjettmessige flyttingen tas i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Det avsettes 34,7 millioner kroner til forsøksringene. Partene er enige om at forsøksringene bør utarbeide et forslag til fordeling av tilskuddet til forsøksringene.

Forskning

Fra 1991 har disse midlene blitt forvaltet av et eget styre. I styret har Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruksdepartementet hver sitt medlem med departementets medlem som leder. Det er etablert et nært samarbeid med Norges Forskningsråd.

Bevilgningen til forskning reduseres med 2 mill. kroner til 20,0 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

Av hensyn til forenkling og for å få en samlet oversikt over midlene til forskning over jordbruksavtalen, overføres følgende delordninger til underpost 77.13 Tilskudd til forsøksringer og forskning fra 01.01.2003:

• 50.11 LUF, spesielle miljøtiltak – kulturlandskapsforskning

• 50.13 forskning og utredning over Tiltaksfondet

• 77.15 forskningsprogram over handlingsplan plantevernmidler

• 77.16 tilskudd til forskning økologisk landbruk

8.6.4 Underpost 77.14 Tilskudd til pelsdyrfôr

Underposten omfatter tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr (fôrrefusjon). Formålet med tilskuddsordningen for pelsdyrfôrlag er å bidra til utjevning av fraktkostnadene ved innfrakt av råstoff til, og utfrakt av ferdigfôr fra fôrkjøkken. Ordningen skal innenfor denne rammen fremme en mest mulig rasjonell omsetning av pelsdyrfôr.

Formålet med refusjon av fôrkostnader i pelsdyrnæringen er å bidra til at norsk pelsdyrnæring er konkurransedyktig på verdensmarkedet. Refusjonsordningen skal medvirke til at næringens fôrkostnader, som følge av Norges høye prisnivå på korn og kraftfôr, blir likestilt med verdensmarkedets fôrkostnader.

Bevilgningen på underposten reduseres med 3,0 mill. kroner fra 36,2 mill. kroner til 33,2 mill. kroner i kommende avtaleperiode. Det er fastsatt en fordeling med 21,8 mill. kroner i tilskudd til pelsdyrfôrlag og 11,4 mill. kroner i tilskudd til pelsdyrfôr.

8.6.5 Underpost 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak

Bevilgningen til kvalitets- og salgsfremmende tiltak reduseres med 3 mill. kroner for kommende avtaleperiode fra 57,7 mill. kroner til 54,7 mill. kroner. Reduksjonen tas innen del-ordningen handlingsplan for plantevernmidler.

Utvikling av plantemateriale

Formålet med framavlsarbeidet og det offentlige engasjementet i dette, er å skaffe norsk hagebruk plantemateriale som er kontrollert for bestemte skadegjørere og med definerte egenskaper tilpasset norske forhold. Utstrakt bruk av slike kontrollerte planter bidrar til å begrense mulighetene for spredning av skadegjørere som er mer vanlig i andre land, og bidrar til redusert behov for bruk av plantevernmidler.

Tilskuddet videreføres uendret med bevilgning på 9,7 mill. kroner i kommende avtaleperiode.

Handlingsplan plantevernmidler

Det nedsettes en arbeidsgruppe for evaluering av nåværende og utarbeidelse av en videreført plan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Arbeidet skal være klart til jordbruksforhandlingene 2003. Arbeidsgruppen baseres på den partssammensatte arbeidsgruppen som har forestått løpende oppfølging av nåværende plan, supplert med representanter for berørte myndigheter.

Bevilgningen til del-ordningen reduseres med 3 mill. kroner til 17 mill. kroner for kommende avtaleperiode til opprettholdelse av tiltakene i den gjeldende handlingsplanen. Forskning og utviklingsarbeid knyttet til handlingsplan plantevernmidler flyttes til underpost 77.13 Forsøksringer og forskning. Den budsjettmessige flyttingen tas i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Statskontrollert settepotetavl

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom den statskontrollerte settepotetavlen. Tilskuddene er delt i arealtilskudd, prisnedskrivingstilskudd, kvalitetstilskudd, distriktstilskudd, frakttilskudd og en garantiordning.

Tilskuddet videreføres uendret med 9,1 mill. kroner i kommende avtaleperiode.

