6 Utvikling i foredlings- og distribusjonsledd

6.1 Innledning

Det skjer en gjensidig påvirkning mellom primærproduksjonen. foredlings- og omsetningsleddene i matvaresektoren. Konkurransesituasjonen og kostnadsutviklingen i leddene etter primærproduksjonen har stor betydning for inntektsmulighetene i primærjordbruket og utsiktene til å nå målsettingen om å senke matvareprisene. Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde.

I St prp nr 72 (1995-96) om Jordbruksoppgjøret 1996 m.m. viste Regjeringen til at retningslinjene for landbrukspolitikken ble fastlagt i forbindelse med St prp nr 8 (1992-93) Landbruk i utvikling. hvor hovedstrategien er å skape et robust jordbruk. bla. ved å stimulere til en mer konkurransedyktig omsetning og foredling. og ved å redusere forskjellene mellom norske matvarepriser og priser i andre land. jfr St prp nr 61 (1994-95). I følge Langtidsprogrammet for 1998-2001 skal landbrukspolitikken bidra til mer konkurransedyktige råvarepriser og lavere matvarepriser.

I St meld nr 1 (1996-97) Nasjonalbudsjettet 1997. uttaler Regjeringen at den vil legge betydelig vekt på at markeds- og konkurranseforholdene gjennom hele matvarekjeden skal gi effektiv produksjon og distribusjon. slik at målsettingen om lavere matvarepriser blir realisert. Regjeringen vil følge opp effektiviseringsmulighetene i de ulike leddene i matvarebransjen. Undersøkelser viser at det kan være særlig grunn til å rette søkelyset mot effektiviseringsmulighetene innen næringsmiddelindustrien. En forstudie utarbeidet av ECON (Rapport 26/96) på oppdrag av Administrasjonsdepartement og Landbruksdepartementet anbefalte bl.a at myndighetene la hovedvekt på oppfølging av næringens rammebetingelser. Det er videre i årets løp publisert studier av dagligvaresektoren bla. av SIFO. NILF. FAFO og Nordisk ministerråd. Regjeringen vil nøye følge konkurransesituasjonen i industri og detaljhandel.

I forbindelse med St meld nr 4 (1996-97) Langtidsprogrammet 1998-2001 viser Regjeringen til St prp nr 8 (1992-93) og understreker at importvernet skal praktiseres slik at det innføres gradvis og reell konkurranse for alle varegrupper i norsk jordbruk. næringsmiddelindustrien og omsetningssystemet. På denne bakgrunn ble det varslet tilpasninger i tollvernet fra 1. januar 1997 for blomster. frukt. grønt. fjørfekjøtt og mel i fjorårets jordbruksproposisjon. Etter en samlet vurdering fant Regjeringen det hensiktsmessig å utsette disse endringene. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til forslag om tilpasninger i tollproposisjonen for 1998.

Matvaremarkedene er svært sammensatte og under stadig endring. Myndighetene vil derfor fortsatt kartlegge og overvåke matvaremarkedene fremover.

En oppfølging av forstudien fra ECON vil bli gjennomført i 1997. I tillegg følger konkurransemyndighetene løpende utviklingen i markedene. og konkurranselovens virkemidler vil bli benyttet aktivt der behov foreligger.

6.2 Prisutviklingen på matvarer

I jordbruksavtalen fastsettes målpriser på engrosnivå for en rekke sentrale jordbruksvarer. Dette innebærer at avtaleprisene vil inngå som en varierende andel av den prisen forbrukerne betaler for ulike typer matvarer. Størst direkte betydning har avtaleprisene for konsummelk.

Andelen av befolkningens forbruksutgifter som går til matvarer vil variere sterkt mellom ulike befolkningsgrupper. Størst vil denne andelen være i lavinntektsgruppene og i grupper med stor forsørgelsesbyrde i forhold til inntekten. For befolkningen sett under ett utgjør andelen i følge SSBs forbruksundersøkelser i underkant av fjorten prosent. Figur 6.2.1 nedenfor viser realprisutviklingen for ulike matvaregrupper.

Kilde: SSB

Matvarer har generelt hatt en gunstig prisutvikling i de senere årene. i tråd med Stortingets og Regjeringens målsetninger. Prisutviklingen på matvarer har i perioden hatt en klart gunstigere utvikling enn konsumprisindeksen. Kjøtt og kjøttvarer er den gruppen som har hatt den mest gunstige utviklingen. noe som har bidratt til forbruksveksten for denne produktgruppen de senere årene.

