10 Oversikt over postene på kap. 1150 OG 4150

10.1 Innledning

Nedenfor er det gitt en omtale av endringer i bevilgninger og regelverk for de enkelte poster og underposter på kap 1150 og 4150.

10.2 Post 50 Fondsavsetninger

10.2.1 Underpost 50.01 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Etter LUFs vedtekter kan fondsmidlene benyttes til tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget på det enkelte bruk. Vedtektene for Landbrukets utviklingsfond er vedtatt av Stortinget.

Landbrukets utviklingsfond hadde pr 31.12.96 en kapital på 2568 mill kroner. Av kapitalen var 931 mill kroner innestående beløp i statskassen og 1637 mill kroner var i form av utlån. Det ble bevilget 516,3 mill kroner til Landbrukets utviklingsfond i 1996, og rammen for tilsagn ble satt til 780 mill kroner. Forbruket av midler ble 796 mill kroner. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilskudd og investeringslån var pr 31.12.96 på 781 mill kroner. I tabell 10.2.1 nedenfor er det gitt oversikt over bruken av LUF-midlene i 1996, vedtatt innvilgningsramme for 1997, samt forslag til innvilgningsramme for 1998.

Udisponert beløp var pr 1.1.97 på 159,8 mill kroner, og forventes å bli noe redusert i løpet av året. Innenfor den eksisterende rammen for Landbrukets Utviklingsfond har styret for Statens Landbruksbank/Landbrukets utviklingsfond fullmakt til omdisponeringer dersom behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn det som er forutsatt.

Det foreslås at bevilgningen til LUF settes til 515,3 mill kroner for kommende avtaleperiode.

BU-midlene

Bygdeutviklingsmidlene skal fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Det kan gis støtte til utviklingstiltak og til investeringstiltak i tradisjonelt jordbruk. Det skal legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir arbeidsplasser for kvinner og ungdom. Hoveddelen av midlene innvilges på fylkesnivå. Tabell 10.2.2 gir en oversikt over bruken av BU-midlene i 1996 og 1997.

For 1998 foreslås en samlet ramme på 580 mill kroner for BU-midlene, herav 40 mill kroner fra Lager- og tørkefondet.

Sentrale BU-midler

Sentrale BU-midler innvilges av styret for Landbrukets utviklingsfond/Statens Landbruksbank til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter. Partene er enige om at det avsettes 2 mill kroner til prosjektvirksomhet og utvalgsarbeidet vedrørende likestilling og rekruttering. Partene er enige om at det tas stilling til avsetning fra sentrale BU-midler til ulike prosjekter i fase 2 av forhandlingene.

Kommunale og interkommunale BU-midler

Ordningen med kommunale og interkommunale BU-midler videreføres på samme nivå i 1998. Landbruksdepartementet vil i løpet av 1997 foreta en vurdering av ordningen med kommunale BU-midler og foreta en resultatrapportering til jordbruksoppgjøret i 1998. Praktiseringen av ordningen innstrammes i 1997 og 1998.

BU: Utviklingstiltak

Rammen for utviklingstiltak foreslås videreført med 400 mill kroner for 1998. Søknadspågangen er stor og det er nødvendig med en streng prioritering av søknader. Det foreslås at inntil 25 mill kroner av rammen til utviklingstiltak kan disponeres til jordbruksproduksjoner med markedspotensiale, slik som prosjekter innen økologisk landbruk, eksport, nisjeproduksjoner o.l. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 9.4.

BU: Investeringer i tradisjonelt jordbruk

Tilskudd og investeringslån til bygging av driftsbygninger m.v., etableringstilskudd og kjøp av jordbruksareal innvilges på fylkesnivå. Ordningen er et viktig infrastrukturtiltak med hensyn til de nye utfordringene som landbruket møter i en mer konkurranseutsatt situasjon. Ordningen bidrar også til omstilling og strukturtilpasning i husdyrproduksjonene.

Støtten til silo-/pressaftanlegg, gjødsellager og melkeromsavløp foreslås lagt inn under BU-ordningen. Dette vil gi bedre muligheter til en helhetlig vurdering ved planlegging og finansiering av prosjekter som gjelder driftsbygninger. Dette gir behov for en økning i rammen på omlag 19 mill kroner sammenliknet med 1997.

Det må forventes et økt investeringsbehov i jordbruket de kommende år. Det vises til omtalen av dette i kapittel 9.7. Det foreslås en økning i rammen for investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk på 60 mill kroner, fra 120 mill kroner i 1997 til 180 mill kroner i 1998. Økningen foreslås finansiert ved å øke avsetningen over LUF med 20 mill kroner og ved å disponere 40 mill kroner fra Lager- og Tørkefondet. I tillegg kommer inntil 25 mill kroner som kan innvilges til jordbruksproduksjoner med markedspotensiale innen rammen for utviklingstiltak (jfr foran).

Den totale rammen for utvikling og omstilling innen tradisjonell jordbruksproduksjon blir dermed på 205 mill kroner.

Det foreslås en rekke tilpasninger i praktiseringen av 75%-regelen i BU-forskriften. For å fremme næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder gjennomføres det videre innen det geografiske virkeområdet for SUF tilpasninger av 75%-regelen i BU-forskriften, i tråd med de signaler som er gitt i stortingsmeldingen om samepolitikken (jfr kap 9.7.1).

Miljøtiltak

Miljøtiltak omfatter ordningene kulturlandskapstiltak, miljø- og ressursvern og tiltak i forbindelse med miljøinvesteringer. Innsatsen rettet mot kulturlandskap er tidligere ført gjennom to ulike ordninger; a) tilskudd til restaurering av freda og verneverdige bygninger i landbruket og b) tilskudd til særlige tiltak i landbrukets kulturlandskap. Ordningene er nå samordnet og en felles forskrift er utarbeidet for tiltakene. I tillegg kommer midler til sentrale utviklingstiltak. Ordningene er viktige for å ta vare på kulturlandskaps- og bygningsressurser og for å bidra til næringsvirksomhet med basis i disse ressursene. Tabell 10.2.3 viser forslag til fordeling av midlene til miljøtiltak for 1998.

Det foreslås en ramme for 1998 på 86 mill kroner samlet både for kulturlandskaps- og bygningstiltak. Dette er en økning på 5 mill kroner fra 1997. Kulturlandskapstiltakene omfatter også ordningen med miljørettet omlegging i kornområder. hvor det foreslås en økning i rammen for 1998 på 1 mill kroner fra 5 til 6 mill kroner.

Til miljø- og ressursvern foreslås en videreføring av rammen på 4 mill kroner i 1998. Fordeling av midlene foreslås tatt i fase 2.

Det foreslås en ramme på 30 mill kroner til miljøinvesteringer for 1998. En slik ramme gir rom for økt innsats innen priorterte områder. Bevilgningen må sees i sammenheng med at støtte til silo-/pressaftanlegg. gjødsellager og mjølkeromsavløp dekkes innenfor rammmen for investeringsstøtte til tradisjonelt jordbruk i BU-ordningen.

Skogbruk

Rammen for skogbruk under LUF foreslås satt til 120 mill kroner. som er en økning i rammen på 5 mill kroner i forhold til inneværende år. Skogsvegbygging vil bli prioritert. Videre legges det fortsatt stor vekt på skogbruksplanlegging og opplæringsvirksomhet. I tillegg legges det opp til at det med basis i erfaringene fra 1994 og 1995. fremdeles skal legges vekt på tiltak for økt innsats i skogkultur og skogbruket sitt ansvar for ressursforvaltningen. Fordelingen av avsetningen til skogbrukstiltak over LUF er vist i tabell 10.2.4.

Partene er enige om at det foretas en gjennomgang av bruken av midler til skogbrukstiltak med sikte på mindre justeringer andre halvår 1997.

Tilskudd til skogbruksplanlegging

Skogbruksplaner gir kunnskap om skogressursene og miljøverdiene på den enkelte eiendom. Planene skal bidra til at skogeierne skal kunne drive sin skog på en best mulig måte både når det gjelder ressursforvaltning. verdiskaping og ivaretakelse av miljøoppgaver. Avsetningen til skogbruksplanlegging er i 1997 den samme som i foregående år. og innebærer at aktiviteten opprettholdes på omlag samme nivå. Avsetningen for 1998 foreslås satt til 37 mill kroner

Tilskudd til kurs. opplæring og informasjon

Det legges stor vekt på de opplæringstiltak som omfattes av ordningen. Slik opplæring er viktige element i arbeidet for økt kvalitet i alle ledd av skogbruket - ikke minst som følge av de store utfordringer næringen møter i tilknytning til miljøansvar. kvalitetsfremmende tiltak o.a. Bevilgningsrammen ble økt fra 17 mill kroner i 1996 til 23 mill kroner i 1997. Dette gjør det mulig å øke innsatsen overfor planleggerne i skogbruket og å øke innsatsen på informasjons-. opplærings- og motivasjonstiltak overfor skogeierne for å få opp aktiviteten på skogkultur. Tiltaket har vist seg å ha stor effekt og det foreslås å videreføre rammen i 1998 med 23 mill kroner.

Tilskudd til organisering av virkesomsetningen på Vestlandet og i Nord-Norge

Økonomisk støtte til de berørte skogeierforeninger har vært nødvendig for å sikre virkesavsetningen i disse områdene. På grunn av bortfall av direkte transportstøtte til vestlandsvirke. har skogeierforeningene på Vestlandet siden 1995 fått en ekstraordinær støtte over denne posten. Støtten er redusert noe i 1997. I tråd med jordbruksorganisasjonenes ønsker vil departementet legge fram en nedtrappingsplan for denne støtteordningen til drøftingsmøtet i 1997. På denne bakgrunn foreslås det at rammen reduseres til 3 mill kroner i 1998.

Tilskudd til skogsveger

Skogbrukets konkurranseevne både økonomisk. kvalitetsmessig og miljømessig er bla. avhengig av et tilfredsstillende skogsvegnett. Mange skogområder har fortsatt for dårlig vegdekning. Den videre vegbygging bør i større grad konsentreres om de høyproduktive skogarealene og de arealer der det kan drives et langsiktig økonomisk skogbruk. Dette vil kunne gi økt CO₂-binding. Det er videre en forutsetning at all vegbyggingen skjer på en miljømessig forsvarlig måte. og i samråd med miljømyndighetene. Det foreslås at rammen økes med 7 mill kroner fra 50 til 57 mill kroner i 1998.

Frukttrefelt

Formålet med tilskuddsordningen er å fremme en markedstilpasset og bærekraftig produksjon av kvalitetsfrukt gjennom å gi støtte til rydding av eldre og urasjonelle frukttrefelt og gjennomføring av kvalitetstiltak. Rammen for 1998 foreslås videreført med 4 mill kroner.

