9 Nærmere om sentrale politikkområder

9.1 Melk

9.1.1 Etablering av ny markedsordning for melk

Innledning

I forbindelse med fjorårets jordbruksoppgjør ble det vedtatt å etablere ny markedsordning for melk etter prinsippene som ble trukket opp i kap 8.1 i St prp nr 72 (1995-96). Markedsordningen skal omfatte nytt prisutjevningssystem, pristilskuddene på melk over jordbruksavtalen, markedsregulering av melkesektoren og kvoteordningen for melk. Det ble samtidig vedtatt å legge det administrative ansvaret for prisutjevningen og pristilskuddene til Omsetningsrådets sekretariat. Det er videre lagt opp til at sekretariatet for kvoteordningen for melk skal flyttes fra Norske Melkeprodusenters Landsforbund (NML) til Omsetningsrådets sekretariat fra 1. januar 1998.

Den lovgivningsmessige oppfølgingen av Stortingets vedtak har skjedd gjennom Ot prp nr 5 (1996-97) om lov om endringer i omsetningsloven og enkelte bestemmelser i meieriselskapsloven, som ble behandlet av Stortinget 5.12.96. Lovendringen gir hjemmelsgrunnlag for den nye prisutjevningen og overproduksjonsavgiften på melk.

Omleggingen av prisutjevningssystemet er meget omfattende, og før årsskiftet ble det konkludert med at det ikke var forsvarlig å sette det nye systemet iverk fra 1. januar 1997 som forutsatt. Innenfor den tidsramme som var til disposisjon, ble det ikke tid til en tilstrekkelig gjennomgang og sikring av det materialet som skal ligge til grunn for utjevningen. Landbruksministeren meddelte Stortinget dette i desember og signaliserte samtidig at det ville være nødvendig med en overgangsperiode hvor det nye systemet prøvekjøres rapporterings- og beregningsmessig, parallelt med at det gamle riksoppgjøret fortsetter. På denne bakgrunn ble det bestemt å utsette gjennomføringen av det nye prisutjevningssystemet til 1.7.97.

De nødvendige vedtak for iverksetting av den nye markedsordningen er stort sett gjort. Nye representantvarer for melk og melkeprodukter og avtalepriser/målpriser for disse er fastsatt i årets jordbruksforhandlinger. I fase 2 av forhandlingene vil endelig avtaletekst vedrørende melk og melkeprodukter bli fastsatt.

Geografi- og strukturutjevning

Dagens fraktutjevning vil i den nye markedsordningen bli erstattet med et system med stedsfrakttilskudd for inntransport av melk til meieri og for distribusjon av konsummelkprodukter. Stedsfrakttilskuddene vil bli finansiert innenfor prisutjevningen.

Omsetningsrådets sekretariat har laget en modell for geografiutjevning i tråd med opplegget som ble skissert i St prp nr 72 (1995-96). Tilskuddene forutsettes utbetalt med faste satser pr kommune uavhengig av hvor melka faktisk transporteres til eller distribueres fra. Det legges til grunn at modellen som iverksettes 1.7.97 er midlertidig. En nærmere gjennomgang av modellen, bla. distribusjonsdelen, vil bli foretatt høsten 1997.

For å gi meieriselskaper med tynt produksjonsgrunnlag og store avstander muligheter for en utbetalingspris til produsent på linje med meieriselskaper i mer konsentrerte produksjons-/forbruksområder innføres det et områdevis tillegg, differensiert etter 7 regioner. Størrelsen på tillegget fastsettes i første omgang som en sats pr liter ut fra eksisterende strukturmarginer. Det områdevise tillegget er ikke et generelt tillegg, men kompensasjon for tynt produksjonsgrunnlag og store avstander. Tillegget bør derfor være et nettojustert tillegg der det opereres med en nullsone der en har de beste betingelsene.

Midlertidig likviditetsforsterking i startfasen

Det nye utjevningssystemet skal være selvfinansierende. Alle kostnader vedrørende adminsitrasjon skal dekkes av utjevningsavgifter. I oppstartsfasen vil det likevel være behov for en midlertidig styrking av likviditeten i den nye utjevningsordningen som Omsetningsrådets sekretariat skal forvalte. Behovet for midlertidig tilførsel av likvide midler er anslått til inntil 30 mill kroner. Det foreslås at de nødvendige midler overføres fra kap 1150 post 74. Midlene forutsettes tilbakeført posten i forbindelse med neste års jordbruksoppgjør.

9.1.2 Markedsregulering og faglige fellestiltak i melkesektoren

Forsyningsplikt

De overordnede prinsippene for markedsreguleringen av melkesektoren ble fastsatt gjennom behandlingen av St prp nr 72 (1995-96) jordbruksoppgjøret 1996. Omsetningsrådet har gjennom de beslutninger som er gjort, det formelle ansvaret for å utforme de mer detaljerte retningslinjer for markedsreguleringen av melk og melkeprodukter.

Den 22. april d.å. vedtok Omsetningsrådet nærmere bestemmelser om forsyningsplikten. Ved etablering av anlegg for konsummelktapping (flytende produkter), skal Norske Meierier som markedsregulator supplere en uavhengig aktør i en periode på 3 år med et kvantum som tilsvarer det aktøren mottar fra egne leverandører. Etter etableringsperioden skal plikten for supplering av råvare begrenses i forhold til hva som er prognosert til normal leveranse fra egne leverandører. Til andre anvendelser enn konsummelk skal Norske Meierier ha forsyningsplikt til uavhengige aktører på en slik måte at disse stilles på lik linje med egne produksjonsmeierier.

Faglige fellestiltak

På bakgrunn av eksisterende administrativ og faglig kompetanse på området og antall medlemmer, mener partene det naturlig at NML fortsatt organiserer og finansierer husdyrkontrollen. De melkeprodusentene som leverer melk til frittstående meierier skal ha adgang til husdyrkontrollen på lik linje med de produsentene som leverer til samvirkemeieriene. Aktørene utenfor NML-systemet må selv velge om de vil stå for det lokale arbeidet med husdyrkontrollen eller om de vil kjøpe tjenestene av samvirke-meieriselskapet i området.

9.1.3 Nye avtalepriser for melk og melkeprodukter

Endring av prisbestemmelsene som følge av ny markedsordning

Som grunnlag for prisfastsetting og prisutjevning for melk og melkeprodukter fastsettes produktgrupper, representantvarer og målpriser som vist i tabell 9.1.1 og 9.1.2. Dette er en tilpasning av nåværende prisbestemmelser til ny markedsordning. Prisendringer som følger av økt ramme for avtaleåret 1997-98 er ikke innarbeidet her, men er vist i tabell 9.1.3.

Den nye markedsordningen innebærer at jordbruksorganisasjonene gjennom markedsregulering og prisnoteringer påtar seg å holde prisene på representantvarene i de ulike markeder i gjennomsnitt for året (1. juli-30. juni) på eller under de avtalte målpriser. Øvre prisgrense settes til målpris +8%. Prisbestemmelsene følges opp via følgende prisnoteringsgrunnlag:

• For flytende melkeprodukter (herunder kremfløte) skal noteringsprisgrunnlaget for målprisene være veid gjennomsnittspris for hele landet ved salg fra selskaper tilknyttet meierisamvirket.

• For øvrige melkeprodukter skal noteringsprisgrunnlaget for målprisene være Norske Meieriers engrosnotering i gjennomsnitt for hele landet.

For å utjevne råvareverdien av den melkeråvare som inngår i de ulike meieriprodukter, skal det fastsettes utjevningsavgifter og utjevningstilskudd. Utjevningsavgifter og utjevningstilskudd beregnes på grunnlag av egne produktkalkyler for de ulike representantvarer, ut fra den råvareverdi disse kalkylene viser, og skal innkreves fra eller utbetales til meieriselskaper for alle meieriprodukter i de respektive prisgrupper.

For andre meieriprodukter enn representantvarene vil beregnet råvareverdi i den aktuelle prisgruppe være utgangspunktet for prissettingen i markedet for å sikre at samlet markedsprisuttak i markedet ikke overstiger avtalens prisforutsetninger.

Innenfor prisutjevningsordningen finansieres følgende tiltak:

• Tilskudd til geitmelk

• Tilskudd til inntransport av melk til meieri og distribusjon av konsummelkprodukter

• Regionalt utjevningstilskudd

• Administrasjonskostnader (prisutjevningsordningen og kvoteordningen for melk)

Tilskuddet til geitmelk fastsettes i utjevningsordningen, slik at prisforholdet mellom kumelk og geitmelk opprettholdes på ønsket nivå. I 1996 var prisen på geitmelk 1,69 kr/liter høyere enn prisen på kumelk. Denne prisforskjellen vil bli videreført i avtaleåret 1997/98.

Forskrifter for prisutjevningsordningen for melk fastsettes av Landbruksdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Prisutjevningsordningen administreres av Omsetningsrådets sekretariat. Oppfølging av eventuell konkurransehemmende prisdiskriminering mellom produkter som ikke prisfastsettes i jordbruksoppgjøret, ligger til konkurransemyndighetenes ansvarsområde.

Prissetting på biprodukter

Kremfløte, smør og mysost er ikke egne produktgrupper i den nye utjevningen, men biprodukter fra produksjon av lettmelk (fløte, smør) og faste oster (mysost). Prisen på disse produkter er imidlertid viktig for prisforholdet mellom helmelk, lettmelk og skummet melk, og for å sikre en best mulig anvendelse av melk som råstoff. Prisen på mysost av kumelk er i tillegg viktig fordi mysost er hovedanvendelsen for geitmelk.

Følgende hensyn er etter departementets vurdering nødvendige å ivareta:

• Det skal lønne seg å anvende et biprodukt best mulig (utjevningen skal ikke «trekke inn» hele gevinsten ved den beste anvendelse).

• Det skal koste noe å ikke anvende et biprodukt (først og fremst myse).

• Det skal stimuleres til nye anvendelser av et biprodukt (utjevningen skal ikke «trekke inn» hele gevinsten).

Departementet mener derfor det er nødvendig at systemet ikke kompenserer fullt ut for ulikheter i anvendelsen av biprodukter, og avtalen er basert på dette.

Prisendringer for avtaleåret 1997/98

Prisuttak på melk på 206,4 mill kroner (jfr tabell 7.2.2) fordeles som vist i tabell 9.1.3.

9.1.4 Produksjonsnivå for melk

I drøftingene mellom Landbruksdepartementet og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om regelverket for kvoteordningene for 1997 ble produksjonsnivået for kumelk fastsatt til 1700 mill liter for perioden 1997-1999.