Foredlingsarbeid i kornsektoren

Ordningen omfatter tilskudd til foredling av norske kornsorter. Tilskuddet videreføres med 1 mill. kroner i kommende avtaleperiode.

Opplysningsarbeid om frukt, grønnsaker og potet

Formålet med tilskuddet til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker er å stimulere til økt totalforbruk av frukt og grønnsaker på kort og lang sikt. Bruk av midler over jordbruksavtalen skal bl.a. bidra til profilering av norske produkter.

Bevilgningen til opplysningsarbeid om frukt, grønnsaker og potet videreføres med i alt 17,9 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

Avsetningen til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker videreføres med 5,5 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

For å fremme omsetningen av norskproduserte poteter kan det gis tilskudd til tiltak for å bedre potetkvaliteten og til produsentrettet informasjon om markedsforholdene. Det avsettes en ramme på 2,4 mill. kroner til opplysnings- og prosjektvirksomhet for poteter. Partene er enige om at ordningen med produsentrettet rådgivning i potetsektoren på post 77.15 avvikles og midlene overføres til forsøksringene på post 77.13. Den budsjettmessige flyttingen tas i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Bevilgningen til ordningen Skolefrukt (endret navn fra frukt og grønt i skolen) videreføres med 10 mill. kroner. Av disse midlene kan inntil 1,5 mill. kroner benyttes til administrasjon og markedsføring.

8.6.6 Underpost 77.16. Tilskudd til økologisk landbruk

Det vises til kapittel 7.5 for en omtale av utfordringer og prioriteringer innenfor satsingen på økologisk jordbruk.

Det foreslås å øke avsetningen til økologisk landbruk med 15 mill. kroner til 115,5 mill. kroner i 2003.

Arealtilskuddet til åpenåkervekster økes med 30 kroner, fra 220 kroner til 250 kroner pr dekar.

77.16.4-”Regional forankring, veiledning og informasjon” og 77.16.6 - ”Markedsstrategier” slås sammen, og flyttes til LUF som ”Utviklingstiltak innen økologisk landbruk”.

77.16.3-Forskning flyttes til underpost 77.13 Tilskudd til forsøksringer og forskning. Bevilgningen på 8 mill. kroner øremerkes forskning innen økologisk landbruk.

8.6.7 Underpost 77.17 Tilskudd til fruktlager

Tilskudd til fruktlager skal fremme et forpliktende samarbeid om felles lagring, sortering, pakking og omsetning av frukt. Tilskuddet består av et fast driftstilskudd på 100 000 kroner til hvert fruktlager etter visse vilkår. Den resterende del av tilskuddsrammen blir betalt ut til de samme godkjente fruktlagrene som en fast sats pr. kg.

Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble avtalepartene enige om at man skulle avvikle ordningen med tilskudd til fruktlager fra 01.07.02. Midlene skal omdisponeres til andre tiltak innenfor fruktsektoren.

Partene er enige om at ordningen med tilskudd til fruktlager videreføres. Men den eksisterende ordningen endres ved at man fjerner det faste driftstilskuddet på 100.000 kroner pr. godkjent fruktlager, og isteden fordeler hele tilskuddet som en sats pr. kg mottatt frukt.

Bevilgningen på 8,1 mill. kroner videreføres i kommende avtaleperiode.

8.6.8 Underpost 77.18 Oppkjøp av melkekvoter

Markedssituasjonen for melk tyder på at det for 2002 vil være tilnærmet likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Dette tilsier at det for kommende avtaleperiode ikke er behov for noen ytterligere reduksjon av melkeproduksjonen gjennom oppkjøp for inndraging av melkekvoter. Eventuell fremtidig inndragning av melkekvoter finansieres gjennom omsetningsavgift.

Bevilgningen til oppkjøp av melkekvoter settes til 0 kroner for kommende avtaleperiode. Oppkjøp av melkekvoter i 2002 dekkes med engangsmidler.

8.7 Post 78 Velferdsordninger

Det vises til kap. 6.3 og tabell 9.1 vedrørende bevilgningsreduksjon på kap. 1150 for 2002.