Energiøkonomiserende tiltak i veksthus

Formålet med ordningen er å redusere kostnadene med omlegging til økt bruk av miljøvennlige energiformer i veksthus. Midlene kan også nyttes til produsentretta utviklingsprosjekt som kan bidra til økt konkurransekraft i vekshusnæringen. Det foreslås en ramme for 1998 på 5 mill kroner. Dette er en reduksjon på 3 mill kroner i forhold til rammen i 1997 og må sees i sammenheng med redusert søknadspågang.

Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Samordningsgruppen for næringsstrategier for Nord-Norge fremholder betydningen av og tradisjonen for næringskombinasjoner i Nord-Norge. Samarbeidsgruppen anbefaler i sin rapport «Næringsstrategier for Nord-Norge» å bedre rammebetingelsene for næringskombinasjoner i samiske områder. Det foreslås at det overføres 1 mill kroner til Samisk utviklingsfond for å fremme næringskombinasjoner der jordbruk og jordbrukstilknyttet virksomhet inngår som en komponent. Dette er i tråd med signaler gitt i St meld nr 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk.

10.2.2 Underpost 50.02 Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m

Formålet med katastrofeordningen i planteproduksjon er å yte økonomisk bistand til jord og hagebrukere med betydelige avlingsskader forårsaket av klimatiske eller klimatisk avledede forhold som brukeren selv ikke kan kontrollere. Normale avlingsvariasjoner omfattes ikke av katastrofeordningen i planteproduksjon.

Katastrofeordningen i planteproduksjon inneholder følgende 5 ordninger:

• erstatning for avlingsskade

• tilskudd til kjøp av stråfor

• tilskudd til fornying og reparasjon av overvintringsskadet eng

• langtidserstatning for overvintrings- og frostskader på frukttrær og bærbusker

• tilskudd til kjøp av epler og pæretrær

Det beregnes en felles avlingsprosent for alle kulturvekster på bruket i skadeåret på grunnlag av areal. avlingsprosent og vekktall for ulike vester. Egenandelen for erstatning for avlingsskade er 22% i Finnmark og Nord-Troms og 27% i resten av landet.

Formålet med katastrofeordningen i honningproduksjon er å gi økonomisk støtte til birøktere med birøkt som næring. som av klimatiske og andre årsaker. deriblant pålagte flytterestriksjoner. har fått redusert honningutbyttet betydelig eller tapt bifolk av grunner som birøkteren ikke kan kontrollere selv.

I forbindelse med Stortingets behandling av St prp nr 58 (1995-96) ble det vedtatt å føre tilbake 20 mill kroner av innestående beløp i fondet til statskassen i 1996. Dette ble ikke iverksatt i 1996. på bakgrunn av usikkerhet m.h.p. utbetalingsbehovet. Etter å ha foretatt en nærmere vurdering av behovet foreslås det at 20 mill kroner av innestående beløp i Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon tilbakeføres til statskassen i 1997.

Det foreslås at bevilgningen til Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon videreføres uendret med 30 mill kroner for kommende avtaleperiode.

Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. hadde pr 1.1.97 en kapital på ca. 111 mill kroner. Av dette var omlag 15 mill kroner bundet opp for å dekke skader fra 1995 og 1996 før tilbakeføring av 20 mill kroner til statskassen. Medregnet bevilgningen til fondet i 1997 på 30 mill kroner vil det stå 106 mill kroner til disposisjon for å møte avlingsskader i 1997.

10.2.3 Underpost 50.03 Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m.

Tiltaksfondet for småfe og fjørfe ble opprettet i samsvar med tilleggsavtalen til jordbruksavtalen 1966-68. Formålet med tiltaksfondet er å yte tilskudd til faglig virksomhet for saue-. geite-. fjørfe-. kanin-. pelsdyr-. kjøttfe-. og biholdet i landet. Midler kan også benyttes til å gi erstatning for tap av sau på beite og til tiltak som tar sikte på å begrense slike tap. I enkelte tilfeller kan det også benyttes midler av tiltaksfondet til delvis erstatning for særlig store tap i husdyrholdet når eieren er uten skyld i skaden og det ikke blir gitt erstatning på annen måte og det ikke har vært mulig for brukeren å sikre seg økonomisk mot tap ved forsikring.

Udisponert fondskapital pr 1.1.97 var om lag 7.5 mill kroner.

I områder hvor det kjøpes inn nye besetninger etter nedslakting pga. skrapesyke/mædi er behovet for midler til organisert beitebruk økende. Det økte behovet for midler forutsettes dekket inn av udisponert fondskapital pr 1.1.97.

Behovet for midler til forebyggende tiltak mot rovvilt er økende. Antall erstatta sau/lam økte fra 15.185 i 1994 til 19.565 i 1995 og ca. 23.000 i 1996 (foreløpige tall). Midler til forebyggende tiltak mot rovdyrskader avsettes i fase 2 av forhandlingene.

Det foreslås at produksjonstilskudd for honning opprettholdes med 3 mill kroner for kommende avtaleperiode.

Partene er enige om at tiltak vedrørende alveld skal drøftes i fase 2 av forhandlingene. Partene er videre enige om at det avsettes midler til ekstra tilsyn for sau på beite for nyetablerte besetninger på bruk som har slaktet ned på grunn av scrapie/mædi.

Bevilgningen til Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m. foreslås økt med 4 mill kroner fra 41.56 til 45.56 mill kroner for avtaleperioden 1997/98.

10.2.3.1 Tilskudd til nedslakting pga skrapesyke

Formålet med ordningen er å yte økonomisk bistand til brukere som slakter ned besetningen som ledd i bekjempelsen av skrapesyke. Ordningen ble opprettet 1.7.96. og det ble overført til. Tiltaksfondet 20.9 mill kroner fra Prisutjevningsfondet for importregulerte jordbruksvarer og 8 mill kroner fra Lager- og tørkefondet for norsk korn til dekning av kostnader knyttet til kontaktbesetninger. Til dekning av kostnader vedrørende lovpålagte tiltak i primærbesetninger ble det i 1996 bevilget 33.5 mill kroner over kap 1107 post 73 Tilskudd til tiltak mot alvorlige dyresykdommer.

Til kontaktbesetningene ble tilskuddet fastsatt til kr 1.000.- pr vinterfôra sau. I tillegg ble det utbetalt tilskudd til pålagt utskiftning av innredning mm med inntil 40% av kostnadsoverslaget godkjent av fylkesmannen. avgrenset til maksimalt kr 250.- pr vinterfora sau. Avtalepartene bestemte 31.1.97 at det skal gis et tillegg på kr 800.- pr vinterfôra sau når restriksjoner pga skrapesyke blir pålagt i tidsrommet 1. november til normalt beiteslipp.

Pr 10.03.97 har 665 av totalt 696 brukere med kontaktbesetninger søkt om og fått tilsagn om tilskudd på samlet 46 mill kroner. inklusive tilskudd til utskifting av innredning. Med etterbetaling av kr. 800.- pr vinterfôra sau øker beløpet til 57 mill kroner.

Partene viser til protokoll av 31.1.97 om å drøfte finansieringen av skrapesyketiltak under jordbruksforhandlingene. Det vises til brev fra Statens dyrehelsetilsyn om utviklingen i antall nye skrapesyketilfeller i 1997. Det er i 1997 pr 06.05.97 påvist ett tilfelle i Nordland. Det er ut fra situasjonen grunn til å regne med lavere forekomst av skrapesyke i 1997 enn det som en på usikkert grunnlag tidligere har anslått. Partene har ut fra dette kommet til at avsetningen til skrapesyketiltak overfor kontaktbesetninger over avtalen for 1997 settes til 45 mill kroner.

Bevilgningen på kap 1107 post 73 til lovpålagte skrapesyketiltak foreslås samtidig økt med 45 mill kroner i 1997. Dersom det skjer vesentlige uforutsette endringer i skrapesykeforekomsten i løpet av 1997. vil myndighetene ta opp saken vedrørende tiltak og finansiering med jordbruksorganisasjonene.

Tilskudd til ekstra kompensasjon i kontaktbesetninger (800 kroner) flyttes fra 31.10 til 1.10. Endringen gjøres gjeldende fra 1.10.97. Primærbesetninger som starter opp igjen med sau etter pålagt opphold får beholde produksjonstillegget i inntil 3 år fra pålagt oppholdsperiode er over. Partene er enige om å komme tilbake til finansieringen og utformingen av skrapesyketiltak i 1998.

10.3 Post 70 Markedsregulering

10.3.1 Underpost 70.01 Avsetningstiltak

Formålet med avsetningstiltakene er åbidra til oppnåelse av målpris for de ulike jordbruksprodukter. utjevning av hhv. produsentpris og pris til forbrukere over hele landet. avsetning for produsert vare og bidra til å sikre forsyninger i alle forbruksområder.Dagens markedsreguleringskostnader dekkes ved bevilgninger til avsetningstiltak over jordbruksavtalen og gjennom omsetningsavgiften.

Som følge av GATT/WTO-avtalen er mulighetene for reguleringseksport nå begrensede. og eksporten må i større grad foregå på kommersiell basis. Pris- og markedsregulerings-systemene under jordbruksavtalen innebærer at jordbrukets ansvar for overproduksjon blir videreført. med omsetningsavgift som viktigste kilde til finansiering av reguleringstiltak. I tråd med dette er midlene til markedsregulering over jordbruksavtalen de siste årene blitt redusert. Kostnadene ved marknadsregulering blir dermed mer synlige for den enkelte produsent.I jordbruksavtalen for 1993/94 ble det innført et prisnedskrivningstilskudd for potetsprit på 7.00 kroner pr liter. Tilskuddet dekker dermed omlag 60% av den samlede prisdifferanse mellom norsk og internasjonalt prisnivå. Produksjon av potetsprit har i dag sin landbrukspolitiske begrunnelse i det å ta imot avrens fra matpotetproduksjonen og bidrar til å regulere kvalitet og mengde i matpotetmarkedet. For at spritproduksjonen skal kunne ivareta disse oppgavene er det viktig at produksjonsvolumet holdes oppe.

Kollektiv dekning av omsetningsavgift for grønnsaker. frukt og jordbær blir beregnet som 1.8% av produksjonsverdien for disse produktene. Det trekkes 15% for frakt og emballasje fra beregningsgrunnlaget. Det ble i fjor avsatt 15 mill kroner til denne ordningen.

Det foreslås at bevilgningen til avsetningstiltak videreføres med 65 mill kroner for kommende avtaleperiode. Herunder avsettes 15.6 mill kroner til kollektiv dekning av omsetningsavgift for frukt. bær og grønnsaker. Av disse midlene forutsettes inntil 1.5 mill kroner avsatt til samarbeidsprosjektet «Frukt og grønt i skolen»mellom Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og Statens ernæringsråd. Videre foreslås en avsetning på 2 mill kroner for å fremme omsetning av økologiske produkter.