Produksjonsnivået for geitemelk er i St prp nr 72 (1995-96) fastsatt til 23 mill liter i 1997. Meierileveransen i 1996 var på 23,7 mill liter geitemelk. Mottaks- og markedsforholdene for geitemelk varierer i ulike deler av landet. I enkelte områder med geitemelkproduksjon finnes det ikke mottaksanlegg og melken blir således ikke foredlet til produkter for salg. I andre områder er det underskudd på geitemelk til foredlingsanleggene. Det er et mål at all geitemelkproduksjon foredles til produkter for salg. Dette er søkt tatt hensyn til ved at det i ordningen med kjøp og salg av melkekvoter bare kan kjøpes kvote i geografiske områder som har naturlig tilknytning til meierianlegg med geitemelksanvendelse, herunder anlegg for lokal foredling. Partene er enige om å avvente erfaringene med denne ordningen før nye endringer i produksjonsnivået for geitemelk vurderes, og at nivået settes til 23 mill liter også for 1998.

9.1.5 Kjøp og salg av melkekvoter

For å tilpasse produksjonen er kvotene på det enkelte bruk redusert. Undersøkelser har vist at produksjonskapasiteten på det enkelte bruk er dårlig utnyttet. Det vil gi god økonomisk gevinst for aktive produsenter å kunne ta ut denne ledige kapasiteten til melkeproduksjon. Det vil bidra positivt til å redusere enhetskostadene i melkeproduksjonen. På denne bakgrunn ble det i jordbruksoppgjøret 1996 vedtatt å gjennomføre en ordning med kjøp og salg av melkekvoter. Ordningen administreres av Styringsgruppa for kvoteordningen. Det er gjennomført en innmeldingsrunde og omfordelingen av kvotene vil være gjeldene fra 1. juli 1997.

Det er lagt opp til et relativt enkelt regelverk med minst mulig administrasjon. Det er ikke lagt opp til en vurdering og «behovsprøving» av kjøperne. Målsettingen med ordningen har vært at alle aktive produsenter skal kunne utnytte ledige kapasitet og gjennom det styrke inntektsmulighetene. Alle som ønsker å kjøpe, og oppfyller de generelle kravene til areal, får kjøpe kvote. Brukere med en historisk kvote på mer enn 130 000 liter, kan kjøpe seg opp til høyeste nivå på den historiske kvoten. Andre kan kjøpe opp til maksimalt 130 000 liter. Med dette er et enkelt regelverk kombinert med prioritering av familiebruksstørrelsen.

I Næringskomiteens Innst S nr 287 (1995-96) om jordbruksoppgjøret 1996 heter det « Unge brukere som overtar gårdsbruk bør ha spesielle oppmerksomhet ved tildelingen.»Unge brukere (under 35 år) som nettopp har tatt over bruket er prioriterte i ordningen ved at de kan søke om kjøp av inntil 30% av sin inneværende kvote, andre er begrenset til å melde interesse for maksimalt 20% av sin kvote.

I Næringskomitenns innstilling ber flertallet videre om at det med bakgrunn i « målsettingen om bosetting og aktiv jordbruksdrift over hele landet»,blir «..utarbeidet et regelverk slik at en unngår skjev fordelinger i forhold til dagens produksjon. Dette flertallet ber om, på en hensiktsmessig måte, å bli orientert om regelverket om omfordeling av melkekvoter».

Departementet mener en gjennom en inndeling i 9 regioner, med kjøp og salg av melkekvoter innen hver region opprettholder den regionale fordelingen av dagens produksjon. Regioninndelingen er, som resten av regelverket fastsatt etter konsultasjoner med Norges Bondelag og Norsk- Bonde og Småbrukarlag, og hvor Norges Bondelag er enig i utformingen av regelverket. Regioninndelingen for kumelk er som følger:

1. 1.

   Sone 1 i areal og kulturlandskapstillegget og sone 3 med unntak av de kommunene i Rogaland som hører til denne sonen. (Fylkene Østfold, Vestfold og Akershus og flatbygdene i Oppland, Hedmark, Buskerud og Telemark)

2. 2.

   Resten av Oppland, Hedmark og Buskerud (de områdene som er i sone 5) og kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Røros, Holtålen, Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag og Meråker i Nord-Trøndelag.

3. 3.

   Resten av Telemark sammen med Agderfylkene og kommunene Eigersund, Lund og Sokndal i Rogaland.

4. 4.

   Kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand Bjerkreim og Gjesdal iRogaland.

5. 5.

   De delene av Rogaland som er i sone 5, med unntak av kommunen Eigersund, Lund og Sokndal og fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane (sone 5) og alle kommunene i Møre og Romsdal sør for kommunene Aukra, Midsund, Vestnes og Rauma.

6. 6.

   Kommunene Aukra, Midsund, Vestnes og Rauma og alle kommunene nord for disse i Møre og Romsdal samt kommunene Agdenes, Snillfjord, Hitra, Frøya og Hemne fra Sør-Trøndelag.

7. 7.

   Sone 4 (Flatbygdene i Trøndelag) og Nord-Trøndelag med unntak av Meråker.

8. 8.

   Nordland og Troms unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.

9. 9.

   Kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms og hele Finnmark.

I tabell 9.1.4 er resultatet av første runde med kjøp og salg av kumelkkvoter vist, denne viser totalt antall produsenter, antall produsenter som har solgt kvote, antallet som har solgt kvote i prosent av det totale antall produsnter i regionen, total kvotemengde i regionen, solgt mengde, og solgt mengde i prosent av totale kvotemengden i regionen.

I alle regionene tyder foreløpige tall på at etterspørselen er større enn tilbudet.

Når det gjelder geitmelk, er landet delt i to regioner, med de tre nordligste fylkene i en region. For å sikre at strst mulig del av geitmelka foredles til prdukter for salg, kan kjøp av geitmelk kvote bare foregå innenfor geografiske områder som har naturlig tilknytning til meierianlegg med geitmelksanvendelse, herunder anlegg for lokal foredling. Tabell 9.1.5 visere resultat av første runde med kjøp og salg av geitmelkkvoter.

Departementet legger til grunn, som arbeidsgruppa som utredet regelverk for ordningen foreslo, at det gjennomføres en kjøp- og salgsrunde i løpet av høsten 1998, med omfordeling av kvotene fra 1. januar 1999. Departementet vil komme tilbake med en mer detaljert rapportering om første kjøp- og salgsrunde i budsjettproposisjonen høsten 1997.

9.1.6 Skatt ved salg av bruk med melkekvote

Innføringen av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter har reist spørsmål om skattleggingen ved salg av melkekvoten og gårdsbruk med melkekvote.

Etter skatteloven § 43 annet ledd bokstav c gis det skattefritak ved realisasjon av «alminnelige gårdsbruk eller skogbruk» når realisasjonen finner sted eller avtales mer enn 10 år etter ervervelsen. Spørsmålet om skattlegging ved salg av melkekvote har ikke vært aktuelt tidligere. Kvoten har vært betraktet som en del av landbrukseiendommen og har ikke har hatt noen eksplisitt verdi. Etter innføringen av omsettelige melkekvoter er det større grunn til å betrakte kvoten som et selvstendig formuesobjekt. Gevinst ved realisasjon av slike formuesobjekter faller utenfor skattefritaket i skatteloven §43 annet ledd. Ved realisasjon av bruk med melkekvote kunne dette medført skatteplikt for den del av gevinsten som falt på kvoten. Dette ville i så fall være en utilsiktet virkning ved omfordelingsordningen. Omfordelingsordningen har gitt kvoten en eksplisitt verdi, men har ikke medført endringer i einedommenes bruksverdi eller ført til andre verdiendringer knyttet til bruket. Intensjonen med innføringen av en ordning med kjøp og salg av melkekvoter var ikke å øke skattebyrden ved omsetning av jordbrukseiendommer, men å gjøre det mulig for aktive melkeprodusenter å utnytte kapasiteten bedre, å øke inntektsmulighetene og oppnå samfunnsøkonomisk gevinst.

Skatteplikten ville være en utilsiktet virkning av omfordelingsordningen. Etter Regjeringens syn er det uheldig at det innføres skatteplikt på gevinst på melkekvoten som realiseres sammen med bruket. Finansdepartementet vil derfor i forbindelse med skatteopplegget 1998 fremme forslag om endring i skatteloven, slik at gevinst ved realisasjon av melkekvote samme med bruket, ikke blir skattepliktig. Dette vil også måtte få virkning for realisasjon av bruk med melkekvote i 1997.

9.1.7 Lokal foredling av melk hos produsent

I forbindelse med revisjonen av forskriftene for pristilskuddene på melk mener departementet det bør åpnes for at det kan gis unntak fra leveringsplikten for en del av melken innenfor kvoten med sikte på å fremme egen videreforedling og salg (avregnet fra produsent) i tråd med målsettingen for næringsutvikling innen landbruket. Det legges opp til at denne ordningen kan gjelde både ku- og geitemelk. I dag gjelder ordningen bare geitemelk og under forutsetning av at all melk blir nyttet til lokal foredling hos produsent. En forutsetning for en slik ordning må være at det kan etableres et tilfredsstillende kontrollsystem for kvote- og tilskuddsordningene.

9.1.8 Meieriselskapsloven

I St prp nr 72 (1995-96) om jordbruksoppgjøret 1996 ble det vist til at någjeldende meieriselskapslov er fra 1936, og at den i likhet med omsetningsloven ble utformet ut fra situasjonen på den tid (s. 47). Det ble videre fremhevet at de foreslåtte endringer i markedsordningen for melk ville legge til rette for en prinsipielt sett tilsvarende struktur på meierisektoren som på de øvrige sektorer i jordbruket (kjøtt, egg m.v.). Ut fra dette ble det varslet at Landbruksdepartementet ville fremme forslag om å oppheve någjeldende meieriselskapslov.

På bakgrunn av Ot prp nr 5 (1996-97) om endringer i omsetningsloven og meieriselskapsloven, vedtok Stortinget i desember 1996 å oppheve meieriselskapsloven §§ 5 t.o.m. 7. I proposisjonen (under kap 5.4) viste Landbruksdepartementet til at de selskapsrettslige bestemmelsene i §§ 2 t.o.m. 4 ikke hadde noen direkte sammenheng med innføringen av den nye markedsordningen for melk. Departementet fant det derfor riktigst å vente med en opphevelse av disse bestemmelsene til det var nærmere avklart hvilke endringer Justisdepartementets aksjelovsrevisjon brakte med seg.

Hovedgjennomgangen av aksjelovgivningen er nå på det nærmeste sluttført. Landbruksdepartementet vil derfor fremme forslag om å oppheve resterende bestemmelser i meieriselskapsloven.

9.2 Korn- og kraftfôrpolitikken

I samsvar med Stortingets behandling av St prp nr 8 (1992-93) har prisene på korn og kraftfôr blitt redusert i jordbruksoppgjørene. Det er en nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, forutsetning for lavere priser på husdyrprodukter. Gjennom økninger i arealtillegg er nedgangen i kornpris delvis kompensert.