Særlig for gruppen poteter og potetvarer vil forskjeller i avlingens størrelse og kvalitet fra år til år kunne medføre store prisvariasjoner. Generelt selges en stadig større andel poteter som ferdig vasket vare i mindre emballasje. Dette vil kunne bidra til en prisøkning for denne varekategorien.

I det norske markedet vil en stor andel av omsetningen i gruppen grønnsaker. frukt og bær være importerte varer. Prisnivået for disse varene vil som følge av markedsforholdene kunne variere sterkt mellom ulike år. og også innen en og samme sesong. I tillegg til variasjoner i avlinger og kvalitet. både i Norge og i de land disse varene importeres fra. vil også endringer i bla. valutakurser påvirke prisene i Norge.

Ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for melk. ost og kjøtt ble avviklet med virkning fra 1. juli 1996. Dette har bidratt til en prisøkning for disse varene. De forventede prisvirkningene av bortfallet av denne ordningen ble omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1996. (St meld nr 2 (1995-96)). Det ble her lagt til grunn at opphevelsen av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon isolert sett ville bidra til å øke konsumprisveksten fra 1995 til 1996 med knapt 0.1 prosentpoeng. eller med 0.2 prosentpoeng ved halvårsskiftet. I ettertid har Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. i sin januarrapport (NOU 1997:13). anslått at bortfallet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon faktisk bidro til å øke veksten i konsumprisindeksen fra 1995 til 1996 med i overkant av 0.1 prosentpoeng. eller med 0.25 prosentpoeng ved halvårsskiftet. Prisvirkningene av bortfallet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon har således vært i rimelig samsvar med forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett for 1996.

6.3 Utviklingen i offentlige rammebetingelser

Offentlig regelverk utgjør viktige rammebetingelser for utviklingen i næringslivet. Ikke minst gjelder dette matvaresektoren. som er gjenstand for betydelige reguleringsinngrep av landbrukspolitiske og matvaresikkerhetsmessige årsaker.

6.3.1 Handelspolitikk

De anvendte tollsatsene ble ikke endret i tollframlegget høsten 1996. Importregimet for landbruksprodukter administreres av Statens kornforretning gjennom administrative tollnedsettelser. tollkvoter mv. Det er opprettet et Importråd for landbruksvarer som skal gi Regjeringen råd i tollspørsmål mv.

Det er sluttført forhandlinger med Den europeiske union om videreføring av Protokoll 2 i frihandelsavtalen mellom EU og EFTA om handel med industrielt bearbeidede jordbruksvarer. Avtalen bidrar til å lette handelen med disse varene og er viktig bl.a for å stimulere konkurranseevnen til industrien. Protokoll 2 forhandlingene vil bli fulgt opp med forhandlinger i henhold til protokoll 3 i EØS-avtalen i løpet av året. Forhandlinger i henhold til art. 19 i EØS-avtalen. «utviklingsklausulen». har startet og ventes sluttført innen sommeren.

6.3.2 Konkurransepolitikk

Med virkning fra årsskiftet 1996/97 opphevet Konkurransetilsynet maksimalprisreguleringen for melk. Dette må bla. ses i sammenheng med omleggingen av markedsordningen for melk. Prisreguleringen gjaldt både maksimalpriser fra meieri og fra detaljist. Reguleringen av meierienes priser omfattet også leveringsvilkår. Forslaget om opphevelse av maksimalpriser på melk ble sendt på høring til sentrale aktører i næringen. og alle ga sin tilslutning til Konkurransetilsynets forslag. Konkurransetilsynet kan etter konkurranseloven § 3-10 gripe inn mot meierienes leveringsvilkår. dersom vilkårene skulle bli utformet slik at de virker konkurransebegrensende. Det ble ved opphevingen av maksimalprisforskriftene derfor ikke ansett behov for særskilt regulering av meierienes leveringsvilkår.

Etter at maksimalprisreguleringen av melk er opphevet vil Konkurransetilsynet følge opp markedet med hensyn på leveringsbetingelser fra meieriene. prissetting generelt og prissetting i de deler av landet som er omfattet av ordningen med særtilskudd til Nord-Norge. For å kontrollere at markedet fungerer etter intensjonene vil Konkurransetilsynet gjennomføre landsomfattende prisundersøkelser.

Konkurransetilsynet har bla. vurdert inngrep mot reglene for medlemskap i Fellesmeieriet. Da Fellesmeieriet endret sine vedtekter slik at det ble lettere for melkeprodusentene å skifte meieriselskap unnlot tilsynet å gripe inn mot vedtektene. Tilsynet vil imidlertid følge dette spørsmålet nøye. Produsentenes mulighet for skifte av meieriselskap er en viktig forutsetning for effektiv konkurranse i markedene for meieriprodukter.