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten reduseres med 20 mill. kroner fra 1.773,854 mill. kroner til 1.753,854 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Det vises til tabell 9.4 vedrørende bevilgningen til post 78 Velferdsordninger for 2002.

8.7.1 Underpost 78.11 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av innleie av arbeidskraft. Tilskuddet beregnes på grunnlag av satser pr. dyr.

Bevilgningen på underpost 78.11 reduseres med 36,5 mill. kroner fra 1.231,3 mill. kroner til 1.194,8 mill. kroner for 2002, jf. tabell 9.1 og kap. 6.3 om bevilgningsreduksjon på kap. 1150 for 2002. Prognosert forbruk av midler for ordningen i 2002 er 1.231,3 mill. kroner. Differansen mellom justert bevilgning og prognose dekkes for 2002 opp med 36,5 mill. kroner i engangsmidler.

Satser og maksimalbeløp for tilskudd til avløsningen for ferie og fritid opprettholdes uendret for 2003. Bevilgningen på post 78.11 reduseres med 25 mill. kroner ut fra antatt redusert forbruk på posten i 2003. Dersom forbruket avviker fra dette, vil forskuddsutbetalingen i 2003 tilpasses tilsvarende. Reduksjonen gir en endring av bevilget beløp fra 1.194.8 mill. kroner til 1.169,8 mill. kroner for 2003. Bevilget beløp for 2002 til ordningen framgår av tabell 9.4.

8.7.2 Underpost 78.12 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m.

Ordningen skal bidra til å finansiere avløsning på bruk med husdyrproduksjon eller helårs veksthusproduksjon når brukeren av «særlige grunner» og for et «kortere tidsrom» ikke kan delta i arbeidet på bruket. Ordningen bidrar også til å finansiere avløsning på driftsenheter med planteproduksjon eller honningproduksjon når brukeren som følge av sykdom ikke kan delta i arbeidet på driftsenheten i onnetiden.

Maksimalt refusjonsbeløp pr. dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid. For veksthusprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra veksthusarealet. For honningprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra antall bikuber. Tilskudd blir gitt for faktiske utgifter til avløsning, opp til maksimal dagsats for det enkelte bruk.

Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble avtalepartene enige om at ordningen med tilskudd til avløsning ved sykdom avvikles og overføres til Trygdeetaten. Endelig vedtak om overføring av ordningen gjøres når konsekvensene er endelig utredet. Denne utredningen er ennå ikke sluttført. På bakgrunn av dette vil man komme tilbake til dette ved neste års jordbruksforhandlinger.

Egenrisikoperioden for utbetaling av sykepenger for selvstendig næringsdrivende økte fra 14 til 16 dager fra 01.01.2002. Dette vil si at det ved beregning av tilskudd til avløsning blir to ekstra dager hvor tilskuddet ikke reduseres med utbetalte sykepenger. Dette vil øke forbruket på ordningen med tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

For kommende avtaleperiode foreslås det ingen endringer i satsene for ordningen. Bevilgningen til ordningen økes med 12 mill. kroner fra 194,8 til 206,8 mill. kroner i 2002.

8.7.3 Underpost 78.13 Medlemsavgift til folketrygden

Den enkelte bruker skal av den pensjonsgivende inntekten innenfor jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk betale en avgift til folketrygden som er lik den avgiften lønnsmottakere betaler. Forskjellen mellom den avgiften som er fastsatt for selvstendig næringsdrivende (10,7 pst.) og den avgiften som skal betales av den enkelte brukeren (7,8 pst.) blir finansiert over jordbruksavtalen. Bevilgningen er beregnet med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruk. Midlene blir overført Folketrygdfondet.

Bevilgningen til dekning av medlemsavgift til folketrygden opprettholdes på 130,8 mill. kroner for 2002.

8.7.4 Underpost 78.14 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økning av syke- eller fødselspengene fra 65 til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager. Midlene overføres Folketrygden.

Bevilgningen til sykepengeordningen opprettholdes med 88,0 mill. kroner i 2002.

8.7.5 Underpost 78.15 Andre velferdstiltak

Den samlede virkning av forslagene på denne posten innebærer en reduksjon av bevilgningen på 3,5 mill. kroner fra 54,0 mill. kroner til 50,5 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Fordelingen av bevilgningen på de enkelte delordninger framgår av omtalen nedenfor.