9.2.1 Erfaringer og vurderinger av markedsordningen for korn

Ny markedsordning for korn trådte i kraft 1. juli 1995. Den nye markedsordningen innebar en avvikling av importmonopolet for korn og andre råvarer til kraftfôr, og samtidig en deregulering av annenhåndsomsetningen av norsk og importert korn samt kraftfôrråvarer. En regulert førstehåndsomsetning ble videreført gjennom at statens kjøpeplikt for norsk korn ble opprettholdt. Virkemiddelsystemet for øvrig ble utformet slik at hovedelementene i korn- og kraftfôrpolitikken ble videreført.

Den nye markedsordningen har i hovedsak virket i tråd med intensjonene. Markedsordningen som sådan synes ikke å ha endret hverken produksjonsomfang eller struktur i norsk kornproduksjon til nå. Hovedeffekten av endringene i markedsordningen synes først og fremst å være en økt konkurranse om omsetning av det norskproduserte kornet. Praktiseringen av kjøpeplikten har sikret at produsentene har oppnådd de kornpriser som er fastsatt i jordbruksoppgjøret. De fleste norske kornprodusenter har neppe registrert endringer som følge av omleggingen av markedsordningen.

En har imidlertid ikke fått erfaring med alle sider ved dagens markedsordning for korn. Dette gjelder for eksempel situasjoner med balanse eller overskudd av norskprodusert korn. Kornsesongene 1995/96 og 1996/97 har begge vært preget av et underskudd av norsk korn i markedet.

Kombinasjonen av en deregulert annenhåndsomsetning og en regulert førstehåndsomsetning kan være problematisk i forhold til målsettingene som ligger til grunn for markedsordningen. Spesielt knytter dette seg til mulighetene for et misforhold mellom prisdannelse i første- og annenhåndsomsetning. Dette har i liten grad vært et problem, først og fremst på grunn av aktørenes lojalitet i forhold til ordningen.

Det tollbaserte importvernet har som formål å sikre avsetningen av norskprodusert korn til priser fastsatt i jordbruksoppgjøret. Tollsatsene for korn er fastsatt slik at importert korn blir brakt opp på et marginalt høyere prisnivå enn norskprodusert korn. Denne tollmarginen ble med virkning fra 1. mars 1996 redusert til 5 øre/kg for fôrkorn og 10 øre/kg for matkorn fordi den høyere marginen som ble beregnet tidligere resulterte i høyere kraftfôrpriser i underskuddsområdene enn i overskuddsområdene.

Partene er enige om at en partssammensatt arbeidsgruppe skal foreta en gjennomgang av markedsordningen for korn, med sikte på å vurdere hvordan ordningen har fungert i forhold til forutsetningene som lå til grunn ved omleggingen. Gjennomgangen skal også omfatte en vurdering av statens kjøpeplikt, og være sluttført før jordbruksforhandlingene i 1998.

9.2.2 Opplegg for avtaleperioden 1997/98

Frakttilskuddsordningene

Det foreslås en økning på 10 mill kroner til mellomfraktordningen for å kompensere for økte kostnader ved mellomfrakt av korn fra overskuddsområder til underskuddsområder.

Prisnedskrivingstilskudd

Prisnedskrivningstilskuddet ble i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 1996 redusert med 10 øre pr kg til gjennomsnittlig 35 øre pr kg norsk korn. Ut fra kostnadsforholdene i markedet er det grunn til å anta at tilskuddet fremdeles er mer enn tilstrekkelig til å sikre at kornomsetningen skjer over markedsordningen for korn. Det foreslås ingen endring i prisnedskrivningsbeløpet.

Termintillegg og leveringsmønster

Terminprissystemet for korn har stort sett fungert som forutsatt. Tollsatsene for korn, mel og kraftfôr trappes opp fram til og med 31. august for å kompensere for påløpne lagrings- og kapitalkostnader på norsk korn i omsetningsleddene frem til neste kornsesongs begynnelse. Det styrte prisfallet ved overgangen til ny sesong som terminprisordningen bidrar til, gjør det forretningsmessig lite lønnsomt å ha større lagerbeholdning enn absolutt nødvendig ved sesongskifte 1. september. En av erfaringene med systemet er også at omsetningsleddene har redusert sine kommersielle lagre fram mot denne datoen. Dette har konsekvenser for beredskapssituasjonen, i og med at registreringsdatoen for beredskapsbeholdningene er 1. juli. Statens Kornforretning har derfor måttet gå inn med tiltak for å sikre at kornbeholdningen 1. juli er i samsvar med Stortingets forutsetninger.

Innføring av terminpriser ved jordbruksoppgjøret i 1995 innebar om lag en halvering av tidligere lagringsgodtgjørelse. Leveringsmønsteret de to siste kornsesongene har likevel i liten grad avveket fra tidligere sesonger. Det forslås ingen endringer i prissystemet for korn i årets jordbruksoppgjør.

Beredskap

Beredskapsordningen foreslås videreført slik som vedtatt i St prp nr 61 (1994-95).

Forslag til endringer i produsentprisene for korn

Det foreslås en økning på 1 øre/kg i produsentprisene for hvete, rug og bygg.

Areal- og kulturlandskapstillegg korn

Det foreslås at satsene for areal- og kulturlandskapstillegg for korn økes med 7 kr/dekar i sone 1-3 og 9 kr/dekar i sone 4-7. I tillegg foreslås en engangsutbetaling på 8 kr/dekar i 1997, og 7 kr/dekar i 1998.

Refusjon for toll/avgift på kraftfôr til pelsdyr

Refusjonsordningen for toll/avgift på kraftfôr til pelsdyr skal medvirke til at pelsdyrnæringens utgifter til kraftfôr til norsk pelsdyrfôr følger verdensmarkedets priser. Hvert år utbetales det et beløp som svarer til differansen i prisen mellom norsk korn og tilsvarende importert korn eksklusiv toll for den kraftfôrmengden som pelsdyrnæringen nytter. Refusjonssatsene blir beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket.

Beløpet utbetales etterskuddsvis av Landbruksdepartementet direkte til Norges Pelsdyralslag som foretar den videre fordeling i henhold til forskrift. En viss andel av de refunderte midlene overføres hvert år direkte til Norges Pelsdyralslag og har blitt benyttet til markedsmessige og faglige tiltak. Denne andelen fastsettes i forbindelse med Jordbruksoppgjøret. Det resterende beløp innenfor ordningen skal utbetales direkte til pelsdyroppdretterne som en sats pr levert skinn. De siste årene har det utbetalte refusjonsbeløpet vært lavere enn det beløpet som maksimalt kan holdes tilbake av Norsk Pelsdyralslag, slik at det ikke er utbetalt noe til pelsdyroppdretterne.

I tillegg til refusjonen for toll/avgift på kraftfôr gis refusjon for den høyere pris på slakteavfall som følger av toll/avgift på kraftfôr og importert slakteavfall. Dette beløpet fordeles til de enkelte fôrkjøkken i samsvar med forbruket av slakteavfall.

9.3 Kjøtt og egg

9.3.1 Markedsregulering og felles faglige tiltak/opplysningskontorene

I Innst S nr 287 (1995-96) fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 1996 vedrørende egg- og fjørfebransjen heter det:

«Komiteens flertall,.., ber om at det blir vurdert om markedsreguleringen kan overtas av det enkelte slakteri/pakkeri i et forpliktende samarbeid med sine produsenter. Den korte produksjonssyklusen, et begrenset antall produsenter og få slakterier/pakkerier gjør dette etter flertallets mening mulig å tilpasse produksjonen til markedet».

Departementet har vurdert en slik løsning både gjennom den arbeidsgruppe som utredet markedsreguleringen før jordbruksoppgjøret i fjor og på nytt i forkant av årets oppgjør. Etter departementets syn er det vanskelig å finne en praktisk løsning som samtidig oppfyller mål om stabile priser for produsentene og hensynet til effektiv konkurranse i markedet. Et forpliktende samarbeid om markedsreguleringen mellom de enkelte grossister og deres leverandører vil innebære en løsning med kontraktsproduksjon. Dette vil etter departementets syn innebære en betydelig strengere etableringsbegrensning enn i dag, og at markedsreguleringsfunksjonen ikke vil kunne ivaretas på en slik måte at betydelige prissvingninger i markedet unngås.

Dersom samvirke ikke skal kunne ha en markedsregulatorfunksjon, kan det heller ikke forventes at den forpliktende del av jordbruksavtalebestemmelsen om ansvar for markedsprisuttak og mottaksplikt og forsyningsplikt kan videreføres for disse produksjoner. Det vil i praksis innebære en avvikling av markedsreguleringen. Mottaksplikten bidrar til å sikre brukerne avsetning for deres produkter og muliggjør en geografisk fordeling av produksjonen. Med avvikling av reguleringen og mottaksplikten kan fjørfebransjen i stor grad bli en næring hvor det er vanskelig for nye produsenter til å starte opp produksjon. Eksklusive leveringsrettigheter med eggpakkeri/fjørfeslakteri kan bli en etableringssperre innen sektoren.

Spesielt for eggproduksjon har man bla. pga produksjon av foreldredyr en så lang produksjonssyklus at det vil være vanskelig å nytte kontraktproduksjon som eneste regulering av tilbud i forhold til etterspørsel. En produksjonsregulering alene vil derfor neppe kunne klarere markedet til enhver tid, og det må forventes større prissvingninger i markedet. Departementet vektlegger også at markedsreguleringen gjør det mulig å jamne ut sesongmessige og geografiske forskjeller i produksjonen av egg og fjørfekjøtt.

Når det gjelder billigsalg av kylling, vil det vurderes en endring av retningslinjene for dette ut fra den gjennomgang Omsetningsrådet vil foreta av billigsalget i januar 1997. Med bakgrunn i de ovennevnte momenter er partene enige om at en ikke bør avvikle det nåværende markedsreguleringssystem for egg- og fjørfekjøttbransjen.

I Innst S nr 287 (1995-96) sies det også:

«Flertallet understreker at en fortsatt omsetningsavgift for å finansiere felles tiltak og opplysningsvirksomhet, bør legge til grunn at denne virksomheten må skje i en friere og mer selvstendig stilling i forholdet til Norske Eggsentraler, og at regelverket for styring av virksomheten utformes for å sikre likeverdighet mellom Norske Eggsentraler og private aktører.»

Tilsvarende føring ble også lagt for kjøttsektoren. Markedsaktørene innen henholdsvis kjøttbransjen og egg/fjørfekjøttbransjen i fellesskap har i forståelse med Landbruksdepartementet søkt å utarbeide en løsning vedrørende faglige tiltak/opplysningskontorene som tilfredsstiller de krav næringskomiteen har satt. Departementet har i april 1997 blitt orientert om at organisasjonene innen kjøttbransjen ikke er kommet til enighet på dette området. En har tidligere blitt informert om at det heller ikke er oppnådd enighet innen fjørfesektoren vedrørende felles faglige tiltak/Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

Virksomheten innenfor denne sektor er finansiert av omsetningsavgiftsmidler og er under Omsetningsrådets ansvarsområde. Det er etter Landbruksdepartementets vurdering nødvendig å gjennomgå de organisatoriske løsninger på dette felt, både for å ivareta de ulike markedsaktørers interesser knyttet til innsyn og innflytelse, og ikke minst for å sikre en størst mulig målretting og effektivitet i den faglige virksomheten og opplysningsvirksomheten samlet sett.