Konkurransetilsynets forskrift om meldeplikt ved bedriftserverv og visse avtaler m.v. overfor de store matvarekjedene og grossistene er opprettholdt. I perioden etter 1. kvartal 1996 har ikke Konkurransetilsynet mottatt meldinger etter forskriften fra noen av aktørene.

Konkurransetilsynet har for tiden flere fusjonssaker innen kjøttbransjen til behandling etter konkurranselovens § 3-11 om inngrep mot bedriftserverv (jfr kap 6.4.1. siste avsnitt). En sak er avsluttet uten inngrep.

6.3.3 Ny markedsordning for melk

Meieriindustrien er i motsetning til andre sektorer i landbruket under direkte innflytelse av landbrukspolitiske virkemidler helt fram til sluttleddet i bearbeidingen. Bearbeidingsverdien i meieriindustrien utgjør om lag 4.6 mrd kr (1996). og har således stor betydning for verdiskapning og sysselsetting generelt. og i distriktene spesielt. Videre er industriens kostnads- og produktivitetsutvikling viktig for melkeprodusentenes inntektsmuligheter.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 1995 forutsatte Stortinget en omlegging av markedsordningen for melk for å legge til rette for meieridrift utenfor NML på likeverdige og åpent sammenlignbare vilkår. Et system etter disse retningslinjene vil bli iverksatt 1. juli 1997. Et hovedformål med omleggingen er å skape grunnlag for økt konkurranse i markedene for meieriprodukter.

6.3.4 Tiltakspakke for næringsmiddelindustrien

Stortinget bevilget i 1994 til sammen 900 mill kr til gjennomføring av omstillingstiltak i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. SND. fikk ansvaret for å forvalte 875 mill kr av disse midlene. Det kom inn søknader fra 479 bedrifter. Midlene ble fordelt på 664 prosjekter i 158 bedrifter.

Fristen for gjennomføring av omstillingstiltakene i bedriftene som mottok støtte var opprinnelig satt til utgangen av 1996. men er forlenget til 1. halvår 1997. Ved utgangen av januar i år var det utbetalt vel 700 mill kr og gitt utsettelse for 136 mill kr.

Kjøttsektoren er tildelt halvparten av midlene. meierisektoren 22% og øvrige sektorer fra 3 til 9% av totalen. 25% av foretakene disponerer 75% av midlene. Små foretak har høyest støtte i forhold til antall ansatte eller omsetning. Samvirkebedriftene har fått nærmere 2/3 av midlene. Halvdelen av midlene er benyttet til realkapitalinvesteringer. resten til markedsutviklings- og kompetansetiltak.

SND bestilte i 1996 en evaluering av tiltakene fra ECON og Coopers & Lybrand. Den første tilbakemelding fra bedriftene høsten 1996 viser at hovedtyngden av bedriftene forventer at prosjektene skal gi fra middels til god avkastning. Få har imidlertid foretatt økonomiske kvantifiseringer av resultatforventningene. Prosjektene er i stor grad innrettet mot effektivisering av prosesser. med kostnadsreduksjoner som det synlige resultat. Prosjektene synes å ha et potensial for å styrke bedriftenes konkurranseevne. De faktiske resultatene og effektene for bedriftene og bransjen skal belyses i evalueringens siste fase. som innledes høsten 1997. Evalueringen skal være ferdig i løpet av januar 1998.

6.3.5 Utviklingen i andre land

Detaljhandel med dagligvarer er generelt naturlig skjermet fra internasjonal konkurranse gjennom forbrukernes transportkostnader. I mange land skjer en økende konsentrasjon av aktører i bransjen. EUs konkurransemyndighet behandlet i 1996 en sak om konsentrasjon i dagligvaremarkedet i Finland. Saken kan også ha interesse med tanke på konkurransemessig utvikling i dagligvarehandelen i Norge. Den er derfor omtalt nærmere nedenfor.

Europakommisjonen fremla 20. november 1996 sin vurdering av den finske dagligvarekjeden Keskos erverv av konkurrenten Tuko. Ut i fra to hensyn fant Kommisjonen at ervervet ikke kunne godkjennes i henhold til EUs konkurranselovgivning. Kommisjonen fremhevet at ervervet ville gi Kesko/Tuko en dominerende posisjon i både detalj- og storkundemarkedet for dagligvarer i Finland. og at ervervet således i betydelig grad ville begrense mulighetene for effektiv konkurranse i det finske dagligvaremarkedet. Kommisjonen påpekte i tillegg at ervervet ville kunne påvirke forholdet mellom medlemslandene ved at ervervet ville påvirke handelen med dagligvarer. samt at ervervet ville kunne virke etableringshindrende for potensielle aktører fra andre medlemsland.

