2 Referat fra møte 15.-16. mai 2002

Tilstede:

Sonderingene fortsatte på formannsplan og i utvidede formannsmøter. Kl. 02:00 la staten fram en sonderingsskisse for en sluttløsning. Kl. 07:00 meldte jordbruksorganisasjonene samlet tilbake at denne skissen ikke ga grunnlag for løsning. Sonderingene fortsatte og jordbruksorganisasjonene meddelte i formannsmøte 3 krav til endringer i skissen som forutsetninger for en sluttløsning. I formannsmøte kl. 10:30 meddelte Grue at staten var villig til å justere sin posisjon på disse elementene. Organisasjonene ga en foreløpig tilbakemelding på statens forslag i formannsmøte og partene møttes deretter i plenum for en formell avklaring.

Plenum kl. 11:45

Grue meddelte at etter de tilbakemeldingene som ble gitt, var staten innstilt på gjøre følgende forandringer i forhold til sonderingsskissen:

• utvidet skattordning innføres med halv virkning allerede fra 2002

• omsetning av melkekvoter kan skje med 70 prosent via staten og 30 prosent direkte mellom produsentene

• det settes beløpstak i tilskudd til husdyr på 140.000 kroner pr bruk

Han sa også at staten var villig til å se på fordelingen av rammen på vanlig måte.

Grue ba om jordbrukets reaksjon på forslaget. Værdal sa at Norges Bondelag ønsket å gå videre på dette grunnlaget. Vinje konstaterte at de tre kravene som var lagt fram fra jordbruket ikke var tilstrekkelig imøtekommet og at dette, sammen med en totalvurdering av det foreliggende grunnlaget, gjorde at Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke fant å kunne gå videre i forhandlingene, og la fram følgende dokument på vegne av organisasjonen:

”Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt forhandlingsutvalg viser til statens tilbud av 3. mai 2002 og de avklaringer og sonderinger som har forgått mellom partene.

1. NBS sitt forhandlingsutvalg konstaterer at det var meget stor avstand mellom krav og tilbud både i det økonomiske opplegget og innretning av virkemiddelbruken. Likevel gikk vi inn i forhandlingene med oppriktig ønske og vilje om å komme fram til en avtale. Gjennom de forhandlinger som er ført, har det imidlertid ikke vært mulig for forhandlingsutvalget i NBS å slutte seg til opplegget for en sluttløsning. Vi anser resultatet for å ikke være i samsvar med St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Stortingets behandling av denne, samt de løfter Regjeringens Sem-erklæring gir om ny giv for landbruket. Vi vil spesielt vise til følgende punkter i Sem-erklæringen:

   • ”sikre rammevilkår som gir ny optimisme i landbruket

   • sikre gode inntektsmuligheter

   • desentralisert bruksstruktur er viktig både av beredskapshensyn og av hensynet til trygg mat. Landbruket spiller en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting”.

2. Inntektsnivået i jordbruket ligger på 155.000 kroner per årsverk. Forhandlingene har brakt på det rene at Regjeringen ikke var villig til å gi jordbruket inntektsmuligheter som kronemessig ligger i nærheten av inntektstilleggene andre grupper får som følge av årets oppgjør.

3. I en situasjon med sterk kjøpekraft og god markedsbalanse er det mulig å øke målprisene betydelig for å heve inntektene. Forhandlingene har imidlertid vist at det ikke har vært mulig å oppnå målprisøkninger som er nok til en gang å dekke kostnadsveksten i jordbruket.

4. Overføringene til jordbruket er det viktigste virkemidlet for å oppnå landbrukspolitiske mål som en variert bruksstruktur, småskala landbruk, en geografisk produksjonsfordeling og produksjon av fellesgoder. Gjennom regjeringens forslag om kutt på 300 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av årets Statsbudsjett og ytterligere forslag til budsjettkutt i årets jordbruksforhandlinger, vil muligheten for å oppnå disse målene bli vesentlig svekket.

5. Statens forslag til fordelingsprofil innebærer en sterk omfordeling fra de bruksgrupper som i dag utgjør ryggraden i norsk landbruk til brukstyper som ligger langt over dagens gjennomsnittlige bruksstruktur. Statens forslag til utforming av virkemiddelsystemet vil over tid innebære at store bruksgrupper defineres ut av jordbruket.

6. Regjeringens forslag om en friere omsetning av melkekvoter og åpning for etablering av store samdrifter vil føre til en betydelig økt strukturrasjonalisering. Videre vil forslaget innebære en unødvendig kostnadsvekst i melkeproduksjonen i forhold til jordbrukets forslag til omfordelingsordning.

Bonde- og Småbrukarlagets forhandlingsutvalg beklager at det ikke var mulig å komme fram til en forhandlingsløsning. De økonomiske rammer og strukturelle endringer i virkemiddelbruken i Statens forslag er imidlertid av en slik karakter at Bonde- og Småbrukarlagets forhandlingsutvalg ikke kan ta ansvar for den utviklingen av jordbruket dette vil medføre.”

Grue konstaterte at organisasjonene hadde gitt ulikt svar på om skissen, med det refererte tillegg/endringer, ga grunnlag for en forhandlingsløsning. Han ba om en bekreftelse fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag på at det som etter Hovedavtalen skal gjøres fra statens side for å få med begge organisasjonene på en avtale, var gjort. Vinje bekreftet dette.

Grue konstaterte at Norsk Bonde- og Småbrukarlag hadde brutt forhandlingene og sa at staten ville gå videre i forhandlingene med Norges Bondelag. Han viste til at Hovedavtalen har klare bestemmelser for hvordan en avtale skal følges opp når den inngås med bare en organisasjon. Han sa at dette ville bli fulgt opp fra statens side.

Grue takket organisasjonene for ryddig opptreden under vanskelige forhandlinger. Værdal beklaget at bondeorganisasjonene skilte lag, men at de var to forskjellige organisasjoner og at beslutningen måtte respekteres. Arne Vinje ga uttrykk for at både statens og jordbrukets forhandlingsleder hadde opptrått ryddig i forhandlingsprosessen. Deretter forlot NBS møtet og forhandlingene med Norges Bondelag fortsatte. Kl. 14:30 var det oppnådd enighet om hovedtrekkene, ramme og fordeling med Norges Bondelag. Partene ble enige om å møtes mandag 22. mai for å sluttføre detaljene i sluttprotokollen.