På dette grunnlag foreslås det at det nedsettes en arbeidsgruppe for å utrede organiseringen av de felles faglige tiltak og opplysningsvirksomheten. Gruppen skal på fritt grunnlag vurdere spørsmålet om samordning av de bransjevise opplysningskontorene og Stiftelsen Godt Norsk for å få en mer samordnet, kostnadseffektiv og slagkraftig aktivitet.

9.3.2 Grunntilskudd for slakt

I henhold til forskriften for grunntilskudd for slakt kan Fraktkontoret for slakt i samråd med Norsk Kjøtt, som et ledd i markedsreguleringen, variere tilskuddssatsene gjennom året eller omfordele tilskudd mellom de ulike kjøttslag. Deler av grunntilskuddet kan også disponeres til markedsregulerende tiltak med unntak av eksport. Det er forutsatt at justering/disponering foretas slik at de veide gjennomsnitt ikke overskrider tilskuddssatsene fastsatt ved jordbruksoppgjøret. Når det gjelder adgangen til å avsette deler av grunntilskuddet til markedsregulerende tiltak, så har Norsk Kjøtt ikke benyttet denne i de senere år.

Hovedformålet for grunntilskudd for slakt er å styrke inntekten til brukere med storfe, sau/lam eller geit/kje. For å få en effektiv tilskuddsforvaltning bør en generelt være tilbakeholden med å tillegge de ulike tilskuddsordninger flere formål. En vil da også oppnå en langt bedre mulighet til å evaluere effekten av de ulike virkemidlene under jordbruksavtalen. Dette er markert som et viktig element i det nye økonomireglementet for staten. Prinsipielt bør pristilskudd kun ha som formål å styrke inntekten i den aktuelle produksjon, og ikke tilleggsformål som i dette tilfelle, markedsregulering og leveransestyring.

Departementet foreslår at den nåværende adgangen for Norsk Kjøtt til å variere satsen for grunntilskudd for slakt gjennom året i samråd med Fraktkontoret for slakt oppheves fra 1. januar 1998. Departemenet vil i samråd med jordbruksorganisasjonene, Omsetningsrådet og markedsregulator, søke å komme fram til et alternativt system som gir en mer samordnet forvaltning av markedsreguleringen på kjøtt, og som tilfredsstiller de nye krav til statlig økonomiforvaltning. I den forbindelse bør det vurderes å innføre tilsvarende system med variabel omsetningsavgift som det som gjelder for svinekjøtt også for de øvrige kjøttslagene. Bruk av grunntilskuddet til å påvirke leveransene av slakt rundt telledatoene for produksjonstillegg er aktuelt å gjennomføre etter en på forhånd fastlagt differensiering av satsene gjennom året.

Partene er enige om å drøfte utformingen av grunntilskuddet for slakt i fase 2 av forhandlingene.

9.4 Markedsordning for grønne produkter

9.4.1 Satsings- og utviklingsområder innen grøntsektoren

Markedssituasjonen i deler av fruktnæringen har de senere årene vært preget av overkapasitet og overproduksjon. Departementet mener det er behov for en videreføring av arbeidet med en bedre tilpasning av produksjonen til produkter med større markedspotensiale, både nasjonalt og internasjonalt. Grøntsektoren er den sektoren som gjennomgående har best forutsetninger for å konkurrere internasjonalt. Økt eksport vil bidra til å øke den totale verdiskapningen i landbrukssektoren. Det er en målsetting å stimulere og styrke grøntsektoren gjennom FoU-innsats, markedsfremmende- og kvalitetsfremmende tiltak i tillegg til investeringsstøtte.

Departementet mener det er viktig å legge til rette for utvikling av spesialisert planteproduksjon for brukere som ønsker å drive bruket som eneste arbeidsplass også i de sentrale jordbruksområder.

Det er ekspansjonsmuligheter av enkelte frukt-, bær- og grønnsakslag både for det norske marked og for eksport. Departementet ser det som viktig at markedsmulighetene utnyttes bedre nasjonalt og internasjonalt. De pågående artikkel 19 forhandlingene med EU skal bidra til å bedre adgangen til EU-markedet for norsk landbruk og næringsmiddelindustri.

Fra EUs side utnyttes de tollfrie kvotene inn til Norge fullt ut. Norges tollfrie EØS-kvoter for blomkål, brokkoli, kinakål, moreller, plommer og jordbær er i liten grad utnyttet. Oppbygging av eksportmarkeder er et arbeide av langsiktig karakter. Midler til eksportfremmende tiltak gis over Konkurransestrategiene for norsk mat, jfr kapittel 10.7.5.

Prisene som har vært oppnådd på eksportmarkedet har vært tilfredsstillende for enkelte norske grøntprodukter, og responsen fra mottakerne god. I perioder har en ikke klart å dekke etterspørsel etter norske jordbær. Gjennom det nylig etablerte Felleskontoret for grønt eksport er det etablert et bransjesamarbeid mellom grøntgrossister som vil kunne styrke slagkraften på eksportmarkedet. Moreller er blant norske produkt med markedspotensiale. Fra 1997 kan det gis støtte til planting og dekking av morellfelt for å bidra til å sikre produktkvaliteten, jfr kapittel 10.2.

Innenfor rammen av BU-midlene er det øremerket 20 mill kroner for 1997 til områder innenfor jord- og hagebruk, inklusiv grøntsektoren med markedsmuligheter og potensiale for ekspansjon. Det foreslås å øke denne ordningen med 5 mill til 25 mill kroner, jfr kapittel 10.2.1.

For videre utvikling i grøntsektoren legger departementet vekt på å styrke koplingen mellom produsentene, omsetningsleddet og FoU-miljøene for gjennom samarbeid å identifisere problemområder i ulike deler av verdikjeden. Statens Landbruksbank har etablert bransjegrupper for blant annet jordbær, moreller og plommer, bringebær og bjørnebær, sopp, juletre/pyntegrønt, molter, frilandsgrønnsaker og veksthusgrønnsaker. Utvikling av nye sorter og kvalitetsproduksjon er strategisk viktige satsingsområder, som finansieres bla. over Konkurransestrategier for norsk mat.

Målprisene skal gi grøntprodusentene anledning til å ta ut rimelige markedsinntekter, samtidig som forbrukerne sikres produkter til forsvarlige priser. Det er derfor viktig at målprisene står i et riktig forhold til hva som kan tas ut i markedet uten å skape uheldig produksjonspress. Partene er enige om å vurdere utformingen av målprisbestemmelsene, herunder utvalg av representantvarer, og prisnoteringene på grøntsektoren foran fase 2 av forhandlingene. Situasjonen ved overgang til ny sesong skal vurderes spesielt, med sikte på å sikre mulighetene for norsk tidligproduksjon.

Partene er enige om at målprisene kan økes innenfor en ramme på 6% (ca. 52 mill kroner).

Partene vil understreke at det framover i tid kan være nødvendig å styrke den offentlige innsatsen med å bekjempe og forebygge farlige skadegjørere i planteproduksjonen. Arbeidet vil bli gjennomført innenfor rammen av EØS-avtalen. Siktemålet med arbeidet vil være å opprettholde og på flere områder forbedre plantehelsesituasjonen i Norge. Tiltakene vil videre kunne styrke norsk produksjons konkurransekraft både direkte og indirekte. Partene er enige om å få etablert en erstatningsordning for de tap produsentene kan få som følge av offentlige pålegg. Partene er enige om at det skal gjennomføres drøftinger mellom jordbruksorganisasjonene og myndighetene om hvilke plantesykdommer som skal underlegges ordningen, samt aktuelle tiltak og kontrollordninger. Det overføres 5 mill kroner fra «Lager- og tørkefondet» til kap 1150 post 77.05 til ordningen. Det vil i tillegg trolig være behov for å få utviklet og etablert hensiktsmessige forsikringsordninger i samarbeid med forsikringsbransjen.

9.4.2 Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og grønnsaker

Ved Stortingets behandling av St prp nr 72 (1995-96) ble det vedtatt forenklinger i ordningene med distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og grønnsaker. Partene er enige om å følge opp de foreslåtte endringene.

Frukt

I St prp nr 72 (1995-96) og i næringskomiteens innstilling til denne ble det påpekt at det ikke skal utbetales distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt som går til pressing fordi det ikke er avsetningsmuligheter for den i konsummarkedet. Departementet mener det er viktig med en bedre tilpasning av produksjonen til markedsbehovet. På bakgrunn av dette er regelverket endret slik at distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt avgrenses til det volum som faktisk omsettes i konsummarkedet.

Frilandsgrønnsaker

I samsvar med St prp nr 72 (1995-96) er partene er enige om at distrikts- og kvalitetstilskuddet til enkelte frilandsagrønnsaker legges om til et arealtilskudd og utvides til å dekke alle frilandsgrønnsaker. Formålet med omleggingen er å stimulere til en mer differensiert grønnsakproduksjon i samsvar med forbrukernes etterspørsel.

Arealtilskuddet samordnes med det ordinære areal- og kulturlandskapstillegget. For å gi produsentene tid til å tilpasse sin produksjon, er det lagt opp til at omleggingen skal skje over 2 år. Halvparten av distrikts- og kvalitetstilskuddet for frilandsgrønnsaker legges om til et arealtilskudd fra og med kommende avtaleår, og den resterende halvpart fra avtaleåret 1998/99. Satsene for arealtilskudd er differensiert mellom distrikter slik at distriktsdifferensieringen blir opprettholdt på samme nivå som tidligere. Vedrørende en midlertidig ordning med frakttilskudd for konservesblomkål vises det til kapittel 10.4.5.

9.4.3 Areal- og kulturlandskapstilskudd i grøntsektoren

Det legges opp til en økning i satsene for areal- og kulturlandskapstillegget og en økning i støtteberettiget areal for poteter, frilandsgrønnsaker, frukt og bær. Formålet er å styrke økonomien i grøntsektoren. Det vises til kapittel 10.5.3 og fordelingsskjema i vedlegg 2, hvor satsendringene er nærmere beskrevet.

9.4.4 Potet

Bevilgningen til markedsordningen for potet omfatter: kvalitetstillegg, distriktstilskudd for Nord-Norge, opplysningsvirksomhet og administrasjon inkl. kontroll.

I St prp nr 72 (1995-96) om jordbruksoppgjøret 1996 ble det foreslått at kvalitetstillegget skulle oppheves fra tidligst 1.7.97. Etter Innst S nr 287 (1995-96) om jordbruksoppgjøret 1996, skal kvalitetstillegget avvikles fra 1.7.97.