Tilskudd til landbruksvikarordningen

Ordningen skal bidra til at kommunene ansetter landbruksvikarer for å bedre brukerens tilgang på avløser først og fremst ved akutte krisesituasjoner.

Bevilgningen til ordningen reduseres med 2,5 mill. kroner fra 20,5 mill. kroner til 18,0 mill. kroner.

Administrasjonstilskudd til avløserlag

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av driften av avløserlag. Avløserlag har som formål å kartlegge, organisere og administrere all avløsning innenfor et område der det ligger til rette for slikt samarbeid. Godkjente avløserlag kan få tilskudd til dekning av administrasjonsutgifter etter en fast sats pr. medlem. Tilskuddet til det enkelte lag fastsettes på grunnlag av antall medlemmer i laget.

Avløserlagene kan fakturere sine kostnader til de produsenter som benytter seg av lagenes tjenester. Det er på dette grunnlag fastsatt en begrenset reduksjon av avsatt beløp til ordningen på 3 mill. kroner, og rammen for ordningen blir 17,0 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

Tilskudd til Landbrukshelsen

Landbrukshelsen er en ideell stiftelse opprettet i samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag. Stiftelsen har som formål å organisere et effektivt og godt helse- og arbeidsmiljø i landbruket. Virksomheten skal gi et forebyggende tilbud for alle gardbrukere og ansatte i landbruket. Landbrukshelsen skal bidra til at gardbrukere selv tar ansvar for å forbedre sitt arbeidsmiljø, og til å skape en sikker og trivelig arbeidsplass samt et trygt oppvekstmiljø for barna.

Bevilgningen økes med 2,0 mill. kroner til 15,5 mill. kroner.

8.7.6 Underpost 78.16 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Tidligpensjonsordningen for jordbrukere skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk/gartneri og skogbruk.

Satsene i tidligpensjonsordningen heves til 90 000 kroner for enbrukerpensjon og 144 000 kroner for tobrukerpensjon. Bevilgningen økes med 33,0 mill. kroner fra 74,935 mill. kroner til 107,935 mill. kroner i 2002. Dette ut fra satsøkningene og økt oppslutning om ordningen.

Det er enighet om å foreta en evaluering av tidligpensjonsordningen for jordbrukere i forhold til måloppnåelse og fremtidig finansieringsbehov.

8.8 Kapittel 4150 – vedrørende markedsordningen for korn

8.8.1 Post 50 Refusjon fra kornfondet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) vedtok Stortinget at Kornfondet avvikles og at eventuelle gjenværende midler i fondet blir overført til kapittel 1150 post 73 Pristilskudd, jfr. romertallsvedtak VI. Gjenværende egenkapital i Kornfondet var 31.12.01 på om lag 39 mill. kroner. Det tilbakeføres 39 mill. kroner fra Kornfondet til statskassen og at kapittel 4150 post 50 bevilges med tilsvarende beløp i 2002. Inntektsbevilgningen inngår som en del av vedtatt kutt i 2002 på 300 mill. kroner på kapittel 1150.

8.8.2 Post 80 Markedsordningen for korn

Formålet med prisutjevningsbeløp på kraftfôr er å bidra til likeverdige priser på korn og andre råvarer ved tilvirkning av kraftfôr.

Posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp på kraftfôrråvarer. Det gjennomføres ikke endringer av prisutjevningsbeløpene og bevilgningen på 122 mill. kroner for 2003.

8.9 Saker for Fase II

1. Avtaletekst for avtaleperioden 2002-2003.

2. Teknisk justering av satser i distriktstilskudd gris til nytt kvantumsgrunnlag.

3. Målpriskurver for poteter, grønnsaker og frukt.

4. Grunntilskudd for slakt. Forhåndsfastsetting av tilskuddssatser for avtaleåret.

5. Satser for frakttilskudd for kjøtt og egg.

6. Fastsetting av basiskvanta for ordninger notifisert i blå boks i WTO.

7. Fleksibilitet i bruk av midler under avsetningstiltak.