Det foreslås videre at satsen for prisnedskrivningstilskudd til potetsprit opprettholdes med 7 kroner pr liter innenfor en ramme på 18.5 mill kroner.

10.3.1.1 Underunderpost 70.01.03 Radioaktivitet

For beitesesongen 1995/96 var kostnadene med tiltakene mot radioaktivitet etter Tsjernobyl-ulykken. produsentrettede tiltak og infrastrukturtiltak på totalt om lag 8.7 mill kroner. Antall dyr på nedfôring var om lag 35.000 stk. For beitesesongen 1996/97 er antall dyr på nedfôring økt til om lag 40.000 stk.. og kostnadene med tiltakene. inkl. infrastrukturtiltak. er anslått til ca. 13 mill kroner. Dette skyldes i hovedsak ulik forekomst av sopp i beiteområdene. og en må også i framtiden regne med slike årlige variasjoner. Til sammenligning var utgiftene for beitesesongen 1993/94 20.5 mill kroner og det ble nedfôret 103.000 dyr. mens det i sesongen 1994/95 ble nedfôret 64.000 dyr til en total kostnad på 15.7 mill kroner.

Det foreslås at kostnadene for 1996/97 dekkes av overført beløp på kap 1150 post 70 med inntil 13 mill kroner. Det foreslås at tiltakene videreføres for 1997/98.

10.3.2 Underpost 70.02 Tilskudd til råvareprisordningen (RÅK-ordningen)

Formålet med RÅK-ordningen er å utjevne forskjeller i råvarekostnader mellom norske og importerte næringsmidler som omsettes i Norge. og å gjøre norske eksportprodukter innenfor ordningen konkurransedyktige på verdensmarkedet. Råvareprisutjamningen kan skje i form av; a) Toll på råvaredelen av importerte ferdigvarer. b) Tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon). og/eller c) Prisnedskriving. ved at prisene på innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til fremstilling av ferdigvarer skrives helt eller delvis ned til verdensmarkedets prisnivå.

Som følge av gjennomføringen av GATT/WTO-avtalen fra 1.7.95 er importavgifter under RÅK-ordningen blitt erstattet med tollsatser. og RÅK-fondets inntektsgrunnlag ble da borte. Fondskapitalen. som til nå er blitt benyttet til å finansiere videreføringen av ordningen. vil bli brukt opp i løpet av 1997. RÅK-ordningen vil således i sin helhet måtte finansieres over statsbudsjettet fra og med 1998.

Regnskapet for RÅK-ordningen for 1996 ble gjort opp med et underskudd på 31.63 mill kroner. Underskuddet ble dekket av gjenværende kapital i RÅK-fondet. som pr 31.12.96 hadde en kapital på 31.053 mill kroner. Forbruket for 1997 er beregnet til 100.3 mill kroner; 43.8 mill kroner til eksportrestitusjon. 1 mill kroner til leveranser i nære markeder (omfatter oljeinstallasjoner på norsk sokkel. Svalbard og Jan Mayen) og 55.5 mill kroner til prisnedskriving.

Det foreslås at bevilgningen til RÅK-ordningen opprettholdes uendret med 85.8 mill kroner for kommende avtaleperiode. Det forutsettes at RÅK-fondet skal være avviklet innen utgangen av 1997.

10.3.3 Underpost 70.03 Eksportrestitusjon

Formålet med ordningen med eksportrestitusjon til bearbeidede kjøttprodukter (XRK) er å gjøre det mulig for norsk næringsmiddelindustri å levere bearbeidede kjøttvarer til eksportmarkeder. Formålet med Catering-ordningen er at norske cateringselskaper som leverer menyer til fly i utenriksfart skal kunne konkurrere med utenlandske selskaper når de benytter norske råvarer.

XRK-ordningen og Catering-ordningen finansieres nå med bevilgninger over statsbudsjettet. Det ble i 1996 bevilget 27 mill kroner til XRK-ordningen og Catering-ordningen. Som følge av bortfall av MVA-kompensasjonen fra 1.7.96 ble bevilgningen økt. og det er i statsbudsjettet for 1997 bevilget 31 mill kroner til ordningene. Det foreslås å opprettholde bevilgningen med 31 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.3.4 Underpost 70.04 Kontraktproduksjon av egg

I St prp nr 61 (1994-95) ble det bestemt at kontraktordningen. med finansiering over Jordbruksoppgjøret og Omsetningsrådet. skulle avvikles. Forskriften ble endret i tråd med dette. slik at det ikke skulle inngås kontrakter for innsett som ble 20 uker etter 1.1.96. Dette medfører at de siste innsett på kontrakt ble slaktet ut i april 1997 etter en lineær nedgang fra 1.1.96.

Behovet for midler i første halvår 1997 er beregnet til ca. 0.6 mill kroner. Det foreslås at bevilgningen til kontraktproduksjon av egg settes til null for kommende avtaleperiode. Reduksjonen på 7 mill kroner foreslås innarbeidet i statsbudsjettet for 1997 med 6.4 mill kroner.

10.4 Post 73 Pristilskudd

10.4.1 Underpost 73.01 Tilskudd til norsk ull

Tilskuddet skal bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i saueholdet som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak og andre tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en bedring av kvaliteten på norsk ull. samt sikre markedet norsk ull av god kvalitet.

Tilskuddsordningen administreres av Fraktkontoret for slakt. Ved jordbruksoppgjøret fastsettes en gjennomsnittlig tilskuddssats for all norsk ull. Rådet for ullomsetning vedtar en differensiering av denne satsen for de ulike kvalitetsklasser. Denne vektleggingen av god kvalitet bidrar til å styrke norsk ullproduksjon. Rådet for ullomsetningen fastsetter også tilskuddssatser for pels- og ulne skinn samt kvalitetsklassene for klassifisering av ull (norsk ullstandard). Det avsettes midler til faglige tiltak (opplæring og opplysningsarbeid) mot tilsvarende reduksjon i utbetaling til produsent.

Når det gjelder utviklingen i produksjon og inntekt i norsk sauehold. vises det til kapittel 5.3 Produksjons- og markedsutvikling. Kvantum ull har i perioden 1994 - 1996 vært henholdsvis 5728 tonn. 5428 tonn og 5487 tonn pr år. Den prosentvise andel av ull i de gode kvalitetene har økt i samme periode.

Norsk ullproduksjon har ingen tollbeskyttelse mot importert vare. Det er lav pris på ull på verdensmarkedet. For å sikre fortsatt norsk ullproduksjon er det derfor nødvendig med en tilskuddsordning for norsk ull. En heving av satsene for andre tilskuddsordninger til norsk sauehold vil ikke ha den samme nødvendige effekt når det gjelder produksjonen av ull.

Tilskuddet til norsk ull for 1996/97 ble ved jordbruksoppgjøret i 1996 fastsatt med en gjennomsnittssats på 30 kr/kg. I statsbudsjettet for 1997 er det bevilget 165 mill kroner til ordningen. Bevilgningen skal også dekke kostnadene ved å administrere ordningen.

Det foreslås ingen endringer i ordningen med tilskudd til norsk ull for kommende avtaleperiode. Bevilgningen til ordningen foreslås derfor opprettholdt med 165 mill kroner.

10.4.2 Underpost 73.03 Pristilskudd melk

Bevilgningen på posten dekker ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd for melk og melkeprodukter.

Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre bidra til rimeligere melk og melkeprodukter til forbruker. Grunntilskuddet er for avtaleåret 1996/97 på 18.8 øre pr liter for kumelk. mens det er 19.7 øre pr liter for geitemelk. Det foreslås at satsen for grunntilskudd for geitmelk settes lik satsen for grunntilskudd for kumelk. Grunntilskuddet for kumelk og geitmelk foreslås redusert til 11.8 øre pr liter. Differensiering mellom kumelk- og geitmelkpris gjøres i utjevningsordningen. jfr kapittel 9.1.3. slik at en opprettholder prisforholdet mellom kumelk og geitmelk til produsentene.

Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. Distriktstilskuddet blir gitt med ulike satser for melk produsert i vanskeligstilte områder i Sør-Norge og for all melk i Nord-Norge. Det foreslås ingen endringer i satsene for distriktstilskudd. Det foreslås videre at det avsettes 4 mill kroner til justeringer av sonegrensene for melk og kjøtt.

Bevilgningen på underpost 73.03 Pristilskudd melk foreslås ut fra forannevnte redusert med 116.6 mill kroner fra 766.1 til 649.5 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.4.3 Underpost 73.05 Pristilskudd kjøtt

Underposten omfatter ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd for kjøtt.

Formålet med grunntilskuddet er bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre medvirke til rimeligere kjøtt og foredlede kjøttprodukter til forbruker. Grunntilskudd for kjøtt gis til slakt av storfe. kalv. sau/lam og geit/kje. Det gis ikke tilskudd til slakt av svin og fjørfe. Grunntilskudd som blir utbetalt til slakt som eksporteres. skal tilbakebetales. Tilskuddsordningen administreres av Fraktkontoret for slakt.

Etter nåværende forskrift kan Norsk Kjøtt i samråd med Fraktkontoret for slakt variere tilskuddssatsen gjennom avtaleåret. Partene er enige om å drøfte utformingen av grunntilskuddet for kjøtt i fase 2 av forhandlingene. Det foreslås følgende endringer i satsene for grunntilskudd for kjøtt for kommende avtaleperiode:

Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. Det framgår av tabellen nedenfor hvilke dyreslag det gis tilskudd til i de ulike soner. Det er Utvalget for distriktstiltak i landbruket som fastsetter endringer i sonegrensene. Tilskuddsordningen administreres av Fraktkontoret for slakt.

Partene er enige om å etablere et distriktstilskudd for svinekjøtt på kr 0,30 pr kg for fylkene Hordaland, Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal. Det foreslås for øvrig ingen endringer i tilskuddssatsene. Satsene for distriktstilskudd for kjøtt for kommende avtaleperiode blir etter dette som følger:

Vedrørende justering av sonegrenser vises det til kapittel 10.4.2 foran. Det skal fortsatt utbetales både grunntilskudd og distriktstilskudd til sau fra kontaktbesetninger mhp. skrapesyke.

Det foreslås ut fra forannevnte at bevilgningen på underpost 73.05 Pristilskudd kjøtt reduseres med 20.1 mill kroner fra 900.1 til 880 mill kroner for avtaleperioden 1997/98.

10.4.4 Underpost 73.07 Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt. bær og grønnaker

Formålet med distrikts og kvalitetstilskuddet er å bedre inntekten for produsentene innen hagebrukssektoren og sikre en geografisk spredt produksjon. Tilskuddet skal stimulere til produksjon og omsetning av norske produkter med god kvalitet.

Tilskuddet for frukt. bær og veksthusgrønnsaker er kvalitet og mengdebasert og blir avgrenset oppad ved et maksimalkvantum for ulike produktgrupper. Det settes en maksimalbeløpsgrense for den enkelte produsent i den enkelte sone.