Grunnlaget for avviklingen av tilskuddet er at det bør overlates til bransjen og markedet å etterspørre og betale for ulike kvaliteter i matpotetmarkedet. Det vil i større grad kunne sikre en prisgradering og et tilbud som er i samsvar med markedets behov. Kvalitetstillegget har vært rettet mot produsent, og leveransene av potet til engrosleddet holder generelt en god kvalitet. I omsetningsleddene er kvaliteten mer varierende og det er der omlag 60% av skadene på poteter oppstår. Kvalitetstillegget har derfor i relativt liten grad bidratt til god kvalitet på matpotet til forbruker.

Etter forslaget om avvikling av kvalitetstillegget for potet vil det statlige engasjementet for å sikre potetkvaliteten være avgrenset til Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og merkeordningen Godt Norsk. Når det gjelder KSL, vil dette først bli implementert i løpet av 1998. Videre har bransjen i samarbeid med Stiftelsen Godt Norsk gjennomført en utredning av rammebetingelsene for potetmarkedet med sikte på en mer forbrukerrettet omsetning. En rapport med forslag har vært på høring. Flere av forslagene vil kreve noe tid for tilpasning både hos bransjen og til utforming av nytt regelverk.

Det foreslås ut fra forannevnte at bevilgningen til markedsordningen for poteter reduseres med 28,2 mill kroner fra 61,2 til 33 mill kroner for kommende avtaleperiode. Reduksjonen i kvalitetstilskuddet kompenseres gjennom økning av målpris for potet med 8 øre/kg. I tillegg foreslås en prisøkning på 6 øre/kg.

Landbruksdepartementet vil revidere kvalitetsforskriftene for poteter med sikte på å styrke kvalitetsarbeidet fram til forbruker. Det tas sikte på at ny forskrift skal kunne tre i kraft fra produksjonssesongen 1998. For å sikre forbrukerne poteter med god kvalitet vil en også vurdere mulige tiltak som kan redusere forringelse av kvaliteten i omsetningsleddet. En vil i denne sammenheng også vektlegge de tiltak som er iverksatt i regi av Stiftelsen Godt Norsk vedrørende potetomsetning og kvalitet.

Ved omleggingen av markedsordningen for poteter vil en også vurdere den framtidige forvaltningen av tilskudds- og markedsordningene i jordbruket, med tanke på en mer samordnet organisering. Landbruksdepartementet vil på dette grunnlaget vurdere den framtidige organisering av Markedskontoret for poteter, og tar sikte på at Markedskontorets oppgaver og personale overføres til Landbrukets Priscentral og/eller Statens Kornforretning senest fra produksjonssesongen 1998.

9.5 Miljøvirkemidler

Næringsvirksomhet skal kombineres med hensynet til natur, kultur og miljø med sikte på bærekraftig produksjon og forvaltning av ressursene. Miljøinnsatsen skal være i samsvar med internasjonale og nasjonale rammebetingelser. Miljøhensyn inngår som en integrert del av landbrukspolitikken. På områder med behov for særskilt miljøinnsats er det satt i verk spesielle økonomiske virkemidler som er samordnet med de øvrige virkemidlene.

Miljøvirkemidlene gjennomgås og vurderes årlig og vil i økende grad settes inn samordnet i tiltaksplaner. Miljøverndepartementets virkemidler vil i økende grad integreres i slike planprosjekter.

Det er lagt opp til å øke og effektivisere miljøinnsatsen. Ressursinnsats rettet mot økologisk landbruk, kulturlandskap og endret jordarbeiding økes. Innsatsen for biologisk mangfold og dyrevern styrkes både ved økt ressursinnsats og ved økt samordning av innsatsen. Arbeidet med å redusere forurensningene skal effektiviseres ved å legge tilrette for omfattende samordning av aktuelle tiltak i nedbørsfelt til forurensede vassdrag.

Følgende beløp foreslås avsatt i jordbruksoppgjøret 1997 under de enkelte ordninger, mill kr:

Virkningene av miljøtiltakene i jordbruket er nærmere omtalt under kapittel 5.8.

9.5.1 Utviklingsstrategier

Areal- og ressursforvaltning og biologisk mangfold

Bruken av jordbruksarealet og skjøtsel av kantsoner m.v. er avgjørende for opprettholdelse av kulturlandskapet. Areal- og kulturlandskapstilskuddene er effektive virkemidler for å sikre fortsatt drift av jordbruksarealer som er en forutsetning for opprettholdelse av et åpent kulturlandskap. Kravene til bevaring av landbrukets kulturlandskap skal gjennomgås i 1997.

Økologisk landbruk

Det legges vekt på tiltak for å utvikle og øke primærproduksjonen og øke den andel som markedsføres som økologiske produkter slik at det blir bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Som et ledd i dette satses det på et bredt spekter av tiltak. Detaljert omtale er gitt kapittel 9.6.

Forurensning og miljøbelastninger

Stagnasjonen i resultatutviklingen de senere årene i arbeidet for å redusere forurensningen fra jordbruket, medfører at innsatsen må effektiviseres. Strategien for å stimulere til en bedre resultatutvikling er mindre fokus på enkelttiltak og en mer samordnet vektlegging av de aktuelle tiltakene i nedbørsfelt til forurensede vassdrag. Som ledd i et slikt opplegg vil det bli utarbeidet tiltaksplaner for nedbørsfeltene. Planene skal utløse tiltak der behovet for å redusere forurensningene er størst. De mest aktuelle tiltakene vil være økt overgang til endret jordarbeiding, bruk av fangvekster ved dyrking av korn og grønnsaker, anlegg av fangdammer, vegetasjonssoner og graskledde vannveier. Storskalaforsøk, demonstrasjonsprosjekter og utprøving av tiltak bør gå inn i tiltaksplanene.

For innsats rettet mot nitrogenavrenning bør det fortsatt gis prioritet i landbruksområder innenfor Nordsjøplanens virkeområde, dvs landbruksområder som har sitt nedbørsfelt i området fra svenskegrensa til Lindesnes, i særdeleshet i området knyttet til Glomma og Haldensvassdraget. Dette gjelder også nedbørsfelt til vassdrag ellers i landet der nitrogenforurensning er et særlig problem.

Tiltaksplanene forutsettes prosjektorganisert med normalt 3 års varighet. Det forutsettes at tiltaksplaner for miljøarbeid blir knyttet opp mot kommunale oversiktsplaner for landbruket. Fylkesmannen bør initiere og samordne arbeidet med tiltaksplaner, herunder godkjenne planer, tildele midler og foreta resultatvurdering. Det foretas årlig rapportering og vurdering av prosjektene.

De ordinære tilskuddsordningene danner basis for den økonomiske støtten. Formålet med samordningen er å finne god balanse i den videre utvikling av miljøvennlig planteproduksjon slik at plantedyrkingen, med elementer som jordarbeiding, fangvekster, plantevern, resirkulering av slam etc, totalt sett blir mest mulig miljøvennlig. Slik utprøving blir et supplement til forskning og ordinær veiledning.

Landbruksdepartementet vil i samarbeid med Miljøverndepartementet og i samråd med avtalepartene utarbeide retningslinjer for planarbeidet og virkemiddelbruken. Planarbeidet bør i utgangspunktet omfatte alle sektorer som bidrar til forurensningene i nedbørsfeltet. Miljøvernmyndighetene vil prioritere sine virkemidler mot de samme områdene.

Ved jordbruksoppgjøret i 1996 ble det satt mål for 1997 om tiltaksgjennomføring for tiltakene endret jordarbeiding og økt spredning av husdyrgjødsel i vekstsesongen. Pga endringen i strategien foreslås at tidspunktet for måloppfyllelse for endret jordarbeiding forskyves noe fremover i tid. Saken må sees i sammenheng med behov for administrative tilpasninger og tiltaksplanene ovenfor.

Plantevern

Arbeidsgruppen som evaluerer handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler og utarbeider forslag til ny handlingsplan, skal etter planen legge fram rapport i juli 1997. Rapporten skal gi grunnlag for en samlet gjennomgang av den videre virkemiddelbruken for å redusere miljø- og helserisiko ved bruk av plantevernmidler. Jordbruksorganisasjonene trekkes inn i arbeidet med handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler. Økonomiske tiltak som stimulerer til ikke å sprøyte, herunder jordbrukets forslag, vurderes i tilknytning til handlingsplanen.

Kompetanse og kunnskap

I overvåkning- og resultatkontrollarbeidet bør det legges større vekt på å avklare årsaker til forurensninger og andre miljøskader i tillegg til å registrere og rapportere om omfang og variasjoner m.v. Dette vil bidra til sikrere valg av tiltak og bruk av virkemidler og dermed gi grunnlag for god kostnadseffektivitet. I overvåkning av plantevernmidler bør det i tillegg legges vekt på å avklare risiko ved spredning av plantevernmidler i miljøet. Det vil bli arbeidet videre med systemet for tilstandsovervåking og resultatkontroll for kulturlandskap med sikte på en landsdekkende gjennomføringsplan i 1998.

9.5.2 Areal- og kulturlandskapstilskuddene

For å være berettiget til areal- og kulturlandskapstilskuddet må gårdbrukeren innfri visse krav til bevaring av kulturlandskapet. Det er gitt mulighet for dispensasjon fra kravene. Antall dispensasjonssaker varierer mellom fylker, og det har fra miljøvernforvaltningens side vært stilt spørsmålstegn ved håndhevingen av kravene.

Det er behov for en gjennomgang av AK-tillegget med spesiell vekt på kulturlandskapskravene. Det skal bla. utarbeides mer utførlige retningslinjer for dispensasjonspraksisen. Miljøforvaltning, landbruksforvaltning og jordbrukets næringsorganisasjoner bør trekkes inn i arbeidet for å sikre at virkelighetsoppfatningen blir mest mulig lik hos bøndene, landbruks- og miljøvernmyndighetene. Arbeidet bør følges opp med å utarbeide skjøtselhåndbok og annet veiledningsmateriale med bøndene som målgruppe, en rettledning for saksbehandlere og et seminar for representanter for fylkesmennene, både landbruks- og miljøvernavdelingen.

9.5.3 Endret jordarbeiding

Det er fortsatt behov for å stimulere til mer miljøvennlige jordarbeidingsmetoder for å redusere erosjonen og forurensningen av norske vassdrag og tilførsler av næringsstoffer til Nordsjøen.

I tilskuddsordningen for endret jordarbeiding må det fortsatt legges hovedvekt på prioritering av endret jordarbeiding og graskledde vannveier på erosjonsutsatte arealer. Det bør stimuleres til en økning når det gjelder bruk av fangvekster ved dyrking av korn og grønnsaker. Det bør foretas en gjennomgang av resultater fra forskning- og utviklingsprosjekter med sikte på å tilpasse kravene slik at miljøeffektene av jordarbeiding, plantevern og andre dyrkingstiltak samlet sett blir optimale. En slik vurdering må bla. omfatte effekten av lett høstharving m.v.