Kommisjonen beregnet den samlede markedsandelen til Kesko og Tuko til å være på 55% i detaljmarkedet for dagligvarer. uavhengig om markedsandelen ble målt på lokalt. regionalt eller nasjonalt nivå. Kommisjonen understreket at denne sterke posisjonen ytterligere ville bli forsterket av Kesko og Tukos forretningsstruktur. kundelojalitetsprogrammer. egne merkevarer. distribusjonssystemer mv. I storkundemarkedet for dagligvarer fant Kommisjonen at Kesko/Tuko ville få en tilnærmet monopolsituasjon i store deler av Finland. med en markedsandel varierende mellom 50% og 100%.

6.4 Utvikling i bransjen

6.4.1 Industrien

Flere trekk ved meierisektoren tyder på at det skjer tilpasninger som blant annet må ses i sammenheng med omlegging av markedsordningen. Særlig framtredende har framveksten av og oppmerksomheten omkring Synnøve Finden AS og Gårdsmeieriene AS vært. Synnøve Finden AS økte sin virksomhet betraktelig i 1996 som følge av nystartet produksjon av gul ost. Selskapets produksjon tilsvarte om lag 60 mill liter melk i fjor. I tillegg til disse er Nestlè. Freia og Kavli de viktigste aktørene utenfor samvirket i markedene for melkeprodukter. med markedsandel på ca. 5% i forhold til samlet råvareinnsats av melk. Foreløpig har innenlandske konkurrenter til NML hånd om små markedsandeler. og er avhengig av råvareleveranser fra NML som har det alt vesentligste av tilførslene fra primærprodusentene. Råvareleveransen er bl.a regulert gjennom den forsyningsplikt som NML har som markedsregulator.

I kjøttbransjen ser en sterkere tendenser til vertikal integrasjon og eierkonsentrasjon. Bedriftene håndterer i større grad enn tidligere slaktet «fra bås til bord». Slakting. skjæring og videreforedling skjer i økende grad i samme bedrift. Som følge av den vertikale integrasjonen forsvinner mange av de små slakteriene og skjærebedriftene. og konsentrasjonen i markedet øker. Mindre bedrifter og spesialiserte bedrifter er. som nevnt i kapittel 6.3.2. gjenstand for oppkjøp av kjøttsamvirket eller en annen aktør som satser på å være fullsortiment bedrift.

6.4.2 Distribusjon

Det har siste år ikke skjedd endringer som har hatt betydelig innvirkning på maktbalansen mellom ulike vertikale eller horisontale ledd i matvarekjeden.

Deler av avtaleverket mellom kjedene og detaljistene kan virke konkurransebegrensende. Det gjelder særlig karanteneklausuler som bidrar til å låse detaljistene inne i den enkelte kjede. Det synes også som de større kjedene i økende grad skaffer seg kontroll over butikklokalene. Det foregår videre en tettere integrasjon mellom dagligvaregrupperingene og grupperinger innenfor storkiosk /bensinstasjoner.

Distribusjonsleddet er i ferd med å overta inntransport fra industrien. Med noen få unntak synes samtlige norske engrosdistribuerende dagligvareleverandører å være i ferd med å skifte fra cif til fob betingelser. Dette innebærer at distribusjonsleddet selv tar hånd om transporten fra grossist/produsent. Omleggingen er av bransjen karakterisert som et ledd i å skape en mer strømlinjeformet og rasjonell distribusjon. Konkurransetilsynet har gjennomført en prisundersøkelse for Lilleborg-produkter før og etter omleggingen. Det er ingen vesetlige prisforskjeller mellom de ulike landsdeler for disse produktene. verken før eller etter omleggingen.

Det er introdusert to nye rabattkortordninger som for dagligvarehandelens vedkommende har tilknytning til Hakongruppen og Norgesgruppen. Fra før har NKL rabattkortordning. De to nye rabattkort ordningene gir hovedsakelig lineære rabatter og omfatter i tillegg til dagligvarekjeder også bedrifter i bensinbransjen. bank. byggevarer. bekledningsartikler mv. Konkurransemyndighetene vil følge utviklingen av kortordningene. særlig med hensyn til eventuelle forsøk på kundebinding.