I samsvar med St prp nr 72 (1995-96) er partene er enige om at distrikts- og kvalitetstilskuddet til enkelte frilandsagrønnsaker legges om til et arealtilskudd og utvides til å dekke alle frilandsgrønnsaker. (jfr fordelingsskjema i vedlegg 2).

Det foreslås at veksthusnæringen stimuleres til en ytterligere konkurransedyktig produksjon ved å redusere satsene med 10%. Det foreslås følgende satser og maksimalbeløp:

Det foreslås ut fra forannevnte at bevilgningen på underpost 73.07 Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og grønnsaker reduseres med 4,2 mill kroner fra 55,2 til 51 mill kroner for avtaleperioden 1997/98.

10.4.5 Underpost 73.08 Frakttilskudd

Frakttilskuddene skal virke utjevnende på priser til produsent og forbruker. Formålet søkes nådd gjennom følgende ordninger:

• Frakttilskudd på kjøtt

• Tilskudd til innfrakt av dyr fra produsent til slakteri

• 3 ordninger for mellomfrakt / engrosomsetning, bla. transport av helt slakt/nedskjært vare (kun til underskuddsområder)

• Tilskudd for innfrakt av egg fra produsent til godkjent eggpakkeri

• Tilskudd for frakt av norsk frukt fra Sør-Norge til Trøndelag og Nord-Norge

Når det gjelder kjøtt, har hvert enkelt slakteri lik avregningspris til alle produsenter uavhengig av om det er lang eller kort avstand til produsent. Når det gjelder utviklingen i den relative, distriktsvise produksjonen, vises det til kapittel 5.7 Utviklingen i distriktene.

Det foreslås at den samlede bevilgning til frakttilskuddsordningene økes med 0,5 mill kroner for å finansiere en midlertidig ordning for fraktstøtte av konservesblomkål fra sone 4 og 5 til nærmeste konservesanlegg. Nærmere retningslinjer for tilskuddet utformes i fase 2 av forhandlingene. Øvrige frakttilskuddsordninger foreslås videreført uendret med 82,2 mill kroner for kommende avtaleperiode. Satsene forutsettes tilpasset innenfor bevilgningen. Bevilgningen foreslås fordelt på postene som inngår i ordningen på følgende måte:

Det legges videre til grunn at avtalepartene i forkant av jordbruksoppgjøret 1998 foretar en gjennomgang av alle frakttilskuddsordningene (jfr kapittel 9.8).

10.5 Post 74 Direkte tilskudd

10.5.1 Underpost 74.01 Driftstilskudd melkeproduksjon

Formålet med driftstilskuddet i melkeproduksjonen er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å jevne ut ulikheter i lønnsomhet mellom ulike bruksstørrelser generelt og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge.

Satsene for driftstilskudd i melkeproduksjon foreslås uendret for kommende avtaleperiode.

Nettoavgangen av melkeprodusenter i 1996 var på 255 stk., mens den i 1995 var på 370 stk. På bakgrunn av foreløpige tall fra ordningen med kjøp og salg av melkekvoter legges det til grunn en nedgang på vel 2% i 1997, tilsvarende noe over 600 melkeproduksjonsbruk, samtidig som det regnes med en liten økning i gjennomsnittlig leveranse i de ulike størrelsesgruppene.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen til driftstilskudd i melkeproduksjon reduseres med 35 mill kroner fra 1484,6 til 1449,6 mill kroner for kommende avtaleperiode. Reduksjonen er en tilpasning av bevilgningen til prognosert forbruk på ordningen, og bevilgningsreduksjonen vil derfor ikke påvirke økonomien til produsentene.

Driftstilskuddet er differensiert mellom Sør-Norge og Nord-Norge samt mellom kubruk og geitebruk. Det foreslås at en for å målrette og effektivisere virkemiddelbruken vurderer å overføre disse differensieringene til andre virkemidler. Det legges til grunn at en slik gjennomgang gjennomføres før jordbruksoppgjøret i 1998 (jfr kapittel 9.8).

10.5.2 Underpost 74.04 Tilskudd til husdyr

Tilskuddet skal bidra til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet.

Tilskuddet blir gitt pr dyr, og blir avgrenset oppad ved en beløpsgrense, 77.000 kroner pr søker pr år. For tilskuddsordningene tilskudd til husdyr, areal- og kulturlandskapstilskudd, driftsvansketillegg for brattlendte bruk, produksjonstillegg til seterdrift og produksjonstillegg for dyrking av fôr i fjellet blir samlet tilskudd redusert med 5.000,- kroner for å få en bedre sammenheng mellom yrkesmessig drevet jordbruk og utbetaling av tilskudd. For pensjonister blir det i tillegg foretatt en reduksjon på 8.000,- kroner i de samme tilskuddene.

Endelige satser fastsettes på grunnlag av bevilgningen og antall dyr innenfor de enkelte dyregrupper. Foreløpige anslag viser et overforbruk på ca. 13 mill kroner for post 74.4 for 1997 for å opprettholde eksisterende satser ved utbetalingen i juni 1997. Det vil derfor være behov for å øke bevilgningen for å kunne opprettholde eksisterende satser.

Det foreslås at det ut fra dyretallene i 1996 fastsettes følgende foreløpige satser for avtaleåret 1997/98.

Partene er enige om å vurdere beløpsavgrensningen ved 77.000 kroner i fase 2 av forhandlingene.

Over ordningen har også pelsdyrnæringen blitt tilført et beløp som svarer til differansen i prisen mellom norsk korn og tilsvarende importert korn eksklusiv toll, for den kraftfôrmengden som pelsdyrnæringen benytter. Ordningen med refusjon til pelsdyrnæringen foreslås opprettholdt og flyttet til kap 1150 post 76.01 Markedsordningen for korn(jfr omtale under kap 10.6.1).

Reduksjonene i brutto beregnet tilskudd, som følge av bestemmelsene om «bunnfradrag» og «pensjonistavgrensing», blir det i budsjettsammenheng tilbakeført tilskudd til dyr og areal- og kulturlandskapstilskuddet med en fordeling på henholdsvis ¹/₄ og æ. Det foreslås at dette prinsippet endres, slik at samlet reduksjon tilbakeføres ut fra størrelsesforholdet mellom de to ordningene. Behovet for midler til tilskudd til husdyr vil ut fra dette reduseres med 28 mill kroner.

Det foreslås ut fra forannevnte at bevilgningen på underpost 74.04 Tilskudd til husdyr økes med 81,8 mill kroner fra 1 651,5 til 1733,3 mill kroner for avtaleperioden 1997/98.

10.5.3 Underpost 74.07 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Disse tilskuddsordningene inngår i underposten:

• areal- og kulturlandskapstilskudd

• driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

• tilskudd til seterdrift

• tilskudd til endret jordarbeiding

Areal- og kulturlandskapstilskudd

Tilskuddet skal bidra til:

• å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner, bruksstørrelser og distrikter innenfor planteproduksjon og grovfôrbasert husdyrproduksjon

• skjøtsel, vedlikehold og utvikling av kulturlandskapet gjennom aktiv drift

• å opprettholde jordbruksarealer i drift i samsvar med gjeldende landbrukspolitiske mål

Det vises til kapittel 5, hvor det er gitt en samlet redegjørelse om utviklingen for ulike produksjoner, produksjonsstørrelser og distrikter, samt om arealutviklingen for ulike arealklasser, vekster og distrikter.

Tilskuddet blir gitt som en sats pr dekar. Det blir fastsatt på grunnlag av et normert areal, og etter satser som varierer etter areal, vekster og soner. For innmarksarealer beregnes normert areal ved at arealene multipliseres med et vekttall. Vekttallet er 1,0 for fulldyrka jord, og 0,7 for overflatedyrka jord og gjødsla beite. Det blir gitt et tillegg i normert areal for dyr som går minst 8 uker på utmarksbeite. Tabell 10.5.3 viser satsene som ble fastsatt for 1996/97.

Grovfôr

Det foreslås at satsene for grovfôr økes med økes med 6 kr/dekar for de første 100 dekar, og med 4 kr/dekar for de neste 300 dekar i alle soner.

Tilskudd til dyr på utmarksbeite

Dyr på utmarksbeite regnes om til normert areal etter omregningstall vist i tabell 10.5.4.

Sum normert areal for dyr på utmarksbeite er nærmere 1 mill dekar. ³/₄ av det normerte arealet er sau på utmarksbeite. Omregningen av dyr på utmarksbeite kompliserer regelverket, og fører til at støtten til enkelte produksjoner «skjules». Med en gjennomsnittlig avdrått på 1,6 lam får f.eks. en sauprodusent et ekstra areal på 0,83 dekar pr vinterfôra sau, dvs. nær en fordobling av arealgrunnlaget.

I St prp nr 72 (1995-96) heter det om tilskudd til dyr på utmarksbeite:

«For å målrette og forenkle regelverket samt synliggjøre støtten til enkeltproduksjoner, bør det tas sikte på at omregningen av dyr på beite til utmarksareal legges om til et tilskudd pr dyr på utmarksbeite. En slik omlegging bør utredes til jordbruksforhandlingene i 1997.»

Areal- og kulturlandskapstilskuddet til grovfôrproduksjon er differensiert på soner, samt etter antall dekar normert grovfôrareal på bruket. Hovedformålet med å støtte dyr på utmarksbeite er å stimulere til bruk og pleie av utmarksarealer. Ut fra dette formålet er det ikke formålstjenlig med en slik differensiering av tilskuddet.

Det er imidlertid behov for å vurdere saken nærmere når det gjelder virkninger for produksjoner, distrikter og bruksstørrelser. Det legges til grunn at avtalepartene gjennomgår saken før jordbruksforhandlingene i 1998, jfr kapittel 9.8.

Korn

Det foreslås at støtten til korn økes økes med 7 kr/dekar i sone 1-3 og 9 kr/dekar i sone 4-7.

Potet

Det foreslås at satsen pr dekar for intervallet 1-60 dekar økes til 220 kr i sone 1-5, til 1050 kr i sone 6 og 1360 kr i sone 7. Videre foreslås det at berettiget areal økes fra 61 til 120 dekar, og at satsen fra 61 til 120 dekar settes til 73 kr i alle soner (en tredjedel av sats i laveste intervall i sone 1).

Grønnsaker

Ved behandlingen av fjorårets jordbruksoppgjør ble det vedtatt at ordningen med distrikts- og kvalitetstilskudd til enkelte frilandsgrønnsaker skal utvides til å dekke alle frilandsgrønnsaker, samtidig som tilskuddet skal legges om til et arealtilskudd. Arealtilskuddet skal samordnes med det ordinære areal- og kulturlandskapstilskuddet. Omleggingen skal skje over to år, dvs. at halvparten av tilskuddet legges om til arealtilskudd fra og med avtaleåret 1997/98 og den resterende halvpart fra avtaleåret 1998/99. Tabell 10.5.5 viser satser som skal komme i tillegg til dagens satser i areal- og kulturlandskapstilskuddet.