Det tilrås at tilskuddsordningen videreføres med en økning i rammen til 125 mill kroner. Satsene videreføres fra 1996, dvs differensierte etter erosjonsrisiko, med 50-70-100 og 120 kr pr daa. Tilskuddsordningen gjøres gjeldende for alle fylker. Bruk av fangvekster og graskledde vannveier stimuleres ekstra med henholdsvis 80 og 200 kr pr dekar og prioriteres i gjennomføringen av ordningen. Av rammen på 125 mill kroner avsettes det inntil 20 mill kr til tiltaksplaner med storskalaforsøk, utarbeidelse av erosjonsrisikokart, informasjonstiltak og et utprøvingsprogram med tilskudd til lett høstharving i 1-2 fylker. Utprøvingen følges opp fra forsøksringer og forskning.

9.5.4 Særskilte kulturlandskapsmidler

Ordningen omfatter en rekke tiltak, både konkrete landskapstiltak i fylkene og utviklingstiltak som administreres sentralt.

Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger

Tilskudd til istandsetting av freda og verneverdige bygninger har flere steder bidratt til at gamle håndverksteknikker blir ført videre til nye generasjoner. Samtidig har det gitt grunnlag for ny produksjon av tradisjonelle materialer og bidratt til annen næringsutvikling med basis i utnyttelse av gammel bygningsmasse. Det er den senere tid påpekt et sterkt behov for midlertidig å bevare verneverdige bygninger fra forfall. I tråd med de forutsetninger jordbrukets forhandlingsutvalg har fremmet, foreslås det avsatt 4 mill kroner til en landsomfattende aksjon for legging av midlertidige tak på utsatte bygninger. Stiftelsen Norsk Kulturarv gis det operative ansvaret for tiltaket. Det forutsettes at tiltaket gjennomføres i nært samarbeid mellom Landbruksdepartementet, Norsk Kulturarv og de fylkesvise kulturlandskapsgruppene. Det forutsettes videre at Norsk Kulturarv, næringslivet og Riksantikvaren også bidrar til aksjonen. Midlene skal ikke benyttes til å dekke administrative kostnader.

Det er stor interesse for ordningen med spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap og langt flere søknader enn det er midler til både for landskaps- og bygningstiltak. I 1996 kom det inn 2 875 søknader med et totalt søknadsbeløp på nesten 156 mill kroner (inkl. freda og verneverdige bygninger). Antall søknader var 2 380 i 1995. Det foretas en streng prioritering blant søkerne. En regner med fortsatt økende interesse for ordningen i 1997. Fylkesmannen er bedt om å prioritere kulturlandskapstiltak på setre i drift og spesielt tiltak av betydning for det biologiske mangfoldet. En stor del av prosjektene har stor nytteeffekt for interesser utenfor jordbruket, der det etter regelverket forutsettes delfinansiering. Det legges opp til at kravene om delfinansiering for slike tiltak styrkes.

Innenfor rammen av Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap vil ordningen med områdetillegg bli videreført.

Departementet foreslår en felles ramme for alle delordningene i 1998 på 86 mill kroner, hvorav 69,5 mill kroner til spesielle tiltak i fylkene.

Utviklingstiltak og midler sentralt

Forskningsprogrammet for kulturlandskap (1991-95) ble evaluert i 1996. Det ble i jordbruksoppgjøret i 1996 anbefalt en videreføring av programmet. Det var enighet om å prioritere brukerrettet forskning innen områdene kulturlandskap og biologisk mangfold. Departementet foreslår avsatt 2 mill kroner i tillegg til 1,8 mill kroner i overførte midler til forsknings- og utviklingsprosjekter for kulturlandskap. Midlene forvaltes sammen med de øvrige forskningsmidlene over jordbruksavtalen.

Resultatkontroll/tilstandsovervåking

Utvikling og etablering av systemer for resultatkontroll og overvåking i landbrukets kulturlandskap vil kreve økt satsing. Det skal utarbeides planer for resultatkontroll og overvåkning i 1997 med sikte på oppstart i 1998. Det avsettes 3 mill kroner som tilsvarer 2/3 av kostnaden. Det forutsettes at Miljøverndepartementet bidrar med 1/3 av kostnaden.

Informasjonsmidler

Det er fortsatt stort informasjonsbehov og økende interesse for informasjon om kulturlandskap i fylkene. Det foreslås avsatt 1,5 mill kroner.

Miljørettet omlegging i kornområder (tidl. miljøretta ekstensivering)

Det ble avsatt 5 mill kroner til prøveprosjektet i både 1995 og 1996. Det meldes om stor interesse for ordningen. Det foreslås at prøveordningen med miljørettet omlegging videreføres med en avsetning på 6 mill kroner i 1998.

9.5.5 Miljø- og ressursvern

Det foreslås en avsetning på 4 mill kroner i 1998. Midlene fordeles i fase 2.

9.5.6 Investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket

Ordningen omfatter en rekke tiltak der formålet er å redusere erosjon, arealavrenning og forurensning. Ressursbevaring er et viktig element i ordningen.

Tiltakene for utbedring av gjødsellager og silo har iflg Resultatkontroll jordbruk 1996 oppnådd den effekten som var forventet for Nordsjøområdet i perioden 1985-95, og til dels effekt utover dette. Behovet for midler til utbedring av gjødsellager og silo- og pressaftanlegg har vært raskt synkende, ca 20% pr år, og var i 1996 på 43 mill kroner. Kostnadseffektivitet mht. miljøinvesteringer er synkende. Støtte til investeringer i tradisjonelt jordbruk over BU-ordningen stimulerer også til utbygging og nyanlegg med heving av miljøstandarden på gjødsellager.

Det foreslås at støtte til utbedring av gjødsellager og silo- og pressaftanlegg over ordningen for investeringsstøtte til miljøtiltak, avsluttes ved årsskiftet 1997/98. Det foreslås at BU-ordningen for tradisjonelt jordbruk styrkes med 19 mill kroner ved en tilsvarende reduksjon i ordningen for investeringsstøtte til miljøtiltak.

Ordningen med investeringsstøtte til miljøtiltak videreføres med en ramme på 30 mill kroner for 1998 og rettes mot landskapstiltak for å redusere erosjon og arealavrenning og mot miljøplantinger. Det legges opp til økt satsing på rensedammer, vegetasjonssoner og erosjonssikring i jordbrukslandskapet. Det bør gis prioritet til tiltak som inngår i en samordnet tiltaksplan for nedbørsfelt til forurensa vassdrag, jfr kapittel 9.5.1.

9.5.7 Tilskudd til seterdrift

Fortsatt økonomisk støtte til seterbruk er av stor betydning for å stimulere til fortsatt seterdrift

med bruk av det tradisjonelle seterlandskapet. Seterdrift er nødvendig for å ta vare på kulturhistoriske verdier og landskapstyper som til dels er ferd med å forsvinne fra øvrige deler av Europa. Det er også knyttet betydelige biologiske verdier til seterlandskapet.

Det foreslås at satsene pr seter økes med 500 kroner til 10.000 kroner pr seter. Grunnlaget for seterdrift bør også legges bedre til rette gjennom en samordning av ulike tiltak med støtte til bevaring av bygninger og drift av arealer. Setre bør også prioriteres innenfor spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap og innenfor BU-midlene. Enkeltsetre i viktige seterområder bør gis høy prioritet. Ved tilskudd til setre må tiltakene ivareta hensynet til kulturlandskapet og tiltak som gir utnyttelse av eldre bygningsmasse bør prioriteres.

9.5.8 Obligatorisk gjødselplanlegging

Det er for 1997 bevilget 2,8 mill kroner for å legge forholdene bedre til rette for at det kan utarbeides gjødselplan med tilstrekkelig kvalitet. Arbeidet har vært koordinert med miljø- og ressursplaner. Det er forutsatt at alle bruk skal ha gjødselplan fra 1.1.1998. Det settes ikke av midler til tiltaket for 1998.

9.5.9 Rovdyr

Det vises til kapitlet om rovdyr i St prp nr 72 (1996-97) og til St meld nr 35 (1996-97) om rovviltforvaltning. Det legges fortsatt opp til en bærekraftig utvikling i landbruket som innebærer sikring av levedyktige bestander av alle de fire store rovviltartene i landet samtidig som det er et mål å holde oppe et aktivt jordbruk med mulighet til å utnytte beiteressursene i utmarka med sau og rein. Dette betyr at forvaltningen av rovviltbestandene må skje på en slik måte at det kan drives forsvarlig jordbruksdrift innenfor akseptable økonomiske rammevilkår. Dette innebærer en differensiert forvaltning som tar hensyn til både viktige beiteområder og at rovdyra skal overleve i Norge i fremtiden.

For å nå den todelte hovedmålsettingen er det nødvendig med aktiv deltakelse fra både myndigheter, organisasjoner og enkeltbrukere. Erfaringene fra 1992-96 viser at det er nødvendig å ta i bruk mer effektive tiltak og mer presise virkemidler for å nå målene.

Ordningen med øremerkede midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader har hatt følgende utvikling:

St meld nr 35 (1996-97) Om rovviltforvaltningen er til behandling i Stortinget. Partene er enige om å drøfte tiltak vedrørende rovdyr i fase 2 av forhandingene, dvs etter at meldingen er behandlet i Stortinget.

9.5.10 Kvalitetssystemer i landbruket, herunder miljø- og ressursplaner

Arbeidet med Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) skal videreføres. Arbeidet er nærmere omtalt under kapittel 10.7.5.

For 1997 er det avsatt 16 mill kroner til KSL. Rammen inkluderer miljø- og ressursplanlegging. Departementet tilrår at fra og med 1998 bør fordelingen av miljø- og ressursplanmidlene skje i KSL-organene. Det foreslås en bevilgning på 16 mill kroner også for 1998. Miljøandelen av tiltaket er beregnet til 10 mill kroner.

9.6 Økologisk landbruk

Det vises til status for utviklingen av økologisk landbruk i kapittel 5.12. Virkemidler og tiltak på dette området er foreslått med utgangspunkt i Stortingets behandling av innstillingen til Dok nr 8:19 (1996-97).

Det er økende interesse og etterspørsel i markedet etter økologiske matvarer. Det er underdekning av norsk vare. Erfaringene viser at det er mulig å ta ut en merpris i markedet for økologiske produkter. Økologisk landbruk har derfor utviklingsmuligheter. Det er viktig at næringen tar aktivt del i den videre utviklingen. Myndighetenes oppgave må være å legge til rette for utviklingen og sette inn tiltak der det er nødvendig.

