2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 25. april. Statens tilbud ble lagt fram 3. mai. Den 16. mai meddelte forhandlingsutvalget til Norsk Bonde- og Småbrukarlag at de ikke sluttet seg til opplegget for en sluttløsning. Samme dag ble staten og Norges Bondelag enige om en ny avtale. Den 21. mai ble forhandlingene avsluttet gjennom en underskrevet sluttprotokoll. Sluttprotokollen fra forhandlingene og referat fra møtet 16. mai følger denne proposisjonen som henholdsvis vedlegg 1 og vedlegg 2. Hovedtrekkene i avtalen er beskrevet i kap. 6.

2.1 Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 25. april 2002 fram et felles krav med ramme og fordeling. Kravet innebar økte inntektsmuligheter i avtaleåret 2002-2003 på 1 725 mill. kroner.

Kravet ble foreslått finansiert med økte bevilgninger på kap. 1150 på 500 mill. kroner, målprisøkninger på 825 mill. kroner og en utvidelse av jordbruksfradraget ved skatteligning. Jordbruket la til grunn at kravet ekskl. utvidet jordbruksfradrag innebar en inntektsvekst på linje med andre grupper på 15 500 kroner pr. årsverk. Videre bygde kravet på at en utvidelse av jordbruksfradraget og en reduksjon i bunnfradraget for areal- og kulturlandskapstilskudd på 1 500 kroner pr. bruk skulle kompensere for et etterslep i inntektsutviklingen i forhold til andre grupper. Det var i tillegg et krav om at 105 mill. kroner til driftstilskudd fra melk 2001 ble etterbetalt.

Utvidelsen av jordbruksfradraget er beregnet med en skattesats på 28 pst, og utgjør da en inntektsverdi på 400 mill. kroner før skatt. Omregnet til gjennomsnittlig skattesats på 33 pst. utgjør verdien 450 mill. kroner. Utvidelsen innebar at gjeldende jordbruksfradrag på 36 000 kroner pr. bruk ble videreført som basis. I tillegg ble det foreslått et utvidet jordbruksfradrag på 22 pst. for intervallet 36 000 til 250 000 kroner i positiv alminnelig inntekt fra jordbruket.

Kravet inneholdt målprisøkninger på til sammen 825 mill. kroner for avtaleåret. Muligheten for økt prisuttak var fordelt på alle produkter og innebærer målprisøkninger på vel 5,5 pst i gjennomsnitt. Størst økning ble foreslått på storfe. Store deler av den foreslåtte bevilgningsøkningen på 500 mill. kroner over kap. 1150 ble foreslått gitt som direkte tilskudd og over velferdsordningene.

Jordbruket krevde at det ble innført 2-årige jordbruksavtaler fra og med 2003, med justeringsforhandlinger av målpriser og post 74 Direkte tilskudd i mellomåret.

Jordbruksorganisasjonene krevde videre en utviklingspakke for jordbruket, utenfor avtalerammen, med hovedformål å legge til rette for utvikling av og rekruttering til næringen. Det omfattet bl.a. etablering av et utviklingsfond for tradisjonelt jordbruk. Fondet skulle forvaltes av SND og tilføres 700 mill. kroner årlig i lånekapital over 5 år, i tillegg til en samordning av eksisterende BU-lån og SNDs lavriskolån som utgjør 300 mill. kroner. Fondet skulle yte investeringslån til tradisjonelt landbruk og kunne dekke inntil 50 pst. av kostnadsoverslaget. Lånet skulle betales tilbake over 20 år og være rente- og avdragsfritt de første 5 årene og 50 pst. rentesubsidiert de neste 10 årene. Jordbruket krevde videre etablering av en spareordning for jordbruket, etter samme lest som ordningen med Boligsparing for ungdom, og endrede avskrivningsregler for bygninger.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 3. mai 2002.

Tilbudet hadde en samlet ramme på 40 mill. kroner, ekskl. en utvidelse av jordbruksfradraget ved skatteligningen. Det ble lagt til grunn at ordningen med utvidet jordbruksfradrag skulle ha en provenyeffekt på 200 mill. kroner, noe som tilsvarer en inntektsverdi på 300 mill. kroner før skatt.

Tilbudet la til grunn en inntektsvekst på 5 pst., tilsvarende 500 mill. kroner og en kostnadsøkning på 2 pst., tilsvarende 400 mill. kroner. Dette ga et brutto rammebehov på 900 mill. kroner.

Staten la i sitt tilbudsdokument inn en reduksjon i antall årsverk og økt kostnadseffektivitet i jordbruket tilsvarende 460 mill kroner. Det ble også lagt til grunn et krav til økt kostnadseffektivitet i foredlingsleddet på 100 mill. kroner. Inkludert en inntektsverdi på 300 mill. kroner av økt jordbruksfradrag, gir dette en inndekning på 860 mill. kroner og netto rammebehov på 40 mill. kroner. Disse 40 millionene dekkes av disponible engangsmidler. Det ble lagt til grunn et kutt i varig bevilgningsramme på 250 mill. kroner for avtaleåret, og en økning i målprisene på 250 mill. kroner.