Det foreslås videre at satsene i tillegg økes noe. Det foreslås også at det innføres et nytt satsintervall fra 31 til 60 dekar. Forslag til nye satser framgår av tabell 10.5.6.

Frukt og bær

Det foreslås at satsen pr dekar for intervallet 1-30 dekar økes til 600 kr i sone 1-3, til 630 kr i sone 4 og 5 og til 1420 kr i sone 6 og 7. Videre foreslås det at berettiget areal økes fra 31 til 60 dekar, og at satsen fra 31 til 60 dekar settes til 200 kr i alle soner (en tredjedel av sats i laveste intervall i sone 1).

Samordning av satser mellom soner

Innen flere av vekstgruppene er det små differanser i satser mellom enkelte soner. Det foreslås at en for å forenkle ordningen fjerner differensieringen mellom soner for de vekstgrupper der dette har liten betydning. Det foreslås at sone 1-4 og sone 5 slås sammen for potet. For grønnsaker, frukt og bær foreslås det at satsene for sone 4 og 5, og for sone 6 og 7 samordnes. Satsene for intervallet 31-60 dekar for frukt og bær og intervallet 61-120 dekar for potet foreslås justert slik at de fremdeles tilsvarer en tredjedel av sats for laveste intervall for sone 1.

Forslag til satser

Endelige satser for tilskuddet fastsettes på grunnlag av bevilgningen og antall dekar innenfor de enkelte vekstgrupper og satsintervaller. Ut fra forslagene ovenfor kan det på grunnlag av søknadene i 1996 skisseres følgende foreløpige satser for areal- og kulturlandskapstilskuddet:

Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

Tilskuddet skal kompensere for ulempene med jordbruksdrift i bratt terreng.

Tilskuddet blir gitt til bruk hvor minst 50% av fulldyrka og overflatedyrka jord har en helling på 1:5 eller mer. Tilskuddet blir gitt med 200 kroner pr dekar med helling 1:5 eller brattere, og blir avgrenset oppad ved 50 dekar pr bruk. For areal utover dette gis det ikke tilskudd. Endelig sats for tilskuddet fastsettes på grunnlag av bevilgningen og totalt registrert areal med helling 1:5 eller mer.

Det foreslås at tilskuddet opprettholdes uendret.

Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon

Tilskuddet skal bidra til:

• å opprettholde og gjennoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon

• å vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder gjennom beiting med husdyr

Tilskuddet blir gitt som en fast sats pr seter. For 1996/97 var satsen kr. 9.500,- pr seter.

Det foreslås at satsen økes med kr 500,- for å gi en ytterligere stimulans til seterdrift, og at det på grunnlag av søknadene i 1996 fastsettes en foreløpig sats på 10.000 kroner.

Tilskudd til endret jordarbeiding

Formålet med ordningen er redusert erosjon og arealavrenning. Tilskuddet skal bidra til:

• redusert jordarbeiding om høsten, dvs overvintring i åkerstubb

• tilsåing med vegetasjon på erosjonsutsatte arealer

• tilsåing med fangvekster

For arealer hvor all jordarbeiding blir utsatt til våren gis et arealtilskudd, med stigende sats etter økende erosjonsrisiko, dvs 50 - 70 - 100 og 120 kroner pr daa. Det gis et tillegg med 80 kroner pr daa for fangvekster og 200 kroner pr daa for grasdekte vannveier.

Ordningen ble introdusert i 1991. Utviklingen i areal (dvs areal som ikke jordarbeides om høsten) under ordningen er vist i tabell 10.5.9.

Det foreslås at ordningen med tilskudd til redusert jordarbeiding videreføres med uendrede satser for kommende avtaleperiode. For å øke samordningen av miljøtiltakene i nedbørsfelt til forurensede vassdrag, jfr kap 9.5.1 og 9.5.3, foreslås det å øke avsetningen med 10 mill kroner fra 115 til 125 mill kroner for kommende avtaleperiode.

Reduksjonene i brutto beregnet tilskudd (jfr omtale foran) blir i budsjettsammenheng tilbakeført tilskudd til dyr og areal- og kulturlandskapstilskuddet med en fordeling på henholdsvis ¹/₄ og ³/₄. Det foreslås at prinsippet for tilbakeføring av «bunnfradrag» og «pensjonistavgrensing» endres (jfr omtale under kapittel 10.5.2). Behovet for midler til areal- og kulturlandskapstillegg øker ut fra dette med 28 mill kroner.

Det foreslås ut fra forannevnte at bevilgningen på underpost 74.07 Areal- og kulturlandskapstilskudd økes med 118,5 mill kroner fra 3 266,5 til 3 385,0 mill kroner for avtaleperioden 1997/98.

10.5.4 Underpost 74.08 Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet

Tilskuddet skal kompensere for ekstra arbeids- og transportkostnader i forbindelse med dyrking av fôr i fjellet.

Tilskuddet blir gitt pr dekar. Satsene varierer med veiavstanden fra driftsbygningen på bruket til dyrkingsjorda på fjellet. Endelig sats for tilskuddet fastsettes på grunnlag av bevilgningen og totalt registrert tilskuddsberettiget areal. For 1996/97 ble satsene fastsatt som vist i tabell 10.5.10

Utviklingen i berettiget areal med mer enn 5 km avstand fra bruket har vært som vist i tabell 10.5.11 de siste 5 årene.

Det foreslås at bevilgningen til ordningen opprettholdes uendret med 10,5 mill kroner, og at satsene tilpasses på grunnlag av bevilgningen og antall dekar innenfor de enkelte kategorier.

10.6 Post 76 Markedsordninger

10.6.1 Underpost 76.01 Markedsordningen for korn

Markedsordningen for korn er med på å sikre grunnlaget for kanaliseringspolitikken og en effektiv innenlandsk kornomsetning. Gjennom markedsordningen sikres produsentene avsetning for alt norskprodusert korn og oljefrø til prisene som er fastsatt i jordbruksoppgjøret. Det blir under ordningen også foretatt en utjevning av kraftfôrprisene mellom korndyrkingsområder og andre områder. Staten har kjøpeplikt for norskprodusert hvete, rug, bygg, havre og oljefrø. Et terminprissystem sikrer en hensiktsmessig fordeling av leveransene av norsk korn gjennom året. Markedsordningen for korn omfatter ellers: Prisnedskriving for norsk korn, matkorntilskudd, fraktordninger, FoU, beredskap og administrasjon. Når det gjelder inntektene under markedsordningen for korn vises det til omtale under kapittel 10.9.1.

Formålet med prisnedskrivningstilskuddet for norsk korn er å regulere kraftfôrprisen, og å sikre avsetningen av norsk korn til kraftfôr. Formålet med matkorntilskuddet er å sikre rimelige og mest mulig stabile priser på matkorn og matmel. Sammen med FoU-tilskuddet er formålet også å sikre avsetningen av norsk korn til mat gjennom økt kunnskap om ernærings- og kvalitetsmessige sider ved korn og kornprodukter. Formålet med å ilegge prisutjevningsbeløp på proteinråvarer til kraftfôr er å sikre like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i tilvirkningen av kraftfôr.

Innenfor rammen av å utjevne transportkostnader, skal fraktordningene i sum virke til et mest mulig effektivt fraktsystem for omsetning av korn og kraftfôr. Formålet med innfrakttilskudd er at primærprodusenten, uavhengig av bosted fra mølle, sikres tilnærmet lik nettopris på levert korn. Formålet med mellomfraktordningen for korn er å utjevne regionale råvareprisforskjeller som følge av geografisk tilhørighet gjennom å gi tilskudd til frakt og håndtering. Formålet med stedsfraktordningen er å utjevne fraktkostnader ved omsetning av kraftfôr til husdyrproduksjonen.

Tabell 10.6.1 nedenfor angir hovedtallene i budsjettet for markedsordningen for korn for 1997.

Avsetningen til mellomfrakt foreslås økt med 10 mill kr for kommende avtaleperiode, jfr. kap 9.2.2.

Over ordningen med tilskudd til husdyr (kap. 1150 post 74.04) har pelsdyrnæringen blitt tilført et beløp som svarer til differansen i prisen mellom norsk korn og tilsvarende importert korn eksklusiv toll, for den kraftfôrmengden som pelsdyrnæringen benytter. Det foreslås at ordningen heretter finansieres over markedsordningen for korn (kap. 1150 post 76.01), og at det avsettes 11 mill kroner til formålet.

Bevilgningen til markedsordningen for korn foreslås ut fra forannevnte økt med 21 mill kr fra 831,45 til 852,45 mill kr for kommende avtaleperiode.

Lager- og tørkefondet

Lager- og tørkefondet er opprettet gjennom Stortingsvedtak av 1949. Fra 1995 er det bestemt at nye lån m.v. ikke skal innvilges. Kredittfinansieringen i korn-, mel- og kraftfôrsektoren er forutsatt å skje i det ordinære kredittmarkedet. Formålet med forretningsvirksomheten er å avvikle utlånene i medhold av de inngåtte lånekontraktene som foreligger.

De frie midlene i fondet disponeres årlig som øremerket tilskudd i jordbruksoppgjøret. Fondets frie midler inngår i forhandlingsgrunnlaget i jordbruksoppgjøret.

Det foreslås at det i forbindelse med årets jordbruksoppgjør disponeres til sammen 40 mill kroner av Lager- og tørkefondets frie midler til investeringsstøtte til tradisjonelt jordbruk under Landbrukets Utviklingsfond, jfr omtale i kapittel 9.2.1. Videre foreslås det at 45 mill kroner benyttes til dekning av kostnader vedrørende skrapesyke, 30 mill kroner til engangsutbetalinger av areal- og kulturlandskapstillegg og husdyrtillegg, og 5 mill kroner til en erstatningsordning i planteproduksjonen.

10.6.2 Underpost 76.02 Markedsordningen for poteter

Markedsordningen for potet består av: kvalitetstillegg, distriktstilskudd for Nord-Norge, opplysningsvirksomhet og administrasjon inkl. kontroll.

Formålet med distriktstilskuddet er å styrke potetproduksjonen i Nord-Norge. Når det gjelder kvalitetstillegget, vises det til kapittel 9.4 hvor det er redegjort for forslag vedrørende avvikling av ordningen.

Halvering av kvalitetstillegget fra 1.07.97 gir en reduksjon i bevilgningsbehov på 22 mill kroner for avtaleåret 1997/98. Ut fra dette og øvrige endringer i markedsordningen foreslås det at bevilgningen til markedsordningen for poteter reduseres med 28,2 mill kroner fra 61,2 til 33 mill kroner for kommende avtaleperiode (jfr tabellen ovenfor). Reduksjonen kompenseres gjennom økning av målpris for potet med 8 øre/kg (jfr kapittel 9.4).