Økologisk landbruk utgjør i underkant av 1% av det totale jordbruksarealet. Omfanget av produksjonen er fortsatt lite. En hovedutfordring er derfor å legge grunnlaget for økt primærproduksjon og for at en større del av produksjonen avsettes som økologiske produkter, slik at det blir bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Den økende interessen for økologisk landbruk øker også behovet for veiledning og forskning. Økningen i antall produsenter skaper større behov for markedskartlegging/resultatkontroll.

Økt primærproduksjon

I 1996 økte antall bruk, dvs bruk med godkjent økologisk drift eller under omlegging med omlag 240 bruk til 910 bruk. Det forventes en like stor økning i 1997. Økningen i areal følger samme utvikling. Det vesentlige av arealet blir imidlertid benyttet til mer ekstensive driftsformer som eng og beiter. Fremover er det et behov for å utnytte produksjonspotensialet i arealene med sikte på å dekke etterspørselen etter økologiske matvarer i markedet. Utfordringene knyttet til økt primærproduksjon følges bla. derfor opp gjennom økte produsenttilskudd, storskalaforsøk for bla. økologisk kornproduksjon, økt satsing på veiledning, egne frakt-/prisordninger for økologisk korn og tilskudd til organisasjonene.

Revidering av handlingsplan for økologisk landbruk

Departementet utarbeidet en handlingsplan for videre utvikling av økologisk landbruk i 1995. Det legges opp til en sterk økning i økologisk produksjon slik at produksjonen økes i takt med etterspørselen. Den videre utviklingen krever en løpende vurdering av de rammevilkår økologisk landbruk arbeider under. I tillegg vil en videre positiv utvikling være avhengig av at næringen selv har et sterkt engasjement i saken. Departementet vil derfor ta initiativ til en bred gjennomgang av tiltakene overfor økologisk landbruk. I den sammenheng vil organiseringen av arbeidet videre bli vurdert. Arbeidet gjennomføres som et ledd i rulleringen av handlingsplanen for videre utvikling av økologisk landbruk. En hovedoppgave vil være å øke andelen av økologisk produksjon som markedsføres og selges som økologisk merkede produkter.

Landbruksdepartementet gis hovedansvaret for rulleringen av handlingsplanen. Utkast til plan vil bla. bli drøftet bredt med avtalepartene og representanter fra de økologiske miljøer. I prosessen bør det vurderes om det er hensiktsmessig å konkretisere et mål for omfanget av økologisk produksjon på kort og mellomlang sikt. Det forutsettes at rulleringen av handlingsplanen er avsluttet i god tid før Jordbruksoppgjøret i 1998. I dette arbeidet vil rapporten om klyngelokalisering bli fulgt opp.

Økologisk melkekvote

Melk fra økologisk landbruk har fått en positiv mottakelse i markedet. Markedet etterspør i dag større volum av økologisk produsert melk enn det som produseres. Produksjonen kan økes betydelig ved at eksisterende melkeprodusenter legger om til økologisk produksjon. Partene er enige om at udisponert kvoteramme for tildeling av økologiske melkekvoter for 1997 overføres til 1998. Søkere med overskuddsareal og muligheter for å produsere korn bør prioriteres. Partene er enige om å vurdere litergrunnlaget for kvoter for økologisk melkeproduksjon og kvoter til historiske driftsformer i drøftingene om regelverk for kvoteordningen for 1998.

Økologisk korn

Tilgangen på økologisk matkorn og kraftfôr til produksjon av melk, kjøtt og egg er begrenset. Kornproduksjon i spesielt egnede områder er igjen begrenset av tilgang på husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel samt utvikling av dyrkingssystemer basert på grønngjødsling.

Det utbetales en merpris på 50 øre pr kg økologisk fôrkorn, mens merprisen til matkorn ligger i området 100-150 øre. Etterspørselen er større enn tilbudet. Innenfor gjeldende regelverk kan det brukes inntil 20% konvensjonelt fôr i økologisk husdyrproduksjon. Regler for økologisk husdyrhold er under utarbeiding i EU og kravet om økologisk fôrandel kan bli strengere. Også av denne grunn er det viktig å stimulere den økologiske kornproduksjonen.

Med bakgrunn i det ovennevnte foreslås det å sette av inntil 1,5 mill kroner til et landsomfattende kornprosjekt, bygd på regionale storskalaforsøk. Målet med prosjektet er å kartlegge produksjonspotensialet, samtidig som det må legges vekt på demonstrasjonseffekten av prosjektene. Det bør drives en utadrettet virksomhet knyttet til disse forsøkene. Midlene bør disponeres på fylkesnivå. I tillegg foreslås at arealtilskuddet for økologisk korn til modning og annet åpenåkerareal (poteter, grønnsaker, frukt og bær) økes til 150 kr/dekar for ferdig omlagt areal.

Det er etablert en fraktordning for økologisk korn. Den er utformet slik at økologisk korn får innfrakttilskudd for den faktiske transportavstand til anlegg som omsetter økologisk korn, og ikke bare til nærmeste anlegg for kornmottak. Videre er det etablert en godkjenningsordning for anlegg som mottar økologisk korn der de har anledning til å tilleggsavregne produsenter med den merpris som markedet for økologiske produkter er villig til å betale. Det foreslås ingen endringer i virkemiddelbruk under markedsordningen for korn for å stimulere til økt produksjon og omsetning av økologisk korn. Gjeldende ordning vurderes som mest formålstjenlig ettersom det er et siktemål at betalingsvilligheten i markedet skal ligge til grunn for merprisen på økologisk korn. Det kan imidlertid gjøres bedre kjent at kjøperne av økologisk korn betaler en merpris i forhold til konvensjonelt dyrket korn.

Veiledning

Økende antall produsenter medfører at behovet for veiledning øker. Veiledning er en viktig faktor for suksess ved omlegging. Rammen til veilednings- og informasjonsprosjekter som forvaltes av Statens Landbrukstilsyn foreslås økt med 3,5 mill kroner. Av disse midlene inviteres Landbrukets forsøksringer til å fremme en søknad om midler til gjennomføring av et landsomfattende veiledningsprosjekt med en kostnadsramme på inntil 3 mill kroner i 1998.

Forskning

Det har vært avsatt 3,3 mill kroner til forskning og utviklingsarbeid innen økologisk landbruk. Bruken av midlene behandles av Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Rammen er innvilget hvert år. For 1998 er storparten av rammen bundet opp i flerårige prosjekter.

Rammen avsatt til forskning og utviklingsarbeid innen økologisk landbruk foreslås økt fra 3,3 til 6 mill kroner (jfr kap 10.7.6). Dette begrunnes med bakgrunn i at forskning og utvikling er nødvendig for å sikre en videre positiv utvikling av økologisk landbruk. En økt forskningsinnsats kan óg bidra til en generell økologisering av det tradisjonelle landbruket, i første rekke ved redusert bruk av innsatsmidler og utvikling av mer ressursoptimale produksjonssystemer.

Markedskartlegging og -overvåkning

Det gjøres ulike registreringer/kartlegginger knyttet til økologisk landbruk (Debio, private organisasjoner og ulike foredlings-/omsetningsaktører). Det mangler helhetlige systemer. Registreringene gjøres isolert og kan ofte ikke direkte sammenstilles med andre registreringer som er gjort. Det foreslås at Omsetningsrådet gis ansvaret for utarbeiding av et helhetlig system for markedskartlegging og overvåkning av økologisk landbruksproduksjon.

Partene er enige om at dagens opplegg for kontroll av økologisk produksjon gjennomgås med sikte på forenkling og kostnadsreduksjoner.

9.7 En helhetlig bygdepolitikk

9.7.1 Prioritering av bygdeutviklingstiltakene

I St prp nr 8 (1992-93) er det trukket opp mål og strategier for en helhetlig bygdepolitikk. Det legges vekt på at den samlede næringspolitikken for bygdene må styrke og utvide næringsgrunnlaget for å utvikle et allsidig næringsliv og gi et bredere grunnlag for bosettingsmønsteret. Det legges vekt på en utviklingsrettet virkemiddelbruk der det er et strategisk mål å mobilisere ressursene på bygdene gjennom lokale prosesser.

BU-midlene er det sentrale virkemiddelet for å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket.

Ved forvaltningen av BU-midlene legges det stor vekt på koordinering og samhandling med det generelle distriktspolitiske virkemiddelapparat på fylkesnivå. Det vises bla. til St meld nr 31 (1996-97) Om distrikts- og regionalpolitikken fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. Det vurderes som hensiktsmessig at forvaltningen av BU-midlene på fylkesplan ses i sammenheng med de regionale utviklingsprogrammmene. Dagens samhandling mellom bruken av BU-midlene og ordningene under SND må videreføres og videreutvikles, bla. i forbindelse med opprettingen av distriktskontor under SND i fylkene.

Den videre utvikling av norsk landbruk avhenger av at det legges til rette for rekruttering og at også kvinner finner det attraktivt å drive landbruk. Det er et mål at andelen av BU-midlene som går til kvinner øker. Dette stiller krav til aktiv mobilisering og utvikling av etablerermiljøer lokalt. Et mer allsidig næringsliv er viktig for at også ungdom skal finne det attraktivt å bo på bygdene. BU-midlene skal brukes aktivt for å stimulere til en slik utvikling.

Totalrammen for BU-midlene blir fastsatt under jordbruksoppgjøret. BU-midlene fordeles på tre ulike nivåer: kommuner, fylker og sentralt. I samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fordeles totalrammen for BU-midlene på de tre nivåene ved budsjettårets start. Størstedelen av midlene innvilges på fylkesnivået av BU-styret, der Fylkesmannens landbruksavdeling har det administrative forvaltningsansvaret. De sentrale midlene innvilges av styret for Landbrukets utviklingsfond/Statens Landbruksbank.

Forslag til bevilgninger for 1998 til utviklingstiltak og tradisjonelt landbruk går fram av tabell 10.2.1.

Utviklingstiltak

Utviklingstiltak omfatter støtte til utredning og tilrettelegging, etablererstipend og investeringer innenfor ny/alternativ næringsvirksomhet i tillegg til tradisjonelt landbruk. Kvinner er en viktig målgruppe, og det er iverksatt en rekke tiltak overfor kvinnelige etablerere. Hoveddelen av midlene innvilges på fylkesnivået.

Det er i 1996 utarbeidet detaljerte retningslinjer for saksbehandling av BU-søknader, bla. prinsipper for prosjekt- og bedriftsvurdering (lønnsomhet m.v.). I 1997 tas det sikte på å videreutvikle disse retningslinjene ved fastsetting av særskilte kriterier for vurdering av miljøkonsekvensene og sosiale aspekter knyttet til BU-prosjekter.