Statens tilbud innebar en økning i målprisene på knapt 2 pst., og økningen var størst på melk, storfekjøtt og sauekjøtt. Næringsmiddelindustrien ble foreslått skjermet gjennom en reduksjon i kornprisen på 8 øre, økt bevilgning til prisnedskrivning innenfor RÅK-ordningen og lav prisøkning på melk til industriell bruk.

Tilbudet la til grunn en fordelingsprofil som skulle bidra til en gradvis omstrukturering og effektivisering i jordbruket. En større andel av midlene ble søkt kanalisert mot bruk der produksjonen har stor betydning for inntekt og sysselsetting.

Behovet for forenkling, målretting og effektivisering av virkemiddelbruken ble understreket. Det ble bl.a. foreslått å innføre et generelt kulturlandskapstilskudd for alt areal, og å redusere antall satsgrupper i areal- og kulturlandskapstilskuddet vesentlig. For å få bedre samsvar mellom beiteareal og antall beitedyr ble det foreslått å stramme inn regelverket for tilskudd til innmarksbeite. Maksimumstaket for tilskudd til husdyr ble foreslått opphevet.

Det ble foreslått en friere omsetning av melkekvoter. En kombinert modell skulle innebære at brukere som selger kvoten måtte selge 25 pst. til staten til en administrert pris på kr 4,50 pr. liter, og de resterende kvotemengde måtte selges fritt innen fylket. Maksimum kvote enkeltprodusenter kan kjøpe seg opp til ble foreslått hevet fra 170 000 til 250 000 liter. Videre ble det foreslått å oppheve størrelsesbegrensningen for nye samdrifter i melkeproduksjon på 500 000 liter.

2.3 Det videre forløp av forhandlingene

Den 7. mai meddelte jordbruksorganisasjonene at Statens tilbud hadde satt jordbruket i en vanskelig situasjon og ba om å få gå inn i en avklaringsfase for å se om det kunne være grunnlag for videre forhandlinger. Videre la de fram et arbeidsdokument hvor det heter:

”Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til jordbrukets krav av 25. april 2002 og Statens tilbud av 3. mai 2002.

Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at det er meget stor avstand mellom krav og tilbud, både i det økonomiske opplegg for årets jordbruksforhandlinger og innretning av virkemiddelbruken. Statens tilbud er verken i samsvar med sentrale mål i St.meld. nr. 19, eller de løfter som Sem-erklæringen gir om satsing på landbruket. Det understrekes i Sem-erklæringen at det skal føres en landbrukspolitikk som gir ny giv for landbruket og gjenskaper optimisme i næringen.

Jordbrukets forhandlingsutvalg vil spesielt peke på to forhold:

• Økonomiske rammer som gir inntektsnedgang for hovedtyngden av norsk jordbruk.

• Sterke strukturelle endringer i virkemiddelbruken som vil bryte med et fortsatt småskalajordbruk over hele landet.

I tillegg til et vedtatt kutt på 300 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002 foreslår staten også et ytterligere kutt på budsjettet på 250 mill. kroner. Selv om det er foreslått en økning av målprisene med 250 mill. kroner og en skattelette på i gjennomsnitt kr. 1.500 pr. årsverk i avtaleåret, vil dette ikke kompensere for virkningen av kuttet.

Med bakgrunn i Statens tilbudsdokument er Jordbrukets forhandlingsutvalg sterkt i tvil om tilbudet representerer et reelt grunnlag for forhandlinger med sikte på en løsning. Jordbrukets forhandlingsutvalg finner det derfor nødvendig å få avklart om statens tilbud gir grunnlag for reelle forhandlinger.”

Den 11. mai meldte jordbruket tilbake at det var grunnlag for å gå inn i forhandlinger. Det ble deretter gjennomført sonderinger mellom partene hvor alle viktige elementer i krav og tilbud ble gjennomgått. Partene la til grunn den forhandlingspraksis som har vært fulgt de senere år, at dersom enighet ikke ble oppnådd, skulle krav og tilbud bli stående som partenes siste standpunkt.

Den 16. mai kl. 02.00 la staten fram en sonderingsskisse for en sluttløsning. Jordbruket meldte samlet tilbake at denne skissen ikke ga grunnlag for løsning. Etter ytterligere sonderinger, meddelte staten villighet til å gjøre endringer på tre punkter, jf. vedlegg 2.

På det framlagte grunnlaget meddelte Norsk Bonde- og Småbrukarlag på forhandlingsmøte kl. 11.00 at de ikke var villige til å gå videre i forhandlingene. Norges Bondelag meddelte at de ønsket å forhandle videre. Norsk Bonde og Småbrukarlag la fram et dokument før de forlot forhandlingene, jf. vedlegg 2.

Etter avsluttende sonderinger kom staten og Norges Bondelag fram til enighet om ramme og fordeling på ettermiddagen 16. mai. Den 21. mai ble forhandlingene avsluttet gjennom en underskrevet sluttprotokoll, jf. vedlegg 1. Styret i Norges Bondelag har i møte 22. mai 2002 godkjent avtalen.