10.7 Post 77 Utviklingstiltak

10.7.1 Underpost 77.01 Tilskudd til inseminering m.m

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at kostnadene med inseminering av ku og svin kan holdes på samme nivå i hele landet.

Det foreslås at bevilgningen til inseminering og veterinære reiser opprettholdes uendret med 70,3 mill kroner for kommende avtaleperiode, med følgende fordeling på kalenderår:

10.7.2 Underpost 77.02 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskuddet er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Det kan gis tre ulike typer tilskudd under ordningen: pristilskudd, arealtilskudd og lagringstilskudd. Satsene for lagringstilskudd blir fastsatt på grunnlag av overlagret mengde og tilgjengelig bevilgning når pristilskuddene og arealtilskuddene er dekket.

Det foreslås at bevilgningen opprettholdes uendret med 6 mill kroner for avtaleperioden 1997/98.

10.7.3 Underpost 77.03 Tilskudd forsøksringer og forskning

Underposten skal dekke tilskudd til forsøksringer, forsknings- og utredningsarbeid. Tilskuddsordningen skal støtte forsøksringene i arbeidet med å klarlegge praktiske spørsmål til nytte for den enkelte bruker og for distrikter som ringen arbeider i, arbeide for en god og ressursriktig drift på brukene, og å fremme det faglige miljøet i distriktet. Forsøksringene skal løse disse oppgavene først og fremst gjennom forsøk, opplysning, rådgivning, prøvetaking og registreringer. Forsøksringene skal også samarbeide med andre som driver forskning innenfor landbruket og etter nærmere avtale stille forsøksfelt til rådighet for Statens forskingsstasjoner i landbruk, eller andre offentlige forskningsinstitusjoner som trenger forsøksfelt. Mht. forskningsmidlene er det etablert et nært samarbeid med Norges Forskningsråd. Det vises også til kap 9.5.4 og 9.6.

Statens dyrehelsetilsyn har overtatt ansvaret for forvaltningsoppgaver knyttet til bisjukdommer. Disse oppgavene har hittil vært budsjettert over kap 1150 post 77.3 og kap 1107 post 73. Det er hensiktsmessig å overføre budsjettmidlene forbundet med dette arbeidet til Dyrehelsetilsynets driftsbudsjett. Det foreslås derfor at det foretas en rammeoverføring av kr 350 000, tilsvarende årlige utgifter til veiledningsarbeid innen Norges Birøkterlag, fra kap 1150 post 77 til kap 1107 post 11. Utgifter til sekretariat for Bisjukdomsnemnda, som i 1997 dekkes av bevilgning på kap 1107 post 73, vil fra og med 1998 bevilges på kap 1107 post 11.

Det foreslås at bevilgningen til forsøksringer og forskning reduseres med 0,35 mill kroner fra 53,1 til 52,75 mill kroner for kommende avtaleperiode. Det foreslås at fordelingen av bevilgningen foretas i fase 2 i forhandlingene.

10.7.4 Underpost 77.04 Tilskudd til pelsdyrforlag og andre tilvirkere av pelsdyrfôr

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til utjevning av fraktkostnadene ved innfrakt av råstoff til, og utfrakt av ferdigfôr fra fôrkjøkken. Ordningen skal derfor fremme en mest mulig rasjonell omsetning av pelsdyrfôr. Tilskuddet til innfrakt skal gå til ferdigfôrprodusenter, innkjøpslag eid av oppdrettere og som omsetter råstoff til enkeltoppdrettere når ferdigfôr blir fremstilt på farmen. Tilskuddet til utfrakt skal gå til pelsdyrfôrlag eller andre organiserte fôrkjøkken.

Ordningen bidrar til en god utnyttelse av avfall fra fiske- og slakteriindustri, til opprettholdelse av pelsdyrfarmer i dal- og innlandsstrøk og til pelsdyr som tilleggsnæring på mindre bruk i distriktene. Utbetalingene til fôrlagene avstemmes etter innkomne søknader for hvert år og bevilget beløp. I statsbudsjettet for 1997 er det bevilget 27 mill kroner til ordningen.

Det foreslås at bevilgningen opprettholdes uendret med 27 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.7.5 Underpost 77.05 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak

Denne underposten inneholder en rekke ordninger som skal bidra til å gjøre norske jordbruksprodukter mer konkurransedyktige såvel på hjemmemarkedet som på eksportmarkedene.

Det foreslås at bevilgningen til kvalitets- og salgsfremmende tiltak økes med 2,8 mill kroner fra 66,5 til 69,3 mill kroner 1998. Tabell 10.7.2 viser fordelingen av bevilgningen for 1997, samt forslag til fordeling for 1998.

Nedenfor følger en omtale av de ordninger som inngår på underposten.

a) Utvikling av plantemateriale

Formålet med ordningen med tilskudd til utvikling av plantemateriale er gjennom statskontrollert avl å fremskaffe sykdomsfritt formeringsmateriale av bær, frukt, prydplanter og grøntanleggsplanter tilpasset norske forhold.

Ved jordbruksoppgjøret i 1994 ble det bestemt å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se på bruken av midlene for å sikre en effektiv ressursbruk. På grunn av arbeidssituasjonen kom gruppa ikke i gang før februar 1996 og rapporten ble avgitt i mars 1997. Arbeidsgruppa har ved sin gjennomgang lagt størst vekt på de første leddene i avlen for å legge til rette for større sikkerhet mot spredning av sykdom og bedre produksjonskapasitet.

Budsjett- og kontrollutvalget for vurdering av tilskuddet til utvikling av plantemateriale og tilskuddet til statskontrollert settepotetavl har ved gjennomgang av budsjettet for 1997 funnet at rammen for ordningene må økes noe dersom virksomheten skal kunne opprettholdes på ønsket nivå.

Det foreslås at bevilgningen til utvikling av plantemateriale opprettholdes uendret med 8,7 mill kroner for kommende avtaleperiode. Det foreslås videre at det i 1997 kan disponeres inntil 0,3 mill kroner av overført beløp på kap 1150 post 77 til ordningen med utvikling av plantemateriale, slik at totalt disponibelt beløp for ordningen for 1997 blir på 9 mill kroner.

b) Statskontrollert settepotetavl

Formålet med ordningen med tilskudd til statskontrollert settepotetavl er å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet. Stor bruk av statskontrollerte settepoteter er ønskelig for å heve potetkvaliteten.

Budsjett- og kontrollutvalget for vurdering av tilskuddet til statskontrollert settepotetavl (og tilskuddet til utvikling av plantemateriale) har ved gjennomgang av budsjettet for 1997 funnet at rammen for ordningen må økes noe dersom virksomheten skal kunne opprettholdes på ønsket nivå.

Sortsforedling i potet har som formål å fremskaffe nye og bedre sorter tilpasset norsk klima. Dette gjelder både sortsegenskaper som resistens mot sykdommer og kvalitet i forhold til bruksområde. Sortsforedling i potet har til nå ligget utenom det som er blitt drevet ved hjelp av tilskudd til statskontrollerte settepoteter.

Det foreslås ut fra forannevnte at bevilgningen til statskontrollert settepotetavl økes med 0,6 mill kroner fra 7,5 til 8,1 mill kroner for kommende avtaleperiode for å fange opp tilskudd til sortsforedling i potet. Det foreslås videre at det i 1997 kan disponeres inntil 0,5 mill kroner av overført beløp på kap 1150 post 77 til ordningen med statskontrollert settepotetavl, slik at totalt disponibelt beløp for ordningen for 1997 blir på 8,6 mill kroner.

c) Konkurransestrategier for norsk mat

Konkurransestrategier for norsk mat finansieres delvis over jordbruksavtalen (kap. 1150) og delvis over det ordinære statsbudsjettet (kap. 1140 post 78) og har en samlet bevilgning på 61 mill kroner for 1997. Av dette er 42 mill kroner bevilget over kap 1150 post 77.05, mens 19 mill kroner er bevilget over kap 1140 post 78.

Tabell 10.7.3 nedenfor viser fordelingen av den samlede bevilgningen til Konkurransestrategier for norsk mat i 1997, og forslag til bevilgning for 1998.

Som det fremgår av tabellen foreslås det en samlet bevilgning til Konkurransestrategier for norsk mat på 56 mill kroner i 1998. Midlene foreslås fordelt med 9 mill kroner på kap 1140 post 78 og 47 mill kroner på kap 1150 post 77.05.

Bevilgningen til Konkurransestrategier for norsk mat over kap 1150 post 77.05 er til nå blitt ompostert til kap 1140 post 78, hvor utgiftene til Konkurransestrategier for norsk mat i sin helhet er blitt regnskapsført. Bevilgningene over kap 1140 post 78 har de senere år gradvis blitt redusert, mens bevilgningene på kap 1150 til programmet har økt. Det er dessuten bundet betydelige midler i tilsagn til flerårige prosjekter på programmet. Disse forhold vil, dersom dagens regnskapspraksis videreføres, skape problemer i forhold til bevilgningsreglementets bestemmelse om at ubrukt bevilgning bare kan overføres til de to følgende budsjetterminer. Landbruksdepartementet legger derfor til grunn at utgiftene på programmet f.o.m. 1997 blir ført på kap 1150 post 77.05, at ansvar pr 1.1.97 blir overført til kap 1150 post 77 og at det årlig foretas en ompostering av bevilget beløp på kap 1140 post 78 til kap 1150 post 77.05.

Videreføringen av de ulike arbeidsområdene/tiltakene vil bla. bygge på resultatene fra en nylig gjennomført evaluering av Konkurransestrategiene. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at strategiene har vært en viktig og riktig satsing som bidrar til å styrke norsk landbruk og landbruksbedriftenes konkurranseevne.

Det legges opp til følgende prioritering av de ulike tiltakene i 1998:

Kvalitetssystemer i landbruket (KSL)

Gjennomføring av kvalitetsstyring i landbruket er viktig for å dokumentere kvalitet i hele produksjonskjeden. KSL er et samarbeid mellom primærprodusenter, varemottakere, myndigheter og faglag. Det vil bidra til å gi dokumentasjon på kvaliteten i primærproduksjonen. Arbeidet med å integrere miljø- og ressursplaner som en del av KSL er kommet godt i gang. Dette inkluderer også kulturlandskap, herunder biologisk mangfold. Området helse, miljø og sikkerhet skal på sikt også inngå i produsentenes kvalitetssystem. KSL vil bidra til en bred dokumentasjon av hele produksjonsprosessen, herunder forhold av betydning for kvaliteten på det endelige produktet, forhold av betydning for miljøet, samt etiske krav, dyrevern m.m.