Et element i satsingen på ny næringsutvikling er utvikling av småskala videreforedling av mat for å utnytte nye markedsmuligheter som kan styrke økonomien på gårdsbruk. Utvikling av slik småskala matvareproduksjon skjer bla. gjennom Norsk Gårdsmat programmet. For bedre å legge til rette for utvikling av småskala etableringer er det nedsatt en arbeidsgruppe som i løpet av 1997 skal vurdere næringsmiddellovgivningen på dette området. Det vises også til kapittel 9.1.7 hvor det åpnes for lokal foredling av melk hos produsent.

Kommunale BU-midler

Statens Landbruksbank evaluerte i 1995 ordningen med kommunale BU-midler. Etter en samlet vurdering fant Landbruksdepartementet at ordningen med kommunale BU-midler til 49 spesielt landbruksavhengige kommuner burde videreføres. Fylkesmannens ansvar for tilsyn med bruken av de kommunale BU-midlene ble understreket. I 1996 ble det videre iverksatt en prøveordning med interkommunale BU-midler i Nord-Gudbrandsdal og Valdres i Oppland.

Det foreslås at ordningen med kommunale og interkommunale BU-midler videreføres på samme nivå i 1998. Utfra en foreløpig rapportering synes det som om forvaltningen av kommunale BU-midler ikke er fulgt godt nok opp i alle kommuner som faller inn under ordningen. Departementet har gjennomført innstramminger og vil i løpet av 1997 foreta en utredning av ordningen med kommunale BU-midler og foreta en resultatrapportering til jordbruksoppgjøret i 1998.

Sentrale BU-midler

De sentrale BU-midlene nyttes til prosjektrettet virksomhet og tiltak av landsomfattende og fylkesovergripende karakter. Hoveddelen av midlene går til kunnskapsutviklingsprosjekter innen næringsutvikling. Det er viktig å vektlegge ungdomstiltak og tiltak som fremmer arbeidsplasser for kvinner. Partene vil ta stilling til avsetning fra sentrale BU-midler til prosjekter i fase 2 av forhandlingene.

Likestilling og rekruttering

Den videre utviklingen av norsk landbruk avhenger av at det legges til rette for rekruttering og at også kvinner finner det attraktivt å drive jordbruk.

Partene er enige om å nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal vurdere likestilling og rekruttering til landbruket. Partene er enige om følgende mandat:

«Utvalget skal kartlegge status med hensyn til likestilling og rekruttering i landbruket. Partene er enige om at de forhold som direkte eller indirekte påvirker rekrutteringen omfattes av utredningen, herunder praktisk rettet opplæring. I arbeidet bør kvinner og ungdoms motivasjon for å gå inn i landbruket utredes. Utvalget skal gjennomgå eksisterende ordninger som skal bidra til en høyere andel av kvinner og ungdom i landbruket. Innenfor rammen av gjeldende landbrukspolitikk skal aktuelle nye tiltak utredes, i tillegg til utvikling og tilpasning av gjeldende ordninger. Gjennomgangen skal bla. omfatte de ordninger som er foreslått i jordbrukets kravdokument for 1997. Utvalget skal legge fram utredning, eller delutredninger, til jordbruksoppgjøret 1998.»

Innenfor BU-midlene er det spesielt lagt vekt på tiltak rettet mot likestilling og rekruttering, både innenfor og i tilknytning til det tradisjonelle landbruket. Praktikantordningen er f.eks. viktig for ungdom som ønsker praksis innenfor landbruket. Ordningen med støtte til onnebarnehager er viktig for å frigjøre småbarnsforeldre til å delta mer i gårdsdrifta. I tillegg gis det en høyere støttesats for kvinner for ordningene bedriftsutvikling og etablerertilskudd ved generasjonsskifte. Det forventes at ordninger som kan bidra til økt rekruttering av kvinner til landbruket vektlegges i fylkenes strategier. Det vurderes likevel som viktig å gå gjennom erfaringene med eksisterende aktivitet og vurdere tiltak og planer framover.

Partene er enige om at det av de sentrale BU-midler avsettes 2 mill kroner til prosjektvirksomhet og utvalgsarbeidet. Partene er videre enige om at det innenfor BU-midlene prioriteres midler til etableringskurs for kvinner som etablerer seg i tradisjonelt jordbruk.

Investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk

Ordningen er et viktig infrastrukturtiltak med tanke på de nye utfordringene landbruket møter i en mer konkurranseutsatt situasjon. Den bidrar også til omstilling og strukturtilpassing i husdyrproduksjonen. Midlene til investeringsstøtte til tradisjonelt jordbruk bør forbeholdes bruk med et framtidsrettet produksjonsopplegg og et forsvarlig kostnadsnivå.

Ordningen understøtter videre satsinga innenfor økologisk landbruk. Det skal legges vekt på at støtten knyttes til markedsorienterte produksjoner med etterspørselspotensiale. I slike tilfelle kan det godtas at støtten resulterer i økt produksjon på det enkelte bruk.

Søknadspågangen er stor i forhold til disponible rammer. Dette kommer dels av et oppdemmet behov for fornyelse av bygninger som følge av lavt investeringsnivå over flere år. I tillegg må det ventes økt investeringsbehov knyttet til gjennomføring av forskrift om hold av produksjonsdyr. I forskriften som ble fastsatt i 1992, er det stilt krav til utforming av husdyrrom for svin og storfe. Forskriften gjøres gradvis gjeldende fra 1997 fram til 2005. Kravene gjøres først gjeldende for nye anlegg/ominnredninger, mens det for eksisterende anlegg er utformet overgangsordninger som gir rom for en gradvis tilpasning til forskriftens krav. Som følge av dette, vil investeringene gjennomføres over tid som ledd i vedlikehold og fornyelse av bygninger og anlegg. Behovet for bygningsmessige investeringer vil også variere med produksjoner og landsdeler.

Ved investeringer i miljøtiltak i driftsbygninger slik som silo/pressaftanlegg, gjødsellager og mjølkeromsavløp er det viktig at tiltakene ses i en helhetlig sammenheng som gir muligheter til en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av bygningskapasiteten. Det foreslås derfor at støtte til slike tiltak fra ordningen med investeringsstøtte til miljøtiltak overføres til BU-ordningen, jfr kapittel 7.5.6. Det stilles samme miljøkrav til prosjektene som tidligere, samtidig som slike tiltak må prioriteres utfra miljømessige behov.

På denne bakgrunn foreslås en økning i rammen for investeringsstøtte til tradisjonelt jordbruk på 60 mill kroner.

Innenfor jord- og hagebruket er det enkelte områder med markedsmuligheter og potensiale for ekspansjon, f.eks. økologisk produksjon, eksport innen grøntsektoren og ulike nisjeprodukter. Som for 1997 legges det derfor opp til at 25 mill kroner av BU-midlene til utviklingstiltak kan nyttes til slike tiltak.

Total ramme for utvikling og omstilling av tradisjonelt jordbruk blir dermed på 205 mill kroner. Innenfor rammen prioriteres støtte til etableringstilskudd ved generasjonsskifte. Avsetningen omfatter også 8 mill kroner til tilskudd til grøfting i Nord-Norge og Namdalsregionen.

Regelen om avgrensing av investeringstilskudd til bruk der næringsinntekten er minst 75% av brukerens inntekt har som hovedformål at investeringsvirkemidlene skal prioriteres for brukere som har hovedtyngden av sine inntekter fra jordbruket. Regelen tar utgangspunkt i inntektene før investeringene gjennomføres. Partene legger til grunn at bestemmelsen framover praktiseres slik:

• det skal ikke tas hensyn til inntekt som brukerens ektefelle/samboer har fra arbeid utenfor bruket.

• det kan gjøres unntak dersom det nylig har vært gjennomført eiendomsoverdragelse eller dersom inntektene fra landbruksdriften av særlige årsaker har vært unormalt lave.

• det kan gjøres unntak ved oppstarting av økologisk melkeprodusjon.

• det kan gjøres unntak når arbeid utenom bruket er nødvendig for gjennomføring av investeringene.

• det kan også gjøres unntak ved mer omfattende investeringer for å tilpasse seg nye forskrifter for hold av produksjonsdyr.

• et legges til grunn ved bruk av dispensasjonsbestemmelsene at kravet kan gjøres gjeldende for mulig inntektssituasjon etter utbygging er gjennomført.

For å fremme næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder foreslås at det i virkeområdet til Samisk utviklingsfond gjøres unntak fra 75%-regelen i BU-forskriften, i tråd med de signaler som bla. er gitt i St meld nr 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk. Dette innebærer at kravet om 75% i inntekt fra tradisjonelt landbruk, jfr forskriftens § 4.2, ikke gjøres gjeldende for investeringer i forbindelse med tradisjonelle samiske næringskombinasjoner.

9.7.2 Miljøbasert næringsutvikling

Utgangspunktet for miljøbasert næringsutvikling er miljøverdier/ressurser knyttet til arealer, kulturminner, gamle bygninger m.m. som i seg selv ikke gir verdiskapning. Målet med miljøbasert næringsutvikling er å ta vare på og utvikle disse verdiene gjennom bruk som samtidig gir sysselsettingseffekt og blir et grunnlag for bygdeutvikling. Strategien er å få til en bedre og mer effektiv forvaltning av ressursene der grunneiere/ rettighetshavere har større ansvar, samtidig som tilbudet til allmennheten øker. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom landbruksforvaltningen og miljøvernforvaltningen. For å fremme miljøbasert næringsutvikling er det videre viktig at det også legges opp til en gjennomgang av regelverk, for å avdekke mulige hindringer for nyetableringer.

9.8 Effektivisering av virkemiddelbruken

Det har ved ulike anledninger kommet fram at flere av ordningene under kap 1150 post 78 «Velferdsordninger» er meget omfattende og vanskelig tilgjengelige. Det kan videre settes spørsmål ved formålseffektiviteten ved regelverket. På denne bakgrunn ble effektiviseringsgruppa videreført med mandat å foreta en gjennomgang av velferdsordningene.

Ordningene er omfattende og kompliserte, og enkelte av de alternative løsningene gruppa har vurdert krever såvidt mye utredningsarbeid, at det ble vurdert å være umulig å gjennomføre en tilfredsstillende utredning til årets forhandlinger. Effektiviseringsgruppa vil derfor forlenge sitt arbeid med sikte på en ferdig rapport omlag 1. oktober 1997. Da vil det også være mulig å gi forslagene en grundig organisasjonsmessig behandling før jordbruksoppgjøret i 1998.

Effektiviseringsgruppa og flere andre har påpekt behovet for en gjennomgang av fraktordningene i jordbruket. Partene er enige om å sette ned en arbeidsgruppe som får i mandat å vurdere den samlede effekt av alle fraktordningene vi i dag har innenfor jordbrukssektoren.

Det er, bla. ut fra det nye økonomireglementet i staten, grunn til å gå gjennom flere av tilskuddsordningene over jordbruksavtalen, og det foreslås at en slik gjennomgang videreføres før jordbruksoppgjøret i 1998, jfr kapittel 10.5.1 og 10.5.3.