Innføring av KSL er av avgjørende betydning for merkeordningen Godt Norsk som skal baseres på et helhetlig kvalitetssystem. Dette er understreket spesielt i evalueringa av Konkurransestrategier for norsk mat.

KSL-arbeidet er inne i en opptrappingsfase. Målet er at innen utgangen av år 2000 skal alle produsenter ha et fullt utviklet kvalitetssystem for gårdsbruket. For å nå dette målet er det nødvendig å videreføre innsatsen på et høyt nivå.

Det foreslås at avsetningen til KSL i 1998 opprettholdes med 16 mill kroner.

Konsulent- og nettverksprogram, Forum for grønn verdiskapning, Produktutvikling

Formålet med konsulent- og nettverksprogrammet, som ledes av Matforsk, er å heve kompetansen og lønnsomheten i bedrifter ved hjelp av bedriftsrettet rådgivning, systematisk produktutvikling og nettverkssamarbeid. Evalueringen av programmet viser positive resultater for deltagende bedrifter.

Statens Landbruksbank har et særlig ansvar for prosjektrettet utviklingsarbeid innen matområdet. Norsk Gårdsmat er et 2-årig handlingsprogram som skal legge tilrette for tiltak for salg direkte fra gården. Arbeidet med Norsk Gårdsmat har bla. sin basis i matkultursatsingen. I løpet av 1998 bør prosjektansvaret overtas av en ikke-statlig institusjon. Det tas sikte på å lage en egen handlingsplan for profilering av matkultur som satsingsområde innen både næringsutvikling og kulturpolitikk. Videre er det satt igang en utredning for å avklare behovet for produktutviklingstjenester for næringsmiddelindustrien. Utredningen omfatter både jordbruk og fisk.

Forum for grønn verdiskapning skal bidra til å styrke koblingen mellom forskning og næringsutvikling. En viktig målsetting er å bidra til at FOU-miljøene får mer direkte kontakt med markedsaktørene og således sikre en bedre utnyttelse av forskningsresultater i næringssammenheng.

Det foreslås at avsetningen til tiltakene opprettholdes med 10 mill kroner. Avsetningen fordeles likt mellom Matforsk og Statens Landbruksbank.

Felles merkeordning

Oppslutningen om opprinnelses- og kvalitetsmerkeordningen Godt Norsk er stadig økende. Ved årsskiftet 1996/97 var antallet merkebrukere 28 og antallet merkegodkjente varer 883. Samlet omsetningsverdi på disse varene utgjør mellom 12 og 15 mrd kroner. Merkeordningen omfatter de tyngste aktørene innen melk-, egg-, fjørfe- og grøntsektoren, mens merkedekningen i kjøttsektoren ligger rundt 1/3 av total omsetning. Markedsundersøkelser viser at norske forbrukere har god kjennskap til merket.

Godt Norsk-merket innebærer nye krav utover hva lov og forskrifter krever, f.eks. på områder som dyrevern, bruk av sprøytemidler og gjødsling, kjøling, innhold av tilsetningsstoffer og merking. Merkebrukerne har etablert kvalitetssikringssystemer som tilfredsstiller Stiftelsen Godt Norsk sine krav.

Arbeidet med å etablere et koordinert og forpliktende samarbeid om markedstiltak m.v. mellom Stiftelsen Godt Norsk og Opplysningskontorene må videreføres, jfr kap 9.3.1.

Det foreslås at avsetningen til merkeordningen Godt Norsk settes til 17 mill kroner for 1998. Det vises til styrets forslag om en bevilgning på 22 mill kroner samt omlegging til en gradvis finansiering fra næringen. Beløp utover 17 mill kroner forutsettes dekket kollektivt med omsetningsavgiftsmidler.

Eksportprogram

Eksportprogrammet har hatt som formål å bidra til lønnsom eksport av norske jordbruksvarer. Bedrifter og bransjer har fått bistand til markedsundersøkelser, markedsintroduksjon, produkttilpasning og kompetanseoppbygging. Programmet har omfattet ulike sektorer som kjøtt, egg, melk, grønt, bearbeidede næringsmidler og dyre- og plantemateriale. Norges Eksportråd er gitt ansvaret for programledelsen med et bredt sammensatt Fagstyre som rådgivende organ.

Evalueringen og erfaringer fra eksportprogrammet viser at det for utvalgte sektorer vil være mulig å oppnå en betydningsfull eksport med basis i norske konkurransefortrinn. Sesongmessige forskyvninger, begrenset bruk av plantevernmidler og god plante- og dyrehelse er blant våre konkurransefordeler i internasjonal sammenheng. Frukt, bær og grønnsaker, småplanter og annet plantemateriale, avlsprodukter og landbrukskompetanse er produktområder hvor det er spesielt godt grunnlag for økt eksport. Videre vil etablering av forpliktende nettverk mellom næringsmiddelbedrifter kunne styrke eksportarbeidet, -f.eks. innen grøntsektoren.

Det foreslås at eksportprogrammet videreføres i samarbeid med Norges Eksportråd i perioden 1998-2000. Det foreslås avsatt 10 mill kroner for 1998. Dette er en reduksjon på 3 mill kroner i forhold til 1997. Reduksjonen for 1998 må ses i sammenheng med at det er et visst etterslep i tiltaksgjennomføringen og overførbare midler, og at det nå er grunnlag for større konsentrasjon av programmet. Organiseringen av eksportprogrammet, herunder styresammensetning m.v., vil bli vurdert i tråd med anbefalinger fra evalueringen.

Øvrige tiltak

Det foreslås en samlet avsetning på 3 mill kroner til offentlige strategier, informasjon og fellestiltak. Midlene til offentlige strategier skal bla. benyttes til utvikling av sorter og dyrkingsteknikker for de såkalte EØS-produktene innen grøntsektoren og til dyre- og plantehelserelaterte problemstillinger som ledd i dokumentasjonen av kvalitet på norsk mat.

d) Opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker

Formålet med tilskuddet til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker er å stimulere til økt totalforbruk av frukt, bær og grønnsaker på kort og lang sikt. Bruk av midler over jordbruksavtalen og fra omsetningsavgiften skal styrke omsetning for forbruk av norske produkter.

Det foreslås at avsetningen til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker videreføres med 5,5 mill kroner for kommende avtaleperiode.

e) Gjødslingsplanlegging

Formålet med tilskuddet til gjødslingsplanlegging var å legge forholdene bedre tilrette for at de som ønsker utarbeidet gjødslingsplan i samsvar med offentlige krav, skal kunne gjennomføre dette innen kravet om obligatorisk gjødslingsplan settes i verk.

Det ble i jordbruksoppgjøret 1994 bestemt at det skal innføres et krav om obligatorisk gjødslingsplan. Fra og med 1998 skal alle bruk som mottar produksjonstillegg ha en gjødslingsplan. Det er tidligere bevilget 1,8 mill kroner i 1994 og 2,8 mill kroner i 1995 og 1996. Udisponerte midler i de enkelte fylker er blitt overført. Oversikter pr 31.7.96 viser at det fremdeles er mange som mangler gjødslingsplan (47% av brukene og 59% av jordbruksarealet hadde da gjødslingsplan), men at andelen med gjødslingsplaner er klart økende. Samtidig har kapasiteten for jordanalyser økt betydelig.

Da det fra og med 1998 er obligatorisk med gjødslingsplanlegging, foreslås det at avsetningen til dette settes til null for kommende avtaleperiode. Reduksjonen forutsettes ikke å påvirke statsbudsjettet for 1997.

10.7.6 Underpost 77.06 Tilskudd til økologisk jordbruk

Underposten dekker bla. ordningene omleggings- og arealtilskudd, tilskudd til forsking, tilskudd til veiledningsprosjekter og tilskudd til organisasjoner. Det er i kapittel 5.12 gitt en statusrapport for satsingen på økologisk jordbruk.

Formålet med omleggingstilskuddet er å stimulere til omlegging til økologiske driftsformer og bidra til at etterspørselen etter økologiske produkter dekkes. Tilskuddet skal også kompensere for økte kostnader og avlingsnedgang i omleggingsfasen. Økologisk godkjente arealer kan få et særskilt arealtilskudd på 110,- kroner pr dekar. Dette tilskuddet skal stimulere til opprettholdelse av de økologiske arealene. Arealtilskuddet for økologisk korn til modning og annet åpenåkerareal (poteter, grønnsaker, frukt og bær) foreslås økt til 150 kr/dekar for ferdig omlagt areal.Det foreslås at bevilgningen til økologisk jordbruk økes med 25 mill kroner fra 25 til 50 mill kroner for kommende avtaleperiode. Det foreslås at bevilgningen gis følgende fordeling på kalenderår (mill kroner):

Det foreslås at det under avsetningen til forskning avsettes midler til det 5-årige prosjektet «Ressursutnytting i driftsformer med økologisk jordbruk og konvensjonell plante- og mjølkeproduksjon». Det vises for øvrig til kapittel 9.6, hvor det er gitt en redegjørelse for utfordringer og prioriteringer innen satsingen på økologisk jordbruk.

10.7.7 Underpost 77.07 Tilskudd til fruktlager

Formålet med tilskuddet til fruktlager er å stimulere til et forpliktende samarbeid om felles lagring, sortering, pakking og omsetning av frukt som bidrar til å sikre tilgang på norsk kvalitetsfrukt.

Tilskuddet består av et fast beløp til hvert fruktlager. Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble det vedtatt å sette det faste driftstilskuddet til 100 000 kroner pr fruktlager. Den resterende del av tilskuddsrammen blir betalt ut til de samme godkjente fruktlagrene med en flat sats pr kg.

Det foreslås at bevilgningen til tilskudd til fruktlager opprettholdes med 8,1 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.8 Post 78 Velferdsordninger

En partssammensatt arbeidsgruppe er i ferd med å gjennomgå hele post 78 med sikte på å målrette, forenkle og effektivisere virkemiddelbruken, jfr kap 9.8.

10.8.1 Underpost 78.01 Tilskudd til avløsning for ferie og fritid

Tilskuddsordningen skal legge tilrette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av innleie av arbeidskraft.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av satser pr dyr. Satsene er differensiert etter dyreslag og antall dyr på bruket, og er avgrenset til 40.000 kroner pr bruk. Tilskuddet blir gitt for faktiske utgifter til avløsning, opp til maksimalt beregnet tilskudd for det enkelte bruk. Satsene for 1997 er vist i tabell 10.8.1.

Dersom en når taket på 40.000 kroner, blir refusjonen avgrenset ved dette beløpet.Brukeren må videre få beregnet et beløp på minst 4.000 kroner for å være berettiget tilskuddet. Ordningen har en høy utnyttelsesgrad. I tabell 10.8.2 er det vist beregnet mulig tilskudd, samt faktisk utbetalt tilskudd for avløserårene 1990-96. Videre gir tabellen en oversikt over antall brukere som har kunnet benytte seg av ordningen, samt antall brukere som faktisk har benyttet seg av ordningen.

Det foreslås at bevilgningen på underpost 78.01 Refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid opprettholdes uendret på 1192,31 mill kroner for avtaleperioden 1997/98.

10.8.2 Underpost 78.02 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Ordningen skal bidra til å finansiere avløsning på bruk med husdyrproduksjon eller helårs veksthusproduksjon når brukeren av «særlige grunner» og for et «kortere tidsrom» ikke kan delta i arbeidet på bruket.

Med «særlige grunner» menes i denne sammenheng sykdom, svangerskap/fødsel, dødsfall, repetisjons-/heimeverns-/sivilforsvarsøvelser, følge av barn under 12 år eller funksjonshemmet barn under 16 år til sykehus og foreldre som er hjemme med barn under 16 år som har en kronisk sykdom. Med «kortere tidsrom» menes en periode på inntil ett år.

Tilskuddet til husdyrbrukere blir fastsatt ut fra beregnet maksimalt tilskudd i ordningen med tilskudd til avløserutgifter for ferie og fritid. For veksthusprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra veksthusarealet. Ut fra dette grunnlaget blir det beregnet dagsatser for tilskuddet. Dagsatsene varierer med produksjonsomfanget, jfr tabell 10.8.3, som viser satser for 1997.

Tilskuddet blir gitt for faktiske utgifter til avløsning, opp til maksimal dagsats for det enkelte bruk. Tabell 10.8.4 viser antall søknader, avløste dager og beregnet maksimalt tilskudd for 1996. Videre viser tabellen samlet utbetalt tilskudd for samme periode, samt utbetalt tilskudd fordelt etter årsak til utbetaling.

Det foreslås at bevilgningen på underpost 78.02 Refusjon av avløserutgifter for sykdom m.v. opprettholdes uendret på 123 mill kroner for avtaleperioden 1997/98.

10.8.3 Underpost 78.03 Medlemsavgift til folketrygden

Den enkelte brukeren skal av den pensjonsgivende inntekten innenfor jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk betale en avgift til folketrygden som er lik den avgiften lønnsmottakere betaler. Forskjellen mellom den avgiften som er fastsatt for selvstendig næringsdrivende (10,7%) og den avgiften som skal betales av den enkelte brukeren (7,8%) blir finansiert over jordbruksavtalen. Bevilgningen er beregnet med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruk. Midlene blir overført Folketrygdfondet.

En konsekvens av skattereformen var at pensjonsgivende inntekt (personinntekt) for jord- og skogbrukere er blitt betydelig redusert. Senere er reglene for fordeling av kapital- og personinntekt endret (kapitalavkastningsraten er gjort valgfri). Det er derfor stor usikkerhet knyttet til hva som er nivået på pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruket. Det materiale som pr i dag foreligger viser tildels svært store sprik.

Det foreslås at bevilgningen til dekning av medlemsavgift til folketrygden opprettholdes på 130,8 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.8.4 Underpost 78.04 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økning av sykepengene fra 65 til 100% av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 14 dager. Fødselspenger ytes også med 100% av inntektsgrunnlaget. Ordningen er regnet som kollektiv forsikring som ikke gir rett til fradrag ved ligningen. Bevilgningen blir regnet ut med utgangspunkt i samlet næringsinntekt for de jordbrukere som går inn under ordningen. Midlene blir ført over sentralt til Folketrygden.

Bevilgningen til ordningen var i 1996 på 70 mill kroner. Faktisk utbetalt tilleggspremie i forbindelse med sykepenger i 1996 ble 74,4 mill kroner. I statsbudsjettet for 1997 er det før avtale bevilget 70 mill kroner til sykepengeordningen.

Med utgangspunkt i registrerte tall for utbetalte sykepenger hittil i år, regner en med en økning i forbruket i 1997 i forhold til 1996. Det foreslås derfor at bevilgningen til sykepengeordningen økes med 7 mill kr til 77 mill kroner.

10.8.5 Underpost 78.05 Andre velferdstiltak

Tilskudd til landbruksvikarordningen

Ordningen skal bidra til å yte hjelp for en kortere periode når bruker eller ektefelle/samboer av «særlige grunner» ikke kan utføre arbeidet på bruket.

Med «særlige grunner» menes i denne sammenheng sykdom, svangerskap/fødsel, dødsfall, repetisjons-/heimeverns-/sivilforsvarsøvelser, følge av barn under 12 år eller funksjonshemmet barn under 16 år til sykehus og foreldre som er hjemme med barn under 16 år som har en kronisk sykdom. Landbruksvikar er en kommunalt ansatt avløser for husdyr- og planteprodusenter. Det er opp til den enkelte kommune å etablere en landbruksvikarordning.

Gjennom tilskuddsordningen blir det gitt økonomisk støtte til kommuner som har landbruksvikar. Tilskuddet er delt i et grunntilskudd og et direkte tilskudd. Grunntilskuddet er et fast årlig beløp til alle kommuner med landbruksvikarordning. Grunntilskuddet er kr 40.000,- pr landbruksvikar i minst 50% stilling. I tillegg til grunntilskuddet gis kommunen et direkte tilskudd for hver dag landbruksvikaren arbeider med sykdomsoppdrag. Dette følger den maksimale satsen i forskrift for refusjon av avløserutgifter ved sykdom, som for tiden er 620 kr/dag.

Brukers betaling

Ved «særlige grunner», jfr ovenfor, ytes det gratis hjelp i 14 dager for brukere som ikke mottar sykepenger eller fødselspenger. Ved bruk av landbruksvikaren utover denne perioden ytes gratis hjelp et visst antall timer, avhengig av størrelsen på produksjonen på bruket. Brukere som mottar syke- eller fødselspenger betaler full timepris for avløseren, avgrenset til utbetalte syke- eller fødselspenger. Ved bruk av landbruksvikaren til andre formål må brukeren betale full timepris.

Tabell 10.8.5 viser antall kommuner med landbruksvikar, antall landbruksvikarer totalt, samlede utgifter ved ordningen, og fordeling av disse utgiftene mellom stat, kommune og bruker.

Det foreslås at avsetningen til landbruksvikarordningen opprettholdes på 46,5 mill kroner for kommende avtaleperiode.

Administrasjonstilskudd til avløserlag

Tilskuddsordningen skal legge tilrette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av driften av avløserlag.

Avløserlag har som formål å kartlegge, organisere og administrere all avløsning innenfor et område der det ligger til rette for slikt samarbeid.

Godkjente avløserlag kan få tilskudd til dekning av administrasjonsutgifter. Tilskuddet til det enkelte lag fastsettes på grunnlag av antall medlemmer i laget. Tilskuddet pr medlem beregnes på følgende måte:

Maksimalt administrasjonstilskudd er avgrenset oppad til 1.100 kroner pr medlemsbruk.

Det foreslås at avsetningen til administrasjonstilskudd til avløserlag opprettholdes på 34 mill kroner for kommende avtaleperiode.

Tilskudd til Landbrukshelsen

Landbrukshelsen er en ideell stiftelse opprettet i samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag. Stiftelsen har som formål å organisere et effektivt og godt helse- og arbeidsmiljø i landbruket. Virksomheten skal gi et forebyggende tilbud for alle gardbrukere og ansatte i landbruket. Landbrukshelsen skal bidra til at gardbrukere selv tar ansvar for å forbedre sitt arbeidsmiljø, og til å skape en sikker og triveleg arbeidsplass og et trygt oppvekstmiljø for barna.

Det foreslås at tilskuddet til Landbrukshelsen økes med 0,8 mill kroner fra 6,5 til 7,3 mill kroner for kommende avtaleperiode.

Tilskudd til kursvirksomhet

Ordningen skal fremme gjennomføring av kortvarige, fagorienterte kurs for avløsere og landbruksvikarer, samt for daglige ledere og tillitsvalgte i avløserlag.»

Det foreslås at avsetningen til stipend og tilskudd opprettholdes på 3 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.9 Kapittel 4150

10.9.1 Post 80 Markedsordningen for korn

Under kap 4150 post 80 budsjetteres inntektene fra prisutjevningsbeløp på norskproduserte råvarer som kommer fra andre sektorer enn norsk jordbruk (bla. fiskeri), samt utenlandske proteinråvarer som ikke er tollbelagt som benyttes til fôr til husdyr. Formålet med å ilegge prisutjevningsbeløp på proteinråvarer til kraftfôr er å sikre like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i tilvirkningen av kraftfôr.

Det foreslås ingen endringer i prisutjevningsbeløpene for de råvarer som inntektsføres under posten. Inntektene under posten opprettholdes således uendret med 128,7 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.10 Saker for Fase 2

Ved jordbruksoppgjøret i 1993 ble partene enige om framgangsmåten ved jordbruksoppgjøret (jfr St prp nr 82 (1992-93) kap 2.4).

Fase 1 skal omfatte rammespørsmål, priser, bevilgninger, viktige fordelingsprinsipper, fordeling av de viktigste inntektsgivende tiltak og bruk av LUF-midler. Fordelingen av inntektsgivende tiltak skal i fase 1 føres så langt at de økonomiske utslag for ulike produksjoner, distrikter og bruksgrupper kan beregnes. Videre skal prinsipielle endringer i virkemiddelbruken behandles i fase 1. Dette gjelder spørsmål som er behandlet i arbeidsgrupper mellom partene, og forslag til sammenslåing og større endringer i virkemidler som partene hver for seg fremmer.

Fase 2 skal omfatte videre detaljfordeling av bevilgningene, samt regelverk som Landbruksdepartementet fastsetter etter samråd med organisasjonene og andre spørsmål som ikke er avklart i fase 1.

På denne bakgrunn er partene enige om å ta opp følgende saker i fase 2 av forhandlingene:

• Avtaletekst for 1997/98

• Landbrukets utviklingsfond

• Fordeling av avsetningen til spesielle kulturlandskapstiltak

• Fordeling av avsetningen til miljø- og ressursvern

• Avsetning av de sentrale BU-midlene

• Tiltaksfondet for småfe og fjørfe

• Avsetning til forebyggende rovdyrtiltak

• Andre oppfølgingsspørsmål knyttet til St meld nr 35 (1996-97)

• Tiltak vedrørende alveld

• Katastrofeordningen for planteproduksjon

• Regelverksspørsmål

• Tilskudd til husdyr

• Beløpsavgrensning

• Areal- og kulturlandskapstilskudd

• Regelverksspørsmål

• Frukt og grønnsaker

• Representantvarer og målpriser

• Tilskudd til forsøksringer og forskning

• Fordeling av bevilgningen

• Grunntilskudd slakt

• utforming av tilskuddet

• Økologisk landbruk

• Tilskudd til organisasjonene

• Teknisk tilpasning av målpris for egg

• Midlertidig frakttilskudd for blomkål